Autisme er ikke en psykisk lidelse, men en nevro-utviklingsforstyrrelse som ofte kommer med tilleggsdiagnose/r. Diagnosen er livslang og for flere utgjør autisme en funksjonshemning som kan ha en betydelig negativ påvirkning på flere aspekter av livet.
Man kan ikke "bli kvitt" autisme og selv om det finnes hjelpetiltak, så er det ikke gitt at alle får den hjelpen de trenger. Det har spesielt vært lite fokus på kvinnelige autister, noe som kan føre til at mange opplever utilstrekkelig støtte over lang tid. Ikke alle har et ønske om å vente på mer forskning og hjelp.
Utfordringer som sensorisk overbelastning, vansker med sosial kommunikasjon, angst for endringer, perfeksjonisme, høy selvkritikk, kognitive utfordringer som svart-hvitt-tenkning og rigide tankemønstre kan hindre effekten av mange typer terapi. Dette gjør det vanskelig for enkelte å få hjelp med både tilleggslidelser og selve autismevanskene
Derfor er det ikke overraskende at autister har en betydelig økt risiko for selvmord. I noen tilfeller har personer med diagnosen også blitt innvilget aktiv dødshjelp på grunn av de alvorlige konsekvensene.
Hvorfor imot at folk skal kunne få aktiv dødshjelp når dem ønsker det?