Arnfinnius

Om du klarer å godta angsten, uten å forsøke å få den bort, bare være med den, gir det en åpning hvor angsten er blitt avgrenset, som igjen gjør at du kan se livet ditt både innenifra og litt utenifra. Dette igjen gir et fellesskap, som vil være hos deg overalt, og du får et potensiale til å være fullstendig tilstede med ikke bare det du vil livet skal være , men med både det søte og det såre, uten å være fanget av det. Du kan si at du flytter lykken til et sted hvor ingen kan ta den fra deg. Om du aksepterer ensomheten på denne måten, oppstår muligheter til å se andre og på en ny måte, og hvem vet kanskje dukker personer opp for deg, som du kan inngå relasjoner med hvor du lettere finner riktig plass for.

Når det gjelder bevisbyrde så er det nettop du som har den, fordi du benekter noe som menneskene har viderefortalt siden tidenes morgen, derfor er du rebellen, somhar bevisbyrden. Så bevis din påstand om Gud den allmektiges ikke eksistens. Når det gjelder bevis for Guds mysteriøse og velsignede eksistens er tilstedeværen av et menibgsfullt og intelligent univers, hvor det finnes et ekstraordinært samarbeide og orden, som muligjør kontinuitet av avanserte behovsvesener med liten evne til å tåle ekstremiteter. Den som har ører han høre.

Gud finnes uansett hva du måtte anta, du tror som du tror, jeg tror som jeg tror, og Gud finnes uavhengig av hva både du og jeg tror. Takk for praten og riktig god sommer. Mvh Arnfinniua

Jeg har min tro i Gud, det er riktig, og Han er deuttotalt universielle absolutt, om du vil bestride Ham, får det være din sak, Legg gjerne fram bevis for Hans ikke eksistens om du kan!!!!!!! Min tro er bare min, men Gud angår alle, både de som tror på Ham og de som ikke tror på Ham. Om du ikke legger frem bevis for å støtte din oppfatning, så setter vi strek her, iallefall gjør jeg det. Som muslimene sier , GUD er STOR.

Nei ikke dødelige heller, mennesket som Han har skapt det er ikke dødelig. Du får lese over forrige svar og tenke litt før du svarer. Mennesket i sin skapte natur er udødelig, dødeligheten er en bevissthets posisjon, som for all del oppleves smertefullt virkelig, denne planeten er av stor betydning for alle de som lever her, så la oss ta omsorgsfullt vare på den. Guds paradisiske rike er inne i oss, ikke langt avgårde, så å gjøre denne jord til et vidunderlig sted for alle, står de som har et hjerte nær. Årsaken til at det er en Gud og ikke flere, Han omfavner og er alt, også rommet, så Han er den ene. Flere guder betinger et felles rom, så de er under delningen av Gud, som uttrykk for Hans natur og vesen. Og kan selvfølgelig for meg fremstå som formidable men noen Gud er de ikke, om man ikke alene ser den Ene Gud Fader i deres manifestasjon. Kom nå Jesus Kristus ord i Getsemane under den siste nattens bønn i hug, Han sier " om dette ikke er din vilje Far , så la det gå meg forbi, men ikke som jeg vil, men som du vil" Dette indikerer både menneske og Gud, men bare om Gud vilje får skje fyllest. Vil du ha dokumenter på Guds eksistens, så får du spørre Ham, om Han vil gi deg det.

Javisst kunne Han det, men noen ynkelige døde lagde Han ikke, den identifiseringen med det foranderlige, det som har død, oppstod med fallet. Treet midt i hagen er et bilde på menneskete essens, skal man spise av sin essens, må man distansere seg, i distanseringen forandres opplevelsen av identitet. Så dødeligheten kan vi nok skylde oss sjøl for, eller snarere opplevelsen av død, tiltross for den noe illusjonistiske form for død det her blir tale om, siden minnene blir blokkert fra den ene til den andre manifestasjon. Men virkelig et stort problem for oss, siden vi tror så sterkt på denne dødeligheten, danner vi beskyttelsesstrukturer som er i ferd med å forpeste planeten fullstendig. overføre egen oppfattelse eller foretrukken oppfattelse gjør vi alle. Det er mange mennesker , mange kulturer , alle har de noe for seg. Men det finnes bare En Gud, og Han er altomfattende, uskapt og evig, men vår forståelse og oppfattelse og formidling av dette er varierende. Jesus Kristus og Hans lære er sannest. Vel de dyr jeg har sett bryr seg om sine avkom, selv katter later til å nære stor omtenksomhet for sine unger. Kjemian eksisterer jo, men ikke noe mer enn på et nivå av kjemidk interaksjon. Du setter kanskje materie over sinn, og er av den oppfatning at universet er grunnleggende livløst, borsett fra en morsom matematisk lignelse som tilfeldigvis humler rundt. I Kristen lære så befinner kjærlighet seg på et annet nivå, uttrykt ved budet om både å elske fiender og venner, følgen av det er at ulike emosjoner opptrer i kroppen, men mennesket identiserer seg ikke med disse, de spiller seg ut, men av både det å være i verden men ikke av verden. finnes det et rom som gir kjærligheten plass til å utfolde seg, også når det er sterk angst, sinne, begjær eller hva det måtte være. Siden man altså ikke er av disse emosjoner kan barmhjertig handling også finne sted der hatet råder, for hatet er da satt i grime og kan tøyles. Psykopaten er jo et bra eksempel på personen som er av verden, og følgelig er slavebundet av de krefter som råder i verden Mye er skrevet om Guds natur, direkte og inndirekte. Og siden Jeg er skapt i Hans bilete , i allefall min sjel, finnes muligheter til a fatte noe om Gud den indre veien. Om du synes min deltagelse er for dårlig, behøver du jo ikke å besvare mine innlegg...

Den form for Gudsbevis jeg oppfatter at du etterspør ville bare kunne duge om Gud tilkjennegav seg i all sin veldighet for deg, og selv da ville det være et spørsmål om du ville tro, i et slikt beskrevet fall skulle du selvfølgelig ha enorme nerve for å fastholde mistro, men frihet er gitt. Når det gjelder om Jesus er en historisk person, som og er Kristus, er bevist igjennom at Hans kirke kunne etableres og overleve romerriket, som gjorde sitt for å knekke den, siden gjennom åtusende, overlevde sovjetunionen som den vil overleve de sekulære forstillingene til dagens verden. For den som forstår noe om energi, er det innlysende at for å engagere behøves alltid sannhet, selv for en løgnaktig lære, gjelder den struktur at den må være sannferdig i sin løgn. Her har vi å gjøre med sannhetens lære, om den var grunnlagt fundamentalt på løgn, ville overlevelseskraften og spredningskraften vært så liten at den ville gått i glemsel hurtig. Om alle beretninger og kjensgjenrninger gjennom 2 tusen år taes i betraktning vedrørende Jesus Kristus og Hans Kirke som den sanne grunn for kristendommen, er det bevist til gangs og vel så det, at Jesus som er Kristus faktisk levde og virket for Ca. 2000 år siden, som berettet i Bibelen. Kjærlighet evolusjonært?

En som elsker min Gud, og igjennom det også finner forståelse av Guds vesen og eksistens, i den grad det blir meg forunt. Du derimot er jo så bestemt på at Gud ei finnes, så for deg finnes Han jo ei, men Jesus Kristus holder likevel dommen over deg, som alle andre, hva du nå enn mener om dette. Kjærligheten og dens konsekvenser kan du vel ikke fornekte, da den er lettere å se og vurdere. Jeg antar at du i din sårbarhet foretrekker folk rundt deg som bryr seg om deg gjør noen anstrengninger for at du skal ha det fint, fremfor noen som bare ser etter dine svake punkter, for å dra fordel av det du ikke måtte klare å beskytte.

Gud handler hele tiden, dette er nødvendig for opprettholdelsen av det skapte univers, men styrt av noe som helst er Han ikke, tanker oppstår , men Han er ikke kontrollert av disse tanker eller noe annet. likeledes med alle former for følelsesbevissthet, Når Han handler er det utifra kjærlighetens lover og prinsipper, slik at handlingen blir barmhjertig med alt som finnes. Han dveler i Himmelen, eller i en fullstendig stillhet, som er uten plass for noen diskursiv tenkning, følgelig kan Han ikke forstås av diskursiv tenkning, eller noe som forutsetter plass og bevegelse. Om mennesket skal forstå Gud, må det falne mennesket vende tilbake til det skapte mennesket, som er i Guds likhet, og gjennom det slutte å la seg kontrollere av tanke og følelsesprosesser, De praksiser som gjennom tusenvis av år har vært foreskrevet har sin grunn. Meditasjon, bønnepraksis, hesykasme, Raja yoga, osv osv. En Zen mester ville vel sagt til deg, slutt å lese bøker,

Slik jeg ser det er teksten relevant i forhold til spørsmålet, så da stopper jeg videre kommentarer, slik du vil. Teksten har jeg skrevet selv, så den er ikke kopiert eller innlimt, slik du antydet. Så lykke til med forskingen din da,

Når det gjelder offer kan det rettes ned eller opp, men Jesus ,som er Kristus, ble først Kristus etter Johannesdåpen, da Den Hellige Ånd kom fra Himmelen og bodde i Ham. Jesus fra Nasaret måtte finne sin tro før Han ble som Gud, og deretter bli prøvet. Syndene våre tok Han på seg i den forstand at Han selv hadde fridd seg fra synden, og igjennom Kristuspasjonen viste oss dødens noe illusjonistiske vesen. Siden de fleste av oss er mer eller mindre angstkontrollerte, med et syn om at vi må sloss fpr vår overlevelse, Gir Faderen gjennom Jesus Kristus en synliggjöring av at vi ikke kan drepes , uten av vår egen misoppfattelse av livet, slik at vår videre eksistens påminner om døden. Gud er Ånd, når mennesket er skapt i Guds bilete er mennesket også av ånd, så den materielle materalisering er som årets blomst, . Tilgi har Han allerede gjort, bortsett fra fornektelsen av den Hellige Ånd, men om noe som er personifisert har igjen og igjen handlet på en måte som fører til konsekvenser som ikke denne person tåler, så skulle da frihetens og kjærlighetens Gud nekte denne person å få det som han har bedt om, når det oppstår konflikter mellom forskjellige sjelers bønner, som de viser gjennom handlingene sine. Den Allmektige lovgiver, forteller sine barn om de forutsetninger og vilkår som finnes i Hans natur, og det er kjærlig og omsorgsfullt av Ham. Straffen tar vi over vårt eget hode. Kristus transenderer gjennom korsfestelsen ved ¨å overskride totalt alt det som Hans sanseverden skriker ut til Ham, på det sted hvor Han opplever seg totalt alene i et smertehelvete, og står fast i sin kjørlighet til Gud, så løser Han opp hele illusjonen som det opprinnelige fall medførte, fallet ned i identifiseringen med bare en del av den mennesklige natur. Vi trenger ikke uroe oss , vi er ivaretatt iallefall, men de ting vi fastholder, må vi også bære konsekvensen av..... Kristus elsket Gud, og Gud har sin glede i Ham, korsfestelsen var en kjærlighetsgave. men for Judas ble det vansklige konsekvenser , siden han forrådte sin Mester med et kyss, Judas sin egentlige mester er hans hode, hans tro og forståelse, så da han hang seg på blodåkeren , gjorde konsekvensen av hans valg seg gjeldende, og lang har nok dagene syntes ham siden, uten noe hode. Så for oss som stadig har svært for å tåle stor smerte, bør tanken kretse rundt loven oghvordan vi etterlever den.

Jeg trodde det fremgikk at det var jeg som hadde skrevet det, men jeg skal redigere.

@kaftetryne32 Har du ikke ?

se Berg prekenen angj. hvem som ser Gudog ikke ser. Som er skrevet, er det sentrale for livet kjærlighetens bud, bildet du har postet er harmonisk med utfoldelsen av hat og det fullstendige fravær av kjærlighet i alle de handlingene som medførte at hjemmene til folk skulle haven i en slik tilstand. Det er lite trolig at de som er ansvarlige for slikt, ønsker det samme for seg og sine. Følgelig er kjærligheten her satt ut i "ødemarken" Dette bør enhver som støtter voldelige, hensynsløse metoder der problemer finnes blant de som lever på denne planeten betenke. Det vi gir er det vi ender opp med å få, så vi får betenke oss. Kristus lærte oss gjennom egen handling at om noen vil drepe deg så drikk begeret om Gud vil det så, for den fysiske død er en lettere byrde enn den sjelelige død. Så krig fordufter om aggresjon absorberes istedetfor og returneres. Selv for den som ikke tror på Gud, er kjærlighetens vei å foretrekke pga konsekvensene. Den irske hendelsen du refererer til uttrykker ikke kristen tro. Jesus Kristus sier Han ikke vil vedkjenne seg noen bare for det de påkaller Hans navn, men bare de som gjør Guds vilje istedetfor sin vilje. Om det som gjøres ille mot en av Hans minste, altså et barn, er det bedre for meg og alle andre det måtte gjelde å kaste seg ut på det største dyp med en møllestein rundt halsen. Det er kristen lære, og de konsekvenser vi må møte om vi bryter mot budet. Så kjærlighetsbudet er for de levende det eneste som duger.

Fasiten og derved gaven til å gi en riktig dom for hver og en av oss, er det bare Jesus Kristus som har. Men om du ønsker å se Gud må du være ren av hjertet, som skulle bety å aldri gjøre noe som ikke er hjertelig og ifølge samvittigheten. Vil du høre Gud, må all aktivitet som er viljestyrt stanne, slik at du i denne stillheten kan høre Ham.

Det som er lovet ,også deg, for de som ikke vil tro, men vil ha bevis, er at de skal få det. De skal få "Jonas tegnet", så når du da befinner deg i slukthetens tilstand og ser alt derfra får du i ro og mak kanskje et nytt syn på dette. Det er verdt å merke seg at selv om du fikk noen slike bilder du spør etter, har de ikke rare bevisverdien.

Gud er ikke et dualt vesen, Faderen oppstår i dynamikken med det skapte. Mennesket er skapt i Guds bilete , og er av det heller ikke et dualt vesen, men en lignende dynamikk oppstår i bevegelsen, hvor mannen representerer det ytre og kvinnen det indre. Så også kvinnen er kun kvinne i sitt indre, selv om hennes maskuline tilsvar synliggjør kvinnen i sin refleksjon, mens mens det feminine i mannen synligjør det maskuline i sin refleksjon . For de er både mann og kvinne i seg selv, selv om dette dualistiske drama også reflekterer seg på et ytre plan i verden. Dette er blant annet årsaken til at kvinnen ikke kunne være prest for menigheten, det kvinnlige er mottagende, og skal i så måte være forbeholdt Gud, også må presten , enten mann eller kvinne, formidle gudsordet til menigheten, og det skjer gjennom maskulinitet, det utadgående. Derfor sitter Kristus nå på Kraftens høyre side. Dine spørsmål gir ingen mening.

Som Eckehart skriver har ikke Den Ene Gud, det absolutte Godhead noe behov ettersom alt er inkludert, men i sitt Faderlige aspekt oppstår det også plass for skapelesen , det skapte og interaksjonen.

Forestillingen holder ikke i denne sammenheng da potensialet allerede er der, og sjelens interaksjon også medvirker. Som jeg ser det må vi nok først begynne med påstanden " det var aldri noen absolut tilblivelse, dvs universet har alltid fantes i den ene eller andre form" eller det totalt absurde, alt oppsto tilfeldig, det absolutt ingenting skulle frembringe noe, fullstendig uten noe motiv, uten noe som helst behov, og denne fullstendige mangel på noen som helst interesse, skulle da frembringe behovsvesener, med en massse angst for livet, som de jo allerede har mistet, siden tilfelle igjen vil gjøre seg gjeldende og utradere alt på samme interesseløse måte som tilfellet forårsaket det.

noe absurd at det bevisstløse forårsaker bevissthet, men om du kan redegjøre for det så !

Jeg skal svare de tidligere innleggende dine i tråden i tur og orden.

Den Kristne tro er sentrert i Kristi liv og virke, bibelen har således de fire evangelier som troens innholdsgiver, det senere og det tidligere er nyttig og har sannhetshalt om det ikke motsier det Jesu ord og handling og lidelses historie frem viser. Vi må også merke oss at troen er personlig i den forstand at den finner sin form i bevisttheten. De bibelske steder du nevner, hadde ingen relevans til kjærlighetens bud og vesen. Hypotese "ingen Gud" Det er litt av en eventyrlig forestilling at ingen forutgående intelligens rørte i "gryta" så meningsfulle intelligente bevisstheter oppsto. ingen rørte ingenting å røre i, men av dette nonsens sitter en person i ladaen sin og hører på en sang, mens han er på vei til "the line" i ørkenlandet et sted. Så gubben som kaller seg Per visste heller ikke at bukser fantes til, før denne dukket opp på kroppen hans, og lapskausen visste han ikke hva han skulle gjøre med, følr den befant seg i magen hans. Det kunne se ut til at den Gudsfornektende ide har et og annet å bevise om han ønsker å bli tatt seriøst da....

Fornektelse av Faderen, tilgis. Fornektelse av Sønnen, tilgis. Fornektelse av kjærligheten, må derimot den som det gjelder bære konsekvensen av.