Kassettspiller

Jeg har skrevet et innlegg om hvor forskjellige vi mennesker kan være og hvordan både biologi og samfunn påvirker oss. Det er en utbredt oppfatning om at det finnes maskuline og feminine hjerner, men dette er ikke nødvendigvis knyttet til kjønn. I teorien har jeg faktisk en mer maskulin hjerne enn ei gjennomsnittelig kvinne. 😅 Ikke noe galt å være et unntak. Det er derfor jeg sier at dette er basert på min erfaring. Ofte er det feminister som godtar min rolle og de valgene jeg tar. Men poenget er at mange misbruker begrepet feminisme. Hvis de er helt imot mitt valg, viser det at de ikke aksepterer min rett til å velge min egen rolle. Dette handler om mennesker som ikke kan akseptere andres valg, selv i en grad som burde være (og egentlig er) grunnleggende for feminismen. Feminisme handler om å respektere individets valg, uansett om disse valgene er i tråd med tradisjonelle kjønnsroller eller ikke.

Adressen på posten

Der var du nær av å avsløre deg selv! 🤣

Ditt valg, men tror ikke det er sunt å utsette seg for mye vondt.❤️

Vær mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg. Og å presse folk til å gjøre slik andre vil er ikke veldig givende. Kutt kontakt, fokuser på dama di og lev livet!☺️

Fokuser på henne (dama di) og ikke utsett deg for mye vondt. ❤️

Det er ikke bra å uttrykke det på den måten. Du fortjener bedre, men det er heller ikke riktig av deg å si at 'du forstår at noen ønsket å begå en grusom handling'. Det gjør ikke situasjonen bedre å være slik mot andre, selv om de ikke er greie med deg. Ikke noe koselig at familien din oppfører sånt slik mot deg, så fokuser på de gode personene i livet ditt.☺️

Du er bedre enn det her. Skjønner at du er frustrert nå, men du burde ikke si sånt om andre selv om andre kan være sånn mot deg. Klem.

Etter min erfaring er det ofte de som sier at de er feminister som angriper mitt livsvalg. De som vanligvis respekterer mine valg er også ofte feminister, men de nevner det sjelden i en vanlig samtale.

Det stemmer at det ikke finnes noen garantier og derfor er det forståelig at noen ønsker å velge basert på dette. Jeg mener også at helsepersonell bør ha mulighet for fritak. Det er derfor man bør fokusere på bedre helsehjelp før man tilbyr aktiv dødshjelp. At samfunnet ønsker å innføre aktiv dødshjelp uten å forbedre kvaliteten på helsetjenestene, blir etter min mening lite humant.* Da blir personen tydelig påvirket av ytre faktorer og andres meninger. *så vil nok vi ha ulike meninger om aktiv dødshjelp er humant, men poenget er at et samfunn som ikke styrker helsetilbudet og innfører aktiv døshjelp er mye mindre humant. Jeg er ikke imot en prioriteringsliste, men jeg ser at folk som kunne ha utnytte av behandling ikke får det fordi systemet er så presset. De som ikke får muligheten til å prøve slik behandling, burde ikke få valget om aktiv dødshjelp fremfor et hjelpetilbud. Det må være et tilbud for varige lidelser der behandlingen/er ikke har gitt ønsket effekt. Jeg har ikke vært tydelig nok på dette, utenom at det er viktig å få en vurdering og en grundig helsesjekk før man velger aktiv dødshjelp. Jeg påpeker ofte i mine innlegg at mange med autisme sliter med å få utbytte av hjelpen på grunn av sine utfordringer. Vi har flere gode metoder og tilbud for dem, men det kan være vanskelig for enkelte å få utbytte. At autisme er et spektrum, viser at det er veldig komplisert og individuell behandling er krevende. Å spare ressurser er ikke en human løsning, men dersom man har prøvd alt og det fortsatt ikke fungerer må folk få et valg. Det kan virke spekulativt, men hvis presset for aktiv dødshjelp blir mer tydelig, kan det kanskje bidra til at vi får et større fokus på å styrke helsehjelpen.

Da forsvinner smerten som de ikke klarer å bære. Noen har et ønske om å eliminere seg selv. Ja, og for noen fungerer ikke all behandling. En av grunnene til at jeg trekker frem autisme er fordi: ⬇️ Det er derfor man bør ha et bedre system for å hjelpe folk som sliter. Det bør inkluderes i programmet for de som vurderer aktiv dødshjelp, slik at man kan filtrere ut de som egentlig ikke ønsker å dø. Kanskje det ikke alltid er like tydelig, men her er omfattende og grundig psykologhjelp avgjørende. Siteringen jeg legger til, understreker hvor viktig det er å øke bevisstheten om verdien av mennesker i slike behandlinger, spesielt for dem som ikke tror det. https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2007/06/bevar-hapet Jeg unner også folk dette, men har forståelse for at ikke alle har de samme ønskene eller mulighetene. Det er ikke for alle og ikke alle ønsker å vente lenge på noe som ikke er garantert. Mange med autisme sliter ekstremt og får ikke nødvendigvis utnyttet hjelpen de trenger, noe som fører til betydelig lidelse. Å lese om hvor ille situasjonen kan bli, samt at de oftere har høyere risiko for tilleggslidelser og selvmord, får meg til å tenke at noen ville valgt å bruke aktiv dødshjelp, fordi de ikke ønsker å leve under slike forhold. Vet ikke hvorfor det skulle være riktig å tvunget folk til å lide i flere år om dem ikke ønsker det. Noen opplever å få det mye bedre, mens andre ikke. Det er derfor vi må ta i betrakning at ikke alle folk er opplever det samme som Arnhild Lauveng. https://www.regjeringen.no/contentassets/91c0032472934440af6fd496cf12301d/no/sved/7.pdf https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/4C9260DB64DFC29AF945D32D1C15E8F2/S0007125000279385a.pdf/premature_mortality_in_autism_spectrum_disorder.pdf

Som flere av oss i tråden ønsker, må det være klare kriterier for å kunne tillate aktiv dødshjelp. For eksempel bør det ikke innvilges med mindre personen har en alvorlig diagnose og ikke ser noen annen utvei. Man skal ikke tillate aktiv dødshjelp for personer der det er tvil om deres motivasjon, som hvis de føler seg som en byrde for samfunnet. En grundig utredning er nødvendig og psykologer er fagfolk som kan gi verdifull hjelp i prosessen. I tillegg kan du se det slik at mange føler seg presset til å ta saken i egne hender fordi de ikke får tilstrekkelig hjelp. Når de får høre at de har en verdi som gjør at de ikke burde dø, reiser det spørsmålet om hvordan vi vurderer menneskeverd og hvor mye vekt dette skal ha i forhold til en persons egen mening. Fortell gjerne hva i innlegget som ikke stemmer og hva du er uenig med. Jeg sier tingene direkte.

Dette var et svar til brukeren. Når brukeren spør om hvordan du ville tenkt annerledes dersom du hadde hatt autisme, forklarte jeg hvilke inntrykk innleggene dine gir. Dine innlegg og generelt dem som er imot aktiv dødshjelp kan oppfattes som arrogante av dem som sliter med sine utfordringer, spesielt de som har et ønske om aktiv dødshjelp. Det er imidlertid lov å ytre sin mening, selv om ikke alle er enige. Dette innlegget kan tolkes på ulike måter og dessverre kan det lett gi inntrykk av at du mener at fordi du har kommet deg gjennom en vanskelig periode med dine meninger, bør alle andre gjøre det samme. Autisme skiller seg også fra mange andre 'lidelser' ved at det ikke er noe man kan bli kvitt. Kanskje, hvis det en dag utvikles avansert genteknologi og man får tillatelse til å bruke den, vil det være mulig å endre på dette for dem som ønsker det. Poenget er at det ikke finnes noen garanti for at man kan bli 'frisk' fra autisme, selv om noen har opplevd å bli bra fra andre lidelser som man opprinnelig ikke trodde det var mulig å bli frisk fra. Jeg inkluderte denne setningen fordi det er mulig at jeg fikk et annet inntrykk enn det som var ment..⬇️ Ja, men når ikke alle klarer å vente eller at det ikke alltid er garanti for at man får hjelp. Man kan man ikke bare si at 'alle fortjener hjelp' og det er håp for deg når det ikke gjelder alle. De fleste av oss ønsker at alle skal få den hjelpen de trenger, men ikke alltid alt er mulig. Derfor må man også tenke på de som står i vanskelige situasjoner og ikke har mulighet for å få hjelpen. Mitt mål er jo å vise ulempene ved å ikke tillate aktiv dødshjelp. Dette er mer fokusert på dine innlegg og generelt på dem som er imot aktiv dødshjelp. Hvis det er uenighet med det første avsnittet jeg skrev, er det bare å korrigere det. Men basert på dine siste innlegg om dødshjelp, oppsummerer dette godt mine tanker om folk som er imot aktiv dødshjelp.

Kan godt hende at det er merkelig. Og ordet husmor er kanskje litt gammeldags, men vet ikke om det nødvendigvis er negativt ladet. Ja, det kan være et problem. Det er derfor jeg har nevnt at folk bør ta forbeholdregler og litt hva det kan innebære. Men for noen så er ikke det et problem med tradisjonelle kjønnsroller i forholdet og det er det jeg vil frem til i mange av mine innlegg. Det er ikke min mening at barn nødvendigvis har det bedre å bare være med mor. Viktig at barn sosialiserer seg enten i form av barnehage eller på andre måter (for eksempel mye besøk). At jeg brukte ordet kan var kanskje litt dårlig av meg, men jeg tenker for eksempel på barn som ikke får den samme utnyttelsen av sosialiseringen i en barnehage, for eksempel jenter med autisme som ikke har blitt diagnostisert. Ikke det at noen av dem nødvendigvis ikke får nytte, men uten tilrettelegging mister man mye av effekten. Men det samme kan man si om sosialisering utenom barnehage. Ja, og jeg har aldri sagt at det ikke er et problem. Jeg kan sikte til der jeg har fortalt om forbehold osv. Ja, det er derfor viktig å ha en form for sikkerhet. Jeg tenker at man kan bidra rettferdig, til tross for tradisjonelle roller. Det handler om at ingen skal bidra betydelig mye mer enn den andre i forholdet. Oppgavene bør fordeles likt og så kan folk avgjøre hva som oppleves som rettferdig. Kommunikasjon og fortståelse er gull verdt. Enig. Det er tydelig at noen ikke reflekterer over sine egne behov, men følger reglene fullt ut uten å ta hensyn til seg selv. De tilpasser seg ofte altfor mye i forholdet. Artikkelen du lenket til er et godt eksempel på dette. Mange tar ikke hensyn til egne følelser, enten fordi de ikke kjenner seg selv godt nok, ikke tør å si ifra, eller rett og slett overvurderer sine egne evner og grenser. Derfor er det viktig å skaffe seg utdannelse, ta imot lærdom og bli bedre kjent med seg selv. Man bør unngå å gifte seg med en gang man finner noen som virker passende.

Det er veldig synd. Jeg hører av og til om både frivillig og ufrivillig barnløshet, men det er fortsatt ikke mye fokus på dette temaet. Kanskje blir det rettet mer oppmerksomhet rundt dette i fremtiden. Ja, men det er ikke mange kvinner som ønsker å være husmor på fulltid eller hjemmeværende. Jeg inkluderer meg selv i dette, da jeg også ønsker å jobbe i et inntektsgivende yrke for å kunne bidra på ulike måter. Derfor utgjør det nok ikke en stor trussel. Du tar imidlertid opp et viktig tema om arbeidskraften i helsevesenet, for vi trenger flere som velger denne karriereveien og som holder jobben. Jeg mener det er en fordel med flere menn som helsearbeidere, da dette blant annet kan bidra til økt pasientkomfort for enkelte pasienter osv.

Enig! Det er en sosial forventning om at kvinner skal håndtere små barn godt, selv om dette ikke gjelder for alle i virkeligheten. Det er godt å høre at det går bedre og jeg ønsker dere alle lykke til! ☺️

Når vi diskuterer kjønnsforskjeller og hvordan disse påvirker valg, så er det flere faktorer som må tas i betraktning. At kvinner og menn er biologisk ulike, bør ikke være omstridt, men spørsmålet er i hvilken grad disse forskjellene spiller en rolle. At egenskaper (eks. talenter jeg har nevnt) kan være avhegige av kjønn basert på biologi og samfunnet rundt oss. Ser vi på hjerneforskning er kunnskapen fremdeles begrenset, spesielt når det gjelder forskjeller mellom menn og kvinner. Dessverre har det historisk vært mindre forskning på kvinners hjerner, blant annet fordi hormonelle endringer har blitt sett på som en kompleks faktor som forskere har unngått. Når man spør om det er forskjeller i hjernen basert på kjønn er mange enige i at det er forskjeller, men forskningen som viser hvordan og i hvor stor grad dette påvirker er fortsatt noe mangelfull. https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/aktuelt/hjerneforskning-og-kjonn/ Det finnes også teorier om at det kan eksistere en «feminin» og en «maskulin» hjerne, men interessant nok er det ikke alltid knyttet til det kjønn man ble født med. Ei kvinne kan ha en mer «maskulin» hjerne og omvendt. For eksempel når det kommer for riskikofaktorer for å ha autisme så kan det å ha en typisk mannlig hjernestruktur (uavhengig av kjønn) være en betydelig risikofaktor for autismespekterforstyrrelse. https://stanmed.stanford.edu/how-mens-and-womens-brains-are-different/ Det er imidlertid ikke bare biologi som former oss. Det sosiale miljøet spiller også en stor rolle. Samfunnet skaper forventninger til kjønn og disse sosiale normene påvirker hvordan individer handler og velger. Hvem som påvirker mest, avhenger av konteksten. På individnivå er familie og nærmiljø ofte avgjørende, mens på nasjonalt og globalt nivå har politiske og økonomiske aktører stor innflytelse. Det miljøet man vokser opp i påvirker oss i stor grad. Individuell påvirkning kommer ofte gjennom verdier, normer og holdninger som i stor grad tilegnes fra foreldre + andre nærpersoner. Det er derfor ikke overraskende at mennesker utvikler seg ulikt og heller ikke overraskende at jeg foretrekker å ha like verdier som mine foreldre. Selv om biologiske forskjeller eksisterer, kan det hende at kjønnsforskjeller minimeres dersom sosiale systemer endrer seg. Vi kan ikke se bort fra biologien, men det sosiale miljøet har også en betydelig innvirkning på hvordan kjønn utvikles og oppfattes. Så det er helt legitimt å mene at det finnes forskjeller mellom menn og kvinner. La folk få lov til å leve som det passer dem, så lenge det ikke skader noen.

Ja, jeg får prøve det. Selv drikker jeg ikke ofte energidrikker fordi jeg ønsker å unngå syreskade. Men jeg kan bruke sugerør for denne gangen. Ja, men får uansett testet noe nytt.🍹

@TheDarkSycamore - SCM Prøv å blande like mengder Red Bull, Coca Cola og vørterøl. Jeg vet ikke om det blir godt, men jeg kom på dette tilfeldig da jeg leste tittelen. 🍹

Definisjonen av husmorrollen er bred, men selv om mange kvinner i forhold tar ansvar for hjemmet og familien, er det ikke nødvendigvis riktig å klassifisere dem som husmødre. Husmorrollen innebærer ofte å være primært hjemme og ha hovedansvaret for husarbeid og barnepass, noe som ikke alltid gjelder for kvinner som jobber. Det er en grunn til at flere nevner hjemmeværende husmor når dem sikter til husmor på fulltid. Det er ikke nødvendigvis dårlig likestilling bare fordi man ønsker å ha tradisjonelle kjønnsroller. Så lenge ansvaret fordeles rettferdig og begge parter deltar aktivt i barnas liv, så minimerer problemet ifølge artikkelen du sendte meg. Å gå i barnehage kan bidra til sosialisering og læring. Men det er ikke strengt nødvendig å gå i barnehage for å få denne erfaringen, selv om det er et godt sted for slike aktiviteter. Man kan også velge å sende barnet i barnehagen noen dager selv om man er hjemmeværende. Her tar de opp alvorlige problemer i familien, noe som selvfølgelig ikke er bra uansett omstendighet. Men det er ikke slik at problemene alene oppstår fordi man lever med tradisjonelle kjønnsroller. Når det er problemer i familien, så kan det være til hjelp for barnet å gå i barnehage, ettersom slike problemer for eksempel kan bli oppdaget av fagfolk. Artikkelen indikerer faktisk at barn fra slike familier kan ha det vanskelig, fordi voksne med problemer lettere havner i en slik situasjon. En annen ting er at kvinner som har vært hjemmeværende og deretter begynner å jobbe, har lettere for å bli uføre senere i livet som følge av at alt dem har ofret og slitt seg ut. Det egentlige problemet ligger ikke nødvendigvis i at kvinner er hjemmeværende, men i at mange sårbare kvinner befinner seg i vanskelige situasjoner. For de som ønsker å være hjemmeværende, er det viktig å ta forhåndsregler som for eksempel å unngå bli utmattet over tid. Det er avgjørende å dele oppgavene rettferdig i et forhold, uavhengig av om man velger tradisjonelle kjønnsroller eller mer likestilte alternativer. Det handler om å finne en balanse som fungerer for begge parter og sikrer at ingen føler seg overveldet eller ensom i sine forpliktelser. https://www.nrk.no/norge/_darlig-likestilling-pavirker-barna-1.11617188

@Danielx91 Jeg tviler på at du vil klare å endre hennes tankegang. Etter min forståelse er det slik at dersom noen sliter og trenger hjelp, bør de få den hjelpen de trenger i form av smertelindring, terapi, eller annen støtte. Men hvis noen sliter og ikke får hjelp, virker det som at det forventes å bare leve med det, uten rett til lindring av smerte i form av dødshjelp. Hun trekker frem at hun selv har slitt og klart seg, men det virker nesten som om hun mener at siden hun klarte det, burde også alle andre kunne klare det. (Ikke sikkert det var hensikten, men jeg fikk et slik inntrykk). Men ikke alle har de samme mulighetene eller ressursene. Å vente på potensielt fremtidig hjelp er ikke noe alle kan håndtere og det er heller ingen garanti for at hjelpen kommer i tide før personen dør. Ifølge en svensk studie har personer med autisme en forventet levealder på 54 år. Denne lave forventningen er ofte knyttet til en rekke utfordringer som personer med autisme møter, inkludert psykiske helseproblemer som angst og depresjon, samt fysiske helseproblemer. Det er viktig å understreke at disse faktorene kan ha alvorlige konsekvenser for både livskvalitet og helse. Mange personer med autisme opplever isolasjon og mangel på støtte, noe som kan forverre deres psykiske og fysiske helse. Det høres ekstremt krevende ut å leve slik og spesielt når man ikke får den nødvedige hjelpen. For noen kan autisme føles som man dør en sakte død... https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/4C9260DB64DFC29AF945D32D1C15E8F2/S0007125000279385a.pdf/premature_mortality_in_autism_spectrum_disorder.pdf

Utrolig koselig å se hvor mye du bryr om Tuss! Hvordan man behandler dyr forteller meg mye om hva slags person man er.

Så søtt! 🧡🧡🧡

Husmorrollen er ikke nødvendigvis synonymt med å være hjemmeværende. Begrepet 'husmor' refererer til en person som tar hånd om hjemmet og familien, men det betyr ikke at man ikke kan ha en jobb utenfor hjemmet. Personlig ønsker jeg både å ha en inntektsgivende jobb og være husmor, fordi jeg ønsker – og har evnen til å bidra på flere ulike måter. Det handler om å finne en balanse mellom å være til stede for min mann og samtidig bidra til samfunnet gjennom yrkesaktivitet.