Johan Kontant

Renta er ikke for høy eller for lav. Den justeres fortløpende for å nå inflasjonsmålet på 2% årlig. Beklageligvis er vi inne i en dyrtid nå, som i all hovedsak er drevet av høyere energikostnader. (Som påvirker absolutt all produksjon og tjenesteytelse.) Dette sender inflasjonen til værs og må kompenseres med høyere renter. Vi henger litt etter de andre landene fordi vi har en litt spesiell økonomi, men jo flere rundt oss som kutter, jo større sjanse er det for at også vi må kutte rentene.

Snakker du om egenmelding her eller en sykemelding fra lege? Hvis arbeidsgiver bestrider sykemeldingen betyr det at de mistenker at du ikke er syk. Har du noen formening om hvorfor de mener dette, og fikk du argumentert om hvorfor du er for syk til å jobbe?

Det kan være en mulighet å be om lån fra arbeidsgiver.

Det kommer mye an på hva slags bedrift det er snakk om. De fleste norske eksportbedrifter kjøper inn mange av råvarene fra utlandet, det være seg fiskefor, elektroniske komponenter eller stål. Dette gjør at både inntekter og utgifter øker/minker med kursen, så summa summarum spiller det ikke så veldig stor rolle.

Det beste er selvfølgelig å ha en varmtvannsbereder som er så liten at den går tom for varmtvann ganske raskt hvis man dusjer med for varmt vann. Evt. se om du får tak i en campingplasstype med sjetonginnkast. Rydde ut av vaskemaskinen = 1 sjetong. Vaske gulv = 2 sjetonger, osv. 😆😆

Det tviler jeg egentlig sterkt på. I såfall må butikken sitte på en database med informasjon om at du er tatt for tyveri, tror ikke datatilsynet er veldig begeistret for det. Mulig de har noen spesielle varer som flagges?

Vel. Hvis du lever av kapitalinntekter snakker vi 51,6% i skatt alene. (Hvis du eier et AS som går 1.000.000,- i overskudd må du betale 22% / 220.000,- i skatt. Når du tar ut de resterende 780.000,- som utbytte beskattes dette med 37,84%. (= 296.152,-) Total skatt av 1 mill i overskudd blir altså 516.152,-) Formueskatt på eiendelene i AS'et og MVA på alt man måtte kjøpe av de resterende 484.000,- man sitter igjen med kommer i tillegg. ------------------------------------------------------------ Hvis du som lønnsmottaker tjener 700.000,- så er inntektsskatten 186.000,- og du har sannsynligvis generert 99.000,- kroner i arbeidsgiveravgift. Du sitter igjen med 514.000,- (43.000 pr. måned). Utifra SIFO vil du bruke 15.400,- pr. måned på varer som har 15-25%mva = 3.000,- Så av årslønnen på 700.000,- har 321.000,- blitt generert som inntekt til staten bare gjennom inntektsskatt og mva. (45%) Så kommer selvsagt en rekke andre avgifter på toppen. Disse blir spesielt signifikante om du bruker tobakk, har en bensinbil, nyter alkohol og lignende varer med høye avgifter. (Enkeltpersoner kan selvsagt velge bort slike ting, men her var det snakk om makrotall.) Høyere lønninger gir enda høyere prosent. --------------------------------------------

Erna er for veik her, jeg mistenker jo at hun og Høyre vil beholde deler av formueskatten for å unngå "nullskatteytermaset" fra venstresiden. Jeg har mer tro på FrP's tilnærming med å fjerne hele skatten en gang for alle. Når det gjelder kompensasjon for provenybortfall er jeg helt på linje med Industripartiet; Fjern formueskatten og tilpass statens utgifter i henhold til dette.

Feilpost.

Jeg kan si litt generelt om plassering av oppsparte midler. Tar her utgangspunkt i at du ikke sparer til noe spesielt, men ønsker en robust økonomi samtidig som du tar en balansert risiko som skal gi en fornuftig avkastning. For å oppnå dette bør du investere i ulike produkter der risikoen økes gradvis fra 1-5. 1. Sett av et par månedslønner på en sparekonto. Dette er midler som skal være lett tilgjengelig, og som hindrer at privatøkonomien din kollapser dersom du punkterer alle 4 hjul samme dagen som varmtvannsberederen ryker og du har forfall på restskatten. Med mindre du sparer til noe på kort horisont (< 1 år) så trenger du ikke ha andre midler på sparekonto, renta er som oftest lavere enn inflasjonen. Dvs. du taper penger på lang sikt på å ha de stående på bankkonto. 2. Invester i et globalt indeksfond. Disse fondene er fordelt på en mengde selskaper, bransjer og regioner, og er billige å eie. Risikoen er relativt lav, men noen svingninger må påregnes pga. konjunkturer og korreksjoner. Horisont 5år+. 3. Invester i aksjefond som er mer spisset på bransjer eller regioner. Høyere risiko, men også gode muligheter for større avkastning. Horisont 2år+. 4. Invester i enkeltaksjer. Høy risiko, men kan gi god gevinst. Her kan man grovt forenklet si at det finnes 2 hovedstrategier. A) Kjøp aksjer i solide selskaper som er kjent for å gi gode utbytter og sitt med dem. Eksempelvis Equinor, Aker BP, Frontline. B) Sats på fortjeneste gjennom fortløpende kjøp og salg der du kjøper billigere enn du selger. Vanskelig øvelse som både krever mye tid og mye kunnskap. Disse investeringene bør du ha "råd til å tape". 5.Invester i krypto. Disse pengene bør du definitivt glemme at du eier så snart du har investert. Kan gå til himmels eller bli null verdt, ingen som vet. Hvis jeg satt med 1,1mill i banken som jeg skulle investert så ville jeg nok satset på noe ala dette. (Hvis du ikke er så glad i risiko, skyv fordelingen mot de første punktene. Hvis du liker å leve farlig, skyv mot de siste punktene. 🙂) 1. 100.000,- 2. 500.000,- 1-2 indeksfond 3. 300.000,- 3-4 aksjefond 4. 150.000,- 5-7 aksjeposter 5. 50.000,- Hvis du vurderer å likevel gå for et boligkjøp (noe jeg forsåvidt vil anbefale), hold av midler til egenkapitalen. Men dersom du f.eks. tenker at det vil skje først 5 år fram i tid, så kan du trygt sitte med disse pengene i et indeksfond i mellomtiden. Ang. spørsmålet om å gå inn med all kapital i fondene umiddelbart eller å fordele og sette inn månedlig i en periode så vil nok statistikken fortelle deg at tid i markedet er viktigere enn å marginalt ta ned risikoen ved å fordele.

For meg ser det ut som du ønsker/trenger bedre likviditet, dvs. du ønsker å prioritere å sitte igjen med mer pr. måned nå, selv om det på sikt kanskje ikke er det beste rent økonomisk. Bare så det er sagt; La studielånet være. Det har en haug med fordeler som få eller ingen andre lån har. Enkelt å få utsettelser, rentefritak ved arbeidsledighet, lånet slettes ved uførhet og frafall. Du kan bake billånet inn i huslånet, dette gir deg mindre å betale pr. måned, men det er ikke særlig økonomisk gunstig å betale i 30 år på en bil som kanskje har halve levetiden. I tillegg bør du selvsagt bruke renteradar for å sammenligne lånerentene dine med hva andre banker kan tilby. Husk også at det er en haug med andre ting du bør sjekke hvis du ønsker bedre likviditet. Trenger du alle TV-abonnementene dine? Er du dobbelforsikret? Har du mye matsvinn? Ser også at du nevner salg av boligen, hvis det er aktuelt å selge i nær framtid ville jeg kraftig revurdert oppussingsprosjektet. Svært mange kjøpere vil kjøre en runde oppussing uansett når de tar over en bolig, så det er slett ikke sikkert det du måtte legge inn av kapital nå betaler seg. (Med mindre det er snakk om noe som er tvingende nødvendig.)

Selvfølgelig er sosialister mot det. Folk som lever på kapitalinntekter er pr. definisjon kapitalister, sosialistenes hovedfiende.

Sparing (uansett hva du sparer til) kan betraktes som en 5-trinnsrakett der du gradvis øker fra lav til høy risiko. Prioriteringen kan settes opp som følger..: 1. Bufferkonto i banken på 1-3 månedslønninger. (Vurder størrelsen på innskuddet utifra risikoen for uforutsette utgifter. En huseier med 2 dyre biler og 3 barn har f.eks. veldig mye høyere risiko enn en student som leier hybel og ikke har bil.) 2. Kortsiktig sparing i bank. Kun for konkrete ting du sparer til, og som skal anskaffes innen 1-2 år. Hvis du ikke har noe spesielt du sparer til, se bort fra dette punktet. 3. Globale indeksfond. (Typisk langsiktige investeringer til pensjon eller andre ting. IPS kan også benyttes, dersom man er 100% sikker på at sparingen er til pensjon.) 4a. Aksjefond. Høyere risiko enn (3), men også høyere potensiell avkastning. 4b. Nedbetaling av lån. Hvis du ikke er komfortabel med å ta litt risiko kan du nedbetale lån istedet. Billån først, deretter huslån. Studielån bør nedbetales aller sist. Hvis du har usikret gjeld, f.eks. kredittkort eller forbrukslån, bør dette ha aller høyeste prioritet, også før punkt 1. Spesielle forhold, f.eks å komme seg under 60% av verditakst på huslånet kan påvirke prioriteringsrekkefølgen. 5. Høyrisikoinvesteringer, f.eks. spenstige bransjefond, enkeltaksjer eller bitcoin. Pengene du investerer her skal du har råd til å tape.

Fravær av avgifter og subsidier er 2 forskjellige ting.

Ja, litt rart at det er ikke mer vanlig å bruke en formel som ikke regnes ut fra førte krone i inntekt. Ingen kan jo bruke den første krona de tjener på å betjene gjeld. F.eks. 6x inntekt over 600.000 hadde vært betydelig mer presist.

Dette er i såfall en spesifikk avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og har ingenting med regelverk eller lovverk å gjøre. Hvem som helst står fritt til å inngå hvilken som helst avtale så lenge den ikke bryter med norsk lov, dette må selvsagt trådstarter settes seg inn i når forslaget til avtale kommer.

Av mangel på en del informasjon var jeg litt diplomatisk i mitt første svar, men jeg kan stille meg bak dette svaret. Hvis de ikke kan matche lønna du får hos andre arbeidsgivere så har de ikke råd til deg.

Hvis f.eks. foreldre stiller med tilsvarende beløp i kausjon, så kan dette benyttes istedet for egenkapital. Vanligvis vil kausjonisten da gi banken pant i sin egen bolig eller eiendom for den delen av lånet som overstiger 85 % av kjøpesummen.

Når det snakk om en kausjon så er regnestykket med 5x inntekt riktig og tilsvarer 4,8 Mill. Det spiller ingen rolle om kausjonen som stilles er i form av pant i en bolig, cash eller noe annet. Når det er sagt er 5x inntekt en ekstremt upresis regel. Helt utrolig dersom noen banker faktisk bruker dette. Det eneste som betyr noe er at man viser banken et realistisk budsjett der det står hvor mye penger man kan betale på et lån pr. måned. Så kan man regne ut lånebeløpet ut ifra dette med en viss sikkerhetsmargin for økte renter eller andre faktorer. 4,8 Mill i lån på denne inntekten vil være ganske heftig, betaling av renter og avdrag vil nok utgjøre ca. 50% av netto utbetalt lønn. Dere må ha et veldig tydelig budsjett før dere begir dere inn på dette, og sannsynligvis vil det være så stramt at det vil kreve voldsom disiplin.

En aksje er altså et verdipapir som representerer en eierandel i firmaet. Det er opp til firmaet selv hvor mange aksjer de utsteder. Hvis selskapet har utstedt 1000 aksjer og du får 1 av dem så mottar du i praksis en eierandel på 0,1%. Når det er snakk om et lite selskap som ikke er børsnotert så er det litt vanskeligere å vurdere verdien på aksjene enn hvis det var snakk om et børsnotert selskap. Kursen (verdien av 1 aksje) til et børsnotert selskap oppdateres fortløpende så lenge børsen er åpen, og gjenspeiler markedets verdivurdering til enhver tid, et unotert selskap verdivurderes mer sjelden. Hvis du skal motta aksjer i dette selskapet som en del av lønnspakken, så må arbeidsgiver dokumentere hvordan han har verdsatt selskapet sitt. Det finnes flere metoder for å gjøre dette. (F.eks substansverdi, markedsverdi eller avkastningsverdi, evt. en kombinasjon.) Differansen mellom anslått verdi av aksjene og det du betaler (i dette tilfellet null kroner) vil være en skattepliktig fordel. Merk at denne ytelsen ikke vil være en del av feriepengegrunnlaget. Å ha aksjer i et selskap innebærer altså at du blir medeier i selskapet. Dette medfører også noen rettigheter, f.eks. har du stemmerett på den årlige generalforsamlingen. Du vil også ha rett til å motta utbytte tilsvarende din andel (dersom dette utbetales). Og hvis eierandelen er eller blir betydelig kan du også be om en plass i styret. Du må ikke skatte noe direkte av å eie aksjene, men verdien av dem vil bli lagt til din formue (med 20% fradrag). Så de kan med andre ord bidra til å utløse formueskatt. Om du slutter i firmaet påvirker ikke eienandelen din. Aksjene vil være din personlige eiendom uavhengig av om du er ansatt eller ikke. ----------------------------- Litt vanskelig å gi noen anbefaling uten å har inngående kjennskap til det aktuelle selskapet og hvor stor del av lønna di som skal dekkes av aksjer. En faktor som også er vanskelig å vurdere er hvor likvide aksjene er. Selv om du skulle bestemme deg for å selge aksjene på et senere tidspunkt er det ikke sikkert det finnes en kjøper. Jeg tenker uansett minimum 2 faktorer bør være til stede før du evt. takker ja. 1. Du har veldig lyst til å bytte jobb. 2. Du kan betrakte aksjene og verdien av dem som penger du ikke trenger. Hvis du tenker du ikke har råd til å tape pengene som aksjene representerer bør du takke nei.

Det finnes en teori om dette som jeg ikke husker navnet på i farten. Det er ekstremt sannsynlig at det oppstår intelligent liv andre steder pga. størrelsen på universet. Og fordi universet er 13.000.000.000 år gammelt har det sannsynligvis også skjedd for veldig lenge siden, slik at disse sivilisasjonene burde ha en overlegen teknologi nå og lett kunne reist hit på besøk. Grunnen til at de ikke har dukket opp her er at alle sivilisasjoner vil utslette seg selv på et gitt tidspunkt i utviklingen. Kanskje et par hundre år inn i atomalderen, eller kanskje noen få år etter at de har oppfunnet kunstig intelligens? Hvem vet?

Det betyr bare at batteriet generelt trives best med å være ladet mellom 20 og 80% av full kapasitet. Da vil det beholde kapasiteten lengre og sannsynligvis ha lenre levetid. Hvis du skal la bilen stå i lengre tid er det spesielt viktig å prøve å holde seg i dette intervallet. Jeg eier forresten en MG ZS EV 2022-modell. Kjøpt ny, eneste problem jeg har hatt var en software-feil (kjent bug) som ble rettet med oppgradering til siste revisjon. Veldig godt fornøyd. Vi sjekket mange biltyper, og denne var egentlig i særklasse på det tidspunktet når du sammenlignet pris, plass i kupé/kabin og rekkevidde.

Jepp, ville bare poengtere hvor voldsomme utslag det får for låneevnen så lenge man kommer seg litt oppover på lønningsstigen.

Usikker på regelverket, men magefølelsen sier at NAV vil vurdere at så lenge man er eneeier i et AS som går med overskudd bør dette (i hvertfall delvis) finansiere livsoppholdet, slik at dapengene avkortes eller faller bort. Hvis man hadde vært passiv minoritetseier i et eller flere selskaper ville det nok forholdt seg annerledes. Edit: Ser at tråden er bumpet. Synd at trådstarter ikke fulgte opp med hva som ble konklusjonen.

Sånn er det! Hvor mye man får låne er ikke en lineær 3-ganger eller 5-ganger av inntekt siden alle har et visst forbruk som må brukes til livsopphold før man kan begynne å tenke på gjeld. La oss si at bankene setter dette til 300.000. Det vil da si at hvis du tjener 300.000 så får du ikke lån. Tjener du 400.000 kan du i prinsippet bruke 100.000 (minus skatt) på nedbetaling. Mens en som tjener 500.000 i teorien kan betjene et dobbelt så stort lån som en som tjener 400.000.