Evig kveld

Heller mot aseksuell også. Har ikke lyst på noen heller.

Bare ha der sånn? Og ja tro meg det vet jeg. Det er jo ikke noe jeg kan gjøre med det.

Du har nok rett.

Ja, så hvorfor reiser de ikke bare til Thailand? Sosialt stigma er det ikke, for det er mange menn som gjør det og har det fint i Norge både med kone og barn (eventuelt i Thailand i stedet). Har for det meste bare hørt menn klage over konene sine og når jeg var yngre så var det ikke sjeldent man fikk sultne blikk fra gifte menn. De hadde ikke nølt med å bli med til sengs om jeg hadde spurt de. Så og si ingen menn hadde sagt nei til sex med drømmejenta om de fikk muligheten, enten det ødela ekteskapet eller ikke. Begjæret serier alltid. Ekteskap er verdiløst. Merkelig at du antar at man er automatisk lykkelig i et ekteskap. Men her er den vesentlige forskjellen på menn og kvinner. Menn tjener på å være i et ekteskap, det gjør ikke kvinner og spesielt ikke med barn i bildet. Ja, barn som hun kan være glad i og som er glad i henne, det er greit nok, men et evig arbeid og mas fra alle parter. Antar at du er en av de mennene som mener at kvinner skal ofre alt i livet sitt for å gjøre andre lykkelige. Få unger, servere middag til mannen, ligge med mannen, trene og spise sunt for å være vakker, samtidig jobbe 100% for å ha råd til et fint hus og fin bil som hun for øvrig også må vaske, ungene som må ha hjelp til lekser, de må ha nye klær, alt må hun ta ansvar for. Hjelper mannen til? Sikkert litt, men i de aller fleste husholdninger gjør kvinnen utvilsomt mest. Velger alternativ nr. 2, men jeg skal ikke bli 84 år. Jeg har skjønt at om en mann viser interesse for meg så er det noe galt med han. Som jeg skrev, er han snill og god så er de åpenbart hva han vil ha. De "ærlige og gode" mennene kan gå andre steder å finne seg partner, jeg vil ikke ha de. Alle er ærlige og gode til de ikke er det lenger.

Endrer jeg holdninger så vil det tjene den som får mulighet til å såre meg og det vil gjøre meg destruktiv. Dessverre. Jeg kan garantere at jeg vil oppleve det igjen med en ny mann, spørsmålet er bare når jeg får vite om det, om han klarer å skjule det osv. Har hørt så mange ganger at menn sier hva kvinner vil høre, du vil aldri få et ærlig svar og dette er ikke kvinner som sier. Det er jo menn selv som sier det om sine egne. Kunne da aldri falt meg inn å si om andre kvinner at alle er gold diggere og ute etter pengene til menn? For det stemmer jo ikke. Tror ærlig talt det ikke er meningen at menn og kvinner skal være kjærester. At forelskelse er et finere ord for begjær, og at noen bare velger å være sammen av praktiske årsaker og for å stifte familie. Det er jeg ganske overbevist om og jeg kommer nok ikke til å endre mening her.. Hvorfor er det for eksempel slik at mann kan lage barn hver eneste dag og har et behov for å få "tømt seg" veldig ofte? Den samme kvinnen kan ikke bli gravid hver dag. Det var aldri ment at mannen skulle være med kvinnen han gjorde gravid. Har hørt nok skrekkhistorier om kvinner som opplever utroskap mens de er gravide og rett etter fødsel. Det er bare trist alt sammen og jeg blir lei meg av å føle at jeg lever på en løgn og at alle rundt meg fôrer denne løgnen. Som jeg skrev så er det så utrolig meningsløst, og de få tingene jeg virkelig likte en gang her i livet for veldig lenge siden er faktisk ikke ekte. For eksempel følelsen av at noen virkelig er glad i deg og vil være med deg og liker å ha deg i armkroken. At noen lytter og bryr seg om deg, trøster og støtter. Det blir jo bare gjort for sex. Det blir bare gjort fordi han vet han får sex i retur, sex som han hadde hatt med så mange andre om han fikk lov. Selvsagt er det da umulig å føle at men er verdt noe for han, man er erstattelig på mange punkt.

Jeg vet og den muligheten vil jeg ikke gi til noen da jeg ikke syns det er verdt det. Et "godt" forhold er ødelagt og bortkastet om det ender med utroskap og bedrag. Vil ikke gi noen glede av å rote til livet mitt igjen. Jeg har mine tanker om de, ja. Men de er ikke basert på "bare noen svar".

Ja, det vet jeg, og statistisk sett er kvinner mye mindre voldelige og onde enn menn. Alle er opptatt av å nevne mørketall når dette nevnes men da kan jeg slenge ved at der er mørketall med menn også. Selv er jeg ikke det. Jeg får ingenting ut av å være det. Jeg bare griner liksom. Holdningene mine er ikke annerledes enn holdningene til mange menn her inne når de skriver om kvinner. Har du sett de andre trådene? Det blir ikke gjort noe med de. Angående mine holdninger så florerer disse også på sosiale medier og det er ikke lenge før unge kvinner flest plukker det opp. Og tro meg, dette blir vanskelig å reversere, for å dekke over løgner er vanskelig når de først er avslørt.

Det er ikke jeg, så det er irrelevant for meg. Holdningene mine er bare skadelige for meg selv. Husk at jeg er kvinne. Jeg er verken voldelig eller ond, og det ville aldri falt meg inn å skade noen eller være slem mot noen. Selvsagt er ikke dette noe jeg snakker med noen i virkeligheten om heller. Hadde jeg vært mann derimot hadde det vært grunn til bekymringer, man ser jo hva menn som hater kvinner gjør.

Det er egentlig ikke et problem dette. Jeg savner noe som ikke finnes, blir som å drømme om å gå på Hogwarts. Jeg er forelsket i en fantasi. I virkeligheten er det å finne en partner et spill, og der er ingen garanti for lojalitet eller at personen faktisk liker det. For meg er det høy sannsynlighet for at jeg ender opp med en mann som faktisk ikke liker meg og ville valgt mange andre enn meg. For å overleve trenger jeg ikke en partner og når jeg blir gammel og syk er ikke en mann der for å ta vare på meg likevel, for før den tid har vi enten skilt oss, han er død (fordi menn lever kortere) eller gir meg opp ganske lett. Jeg klarer å ha vanlige relasjoner til menn i form av både bekjentskap og vennskap, jeg har kollegaer som er menn og det går helt greit. Har mange menn i familien, ikke noe problem å komme overens med noen. Det er det romantiske og intime aspektet som er kjempe vanskelig. Så kan jeg heller være takknemlig for at jeg har vært forelsket, jeg har erfart rusen og det er fint når det står på men man vet jo at den rosa skyen man sitter på ikke er ekte. Eller det vet jeg nå, jeg visste det ikke da, det var nok det som gjorde forelskelsen så fin. Nå virker det tvert imot skummelt, men igjen, det kan nok ikke skje meg lenger.

Nei, for de andre er sterkt formet av hva samfunnet forteller dem og det vi lærer om at "personlighet teller mest" og andre ting som menn fra tidenes morgen helt ærlig har gitt faen i. Ja, mange gode svar hvor jeg tror enkelte lyver litt for seg selv og prøver å manipulere meg til å tro noe annet enn det som faktisk er sant. Det er slik jeg ser det.

Er ikke seksuelt tiltrukket kvinner, nei, men nå syns jeg ikke menn er tiltalende lenger heller og det har jeg ikke følt på et par år. Så jeg vet ikke om jeg beveger meg over til å bli aseksuell kanskje.

Lufte tankene, se hvilken respons man får. Mange andre deler sine mørkeste tanker på nettet, er da ingenting i veien for at jeg også skal få gjøre det. Kanskje jeg får et svar som utfordrer eller som gir håp, men har vel skjønt nå at det ikke skjer. Så kan det vel kanskje også stå som et eksempel for hvor ille utroskap faktisk kan såre og ødelegge. Noen takler det selvsagt fint og kommer seg over det, men enkelte av oss prøver aldri igjen.

Nei, jeg vet. Er allergisk mot katt, men hund kunne vært et alternativ. KG vil jeg ikke ha så mye med å gjøre. Nei, jeg skjønner at toget har gått fordi uansett hva folk sier eller gjør så klarer jeg ikke overbevises. Flere som har svart utfyllende og saklig, men jeg rister bare på hodet. Klarer ikke forstå eller tro på det. Det er håpløst.

Ja, dette var drømmen en gang for lenge siden. Men det er urealistisk og kravstort, sies det. Og biologisk umulig.

På ingen måte. Vedkommende har ikke forstått problemet og tror visst at det ikke eksisterer om jeg forstår at kvinner også er utro. Selvsagt vet jeg at de er det. Og.......?