Johan Kontant

Innenfor et visst regelverk er det fullt lovlig for et selskap å gi lån til sine ansatte. Men som du sier, i større selskaper har man ofte en policy om at man ikke skal fungere som bank for sine ansatte.

Hva er du misfornøyd med ift. Nordea? Jeg har Nordea med NITO-avtale også, og har egentlig ikke noe å klage på. Lånerenta ble riktignok satt svært ugunstig da jeg etablerte avtalen, men jeg fikk korrigert den inn til et akseptabelt nivå etter et møte med rådgiver.

Som Plukk skriver så har skattesystemet ulike satser på arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Grovt sett er reglene som følger..: 1. Skatt på renteinntekter: Flatt 22% 2. Skatt aksjeutbytte og gevinst ved aksjesalg: Flatt 37,84% 3. Arbeidsinntekt: Progressivt 0-47,4% ------------------------- Med "flatt" menes altså at du betaler 22% skatt på renteinntektene dine uavhengig av om du har en arbeidsinntekt på 0 kroner, 1 million kroner eller 100 millioner kroner.

På makronivå er det riktig. Folk kan låne mindre penger, og har følgelig mindre penger å bruke på bolig, noe som presser prisene ned eller ihvertfall bremser prisstigningen. (Nærmest alt som omsettes er lånefinansiert.) En annen faktor er at en del har belånt veldig hardt i perioden da renta var lav, en del av disse vil nok måtte flytte til rimeligere boliger når renta ikke går ned. Dette kan senke prisene ytterligere. Mer lokalt er det mange flere faktorer som spiller inn, f.eks. beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Pressområder der det ikke er rom for mer utbygging vil fortsette å stige.

Renta er ikke for høy eller for lav. Den justeres fortløpende for å nå inflasjonsmålet på 2% årlig. Beklageligvis er vi inne i en dyrtid nå, som i all hovedsak er drevet av høyere energikostnader. (Som påvirker absolutt all produksjon og tjenesteytelse.) Dette sender inflasjonen til værs og må kompenseres med høyere renter. Vi henger litt etter de andre landene fordi vi har en litt spesiell økonomi, men jo flere rundt oss som kutter, jo større sjanse er det for at også vi må kutte rentene.

Snakker du om egenmelding her eller en sykemelding fra lege? Hvis arbeidsgiver bestrider sykemeldingen betyr det at de mistenker at du ikke er syk. Har du noen formening om hvorfor de mener dette, og fikk du argumentert om hvorfor du er for syk til å jobbe?

Det kan være en mulighet å be om lån fra arbeidsgiver.

Det kommer mye an på hva slags bedrift det er snakk om. De fleste norske eksportbedrifter kjøper inn mange av råvarene fra utlandet, det være seg fiskefor, elektroniske komponenter eller stål. Dette gjør at både inntekter og utgifter øker/minker med kursen, så summa summarum spiller det ikke så veldig stor rolle.

Det beste er selvfølgelig å ha en varmtvannsbereder som er så liten at den går tom for varmtvann ganske raskt hvis man dusjer med for varmt vann. Evt. se om du får tak i en campingplasstype med sjetonginnkast. Rydde ut av vaskemaskinen = 1 sjetong. Vaske gulv = 2 sjetonger, osv. 😆😆

Det tviler jeg egentlig sterkt på. I såfall må butikken sitte på en database med informasjon om at du er tatt for tyveri, tror ikke datatilsynet er veldig begeistret for det. Mulig de har noen spesielle varer som flagges?

Vel. Hvis du lever av kapitalinntekter snakker vi 51,6% i skatt alene. (Hvis du eier et AS som går 1.000.000,- i overskudd må du betale 22% / 220.000,- i skatt. Når du tar ut de resterende 780.000,- som utbytte beskattes dette med 37,84%. (= 296.152,-) Total skatt av 1 mill i overskudd blir altså 516.152,-) Formueskatt på eiendelene i AS'et og MVA på alt man måtte kjøpe av de resterende 484.000,- man sitter igjen med kommer i tillegg. ------------------------------------------------------------ Hvis du som lønnsmottaker tjener 700.000,- så er inntektsskatten 186.000,- og du har sannsynligvis generert 99.000,- kroner i arbeidsgiveravgift. Du sitter igjen med 514.000,- (43.000 pr. måned). Utifra SIFO vil du bruke 15.400,- pr. måned på varer som har 15-25%mva = 3.000,- Så av årslønnen på 700.000,- har 321.000,- blitt generert som inntekt til staten bare gjennom inntektsskatt og mva. (45%) Så kommer selvsagt en rekke andre avgifter på toppen. Disse blir spesielt signifikante om du bruker tobakk, har en bensinbil, nyter alkohol og lignende varer med høye avgifter. (Enkeltpersoner kan selvsagt velge bort slike ting, men her var det snakk om makrotall.) Høyere lønninger gir enda høyere prosent. --------------------------------------------

Erna er for veik her, jeg mistenker jo at hun og Høyre vil beholde deler av formueskatten for å unngå "nullskatteytermaset" fra venstresiden. Jeg har mer tro på FrP's tilnærming med å fjerne hele skatten en gang for alle. Når det gjelder kompensasjon for provenybortfall er jeg helt på linje med Industripartiet; Fjern formueskatten og tilpass statens utgifter i henhold til dette.

Feilpost.

Jeg kan si litt generelt om plassering av oppsparte midler. Tar her utgangspunkt i at du ikke sparer til noe spesielt, men ønsker en robust økonomi samtidig som du tar en balansert risiko som skal gi en fornuftig avkastning. For å oppnå dette bør du investere i ulike produkter der risikoen økes gradvis fra 1-5. 1. Sett av et par månedslønner på en sparekonto. Dette er midler som skal være lett tilgjengelig, og som hindrer at privatøkonomien din kollapser dersom du punkterer alle 4 hjul samme dagen som varmtvannsberederen ryker og du har forfall på restskatten. Med mindre du sparer til noe på kort horisont (< 1 år) så trenger du ikke ha andre midler på sparekonto, renta er som oftest lavere enn inflasjonen. Dvs. du taper penger på lang sikt på å ha de stående på bankkonto. 2. Invester i et globalt indeksfond. Disse fondene er fordelt på en mengde selskaper, bransjer og regioner, og er billige å eie. Risikoen er relativt lav, men noen svingninger må påregnes pga. konjunkturer og korreksjoner. Horisont 5år+. 3. Invester i aksjefond som er mer spisset på bransjer eller regioner. Høyere risiko, men også gode muligheter for større avkastning. Horisont 2år+. 4. Invester i enkeltaksjer. Høy risiko, men kan gi god gevinst. Her kan man grovt forenklet si at det finnes 2 hovedstrategier. A) Kjøp aksjer i solide selskaper som er kjent for å gi gode utbytter og sitt med dem. Eksempelvis Equinor, Aker BP, Frontline. B) Sats på fortjeneste gjennom fortløpende kjøp og salg der du kjøper billigere enn du selger. Vanskelig øvelse som både krever mye tid og mye kunnskap. Disse investeringene bør du ha "råd til å tape". 5.Invester i krypto. Disse pengene bør du definitivt glemme at du eier så snart du har investert. Kan gå til himmels eller bli null verdt, ingen som vet. Hvis jeg satt med 1,1mill i banken som jeg skulle investert så ville jeg nok satset på noe ala dette. (Hvis du ikke er så glad i risiko, skyv fordelingen mot de første punktene. Hvis du liker å leve farlig, skyv mot de siste punktene. 🙂) 1. 100.000,- 2. 500.000,- 1-2 indeksfond 3. 300.000,- 3-4 aksjefond 4. 150.000,- 5-7 aksjeposter 5. 50.000,- Hvis du vurderer å likevel gå for et boligkjøp (noe jeg forsåvidt vil anbefale), hold av midler til egenkapitalen. Men dersom du f.eks. tenker at det vil skje først 5 år fram i tid, så kan du trygt sitte med disse pengene i et indeksfond i mellomtiden. Ang. spørsmålet om å gå inn med all kapital i fondene umiddelbart eller å fordele og sette inn månedlig i en periode så vil nok statistikken fortelle deg at tid i markedet er viktigere enn å marginalt ta ned risikoen ved å fordele.

For meg ser det ut som du ønsker/trenger bedre likviditet, dvs. du ønsker å prioritere å sitte igjen med mer pr. måned nå, selv om det på sikt kanskje ikke er det beste rent økonomisk. Bare så det er sagt; La studielånet være. Det har en haug med fordeler som få eller ingen andre lån har. Enkelt å få utsettelser, rentefritak ved arbeidsledighet, lånet slettes ved uførhet og frafall. Du kan bake billånet inn i huslånet, dette gir deg mindre å betale pr. måned, men det er ikke særlig økonomisk gunstig å betale i 30 år på en bil som kanskje har halve levetiden. I tillegg bør du selvsagt bruke renteradar for å sammenligne lånerentene dine med hva andre banker kan tilby. Husk også at det er en haug med andre ting du bør sjekke hvis du ønsker bedre likviditet. Trenger du alle TV-abonnementene dine? Er du dobbelforsikret? Har du mye matsvinn? Ser også at du nevner salg av boligen, hvis det er aktuelt å selge i nær framtid ville jeg kraftig revurdert oppussingsprosjektet. Svært mange kjøpere vil kjøre en runde oppussing uansett når de tar over en bolig, så det er slett ikke sikkert det du måtte legge inn av kapital nå betaler seg. (Med mindre det er snakk om noe som er tvingende nødvendig.)