Johan Kontant

Vi faller på de fleste indekser som måler innovasjon og verdiskapning, dette svekker krona og holder rentene oppe. Årsaken er at den økonomiske politikken utarmer bedrifter for kapital som burde vært reinvestert. Bedrifter som har potensiale til å vokse seg store blir skattet i hjel før de blir store nok til å slå gjennom internasjonalt. (Les: Eierne må ta ut enorme beløp fra bedriften for å betale personlig skatt på sine eierandeler.) Hvorfor skal vi akseptere dette? Fordi vi ga AP og SP (med støtte fra SV) flertall i 2021. Hvis du ikke synes det er akseptabelt; Vis det med stemmeseddelen i 2025.

Dette er i veldig stor grad et valg den enkelte kan ta. Årsaken til problemet du skisserer overfor er nok at det er lettere å velge ufornuftige og dyre løsninger i dag enn det var for 50-60 år siden. I tillegg var nøysomhet en langt mer innarbeidet del av kulturen og en dyd i seg selv, noe man kunne skryte av. (For) høy gjeld er det største hinderet i forhold til å leve på 1 inntekt i 2024. Så hvis du er nøktern i forhold til bolig (flytt hvis økonomien krever det) og kun eier kjøretøyer som er strengt nødvendig har du kommet langt. Du bør selvfølgelig heller ikke eie en fritidsbolig som du bruker et titalls ganger i året. Kostnaden blir sannsynligvis høyere enn å bo på luksushotell tilsvarende antall netter i året. Det neste hinderet er (for) høyt forbruk, her kan de aller fleste gjøre veldig mye som ikke er spesielt vanskelig å gjennomføre..: Ikke kjøp ting du ikke trenger, kutt røyk og snus, gå på byen maks en gang i halvåret, gjør matinnkjøp en gang i uka og planlegg for minimalt matsvinn, stopp aldri på bensinstasjoner, kjøp det meste du trenger brukt på Finn eller Facebook, legg ferien til fjellet istedet for riveraen, invester noen timer på å finne de aller beste bank- og forsikringsforbindelsene, ikke kjøp siste modell mobiltelefon, kutt alle unødvendige abonnementer.

Hei, Takk for info, jeg tror nok du ser mørkere på saken enn den egentlig er. Hvis du mot formodning ikke skulle komme deg tilbake i jobb så bør du som nevnt kvalifisere til flere ordninger som kan bedre din økonomi. Og hvis du kommer deg tilbake i jobb så har du mulighet til å håndtere studielånet. Det viktigste slik jeg ser det er uansett at du etablerer kontakt med Lånekassen så snart som mulig for å diskutere situasjonen og få på plass en avtale om nedbetalingsutsettelse. Du har alt å vinne på det.

Trist å høre at du står utenfor arbeidslivet og har utfordringer økonomisk. Jeg antar det er sykdom som gjør at du, til tross for å ha investert 1 million i egen utdanning, ikke står i jobb? Er det å regne som såpass kronisk at det kan være aktuelt at du blir erklært arbeidsufør? Uten at jeg har inngående kjennskap til det vil jeg tro at det i en situasjon med kronisk sykdom skulle være muligheter både for bostøtte og kanskje noe ettergivelse av studielån. At du befinner deg utenlands kan kanskje gjøre saken vanskeligere, er du norsk statsborger? Angående gjeldsordning så må det kunne anses som en gave dersom du har uhåndterlig gjeld. Tøft ja, men neppe tøffere enn å leve i uvisshet om du noen gang kommer til å bli gjeldfri. Det er noen betingelser for å kvalifisere til gjeldsordning, man må f.eks. anses som varig betalingsudyktig og gjelda må ikke være for ny.

Jeg bruker Nordea og er godt fornøyd. Gode nettsider og bra kundeoppfølging ved spørsmål. Jeg vil anta at hun gjennom fagforbundavtalen blir Premium-kunde, som kan gi relativt gode betingelser. (Jeg er premiumkunde gjennom NITO.) Men erfaringsmessig må man i ethvert bankforhold personlig følge opp sine egne betingelser fortløpende. Kunder som sitter stille i båten vil alltid bli akterutseilt, mens de som bråker og shopper bankforhold er vinnerne. Synd men sant. EDIT: Ser nå at du skriver at Nordea IKKE har avtale med akademikerne. Litt merkelig at denne avtalen ikke blir med på overføringen, men mulig akademikerne har reforhandlet og landet en avtale med en annen bank. I såfall vil jeg anbefale deg å sjekke om dere kan få bedre betingelser der.

Oppsummert..: I en perfekt verden vil alle med avbetalingsavtaler ha 100% kontroll og de som ikke har 100% kontroll avstår fra avbetaling. Kjekt å vite.

Spørsmålet er om du faktisk ønsker å "kjøpe deg arbeid" i det du er i ferd med å gå av med pensjon. (Med mindre du er lidenskapelig opptatt av vedlikeholdsarbeid, selvsagt.) Et hus krever jo sitt av vedlikehold, og det gjør hytte og båt også. Har du kjerring som også går hjemme så er det stor sannsynlighet for at du må påregne å bytte farge på stue og kjøkken annenhvert år. Selvsagt synd at ei leilighet koster det samme som et hus, men etter hvert kommer det nok et punkt der man ikke lengre gidder å måke snø, klippe plen og male huset, eller rett og slett ikke har helse til det.

Det er i aller høyeste grad mulig å være så "sløv", det regner jeg med du fullstendig klar over. Det var tross alt 653.000 åpne inkassosaker i Norge ved inngangen til 2024. Poenget er vel at dersom man inngår la oss si 5-6 slike avtaler om avbetaling på forbruksvarer så er det mulig å miste oversikten.

Problemet de siste årene er at Høyre har måttet dra inn nisjepartiene Venstre og KrF m.fl. for å få flertall. Det har satt sitt preg på politikken, for å si det slik. Det hadde vært en drøm å få 4 år med en flertallsregjering Høyre/FrP.

Se der ja. Nå har du ihvertfall et synspunkt å komme med! Noen forslag til hva som må gjøres annerledes mangler fortsatt, men det regner jeg med kommer. 🙂 Jeg deler dog ikke din bekymring om at vi er på full fart tilbake til 1800-tallets industrisamfunn. Vi har nesten klart å fjerne fattigdommen i Norge, dessverre er det slik at den siste kneika for å få samtlige ut av fattigdom er svært vanskelig å komme over, mange har prøvd. Årsakene til dette er sammensatt, men problemet løses IKKE ved å utarme privat næringsliv. Forøvrig går det rette veien i resten av verden også. https://www.nrk.no/direkte/xl/tre-ting-som-gar-bedre-i-verden-enn-du-kanskje-tror-1.16198298 Arbeiderklassen, som er illustrert som en undertrykt og kuet masse på bildet ditt, lever i realiteten i luksus i Norge anno 2024. Vi har klart å komprimere avstanden mellom lavt- og høytlønte mer enn noe annet land i verden. Det er dog en balanse her, trikset er å klare å holde alle samfunnslag happy med skattepolitikken, det vil tjene oss alle. Dessverre feiler dagens regjering stygt på dette punktet, noe som har medført at de beste skattebetalerne tar med seg skattepengene sine og forlater fellesskapet. (Og det hjelper ikke å shame dem.) Samtidig er det slik at noen ønsker å lede, utvikle, skape og eie mens andre foretrekker å ha en sikker jobb der de mottar lønn hver måned. Jeg synes ikke dette bør ses på som et politisk problem som vi må gå inn og justere ved ta fra de som ønsker å skape noe produksjonsmidlene. Det vil bare gå ut over oss alle.

Sant. Et stadig mer svekket AP må i større og større grad støtte seg til SV og Rødt. Da snakker vi om et alvorlig sirkus innenfor den økonomiske politikken. Folk som har klokketro på at økonomi er et nullsumspill der 1 ny rik innbygger alltid vil medføre 1 ny fattig innbygger.

Innleggene dine består kun av klaging på at formuesverdiene i Norge er ujevnt fordelt eller raljering over andre folks innlegg. Hvis du skriver litt om hvordan DU mener at disse formuesverdiene bør omfordeles så hadde det vært litt enklere å diskutere med deg. (Fungerer skattesystemet pr. i dag bra slik du ser det? Bør man gå til direkte konfiskering av eiendom? Bør formueskatten og utbytteskatten økes? Bør inntektsskatten på høye lønninger økes?)

Det er vanskelig å etterprøve hva de faktiske kostnadene er, så i lovverket har man estimert at det ikke er rimelig at kostnadene overstiger 460 kroner, dette er da satt som tak. Med andre ord; Har man større kostnader enn dette med å utstede en purring må man ta det overskytende på egen kappe. Så det er fullt lovlig å kreve 349,- dagen etter betalingsfristen, gitt at du er bedriftskunde. For privatkunder gjelder andre regler.

Lengre reportasje om nettopp dette på TV2-nyhetene i dag. Men som du sier, de færreste kommer til å flytte hjem igjen før det er bred enighet om at formueskatten skal bort. Enhver mulig konstellasjon må ha flertall for fjerning av formueskatten før vi får reversert utflyttingen. Litt passivt av Erna å ikke nevne at noen av de 20 milliardene i tapte skatteinntekter vil dekkes inn av økte inntekter i form av økte investeringer, flere arbeidsplasser og økte skatteinntekter.

Jeg har aldri nevnt eller påstått noe om de 10% rikeste i Norge, så den stråmannen kan du spare deg for. Når det er sagt så vil selvfølgelig de fleste som er eneeire av bedrifter som sysselsetter 50 personer i industrien og omsetter for 100-200 millioner årlig være blant Norges 10% rikeste på papiret. Det skal ikke store næringseiendommen eller varelageret til før du er oppe i 10-20 millioner i verdier. Altså godt innenfor de 10% rikeste i Norge. Men du lever vel i den villfarelsen at alle nordmenn med høy formue bor på Oslo Vest og har hele formuen sin i cash.

Dette er stort sett nøyaktig slik situasjonen er i Norge anno 2024. I mitt lokalsamfunn vil jeg anslå at det er 3-4 bedriftseiere som er i denne kategorien. Selskapene er bygd opp over generasjoner og har akkumulert betydelige formuesverdier i kjøretøyer, næringsbygninger, eiendom og varelagre og mottar betydelige skatteregninger pga. dette. Bedriftene har ca. 50 ansatte i snitt og eierne er slett ingen "rikinger" som regjeringen later til å tro. De kjører i samme type biler og bor i samme type hus som sine ansatte. Den mest framtredende forskjellen er at de jobber 14-16 timer pr. dag istedet for 8 timer og må altså tappe bedriften for opptil flere millioner pr. år for å finansiere skatteregningen. Den ene av eierne tok opp et personlig lån i 2024 for å unngå nedskjæringer i staben, men allerede neste år er det sannsynligvis uungåelig med mindre skatteregelene blir endret. Nitriste greier.

Feilpost

Jeg kan ikke huske at dette har vært tema der jeg jobber, men jeg er ganske sikker på at dette ikke er en god nok begrunnelse for avslag.

Du finner en del informasjon om dette på nett. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/redusert-arbeidstid/ Hovedregelen er at foreldre med barn under 10 år har en "vektig grunn" til å få innvilget nedsatt stillingsandel. Hvor stor stillingsandel du vil gå ned må du vurdere selv og søke om, deretter er det opp til arbeidsgiver å innvilge eller avslå. Siden man som småbarnsforelder har en "vektig grunn" til å få innvilget søknaden må arbeidsgiver ha en saklig begrunnelse for et avslag, såkalte "vesentlige ulemper" Eksemper på "vesentlige ulemper" for arbeidsgiver kan være..: - Arbeidstaker deltar i en skift- eller turnusordning. - Arbeidstaker har spesialkompetanse som tar lang tid å erstatte. - Arbeidstaker har en ledende eller særlig uavhengig stilling som anses å ikke være forenelig med nedsatt arbeidstid. Arbeidsgiver kan selvsagt ha innspill på om redusert stilling bør tas på hele dager eller redusert arbeidstid pr. dag, men dette bør det være mulig å bli enige om. Hvis du er uenig i arbeidsgivers eventuelle avslag og begrunnelse anbefales det sterkt å ta kontakt med din fagforening eller bedriftsutvalget. Ellers kan du sikkert bare kommentere under her at du har lagt ut tilsvarende innlegg på jusforumet, og at diskusjonen fortsetter der.

Jeg legger ut tabellen fra mitt forrige innlegg en gang til. Jeg kan også legge til at jeg aldri har argumentert mot at vi skal ha denne typen progressiv beskatning på inntekt. Så kan DU fortelle hvordan du tolker dette til at "skatt etter evne" er ukjent for meg.

Mulig du ikke er sosialist, men du har ihvertfall slukt sittende regjerings mantra "nå er det vanlige folks tur" & "nå skal vi ta de rike" med agn, snøre og søkke. Sittende partier har altså klart å lure (mange) folk til å tro at "de rike" knapt betaler skatt og at det er de lavtlønte som finansierer velferdsstaten OG de rikes forbruk. Dette er meget langt fra sannheten. Det er et par linker lengre opp i diskusjonen som det kan være verdt å lese grundig gjennom for å få litt mer innsikt. Kopierer inn en tabell uansett. Legg spesielt merke til "Netto skatt", som betyr skattebidrag til staten etter at pensjonsopptjening er trukket fra. Uansett hvordan du velger å ta ut inntektene dine, som vanlig lønn eller som utbytte, så betaler du mer skatt jo mer du tjener. Støre, Vedum og Co. er selvsagt fullstendig klar over at dette, men retorisk tenker de nok det er lønnsomt overfor store velgergrupper å peke ut "de rike" som en fiende. Dette må de da selvsagt også følge opp i praksis, noe de har gjort ved å øke både formueskatt og utbytteskatt dramatisk. Problemet er at dersom vi fortsatt skal fungere som et vestlig velferdssamfunn der det er attraktivt å investere og skape verdier så må noen eie bedriftene. (Jeg antar du er enig i at staten bør ha en begrenset rolle som bedriftseier iom. at du etter eget utsagn ikke er sosialist.) I mange tilfeller vil man da samtidig bli eier av store materielle verdier. At man skal få en stor skatteregning fordi man eier lastebiler, anleggsmaskiner, kontorer, industribygg og varelagre er dypt urimelig og kontraproduktivt. De aller fleste sammenlignbare land har gått bort fra denne typen beskatning. Hvorvidt Røkke er et dårlig menneske eller ikke har jeg null forutsetninger for å si noe om (i motsetning til deg), og det er uansett saken helt uvedkommende. Men det er ingen tvil om at hans blotte tilstedeværelse i Norge og den skatteregningen det ville utløst ville vært et enormt problem for AKER-konsernet. Jeg synes det er trist hvis det er sånn vi vil ha det.

Disse bilene er vanvittig dyre å eie, men de er nok litt spesielle tilfeller. (Verkstedregningene er også et kapittel for seg.) Tror vedkommende som kommenterte at tyske biler holdt seg bra i pris tenkte mer på noe i ID4 eller e-Tron segmentet?

Med unntak av noen spesielle tilfeller (Tesla skreller av prisen 100k over natta) vil nok verditapet i kroner og øre på en elbil være lavere enn på en fossilbil, rett og slett fordi en sammenlignbar bil er mye rimeligere. Men selvsagt vanskelig å sammenligne epler og epler her. Ang. lademuligheter kjører nok de aller fleste bileiere betraktelig mindre enn batterikapasiteten pr. dag og har bilen stående hjemme (på lading) når de sover, slik at de kan våkne opp til en bil som er full-ladet for noen tikronere. Hvis man av ulike grunner må benytte seg av hurtigladere blir besparelsen selvsagt mindre på drivstoff. Klart det er mange forhold å vurdere, og ingen bileiere har nøyaktig samme behov. Men hvis man ser at en elbil er praktisk å benytte er det en no-brainer dersom kostnadene er viktigst.

Jepp, det er måten å gjøre det på. 👍

Finansieringsmessig er bil et objekt som er såpass dyrt at det vanligvis må lånefinansieres. Forhandlere kan ha gode betingelser ifm. kampanjer, men sjekk i såfall betingelsene godt. Det beste er nok dog å bruke sin egen bankforbindelse og sette fast eiendom som sikkerhet. Ikke "bak inn lånet" i huslånet, lang nedbetalingstid gjør at lånet i praksis blir langt dyrere enn et ordinært billån. (Kortsiktig kan dette gi deg bedre likviditet, men sannsynligvis ender du opp med å betale parallelt på 3-4 biler om 15-20 år.) Som hovedregel bør lånet minimum betales ned i takt med verditapet på bilen. En annen ting som bør vurderes er strategier for å holde utgiftene så lave som mulig. Noen tips..: 1. Hvis dere er en familie med 2 (eller flere) biler er det ikke nødvendig at begge bilene skal ha lang rekkevidde, stor motor og stor plass. Hvis du trenger stor plass og lang rekkevidde KUN når du reiser på sommerferie kan det være lønnsomt å leie en bil den uka. 2. Velg elektrisk hvis du kan. Hvis bilen alltid står parkert hjemme over natten og kan lades der er rekkevidde sannsynligvis uproblematisk samtidig som utgiftene til drivstoff vil være under 10% av diesel/bensin. Ikke kjøp bil med 700km rekkevidde hvis du i praksis ikke trenger mer enn 350km. (Ta dog høyde for lavere rekkevidde når det er kaldt.) 3. Det kan være fornuftig å velge en bil som er 2-3 år gammel pga. høy initielt verditap. Men vær oppmerksom på at nye elbiler har falt mye i pris de siste årene slik at differansen kan være såpass liten at det kan forsvares å kjøpe ny. Lengre garantitid og færre overraskelser kan være verdt noen tusen.)