Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Johan Kontant

Medlemmer
  • Innlegg

    132
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Johan Kontant

  1. Det er vel allerede besvart, men NEI, omsetningstall er ikke meningsløse alene. De sier rett og slett hvor mye bedriften har solgt varer og tjenester for i en gitt periode, noe som selvsagt ikke er uinteressant. Så er det også sant som du sier at for å få det hele bildet trenger man å vite flere parametre. Driftsresultatet/overskuddet sier noe om hvor mye penger de tjener/cashflow. Likviditeten sier noe om hvor betalingsdyktig man er. Soliditeten sier noe om evnen til å tåle langsiktige tap. Osv. osv.
  2. Når det gjelder sparing så kan du tenke på det som en 3-trinnsrakett. 1. Sparing i bankkonto, dette kjenner du til. NULL risiko opp til 2.000.000,- Men avkastningen er til gjengjeld lav, når du trekker fra 22% skatt på renteinntekter (som må betales hvert år) og veier opp mot inflasjon vil avkastningen som oftest være tilnærmet null. 2. Sparing i aksjefond. Som du sier er dette i praksis det samme som aksjer. Forskjellen fra enkeltaksjer er at MANGE småsparere betaler inn et valgfritt beløp til en stor pott. Denne potten investerer så fondsforvalteren i mange forskjellige aksjeselskaper. Å forvalte et slik fond vil si at man fortløpende vil selge unna aksjer man tror vil tape seg og kjøpe aksjer man tror vil styrke seg. Utbyttet som betales fra selskapenes overskudd går også fortløpende inn i fondet. Hovedformålet med et fond er å spre investeringene utover slik at man f.eks. ikke rammes veldig hardt om ett selskap i fondet gjør det dårlig eller t.o.m. går konkurs. 3. Sparing i enkeltaksjer. Vanligvis gjøres dette i børsnoterte selskaper, som vil si at aksjene er omsettelige i det åpne markedet. (Såkalte ASA-selskaper) Her kjøper du en eierandel i et selskap og kan tjene penger på 2 måter: Enten at aksjen stiger i verdi og du selger aksjene til en høyere pris enn du kjøpte, eller at selskapet betaler ut en del av overskuddet til eierene, såkalt "utbytte". Risikoen med å eie enkeltaksjer er VELDIG mye høyere enn aksjefond. Men du kan også gjøre det betydelig bedre hvis du er god eller heldig. Jeg har et par råd til deg som sparer til bolig..: 1. Hvis du ønsker å fortsette å spare i bank, pass på at du setter pengene på en konto der pengene låses i en viss periode. 6mnd, 12mnd eller mer. Du vil da oppnå langt bedre rente enn på andre typer kontoer. 2. Hvis du anser at boligkjøpet ligger et stykke fram i tid (5 år+) ville jeg valgt et globalt indeksfond som spareform istedet for en bankkonto. Dette er aksjefond som investerer i de største globale selskapene. Disse leverer enorme overskudd og høy resultatgrad hvert eneste år nærmest på bestilling. I tillegg sprer disse fondene kapitalen i en veldig stor portefølje, kanskje 1000+ selskaper, noe som sprer risikoen ytterligere. I tillegg er selskapene som inngår såpass stabile at fondet i praksis nesten ikke forvaltes, noe som gir lave kostnader for kundene. (Gjerne 0,3% pr. år, mot 1,5% eller høyere for andre typer aksjefond.)
  3. Hvis dette er en reell problemstilling for deg så bør du snarest ta kontakt med din kunderådgiver i banken. Svært lite gunstig å la slike beløp stå på bankkonto, det finnes utallige investeringsmuligheter som med stor sikkerhet vil gi deg langt bedre avkastning.
  4. Jeg tror det er ytterst få som faktisk "bor seg ihjel". Man klager gjerne på at "alt" går med i å betale renter og avdrag, men "glemmer" at man også har en ny BMW, en Tesla og ei hytte på Sjusjøen innbakt i lånet. Man bor seg ikke i hjel før man har kvittet seg med alt unødvendig forbruk (inkl. ferier og dyre fester), alle luksusgjenstander (inkl. biler nyere enn 15 år), fritidsboligen og LIKEVEL har vevarende dårlig betalingsevne. Noe som betyr at man f.eks. må velge mellom mat eller treningsavgift til barna, hvis bilen punkterer må man la den stå til neste lønning, regninger blir notorisk betalt for sent pga. dårlig likviditet, osv.
  5. Vanskelig å si. På den ene siden så er det strengt tatt lønnsomt å komme seg inn i markedet så tidlig som mulig. På den andre siden så vil, som du sier, kurtasjen bli betydelig ved så små beløp som du antyder her. Jeg reinvesterer p.t. alt av utbytte, men en del aksjeposter er så små at utbyttet kan ligge fra et par hundre til et par tusen kroner. I disse tilfellene venter jeg med å reinvesterer til jeg har 5000,- på ASK-kontoen og kjøper ikke mer en enkelt aksjetype for dette beløpet.
  6. Hvis jeg hadde hatt cash til å betale ned hele boliglånet så tror jeg jeg ville gjort det. Det vil først og fremst gi en enorm frihet, men også en mulighet til å spare/investere ganske store månedlige summer etterfølgende. (Gitt at du har en god stabil inntekt.) Uansett, hvis du IKKE har en god stabil inntekt ville jeg ihvertfall valgt minst mulig risko og betalt ned lånet. Personlig tenker jeg at alt over 50k i cash enten bør investeres i aksjer/fond/eiendom eller brukes til å nedbetale lån. Jeg har et boliglån og verdier tilsvarende ca. 70% av lånesummen i aksjer og aksjefond. Mye av dette er avkastning fra gode investeringer som jeg dermed må betale 37,84% skatt av dersom jeg realiserer. Velger derfor å la disse investeringene stå istedet for å realisere for å betale ned boliglån. Har økt avdragene på lånet etter hvert som betalingsevnen har blitt bedre.
  7. Hvis du bare bruker fondsparing som en langsiktig sparekonto bør du holde det meste i et globalt indeksfond. Disse har allerede en enorm innebygget spredning, da de består av aksjer fra hundre- eller tusenvis av selskaper. Samtidig har de lave forvaltningshonorar, noe som er gunstig på lang sikt. Det vanligste er nok likevel å ha 3-5 fond, f.eks. 70% i et indeksfond, 20% i et bransje- eller regionalt fond som du har tro på og 10% i høyrisiko, som primært består av startups som både kan tidobles på noen år eller gå på rævva.
×
×
  • Opprett ny...