lainos

Noen som kjenner forholdet mellom str. §209 om brudd på taushetsplikt, og det som likner ordlyden i str. §387 korrupsjon. Tenker hovedsakelig på ansatt/student tvister gjennom saksbehandling, hvor en misbruker opplysninger på en feilaktig måte og straffbar måte (skriver ned ting feilaktig for å hjelpe en man liker bedre, skriver ned feilaktig pga en ønsker "støy" tilknyttet mobbing av en skal slutte [at mobbingen opphører ved å fjerne den som blir mobbet ], unnlater å lese saksbehandlingspapirer og demred lager vrangforestillinger om innhold i dokument [for å spare energi og arbeidstid]...etc) Lov om straff (straffeloven) - Lovdata: "§ 209. Brudd på taushetsplikt Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt som han eller hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. " "§ 387.Korrupsjon Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a. for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller b. gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag." Takk for svar

Mange som kan finne på slikt, når en opplever den type ting han har opplevd; han er ikke mer asperger enn f.eks Anders Behring Breivik - han kan ha noen autistiske trekk, men det betyr ikke at en har Asperger.

Denne er jeg kritisk til: Nicolai Tangen får kritikk for å heie på Elon Musk – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet med avsnitt som: " Mener Oljefondet bør ut av Tesla Mímir Kristjánsson (R) mener Tangen og Oljefondet burde trekke seg ut av Tesla, fremfor å «heie» på Musk og selskapet hans. Bakgrunnen er blant annet at Tesla-sjefen gjentatte ganger har kritisert fagorganisering. Elbilselskapet har ingen tariffavtaler med sine ansatte." Måten holder på her er på grensen til landsforedæri nærmest - ettersom en "lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet ved å utsette den for fare i forhold til andre land" En skaper aktivt diplomati problemer med USA som sikkerhets partner, og alliert - landsforedæri.

Denne er feil og egentlig en straffbar handling: Elon Musk har asperger Han har gitt utrykk for å ha apserger i barndom, men har aldri offisielt blitt diagnotisert; slik jeg forstår det kan han like gjerne bare ha følt seg som en "asperger" opp mot barndommen. Det å ha enkelt symptomer i barndom betyr ikke at han har asperger, er veldig mye som tyder på at han kan ha veldig mye annet enn asperger - merk at USA har en mye strengere holdning til diagnoser, enn her i Norge.

Elon Musk på X: «Send friends links to 𝕏 posts so they know what’s really going on!» / X Jeg personlig har valgt å være enig med Elon Musk; er flere artikler jeg har reagert på ,hvor enkelte journalister fremstår som en vrangforestillings diagnose: Propaganda om en vil, som ikke har rot i virkeligheten. Viktigste er ikke ytringsfrihet, men å ha en evne til å forholde seg til realiteten - opplever dette er hva Elon Musk og flere ser, med tanke på Norge som land.

Tenker i lys av utsatt forhandling, hvor en var enig om "rammeverk" til en såkalt mineral avtale i bytte mot sikkerhetsgarantier: Forsvarsforsker om Putin etter Trumps møte med Zelenskyj: – Sammenbrudd Burde EU kjøpe opp Ukraina sin gjeld til USA, for å mykne opp forhandlingene i Ukraina-Russland konflikten?

"Nettavisen kan også fortelle at den finske utenrikspolitikeren Mika Aaltola skrev i en melding på X at «USA har gitt oss tre uker til å bli enige om vilkårene for Ukrainas overgivelse. Hvis vi ikke gjør det, vil USA trekke seg ut av Europa»."(Ingen grunn til å stole på USA og NATO) Jeg personlig mener at løsningen må være å la et nøytralt tredjepartsland "hospitere" okkupert landeområde, med krav om åpning for handel med både ukraina og Russland; handel mellom begge parter vil da skape mulighet for økonomisk bærekraft, for okkupert landeområde. Et slikt tredjepartsland kan være saudi arabia, USA eller Kina. I lys av at en Ukraina må betale tilbake penger til USA, er USA som "hospiterende" okkuperende land mer sannsynlig scenario - med rettigheter til å bruke ressurser på okkupert landeområde. Russland vil ha behov for å lett kunne ta tilbake teritorium, hvis slik avtale feiler, slik at en ikke kan nekte tilstedeværelse av rusiske soldater i sivil tilstand - "i passiv tjeneste". At Ukraina kapitulerer kan medføre en farlig situasjon i Europa, krigen vil ikke stoppe selv om den formelle krigen stopper - vil kun generere en ny krig i kort tid etterpå. At Russland går ut uten å ha oppnådd målene: "Å overlate okkupert landområde til part som ikke forfølger egen befolkning" , vil kunne skape intern uro i Russland - i lys av 800 000 tap av soldater, og fullstendig kollaps i landets integritet som følge av Krigen.

Tenker eneste løsningen er å fryse tilstanden, og kalle okkupert område som selvstendig stat - med mulighet for handel med begge parter - inntil videre; det såkalte "tredje landet" har ikke noe å tjene på være okkupert av verken Ukrainka eller Russland, så lenge russland fremstår som en aggresjons aktør mot de okkuperte områdene. Hvis en tar utgangspunkt i spill teori, så vil begge tape på at noen "eier" staten; eneste løsningen, er den løsningen en alltid har brukt, å "fryse ned tilstanden til konflikten" ved å la staten være selvstendig - med mulighet for handel med begge parter.

Fant denne på https://www.arbeidstilsynet.no/kontakt-oss/tips/: Jeg snakket med andre om dette, og de er enig med meg at arbeidstilsynet kanskje sitter med manglende kompetanse på relevant lovverk. I universitets loven står det: "(4) Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold som del av det helhetlige læringsmiljøet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15/KAPITTEL_1-4#§4-3) § 4-3.Læringsmiljøet ved institusjonen (1) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. "§ 4-3 g.Tilsyn med læringsmiljøet (1) Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at kravene til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i § 4-3 første og andre ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder så langt det passer." Dette betyr at hvis et fag er såpass dårlig laget organitorisk, eller at undervisningen er såpass dårlig pedagogisk, at det går direkte utover majoriteten av studentenes psykiske helse, så har arbeidstilsynet et lovpålagt tilsyns-ansvar

Fant en artikkel, hvor en har tatt noen eksperimenter opp mot psykologi studenter - som helt sikkert har snakket med hverandre og påvirket hverandre - har funnet ut folk sier I / Jeg i situasjoner hvor en snakker om egne følelser. Videre så snakker en i andre-pronom (du) når en er i vanskelige situasjoner hvor en trenger selv-regulering, og mangler selv-kontroll. To sitater fra artikkelen: "Previous evidence suggests that people prefer second-person self-talk when engaging in action and in difficult situations requiring self-regulation (Gammage, Hardy, & Hall, 2001; Zell et al., 2012), but select first-person self-talk when talking about their feelings (e.g., “I don’t like doing this”) (Oliver, Markland, Hardy, & Petherick, 2008)." (Dolcos & Albarracin, 2014) "Further, people address themselves as You when making autonomous rather than externally constrained choices, and in situations that challenge self-control and require selfregulation(Zell et al., 2012)" (Dolcos & Albarracin, 2014) Betyr det da at jeg skal si ting som: "Du klarer å løse denne oppgaven", "Du må tenker fortere", "Du må unngå skrivefeil", sånn at kroppen klarer å fungere opp mot oppgavene en skal gjøre? Takk for svar Zell, E., Warriner, A. B., & Albarracín, D. (2012). Splitting of the mind: When the You I talk to is Me and needs commands. Social Psychological and Personality Science, 3, 549–555. Dolcos, S., & Albarracín, D. (2014). The inner speech of behavioral regulation: Intentions and task performance strengthen when you talk to yourself as a You. European Journal of Social Psychology, 44(6), 636-642. Retrieved from https://dolcoslab.beckman.illinois.edu/sites/default/files/DolcosS%26Albarracin_2014_EJSP.pdf

Så egentlig burde en kreve informasjon om folks økonomiske situasjon, for å unngå diskriminering; om en er i jobb, tidligere utdanning, jobberfaring og slikt - i og med at det å være eldre, ikke nødvendigvis betyr at en er i en bedre økonomisk situasjon?

Fant dette bildet på politets hjemmeside: Spørsmålet da er, skal en kreve samtalepriser for samtale med politiet? I så fall, hvor mye bør ting koste? Skal en gi forstyrrelse-gebyr for samtaler som forstyrrer samtale-strøm, og hvem burde avgjøre dette? Hvor nyttig må samtalen være, og hva slags innhold må samtalen ha, for at en skal få redusert pris eller kanskje få gratis samtale?

Det er riktig at det finnes unntak, hvis en har sakelig grunn. Her er det dessverre ingen unntakstilfelle. Alle studenter er like mye verdt som student, uavhengig av alder, nasjonalitet, nedsatt funskjonsevne (f.eks evne til å gjennomføre studium), og så videre. Det som er typisk unntaks tilfelle er: - At utleier bor i egen bolig - At det blir en for stor byrde opp mot de andre som bor der (jentekollektiv hvor en gutt kan bli problematisk, pga psykisk helse og slikt), eller at det å ta inn en person med viss bakgrunn vil få andre til å flytte. Det med alder, gir ikke mening. Å ha en eldre person vil ikke ha noe å si, alle er ikke venner med alle i et slikt kollektiv. Det er heller ikke slik at alle blir invitert ved fest i et slikt kollektiv, å ha en eldre person vil ikke påvirke folks evne til å ha et sosialt liv eller å ha fest

Hvis en går inn på lenken: https://www.sio.no/hjelp-og-kontakt/ofte-stilte-sporsmal-om-sio-bolig#søke%20på%20bolig ser en at en kun tar inn folk som er 34 år eller yngre. Fra husleieloven: " § 1-8.Forbud mot diskriminering Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/) Fra likestilling og diskriminerings loven, som husleieloven peker på i §1-8: " § 6.Forbud mot å diskriminere Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51/KAPITTEL_2#§6) " § 38.Oppreisning og erstatning Den som er blitt behandlet i strid med a. bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 13 sjette ledd b. reglene om individuell tilrettelegging i §§ 20 til 23 c. §§ 29, 30, 33 og 34 kan kreve oppreisning og erstatning. I arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, gjelder arbeidsgivers ansvar uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides. I saker om trakassering og seksuell trakassering og på andre samfunnsområder enn nevnt i første punktum, gjelder ansvaret dersom den ansvarlige kan bebreides. Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av den ulovlige behandlingen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig. 0 Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776)." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51/KAPITTEL_2#§6)" Det betyr at hvis en eldre person, for første gang (aldri vært i SIO bolig før) ønsker å flytte fra privat sted til SIO bolig, og ikke finner andre from for hustand, så er SIO bolig erstatnings ansvarlig for denne personen. Hvis mange nok går inn får gjøre slikt, så kan SIO bolig potensielt stå til konkurs bo.