Johan Kontant

Trippelpost! Dårlig dag på forumet. 😆

Dobbelpost

Jeg hadde 2 globale indeksfond med like store innskudd, der jeg tenkte å selge det ene og reinvestere i det andre for et par uker siden. Men tanken om å vekte ned USA slo meg også, så jeg reinvesterte i Norden og Europa istedet. Litt tilfeldig altså. Det er nok riktig som professoren sier; Tesla er priset hinsides høyt på bakgrunn av en antagelse av at de øker volumet, øker inntjeningen og knekker koden for 100% selvkjørende biler. Når salget faller som en stein klarer de ikke å innfri noen av disse, ser ikke bort fra at aksjen vil falle til 10% av hva den var verdsatt 01.01.2025. De andre selskapene i Mag7 er jeg ikke så bekymret for, så jeg beholder en del USA. Hvis du har innskuddspensjon kan det være en ide å sjekke der også. De er gjerne tungt vektet mot USA-teknologi.

Reglene skyldes nok også at dette primært var en ordning for yrkesgrupper som hadde et langt og hardt arbeidsliv der svært få i bransjen sto i arbeidslivet til de var 67 år. Istedet for at praktisk talt hele gruppen ble stående med uføretrygd de siste årene, fikk de invilget en tidligere pensjon. (Du dykker ikke i Nordsjøen for å sveise plattformer når du er 65, for å si det slik.) Senere år har ordningen blitt utvidet til å gjelde langt flere arbeidstakere, men noe av regelverket henger igjen.

Du kan alltids finne regnestykker som sier at det LØNTE seg mellom 1989-2005 og 2018-2024, men ingen kan spå om fremtiden. Uansett, hvis du skal gjøre dette er risikoen kjempestor om du har 5 års perspektiv, stor over 10 år, moderat over 15 år og liten over 20-25 år. Angående nedbetaling av lån så ser jeg ikke helt poenget med å være gjeldfri før 60. Du vil sannsynligvis uansett ha en god økonomi i denne alderen, siden barna har reist og inflasjonen har spist opp mesteparten av lånet. Personlig sikter jeg mot samme år som jeg pensjonerer meg (67ish), siden jeg vil gå ned noen hundre tusen i lønn. Når jeg blir gjeldfri samtidig forblir økonomien omtrent den samme.

Husk også at du kan utfordre det selv på å IKKE være streng mot deg selv hele tida. Spar gjerne litt mindre og ta heller ei helg på hotell, reis på en konsert, velg en litt dyrere ferie, kjøp en helvetes stor TV. Slike ting er ofte morsommere når du er ung og sprek. 🙂

Kan slutte meg 100% til dette sitatet, selv om resten av innlegget kanskje var litt konservativt etter min smak. 🙂 Det viktigste er at du har en plan for hva som skal skje om 1, 5, 10, 20 og 30 år. Og spesielt at du har kontroll på hva som skjer når du blir pensjonist. I ditt case er det avgjørende hvor mye boligen er verdt pr. i dag. Hvis det er nært lånebeløpet ville jeg definitivt prioritert nedbetaling. Hvis du allerede er innenfor 60% lånegrad ville jeg investert en del av beløpet. Da er diversifisering viktig, f.eks. 3-4 fond i ulike regioner/bransjer, enkeltaksjer i solide firmaer, sette av penger til å betale inn årlig IPS, osv. Men jeg ville også benyttet anledningen til å sette av et uvanlig solid buffer på sparekonto. Nattesøvn kan (nesten) ikke kjøpes for penger.

Serielån er relativt uvanlig fordi de første avdragene blir så høye at man ikke kan låne like mye uten å rasere økonomien. Siden det totalt sett blir en del billigere kan det likevel være greit hvis man har veldig god økonomi i det man tar opp lånet. Personlig ville jeg uansett tatt opp annuitetslån. I eksemplet overfor ditt ville du f.eks. kunne investert 11.500,- i måneden i aksjer og aksjefond ved å bytte lånetype, dette vil sannsynligvis gi bedre avkastning enn renteutgiftene du sparer så lenge du har et langsiktig perspektiv. (Hvis du foretrekker å prioritere nedbetaling av lån er det selvsagt en grei strategi også.) Hvis du skal gjøre endringer i lånet så er det bare å avvente.

Det hadde absolutt vært behov for dette, men jeg tror det er vanskelig å få økonomi ut av det. Firmaer som lever aav å utstede tvilsomme fakturaer vil neppe betale fakturaene du sender til dem. --------------------------------------------------------- Edit: Kan legge til at jeg er enig med SpecialForce, forretningsmodellen innebærer at det er du som tar all risiko. Hvis du bruker 15 timer på å stoppe en avtale og firmaet ikke betaler er det du som taper penger. Så har du også prinsippet om at alle tjenester som er gratis vil bli misbrukt. Sannsynligvis vil du bli oversvømt av henvendelser, både fillekrav på noen tikronere i året og også høyst reelle abbonnementer som folk ikke gidder å avslutte selv når andre tilbyr seg å gjøre det gratis. Så betalingen bør rettes mot forbruker. Noen eksempler på forretningsmodeller kan være..: 1. Fastpris 1000 kroner. Da får du luket bort de minste sakene automatisk. eller 2. Gebyr tilsvarende 3mnd. av abbonnementsprisen du får stanset, men minstesats 1000,- I tillegg ville jeg lagt inn noen klausuler, f.eks. er "No cure - No pay" et greit prinsipp dersom du er trygg på at du klarer å løse de fleste saker. Jeg ville også tatt et gebyr på 1000 kroner dersom det viser seg at kunden faktisk har bestilt tjenesten og firmaet kan dokumentere det. Du kan selvsagt fakturere de aktuelle firmaene fra ditt eget firma parallelt med dette. Det er ingenting å tape på dette, men du bør ikke basere inntektene dine på det.

En av mismatchene er selvfølgelig at det er mer interessant for mediene å skrive om Røkke og Hagen enn Ljosnesset og Skrautdal. Samtidig er det for eiere som Røkke at formueskatten virkelig slår til på en pervers måte, og som trigger utbytter fra Aker-selskapene som på ingen måte er bærekraftig i lengden.

Ja, det gjør det. Hvis jeg hadde vært i samme situasjon ville jeg "fryst" de innestående midlene og startet på nytt med ASK. Ang. spørsmålet om hva som er "riktig" konto for sparing så finner dere en god gjennomgang på Dine Penger - Pengerådet, podcastepisode #398. Tilgjengelig f.eks. på Spotify.

Det går an å kombinere. 🙂

Mange har gitt gode forklaringer på renters rente, så jeg kan nøye meg med å prøve å svare på 2 av spørsmålene. Man kommer igang ved å begynne å spare, f.eks. i et golbalt indeksfond. Disse fondene reinvesterer bl.a. utbytte slik at du automatisk drar nytte av rentersrente-effekten. For å dra nytte av det må du plassere penger i et marked som gir (god) avkastning og bli der lengst mulig. Time beats timing.

Smart! Man kan også ta det enda litt lengre; De fleste banker lar deg opprette et ubegrenset antall sparekontoer. Å ha 4000 kroner på fem sparekontoer ser ut som mye mindre enn 20.000,- på en.

Mulig spørsmålet var ironisk ment, men jeg kan svare uansett. Bufferkontoen er økonomiens støtdemper. Hvis du treffer ei dump så blir støtet absorbert, istedet for at du blir kastet av veien. Mer konkret; Hvis du punkterer alle 4 hjul samme dagen som vaskemaskina ryker så kan du finansiere dette av oppsparte midler, i motsetning til at du må ta opp forbrukslån eller gå rundt i møkkete klær de neste månedene. De fleste økonomer anbefaler å opparbeide seg en bufferkonto på 2-3 månedslønner. Hva man faktisk trenger er det opp til hver enkelt å finne ut av, da vil være store variasjoner. En student som leier en møblert hybel og ikke har bil har veldig liten risiko for å støte borti uforutsette utgifter og trenger praktisk talt ikke et buffer. (Likevel praktisk å ha, dersom man kommer over noe man vil investere i.) En familie med enebolig, 2 fritidsboliger og en Audi i millionklassen vil derimot trenge et betydelig større buffer. EDIT: Selv en student bør ha midler til å erstatte en PC eller mobil på svært kort varsel.

Du har sannsynligvis rett i det meste her, men jeg tror at de aller fleste som befinner seg innenfor en eller flere av disse kategoriene allerede er utenfor arbeidslivet i dag. Men de bruker store ressurser på å rettferdiggjøre de stønadene de tross alt får, og NAV bruker ekstreme ressurser på å følge dem opp.

Det tror nok jeg også, men det er noen år for tidlig. AI i en tidlig fase skaper ikke veldig mye høyere produktivitet, heller mer rapportering som flere må ansettes for å lese. Det må tøffe politiske grep til for å la AI ta over store deler av embetsverket.

Ved innføring av karensdager er det riktig at en buss-sjåfør med 40 i feber bør være hjemme, mens en kontorist kanskje kan ta en hjemmekontordag uten å tape lønn. Samtidig tror jeg at vi som samfunn ikke har råd i lengden til at vi skal ta slike hensyn. Det er 100% frivillig å bli både buss-sjåfør og kontorist med de fordelene og ulempene det innebærer. I svært mange tilfeller vil nok også den ansatte med "hjemmekontor" (men som egentlig er slått ut av feber) måtte ta igjen tapt arbeidstid, sannsynligvis i sin egen fritid. Stadig flere som jobber fra kontor har fastlønn og må gjennomføre sine oppgaver uansett. En buss-sjåfør blir erstattet umiddelbart, eller ruta går ikke den dagen. Dessuten vil jeg anta at mange bedrifter kommer til å fatte mistanke dersom deres hjemmekontorister er 100% uproduktive, tar ikke telefonen, svarer ikke på mail, osv. Er vi virkelig så enestående at vi nekter å sammenligne oss med land som Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, m.fl.?

Oljefondet forvaltes fullstendig feil. Handlingsregelen er vel og bra, men den brukes 100% til å pøse inn penger i en stadig økende offentlig sektor. Noen som forlanger mer penger? Null problem, vi henter noen hundre millioner til fra oljefondet. Og nesten ingen partier er interessert i å gjøre noe med det. Det er bare tull at oljefondet kan brukes til å dekke fremtidige pensjoner i særlig stor utstrekning. Hvis man putter inn så mye penger uten å gjøre noe med produktiviteten så får vi hollandsk syke i år 1. (Oljefondet er nå oppe i ca. 12 statsbudsjetter.) Med et slikt fond burde man brukt midlene til å få langt flere ut i jobb. Hvordan gjør man det? Man gjør det langt mer attraktivt å jobbe og man spiller på lag med næringslivet istedet for å jobbe imot det. Dvs. 1. Senk skattene på arbeidsinntekt til et absolutt minimum slik at forskjellen mellom å jobbe og ikke jobbe blir ordentlig merkbar. 2. Fjern arbeidsgiveravgiften. 3. Fjern formueskatten. Det er relativt enkelt å finansiere dette gjennom bruk av oljefondet, og samtidig kutte statsbudsjettet til et fornuftig OECD-nivå. Hvis vi begrenser statens oppgaver kraftig kan det frigjøre hundretusenvis av stillinger. Disse kan enkelt gå over til privat næringsliv dersom vi får en regjering som faktisk legger til rette for det. Det som betyr mest for fremtidens Norge og pensjonister er hva vi gjør i dag, hvordan vi bygger infrastruktur, hva slags energipolitikk vi fører og hvor godt næringsliv vi klarer å utvikle. Hvor mye penger vi har på bok om 20-30 år betyr ingenting om vi etterlater oss et samfunn som ikke fungerer.

Hvis du kjøper mye uten at du samtidig opparbeider deg gjeld (ihvertfall ikke langsiktig) har du i utgangspunktet en romslig økonomi. Jeg vil anbefale at du gjør som i Luksusfellen; Lag en liste over alle inntekter og utgifter de siste 6 måneder og kategoriser dem. (De fleste pengene går nok gjennom lønnskontoen din, så ta utgangspunkt i denne.) Lag en egen kategori for impulskjøp. Deretter gjør du følgende..: 1. Opprett en ASK (aksjesparekonto) i banken din. 2. Det du evt. går i overskudd hver måned + det du bruker i inpulskjøp overfører du til ASK-kontoen på samme dag som du får utbetalt lønn. 3. Opprett automatiske investeringer i diverse fond fra ASK-kontoen. Dette kan legges inn månedlig, også på samme dag. (Selve transaksjonen vil skje først noen dager senere.) Dette vil gjøre pengene dine mindre tilgjengelig for impulskjøp. I tillegg er jeg sikker på at du raskt vil fatte interesse for sparing, og finne glede i å sette 5000 kroner inn i et fond istedet for å erstatte Noice Cancellers utgave 13 med utgave 14.

ASK er pr. definisjon en transaksjonskonto. Dvs. at du setter inn penger på kontoen, deretter kjøper du aksjer og/eller aksjefond fra denne kontoen. Salg av aksjer og aksjefond + evt. utbytte fra selskapene vil også bli plassert på denne kontoen. Skattemessig fungerer det da slik at kontofører (DnB/Nordea/Nordnet) skal ha oversikt over hvor mye du har satt inn og tatt ut. Har du satt inn 100.000, så kan du også ta ut 100.000 uten at det utløser skatt. I tillegg kommer skjermingsfradraget. Så snart du tar ut mer enn du har satt inn må du betale 37,84% skatt av beløpet. De fleste som benytter ASK lar bare mindre beløp stå på denne kontoen siden det ikke gis renter. Enkelte investorer av den mer aktive typen ønsker å ha en god andel av porteføljen i cash slik at de har umiddelbar likviditet når det byr seg gode muligheter. (Eks. Warren Buffet som ønsker å ha 20% cash.) Hvis dette er snakk om større beløp kan det være lønnsomt å la disse pengene stå på en høyrentekonto og flytte dem til ASK før investeringen gjøres. PS! Dette kan utløse skatt, i såfall kan det være lønnsomt å la dem stå på ASK. Det er ikke noe poeng å ha død kapital stående på ASK for skjermingsfradraget sin del, da er det bedre å sette dem på en sparekonto med gode vilkår.

Innenfor et visst regelverk er det fullt lovlig for et selskap å gi lån til sine ansatte. Men som du sier, i større selskaper har man ofte en policy om at man ikke skal fungere som bank for sine ansatte.

Hva er du misfornøyd med ift. Nordea? Jeg har Nordea med NITO-avtale også, og har egentlig ikke noe å klage på. Lånerenta ble riktignok satt svært ugunstig da jeg etablerte avtalen, men jeg fikk korrigert den inn til et akseptabelt nivå etter et møte med rådgiver.

Som Plukk skriver så har skattesystemet ulike satser på arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Grovt sett er reglene som følger..: 1. Skatt på renteinntekter: Flatt 22% 2. Skatt aksjeutbytte og gevinst ved aksjesalg: Flatt 37,84% 3. Arbeidsinntekt: Progressivt 0-47,4% ------------------------- Med "flatt" menes altså at du betaler 22% skatt på renteinntektene dine uavhengig av om du har en arbeidsinntekt på 0 kroner, 1 million kroner eller 100 millioner kroner.

På makronivå er det riktig. Folk kan låne mindre penger, og har følgelig mindre penger å bruke på bolig, noe som presser prisene ned eller ihvertfall bremser prisstigningen. (Nærmest alt som omsettes er lånefinansiert.) En annen faktor er at en del har belånt veldig hardt i perioden da renta var lav, en del av disse vil nok måtte flytte til rimeligere boliger når renta ikke går ned. Dette kan senke prisene ytterligere. Mer lokalt er det mange flere faktorer som spiller inn, f.eks. beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Pressområder der det ikke er rom for mer utbygging vil fortsette å stige.