Johan Kontant

Hvor i all verden har du dette fra? Man skiller ikke på type formue (med unntak av at grunnlaget kan variere noe). Formueskatten blir akkurat den samme om man har 100 millioner på sparekontoen eller en skattemessig formue på 100 millioner i varelager, maskiner, kjøretøy og eiendommer. (Arbeidende kapital) Det du sier er altså at hvis inntekten er for lav så må man selge noe. I praksis betyr dette for svært mange at de må enten..: - Selge en maskin som produserer varer, noe som vil gi mindre inntekter, mindre skattegrunnlag og tapte arbeidsplasser. - Selge et kjøretøy eller en eiendom, noe som vil gi mindre inntekter og mindre skattegrunnlag - Selge ut varelageret sitt med risiko for driftsstans og tapte inntekter/skattegrunnlag. - Ta ut et uønsket stort utbytte fra bedriften, noe som vanskeliggjør videre investeringer og medfører tap av skattegrunnlag og arbeidsplasser. Og dette synes du er god skatte/næringspolitikk?

Dette har jeg vanskelig for å forstå eller tro på. Det tar 5 minutter i nettbanken å opprette en sparekonto som er tilpasset det innskuddet du har, og som sannsynligvis vil gi flere prosent bedre rente enn på en lønnskonto. Og hvis du ikke vil gjøre det selv får du tak i en kunderådgiver på mindre enn en time. 1% tilsvarer 100.000 ekstra i året med et innskudd på 10 mill. At man føler seg urettferdig behandlet betyr ikke at man trenger å opptre urasjonelt.

Dette er jo helt fjernt. En lønnsmottaker som får høy restskatt har forhåndsbetalt alt for lite og har bare seg selv å skylde for det. Dessuten er inntektsskatt knyttet til - nettopp - inntekten, slik at det er fullstendig forutsigbart hva man skal betale i løpet av året. Så tror jeg du har kjørt deg fast i ordet "superrik". Det er sjelden realiteten å være "superrik" for de som sliter med formueskatten, men du har kanskje fått det inntrykket fordi media henger seg opp i de som faktisk har flyttet utenlands, så som Røkke, Fredriksen, m.fl. Ellers ligger det i mange selskapers natur at de ikke tjener flust med penger kontinuerlig. De må kanskje gjøre store investeringer som tar år å bli lønsomme. Jeg kjenner folk som eier sagbruk og fabrikker for husproduksjon, de sitter med store formuesverdier som de er 100% avhengig av å beholde for å i det hele tatt kunne drive firmaet. Hva gjør man da når salget stuper med covid og høyere renter og regninga på formueskatten kommer? En av dem tok opp privat lån fordi han ville skjerme arbeidsplassene fra nedskjæringer. Du ville kanskje kalt ham "superrik" dersom du leste ligninga hans, men han bor i samme type hus og kjører samme type bil som sine ansatte. Og må altså ta opp lån for å betale skatt.

Et par kommentarer til siste innlegg. 1. Progressiv beskatning har vi hatt i Norge omtrent like lenge som det har eksistert et skattesystem. Det er vel nærmest et unisont tverrpolitisk synspunkt at dette fortsatt skal være slik. Det finnes dog noen som argumenterer for flat skatteprosent, og det kan riktignok være noen ganske store fordeler med et slikt system. a) Et progressivt skattesystem "driver" de høyeste lønningene oppover. Dette vil man kunne motvirke med f.eks. 22% flat skatt for alle. b) Skatteinnkrevningen ville blitt vanvittig mye enklere. Vi snakker milliardvis i innsparing. 2. Norge har ikke et aristokrati, de alle fleste med store formuer har bygd opp og sitter på formue gjennom selskaper i næringslivet. Dette vil igjen si at kanskje så mye som 90-95% av formuen er bundet opp i varelagre, bygninger, maskiner, kjøretøy, inventar, goodwill, osv. Dette vil igjen si at formueskatten i hovedsak ikke er en personlig skatt, men en skattlegging av næringslivet. En bedriftseier som må betale 500.000 i formueskatt har ofte ikke disse pengene på bok. Man må derfor ta utbytte fra selskapet for å ha penger til å betale skatt. Utbytte beskattes igjen med 37,84%, noe som gjør at man må tappe bedriften for 800.000,- for å betale denne formueskatten. Og da snakker vi om bedrifter som allerede har betalt selskapsskatt av et evt. overskudd. Siden alle eiere skal motta det samme i utbytte må man tappe bedriften enda mer dersom det er flere eiere. (F.eks. i et børsnotert selskap.) Når du legger til at utenlandske eiere ikke trenger å betale denne skatten og at den i praksis rammer veldig mange eldre med gjeldfri bolig i sentrale strøk så er hele beskatningen en komplett farse.

Hvis du selger alt og overfører til lønnskontoen din så skal du klare å finne omtrentlig skatt med følgende formel..: (Totalt beløp du tar ut - Totalt beløp du har investert) * 37,84%. F.eks. hvis du har investert 500.000 og nåværende saldo er 1.000.000 blir skatten (1.000.000 - 500.000) * 37,84% = 189.200,- Aksjer og aksjefond skattes likt. Gevinst i form av verdiøkning på aksjer/fond og utbytte skattes likt. 37,84%. Vær obs på at denne har økt kraftig de siste årene, og det er kanskje et håp om at en evt. ny regjering i 2025 vil sette denne ned igjen. (Ihvertfall hvis blå side vinner.) Skjermingfradraget vil gjøre at faktisk beløp blir noe mindre.

Jeg tenker at lån (delbetaling er i praksis et lån) skal forbeholdes de store investeringene som bolig, kjøretøyer og utdanning. Alt annet bør kjøpes kontant. Hvis du ikke har cash har du ikke råd. To ulemper med delbetaling..: 1. Sluttsummen blir høyere enn å betale kontant pga. gebyrer og renter. (Kommer an på avtalen, noen tilbyr delbetaling uten ekstra kostnader.) 2. Man kan miste oversikten og kontroll over økonomien dersom man ikke er disiplinert og begrenser antall slike avtaler. Jeg tenker du bør betale kontant med mindre du tapper sparekontoene dine fullstendig. Hvis det er tilfellet kan du spare noen måneder til før du kjøper PC.

Du bør ihvertfall ikke slå deg til ro med 7,45%, ikke 6,95% heller. Jeg har 5,54% nå (lånet er riktignok under 50% av takst). Jeg vil anbefale at du sjekker ut hvilke avtaler du kan få gjennom medlemskap i fagforening. Sannsynligvis blir renta betydelig lavere enn du klarer å forhandle deg fram til one-to-one. En annen fordel er at du har noen som jobber for at du skal få lav rente, selv om du i praksis fortsatt bør følge med på utviklingen selv også.

Antar dette var skrevet med et glimt i øyet, men det blir omtrent som å satse på å bli rik på flaskepant. Hvis du setter inn 100.000 og realiserer etter 10% oppgang sitter du igjen med ca. 106.000 etter skatt. Hvis du realiserer etter 10% nedgang sitter du igjen med ca. 94.000 etter skattekompenasjon. Nedgang er ikke noe å håpe på med andre ord.

En haug med gode ideer er vel og bra det, men de fleste selskaper som lykkes stort er gode på å fokusere på det de er virkelig gode til og fjerne alt annet. Å samle helt ulike virksomheter i samme AS vil gi mange vanskelige problemstillinger etter hvert som businessen utvikler seg forskjellig. Det er f.eks. gode grunner til at virksomheter skilles ut fra moderselskapet når de når en viss størrelse og har fjernet seg fra kjernevirksomheten.

Jepp! For å svare på trådstart så vil jeg ikke si at "omsetningstall er meningsløse alene", men i praksis brukes tallet alltid i en kontekst. Hvis noen som vet nada om et selskap får lagt fram omsetningen og intet annet så blir man ikke så mye klokere. Selskapet kan være verdensledende eller gå konkurs i morgen.

Ja, absolutt. Denne gjelder i like stor grad for private som f.eks. skal realisere gevinst fra aksjefond. Når utbytte og gevinst beskattes nesten det dobbelte av innskuddsrenter er det nok mange som vurderer å sette pengene tilbake i banken. Det er bare å håpe at velgerne forstår hva venstresiden driver med og kaster dem ut av regjeringslokalene om et års tid, og at arvtagerne klarer å reversere både formueskatt og utbytteskatt. Førstnevnte bør selvsagt fjernes i sin helhet, mens en tilbakeføring til 22% utbytteskatt bør være mulig.

Forøvrig er det jo interessant at selv om du føler du skattes ihjel er du overhodet ikke er berørt av den VIRKELIG store endringen Støre & Co. har gjort, nemlig å øke utbytteskatten fra 31,68% til 37,84% siden 2022. Kombinert med formueskatt som ofte må finansieres med nettopp utbytte er dette ren gift for næringslivet.

Det hadde vært interessant å få litt mer informasjon her, - Hvilken årslønn har du? - Nøyaktig hvor mye har du på bok? - Hva er din bosituasjon? (Enebolig, rekkehus, leilighet, leiemarkedet, annet?) - Har du noen lån? Utifra din samlede skatteprosent vil jeg anta at du i tillegg til inntektsskatt har en del renteinntekter (flere hundre tusen?) og at du også betaler formueskatt. Det som umiddelbart slår meg når du har mye penger på bok og samtidg null interesse for aksjer eller eiendom er oppgradering av primærboligen din. Det er her det er mulig å få en skikkelig rabatt ift. formueskatt, da formuen beregnes til kun 25% av markedsverdi opp til 10 mill. Hvis dette ikke er aktuelt vil jeg ihvertfall fraråde deg å gå inn i eiendomsmarkedet dersom du ikke har noen interesse for det. Plassering i aksjer eller aksjefond er derimot en investering som ofte er bedre jo mer passiv investeringen er. Her kan du merke deg at formueskatten ikke vil påvirkes i veldig stor grad, da rabatten er kun 20%, mot altså 75% i primærbolig. I motsetning til å ha penger på bok (der du må betale skatt av rentene årlig) kan du derimot utsette skatt på verdiøkningen så lenge aksjene eller aksjefondene står på en aksjesparekonto. Skatt utløses først når pengene flyttes fra aksjesparekontoen og over til en ordinær bankkonto.

Altså, tilbake til trådstart og spørsmålet som ble stilt. Alle aksjeselskap er pliktige til å utarbeide et budsjett, der de anslår hvor mye de skal selge for (A), hvilke utgifter de har (B) og hva slags fortjeneste de har (C). Altså veldig forenklet Overskudd (C) = Omsetning (A) - Utgifter (B) En nyhet om at (A) øker er derfor en nyhet som indikerer at det er veldig gode muligheter for at også (C) øker, gitt at selskapet har kontroll på utgiftene sine. Å selge uten driftsmargin som du gir eksempel på er selvsagt mulig å gjøre, men sjelden lurt. En startup som opererer slik vil raskt gå tom for penger. På den andre siden kan man jo tenke seg store aktører som priser ut og konker konkurrerende aktører før de setter opp prisene igjen, men litt usikker på om det faktisk er en lovlig måte å drive business på, eller om konkurransetilsynet kan reagere.

Jeg vil tro vi er ganske typiske representanter for plassen der vi bor, kanskje noe over snittet på inntekt. På bolig bruker vi ca. 35% inkl. avdrag på lån. (Her er 2 fritidsboliger inkludert) Siden vi bor litt avsides trenger vi 2 biler, så her ligger vi på ca. 10% inkl. lån. Mat er rundt 10%, forsikringer ca. 5%, diverse (TV, internett, telefon, ++) 10-15%. Rundt 20% av inntekten går til sparing, en del av dette er kortsiktig (ekstra betaling på billån hvis rom for det, ferier, "fuck you"-money, osv.), resten investeres i fond eller aksjer.

Dette høres alt for høyt ut. Opptil 95% av de totale utgiftene går til bolig og bil? Jeg håper virkelig ikke det er realiteten for mange.

Kanskje litt rart at det ikke er nevnt enda, men pass på at du ikke betaler for høy rente på lån. Det er veldig enkelt å gå inn på renteradar og se hvilken rente som skal være mulig å få. Be om et møte med din rådgiver i banken der du på forhånd gir beskjed om at du ønsker å diskutere lånerentene. Hvis man "aldri" snakker med banken sin om dette er det (dessverre) en tendens til at man havner dårlig ut over tid. Innen banktjenester er det de som er notorisk utro som belønnes, mens de passive langtidskundene "straffes". Sjekk også forsikringene dine. Har du fortsatt kasko på en bil som ikke lengre er verdt all verden? Kan du midlertidig avskilte kjøretøy som bare brukes i deler av året? Brukes kjøretøyet bare av personer over 23 år? Er du dobbelforsikret? (Du kan også han noen forsikringer gjennom arbeidsgiver, fagforbund eller kredittkort)

En annen ting som kan nevnes som forskjell er at du IKKE har tjent 7 kroner dersom en aksje stiger fra 100 til 107 NOK, det er kun teoretisk. De 7 kronene tjener du først når du selger aksjen for 107 kroner, dvs. når du realiserer gevinsten. Utbytteaksjer tjener du derimot 7 kroner på den dagen utbytte betales. Dette illustrerer vel godt forskjellen på at utbytteaksjer passer godt for passive eiere, mens aksjer i selskaper som har mindre fokus på utbytte passer bedre for de som er mer aktive innen kjøp/salg.

"Bør" er nok feil ord. Men du KAN sjekke så ofte du synes det er interessant. Hvis du sjekker ståa for å vurdere om du skal selge deg ned eller kjøpe deg opp bør du investere i noe annet enn et indeksfond.

Det er et gode poenger. I USA er det forresten tradisjon med å betale utbytter kvartalsvis. Det samme gjør selskaper som har mange amerikanske investorer, f.eks. Equinor og Frontline.

Det er 2 måter du kan tjene penger på aksjer. 1. Aksjen øker i verdi og du selger den dyrere enn du kjøpte den. 2. Selskapet betaler en del av overskuddet til aksjeeierne, såkalt utbytte. Jeg generaliserer voldsomt her nå, men grovt sett forsøker aktive aksje-"spekulanter" å tjene penger på kjøp og salg, mens passive aksjeeiere som sitter på aksjer i lang tid ser mer på hva selskapene betaler i utbytte. Kjøp og salg på riktige tidspunkter kan gi meget høy gevinst, derfor er disse aktørene mindre opptatt av utbytte. Men samtidig er risikoen skyhøy. Det er også en vanskelig øvelse siden all kjent informasjon om selskapene allerede er priset inn. De som har et mer passivt forhold til aksjene sine og investerer langsiktig fortrekker gjerne å investere i store selskaper som har vært i markedet i årevis, og som tradisjonelt betaler ut bra med utbytte. Da vil porteføljen nærmest fungere som en sparekonto. Typiske aksjer som betaler solide utbytter er shipping, oljeselskaper, store tech-selskaper (Microsoft, NVIDIA) og store næringsmiddelaktører (Nestle, Coca Cola, Pepsi). Personlig tenker jeg at sistnevnte bør spare i indeksfond istedet. Da vil du riktignok ikke "se" utbyttet, det blir istedet reinvestert i fondet og vil derfor øke verdien av det.

Salvesen har sagt det meste her, men kan poengtere at første bud er å skaffe seg oversikt. Gjør som ekspertene i Luksusfellen; Skriv ut kontoutskriftene dine for de siste 6 måneder, gå systematisk igjennom dem og kategoriser absolutt alt av utgifter (og inntekter). Finn ut hva differansen mellom inntekter og utgifter er og jobb målrettet for å øke denne. Den mest vanlige og mest unødvendige utgiften når man har dårlig råd er gjerne at man betaler for sent og får gebyrer, salærer og renter i tillegg. Vær aktiv ift. din egen økonomi, gå inn på nettbanken daglig for å skaffe deg full oversikt over ståa.

Hvis du "sitter hjemme og klimprer" på akkert så holder det lenge med reverb og chorus. F.eks. denne er et bra og billig alternativ som har begge funksjoner. https://www.thomannmusic.no/harley_benton_custom_line_acoustic_preamp.htm Hvis pedalene utelukkende skal brukes på "gutterommet" så kan du også vurdere Behringer. Dette er svært rimelige pedaler i plast som bør holdes langt unna ethvert konsertlokale, men kan fungere greit for privat bruk. https://www.thomannmusic.no/behringer_dr600_digital_reverb.htm https://www.thomannmusic.no/behringer_uc_200.htm Neste step for mer viderekommende er ekko. (Med denne får du også noen andre funksjoner på kjøpet.) https://www.thomannmusic.no/behringer_fx600.htm Merk at ingen av disse pedalene har batterikabinett, så du trenger ekstern 9V strømforsyning. https://www.thomannmusic.no/thomann_nt_0910.htm

Det er et godt poeng. Det er forsåvidt et dobbelt intensiv for investering i bolig at vi både har hatt lav eller ingen eiendomsskatt OG at boligprisene har steget sammenhengende siden tidlig 90-tall med et tempo som langt overstiger den generell prisstigningen. Et tredje intensiv er at man setter en svært lav formuesverdi på primærboligen, noe som gjør at mange også slipper unna formuebeskatning. Dette er oppskriften på at folk skal kaste seg inn i boligmarkedet så tidlig som mulig. Og jo mer de får låne jo mer "tjener" de på investeringen. Dvs. at svært mange "makser ut" og har minimalt til overs for andre investeringer. Men nok om det. 🙂 Får evt. vurdere en egen tråd om dette.

Jeg har ikke regnet på det, men antar det er riktig med hhv. 110mill og 12mill. Et interessant poeng i denne sammenheng er at dette er svaret på hvorfor vi har renter og inflasjon. Det skal ikke lønne seg å ha penger i madrassen, "død kapital" SKAL tape verdi over tid; penger SKAL investeres. Dette er sannsynligvis et av de viktigste svarene på hvorfor land som av religiøse grunner forbyr renter ligger laaangt bak oss når det gjelder økonomisk utvikling.