harme

Hvorfor måtte kristus dø. Det var først senere de forstod det. Det skjedde som en oppfyllelse av profetien i Jes 53 .som viste at kristus skulle gjøre det mulig å oppnå utfrielse, ikke bare for jøder, men for hele menneskeheten. Peter skrev: Han bar selv våre synder i sitt eget legeme på pælen for at vi skulle være ferdig med syndene og leve for rettferdigheten og ved hans sår ble dere helbredet. ( 1.Pet 2:21-25) Peter forstod hva Jesus hadde ment da han sa: Menneskesønnen er ikke kommet for å bli tjent men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange. ( Matt 20:28) Ja, Jesus måtte gi avkall på sin rett til liv som et fullkomment menneske for å gjenkjøpe menneskeheten fra den syndige tilstand den hadde arvet fra Adam. Det er en grunnleggende bibelsk lære- lære om gjenløsningen. Hva innebærer gjenløsningen. Du kan tenke på den på denne måten. Sett at du har en datamaskin og at en av de elektroniske filene blir skadet av en feil ( et virus) som noen planter i et ellers perfekt program. Dette illustrerer virkningen av det Adam gjorde mot menneskeheten da han med overlegg var ulydig mot Jehova Gud da han syndet. La oss utdype illustrasjonen. Alle de kopiene du lager av den skadede elektroniske filen, blir berørt. Men situasjonen er ikke nødvendigvis håpløs. Ved hjelp av et spesielt program kan du finne feilen og fjerne den fra filene og datamaskinen. Menneskeheten har på lignende måte fått overført et virus, synden , fra Adam og Eva og vi trenger hjelp utenfra for å få fjernet det. ( Rom 5:12) Ifølge Bibelen har Gud sørget for at det kan skje på grunn av Jesu død. Det er en kjærlig ordning som vi kan høste gagn av. Peter verdsatte det Jesus gjorde, så høyt at han resten av sin tid i kjødet ikke mer levde for menneskers begjær men for Guds vilje. For Peter betydde det å ta avstand fra skadelige vaner og en umoralsk livsførsel og det betyr det samme for oss. Det kan være at andre prøver å lage problemer for en som bestreber seg på å gjøre Guds vilje. Likevel vil han finne at livet blir rikere og mer meningsfylt. ( 1.Pet 4: 1-3,7-10,15,16) Peter erfarte det og vi kan også erfare det når vi overgir våre sjeler til en trofast skaper mens vi gjør det gode. ( 1.Pet 4:19)

Hvorfor vi er til, er noe som bør oppta oss alle. Bare det at vi innrømmer at det finnes en skaper, eller Mesterkonstruktør og at vi er avhengige av ham, gir ikke livet vårt mening. Det er særlig tilfellet fordi livet virker så kort. Mange føler det på samme måte som kong Macbeth i et av William Shakespeares skuespill: Vårt liv er kun en skygge, gjøgleren geberder seg en times tid på scenen og høres aldri mer. Det er et sagn lest av en dåre, fullt av ståk og leven uten noen mening. ( Macbeth, Femte akt, scene V) Folk rundt om på jorden kan være enig i dette. Men når de selv kommer opp i en alvorlig krise, kan det likevel være at de roper til Gud om hjelp. Elihu, en vis mann som levde for lang tid siden, sa: På grunn av de mange undertrykkende handlinger roper de til stadighet om bistand, de skriker stadig om hjelp og likevel har ingen sagt: Hvor er Gud, min store frambringer.? Det er han som lærer oss mer enn jordens dyr og han gjør oss visere enn himlenes flygende skapninger. ( Job 35:9-11) Elihus ord understreker at det ikke er vi mennesker som er i sentrum når det gjelder livets mening. Det er vår store skaper som er i sentrum og det som virkelig gir vår tilværelse mening, må logisk nok ha med ham å gjøre og være avhengig av ham. For å finne denne mening og oppnå den dype tilfredshet som den bringer, må vi lære skaperen å kjenne og bringe vårt liv i harmoni med hans vilje. Moses gjorde det. Han kom med denne realistiske uttalelsen: Våre års dager, de er sytti år og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fasts ved vanskeligheter og skadelige ting. Denne erkjennelsen gjorde ikke Moses tungsindig og pessimisistisk, den hjalp ham til å innse verdien av å vende seg til skaperen. Moses bad: Vis oss hvordan vi skal telle våre dager på en slik måte at vi kan få et vist hjerte. Mett oss om morgen med din kjærlige godhet, så vi kan rope av glede og fryde oss alle våre dager og måtte Jehova vår Guds lifflighet være over oss. ( Sal 90:10,12,14,17) Mettet om morgenen. Så vi kan fryde oss alle våre dager. Guds liflighet over oss. Vitner ikke slike uttrykk om at en har funnet meningen med livet- en mening som folk flest ikke får tak i ?

en håp, en tro, en dåp Det betyr bare en sann religion

avsporingen ? bruken av kors i tilbedelsen er avgudsdyrkelsen

En enkelt levende celle omtales av og til som en enkel livsform. Men et encellet dyr kan ta til seg mat, fordøye den, kvitte seg med avfallstoffer, bygge seg et hus og formere seg ved kjønnet formering. Hver celle i menneskeproppen er blitt sammenlignet med en befestet by. Den har en sentraladministrasjon som opprettholder ro og orden, et kraftverk som produserer energi, fabrikker som lager proteiner, et komplisert transportsystem og vakter som regulerer hva som skal få lov til å komme inn. Og menneskekroppen består av hele 100 billioner celler. Salme 104:24 sier treffende: Jehova, hvor mange dine gjerninger er og alle har du gjort med visdom.

Våre dagers datamaskiner er et resultat av intensiv forskning og avansert teknikk. De har ikke oppstått ved en tilfeldighet. Hva så med menneskehjernen. I løpet av barnets første leveår tredobles hjernens størrelse noe som ikke er tilfellet når det gjelder noe dyr. Hjernen virkemåte er fortsatt for en stor del et mysterium for forskerne. Menneskene har en innebygd evne til å lære kompliserte språk, til å glede seg over det som er vakkert, til å komponere musikk og til å meditere over livets opprinnelse og meningen med livet. Hjernekirurgen Robert White sa: Jeg er tvunget til å erkjenne at det eksisterer en høyerestående intelligens som står bak konstruksjonen og frembringelsen av det utrolige hjerne/sinn forholdet noe som ligger langt over menneskets fatteevne. (The Readers Digest)

Hele verden er i den ondes vold. ( 1Joh 5:19) Han som kalles djevelen og Satan forfører hele verden. ( Åp 12:9) Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. (Ef 2:2) Filosofier som oppfordrer folk til å ignorere ( Jehova) Guds sunne og rettferdige krav, gjenspeiler en slik innflytelse. Det er derfor ikke rart at menneskers filosofier og planer ofte har brakt store deler av menneskeheten sorg, noe også historien viser.

Jesus fortalte den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus hvorfor han hadde kommet til jorden: For å vitne om sannheten er jeg født og derfor er jeg kommet til verden. ( Joh 18:37) Men hvilke spesielle sannheter var det Jesus skulle gjøre kjent. Først og fremst sannheter om hans himmelske Far. Han lærte sine etterfølgere å be om at hans Fars navn måtte bli helliget eller holdes hellig. ( matt 6:9) Og han sa i bønn til Jehova Gud: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg. (Joh 17:6) Han sa også: Jeg må forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for. ( Luk 4:43) Hvor viktig var det for Jesus å gjøre kjent sin Fars navn og rike. Han sa til disiplene: Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg og fullføre hans verk. ( Joh 4:34)

De skriver seg fra mennesker som har sine begrensninger. Bibelen sier: Vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt. (Jer10:23) Historien bekrefter at det ikke har kommet noe godt av at menneskene har ignorert sine begrensninger. En gang svarte Jehova Job ut av stormen: Hvem er det som vil fordunkle min plan ( mitt råd) med uforstandige ord. Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg og du skal svare. Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll. Hvis du har innsikt, så fortell meg om det. ( Job 38:1-4) Menneskene har på grunn av sin natur sine begrensninger. De har dessuten forholdsvis liten livserfaring og som oftest har de sitt virkeområde innenfor en kultur eller ett miljø. Deres kunnskap er derfor begrenset og fordi det er en forbindelse mellom alle ting, oppdager de stadig nye synsvinkler som de ikke hadde tatt tilbørlig hensyn til. Enhver menneskelig filosofi vil gjenspeile disse begrensningene.

Joh 8:17-18: ( Jesus svarte de jødiske fariseerne) I deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. Jeg vitner om meg selv og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg. Jesus omtalte altså tydelig seg selv som et ekeltvesen som er atskilt fra og forskjellig fra Faderen. Jesus kristus gav de sanne kristne i oppdrag å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler. Hvordan skulle de kunne vise at den sanne Gud var en annen enn folkeslagenes falske guder når de underviste folk. Bare ved å bruke Guds personlige navn ( Jehova) slik Bibelen gjør. ( matt 28:19-20) ( 1.kor 8:5-6)

Filosofi kommer fra to greske rotord og betegner egentlig kjærlighet til visdom. Den form for filosofi som vi taler om her, er ikke basert på troen på Gud. Ordsp. 1:7, Sal 111:10) Å frykte Jehova er begynnelsen til kunnskap og visdom. Hvis universet ikke var et produkt av en intelligent skaper, men av en blind, ufornuftig kraft, ville det ikke ha vært mulig å ha noe helhetlig syn på det. En ville ikke ha kunnet tilegne seg noe som kunne kalles visdom, ved å studere noe som i seg selv var ufornuftig. De som prøver å forstå universet eller selve livet uten å ta Gud og hans hensikt i betraktning, vil stadig møte skuffelser. De mistolker det de lærer og bruker de kjensgjerningene de får tak i, på en feilaktig måte. De som forkaster troen på Gud, ødelegger nøkkelen til nøyaktig kunnskap og gjør det umulig for seg selv å komme fram til noe konsekvent tankesystem.

Joh 14:28: ( Jesus sa:) Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg. 1.kor 11:3: Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode og Kristi hode er Gud. Det er derfor tydelig at Kristus ikke er Gud og at Gud er større enn Kristus. Vi bør merke oss at dette ble skrevet omkring år 55 e.kr, cirka 22 år etter at Jesus vendte tilbake til himmelen. Den sannheten som her blir framholdt, gjelder altså forholdet mellom Jehova Gud og Kristus i himmelen.

Den 24.desember 1914 gikk en ung britisk soldat som het Jim Prince, gjennom ingenmannsland for å snakke med en tysk infanterist: Jeg er sakser. Du er angelsakser. Hvorfor slåss vi spurte tyskeren ham. Mange år senere innrømmet Prince: Jeg vet fremdeles ikke svaret på det spørsmålet. I en ekstraordinær uke i 1914 møttes britiske og tyske soldater som venner, de spilte fotball og utvekslet til og med julegaver. Denne våpenhvilen var naturligvis uoffisiell. Generalene ville ikke at troppene deres skulle oppdage at fienden ikke var det onde monstret som krigspropagandaen framstilte. Den britiske soldaten Albert Moren sa senere: Hvis våpenstillstanden hadde vært en uke til, ville det ha vært svært vanskelig å få krigen i gang igjen. Denne spontane våpenhvilen vitner om at selv mange yrkessoldater lengter etter fred, de ønsker ikke krig. De fleste soldater som har opplevd krigens redsler, vil si seg enig i det spanske ordtaket: La ham gå til krig som ikke vet hva krig er. En verdens omfattende meningsmåling blant alminnelige mennesker ville utvilsomt avdekke at et overveldende flertall foretrekker fred framfor krig. Men hvordan kan dette universelle ønsket om fred omsettes til virkelighet en verden uten krig. Før det kan bli slutt på krig, må det skje en holdningsendring. I vedtektene til FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur heter det: Ettersom krig begynner i menneskenes sinn, er det i menneskenes sinn at en må bygge opp forsvaret av freden. Men dagens samfunn, hvor mistillit og hat florerer, blir stadig mer voldelig, ikke mer fredelig. Ikke desto mindre har Jehova Gud selv lovt at mennesker som er rettferdig innstilt, en dag vil bli innprentet fred i sinnet. Gjennom profeten Jesasja 2:4 sa han: Han ( Gud ) skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom ( bringe orden i forholdene) for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Fol skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Er det mulig å foreta en så betydelig holdningsendring. Vil folk noen gang lære å verne om freden i stedet for å forherlige krig. Tenk på det som skjedde med Wolfgang Kusserow. 1942 ble denne tyske 20 åringen halshogd av nazistene fordi han ikke ville lære å føre krig. Hvorfor valgte han å dø. I en skriftelig erklæring siterte han flere bibelske prinsipper, blant annet: Du skal elske din neste som deg selv og Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd. ( Matt 22:39) og 26:52) Han spurte så ironisk: Har vår Skaper latt alt dette bli nedskrevet for trærne. Gud Ord, som er nedskrevet i Bibelen, utfolder kraft og drev dette unge vitnet for Jehova til å jage etter fred, uten hensyn til konsekvensene. (Heb 4:12) (1.Pet 3:11) Men Wolfgang Kusserow var ikke den eneste som på den måten jaget etter fred. I boken The Nazi Persecution of the Churches 1933-45 viser J.S.Conway til offisielle naziarkiver som bekrefter at Jehova vitner som gruppe betraktet nektet å gripe våpen. Som Conway påpeker, betydde et slikt modig standpunkt praktisk talt at de undertegnet sin egen dødsdom.

Navnet han fikk etter opprøret mot Jehova. Ap 12:9: Og den store dragen ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike. Djevelen en mektig åndeperson, en engel. Satan er en person, ikke det abstrakte begrep det onde. Innførte falsk religion. Han framstiller seg som en velgjører og lysbærer for å bedra. Es 28:17-18: Ditt hjerte opphøyde seg for din skjønnhets skyld, du ødela din visdom på grunn av din glans. Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget i vantroens barn.

Gud ble mennesker. Nei, ubibelsk lære. Før Jesus kom til jorden, ble han kalt Guds Ord. Denne tittelen viser at han tjente i himmelen som den som talte på Guds vegne. Han blir også kalt Guds førstefødte og Guds enbårne Sønn.(Joh 1:14 og 3:16) Heb 1:6) Det betyr at han ble skapt før alle de andre Gudsønner og at han er den eneste som ble skapt direkte av Jehova Gud.