Johan Kontant

De aller fleste skattesmutthull i Norge er tettet, og noen er tettet så ettertrykkelig at de kan gi noen vanvittige konsekvenser for enkeltpersoner. Det er derfor mange av de med store eierandeler har flyttet ut.

IPS gir deg et skattefradrag på 3.300,- dersom du sparer de maksimale 15.000,- pr. år. Pengene plasseres i fond. Så du får mao. en 22% avkastning i bunnen. Bakdelen er at pengene låses i lang tid. At du har en ASK-konto sier ikke så mye om risiko eller forventet avkastning, annet enn at pengene må plasseres i aksjer eller et fond med min. 80% aksjeandel. Innenfor dette spekteret finner du et hav av muligheter fra svært lav til ekstremt høy risiko.

Poenget her var at systemet er av en slik art at det gjenstår minimalt med jobb for en privatperson med "normal" økonomi når ligningen kommer. Det er null poeng å engasjere advokater for å lete etter smutthuller og fratrekksmuligheter, i motsetning til en del andre land med langt mer komplekse systemer, og der de overlater til hver enkelt å finne ut hva de kan trekke fra. De skattegrepene du snakker om er noe privatpersonen kan og må gjøre selv, men det må selvsagt gjøres ila. skatteåret, og lenge før ligninga kommer. Så er det også slik at ikke alle skattemessige regler vil framstå rasjonelle i alle tilfeller. Men makroøkonomisk kan det være fordelaktig at f.eks. flere eier sin egen bolig, derav lav skattemessig formue på fast eiendom.

Ehh...HÆ!?

Denne kalkulatoren tar jo, interessant nok, arbeidsgiverens avgifter med i det de kaller "real skattesats". Edit: Ja, arbeidsgiver har avgifter ifm. arbeidstakere, men ikke på nær så høye som i Norge.

Gode spørsmål, men jeg tenker det aller viktigste målet med å spare er å gjøre privatøkonomien mer robust. Dvs. at man har spart opp verdier som gjør at man kan takle plutselig innteksbortfall og større akutte utgiftsposter, men også at man har råd til å finansiere (helt eller delvis) større investeringer når de skulle dukke opp. Kan være en ny leilighet, bil, båt eller kanskje en lengre ferie. Og ikke minst at man unngår en begredelig økonomi den dagen man slutter i arbeidslivet.

Det er vel det staten ønsker at vi skal tro, slik at personlig skattetrykk ser litt finere ut på papiret. Nå er det litt vanskelig å sammenligne ulike land 1 - 1, men Danmark har jo svært mye til felles med oss. Men de har ikke arbeidsgiveravgift, til gjengjeld har de langt høyere marginalskatt på inntekt. Jeg tenker at dette er to sider av samme sak, bare 2 ulike måter å dra inn pengene på.

Jeg synes ikke dette var spesielt sammenlignbart, men det er klart at det er et tolkningsspørsmål hva slags type avgift/skatt AGA egentlig er.

Du har et buffer tilsvarende en grei årslønn som kan gjøres likvid ganske umiddelbart, samtidig som du har relativt lite lån. Så mange vil nok si at du allerede har spart nok. Andre vil si at man har spart nok når man kan si opp jobben og leve av kapitalinntektene. Da må man spare betraktelig mer. Crowly antyder 25-30 mill, men det det gjelder jo hvis du er veldig ung og planlegger å dø med 25-30mill på bok. Hvis du tillater deg å tære på kapitalen over tid så tenker jeg 10mill vil dra deg gjennom 20-25 år dersom du har pengene i aksjer/fond med en "normal" avkastning på 7-10%. De fleste vil oppleve at økonomien gradvis blir bedre og bedre i årene man er lønnsmottaker. Lånene spises opp av inflasjon eller blir nedbetalt, lønna øker med ansiennitet eller karrieresprang, kapitalinntektene begynner å komme med sparingen, ungene flytter ut, du mottar arv fra forrige generasjon, osv. Hvis du er veldig sparsom i dag så er det liten sjanse for at du er mindre sparsom om 10 år. For enkelte blir det manisk at tallene på sparekontoene bare må øke for hvert år. Man sitter med millioner på bok og mener oppriktig at man ikke har råd til noen ting. Det er egentlig ganske trist å observere folk som har havnet i denne spiralen. Så husk at penger er til for å brukes!

Arbeidsgiveravgiften er 100% knyttet til arbeidstaker og arbeidstakers lønn, så jeg tenker det er riktig å anse AGA som en personbeskatning, selv om disse pengene ikke er synlig på arbeidstakers lønnsslipp. Hvorvidt frafallet av en slik skatt ville medført tilsvarende lønnsøkning til arbeidstakerne eller ikke er hypotetisk og irrelevant. Noen bedrifter ville sikkert gjort det, andre hadde prioritert investeringer for å sikre arbeidsplasser og lønnsomhet, noen ville kanskje til og med økt lederlønningene eller utbyttet, og så videre og så videre.

Joda, men poenget var at økt minstefradrag bare er å "pynte brura". De største problemene vil vedvare.

De største problemene med formueskatten er fortsatt de skadelige effektene den har for samfunnet. "De rikeste" er nesten uten unntak bedriftseiere, og de får fortsatt en skatteregning som konkurrentene utenfor grensene ikke har. Norsk næringsliv blør pga dette, og de negative effektene er bare i startgropa enda. Med Exitskatten vil vi se at gründere flytter ut allerede på idéstadiet for å unngå høy verdisettelse i Norge.

Jo, det er forsåvidt riktig det. I prinsippet kan du la være å betale mer og la staten ta 25.000,- i året, men jeg tror ikke du har mange nok betalingsutsettelser til å komme helt i mål, 10 år = 40 utsettelser. Det kan også være gunstig å ikke bruke opp alle betalingsutsettelsene i tilfelle din økonomiske situasjon skulle endre seg betydelig i negativ retning. Uansett er hovedregelen for studielånet å alltid betale så lite som mulig pga. ingen andre lån har like gode betingelser. F.eks. slettes lånet ved frafall.

Det er vel stort sett riktig dette, ihvertfall ihvertfall opp til et visst beløp. Kunst som "henger på veggen" (ikke en del av en samling) og er verdt under 1mill inkluderes ikke som skattbar formue. Det er heller ingen formueskatt på inntil 1 mill i gullmynter. Det er også skattefri gevinst ved salg.

Sosialistene tror økonomi er et nullsumspill. Dvs. at ingenting annet enn antall kroner inn til staten endrer seg om man innfører en ny skatt eller øker en som allerede finnes. Bare å gi opp å forklare at det ikke er slik.

Forstår det. Men jeg tror du får en enda bedre følelse av å betale cash kontant og vite at det er done deal.

Ja, formulerte meg litt klønete i forrige innlegg. Det var kun et forsøk på å forklare differensieringen i ligningsverdier, ikke på noen måte et forsvar for formueskatten. Jeg deler din oppfatning om at denne skatten er gift for både private og næringsliv og bør avskaffes 100%.

Må henge meg på Kalle Klo her. Det er faktisk gode grunner til å behandle ulike verdier ulikt i skattesystemet, hovedsakelig for å gi skattebetalerne insentiver til å investere penger istedet for å sylte dem ned. Prinsippet med styrt inflasjon er det samme, død kapital vil tape seg i verdi år for år og bør derfor investeres. Så kan vi være enige om at skattemessig verdi av eiendom er satt kunstig lavt, men dette er også en følge av en ønsket politikk, nemlig at norske innbyggere skal eie sin egen bolig.

Hei! Godt spørsmål. 22% er skattesatsen på renteinntekter og renteutgifter. Dvs. at hvis du har 100.000,- i renteinntekter på innskudd i 2024 blir du avkrevd 22.000,- i skatt. Og motsatt dersom du har renteutgifter på 100.000,- i 2024 vil du få 22.000,- i fratrekk på skatten. For inntekt er det mer komplekst. Systemet er bygd opp rundt en progressiv beskatning, dvs. at jo mer du tjener, jo høyere blir skattesatsen på den neste krona du tjener. Skatteprosenten i sum vil da også øke jo mer du tjener. Denne er litt utfordrende å regne seg fram til, men det finnes masse kalkulatorer online du kan bruke.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du henger deg opp i "50%", det er bare et tall. Riktignok et tall som viser om du eller staten sitter igjen med mest av din inntekt, men tross alt er marginalskatten i begge våre naboland i Skandinavia nesten 10 prosentpoeng høyere. Jeg sliter også med å klare å vise sympati for din situasjon. Eksempelvis er det godt mulig at skatteprosenten over 50% er selvpåført. Hvis du hadde plassert eksempelvis 10 mill på en konto med høyeste oppnåelige rente, ville du fått 500.000 årlig som ville blitt beskattet 22%. Dette ville sannsynligvis dratt deg under den "magiske" 50-prosentgrensa. Å ikke plassere store pengebeløp på konto med de beste betingelsene gir bare en taper - deg selv. Den store vinneren er banken din som kan låne ut kapitalen din videre til 6% årlig rente, samtidig som du blir avspist med 0,15% eller lignende. For staten betyr det absolutt ingenting.

Forstå meg riktig; Å forholde seg til reglene og holde seg til reglene er 2 forskjellige ting. "Forhold deg til reglene slik de er" - Det er ikke i din makt å endre skattereglene. Det du kan gjøre er å argumentere mot formueskatt i diverse fora og stemme på et parti som går til valg på å fjerne den. Hvis engasjementet er ekstra sterkt, meld deg inn i et politisk parti og bidra enda sterkere. "Gjør det beste ut av situasjonen" - Gjennomfør enkle grep som er gunstig for din egen privatøkonomi. Dersom du ikke ønsker å investere i mer skattegunstige objekter (eiendom, aksjer, kunst, mm.) så er det selvfølgelig et bevisst og helt greit valg. Da får du istedet se på hvordan du får best avkastning på den kapitalen du sitter på.

Jeg forstår godt hva du sier og er stort sett enig i betraktningene dine. Men det er viktig å ha 2 tanker i hodet samtidig; Argumenter for endringer og klag gjerne over urettferdigheten med dagens system, men forhold deg samtidig til reglene slik de er og gjør det beste ut av situasjonen.

No offence, men dette var et svært kreativ økonomisk grep for en som ikke ønsker å flytte millionene sine fra lønnskontoen til sparekontoen. Jeg vil sterkt anbefale at du plukker de laveste fruktene først. Edit: Nimrad påpeker også at dette ikke er lovlig, uten at jeg kan bekrefte eller avkrefte det.

Nei, det sier jeg ikke. Jeg respekterer at noen bruker penger på bolig, andre på bil, bankinnskudd, eller aksjer. At skattereglene er forskjellige for ulike objekter kan man være enig eller uenig i, men det er jo sterkt å anbefale å forholde seg til det på en rasjonell måte og gjøre det beste ut av situasjonen inntil reglene evt. endres. Avkastning på bankinnskudd ble kanskje en avsporing, men jeg reagerte på det faktum at man ikke ønsker å gjøre enkle grep for å øke avkastningen, tydeligvis mot bedre vitende. Hvis formuen (som i ditt tilfelle) i hovedsak er bankinnskudd så vil altså 1% økt innskuddsrente finansiere hele formueskatteregningen. Forskjellen mellom en lønnskonto og en sparekonto kan være 3-4%. Det er mulig du ikke ønsker å ha avkastning på innskuddet ditt for å understreke poenget med at du beskattes av verdier som ikke gir avkastning, i såfall er det det grelleste eksemplet på ris til egen bak jeg noen gang har sett.

Jeg er helt enig i det. Men å klage på formueskatten samtidig som man nekter å forholde seg til helt fundamentale og enkle økonomiske grep blir for meg å klage på ørene samtidig som man kaster kronene ut vinduet.