.Daniel.

Han lever enda ja... Håper det. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre..., man må jo respektere at det tar tid for dem å heale, og da hjelper ikke sporadisk kontakt fra min side... Dem har også sagt at dem ikke orker mer beskyldninger så da kan jeg ikke si ifra om alt jeg har på hjertet....

Jeg såg akkurat at det er to forskjellige brukernavn...

Min far har skrevet at vi får meldes innimellom, skrives litt etter litt og at healing tar tid, jeg prøver å respektere det ved å ikke skrive noe og at ballen ligger hos dem. Dem forventer også at jeg selv tar grep om mitt liv, noe jeg gjør hver dag gjennom rutiner og Skansen aktivitet selv om alt innvendig er fryktelig vondt. Min sorg er ikke over dødsfall men det kommer en dag for det også.... Hvordan lærer man å akseptere fortidens sorger og tap? Jeg har også en slags angst for at min far skal dø, håper at det ikke skjer før jeg har fått en sjanse til å reparere forholdet.....og angst for framtiden generelt.

Skal vurdere det. Det finnes ingen aktiviteter eller arrangementer med andre som har lignende utfordringer i min kommune.

Det var ikke dette ts spurte om.

Man får ikke fastlege på et blunk. Rask psykisk helsehjelp passer ikkje dersom du: Har behov for akutt helsehjelp Har alvorlege eller samansette psykiske vanskar Står i ei akutt livskrise, eller har behov for langvarig behandling

Hei! Jeg unner ingen en slik familie jeg har. Får håpe det blir lettere for oss begge med tiden.. Jeg venter på psykolog og utredning men dette er norge, så ting tar unødvendig lang tid. Jeg har for tiden ingen fastlege siden min forrige sluttet nylig som fastlege i norge.

Jeg venter på psykolog men tar lang tid.

Jeg bruker bare vanlig melatonin som kjøpes på butikken.

Den fastlegen som jeg hadde sluttet nylig som fastlege i Norge. Jeg står for tiden på en liste ved det legekontoret, listen har ikke fast lege.

Leste du hele tråden eller bare overskriften? Jeg hjelper meg selv daglig.

Det påvirker psyken min, mye stress og blir mer sliten enn nødvendig. Jeg gjør alt jeg kan, går turer, er ute, er med på aktiviteter osv. Men det er først når jeg er hjemme at krisemaksimeringen starter. Finnes det noe medisin som funker som man kan ta i langtid men som ikke er skadelig. Erfaringer?

Jeg drikker ikke alkohol, energidrikk eller kaffe. Snuser og røyker ikke. Trener. Spiser sunt men ingenting av dette hjelper på testosteron nivået mitt. Når man har fått testosteronproduksjonen ødelagt på grunn av sykdom og behandling da er det nok bare testosteronsbehandling som hjelper. https://nhi.no/sykdommer/mann/diverse/testosteronbehandling

Det er bra at det funker for deg

Hei Sebastian! Jeg er 33 år.