Feks så kan man tenke seg syk faktisk...
Så kommer det selvfølgelig an på hva man tenker på 💛💛
Hvis det er snakk om ANGST så oppfører det seg likt hos alle som regel...
Så da er det ofte personligheten og genene som avgjør hvor hardt rammet man kan bli 💛💛
Det kan være farlig hvis man får så mye ANGST at man vurderer og ta livet sitt feks...
Da trenger man VIRKELIG hjelp for og si det sånn 💛💛
Da er det livsfarlig 💛💛
Så da må man oppsøke hjelp raskt slik at man kan få den mentale støtten man har behov for 💛💛
Det er så utrolig viktig og ha mennesker rundt deg som du VET eller TROR vil deg godt 💛💛
Og hvordan vet man at andre mennesker vil en godt?
De svikter deg ikke 💛💛
De svarer deg når det er noe du lurer på 💛💛
De blir aldri bare plutselig borte fra deg 💛💛
Alle kan trenge en pause innimellom.
Mennesker du kan STOLE på er de som du opplever kan ta deg imot 💛💛.
Så håper jeg ALLE har slike mennesker i livet sitt, for de har et hjerte av gull 💛.
https://utdanningsforskning.no/artikler/2019/dette-bor-du-vite-om-separasjonsangstlidelse/
Typer Angst som jeg vet om er
Separasjonsangst
Spiseforstyrrelse er en type angst
Spiseforstyrrelse går på feks utfordringer med følelsesregulering og gjøre. Så sulter man seg for å klare og regulere følelsene sine. Denne tilstanden er livsfarlig siden hjernen går i underskudd på sukker, og da kan man bli veldig aggressiv i oppførselen sin. Så da må man tvinges til og spise på en eller annen måte siden psyken til personen motarbeider kroppens behov. Og er personen med angst veldig ressurssterk så er det veldig vanskelig og tungt for de det gjelder. Hjernen går tilbake i utvikling rett og slett pga sukker underskuddet...
Så hvis personen er livredd for mat så tar det lang tid og hjelpe...Hvis man klarer og få personen til og samarbeide så er det mye enklere og større sjanser for og bli bedre.
Helt fri for slike tanker kan man nok aldri bli siden de vil på en måte følge personen.
En ressurssterk person kan klare og jobbe mot de tankene selv. Da må man jo tvinge seg selv til og spise selv om man ikke vil.
Det krever mot, styrke, tapperhet og en god hjelper som kan støtte når det blir vanskelige. Så da må personen være åpen mot en hjelper. Snakke om det så mye at man blir lei av det er egentlig det aller beste. Så det krever tålmodighet og mennesker rundt deg må være tålmodige. Det er veldig viktig. Så må man for all del ikke skamme seg, for dette her kan man ikke noe for, og alle kan få angst i en eller annen form og i ulike alvorlighetsgrader.
Grunnen til at jeg vet alt dette er fordi min skjønne datter har hatt ekstremt sterke spiseforstyrrende tanker. Så ille at hun ble gal av det. Heldigvis så spiser ho normalt nå. Det hender innimellom at ho trenger hjelp, men det sier hun aldri og det er så tungvindt.,. Så hun er helt avhengig av meg som mamma siden av og til glemmer hun seg litt, og det er helt normalt.
Når frykten for mat opptar plass i hjernen så går hjernekapasiteten ned, og man kan bli utrolig glemsk siden det går utover hukommelsessenteret i hjernen vil jeg tro...
Jeg kan ikke så mye om det tekniske i forhold til hjernefunksjoner og sånn.
Jeg bare kjenner til hvordan kroppen agerer på angsten. Spesielt i forhold til triggere.
Triggere må jobbes med skal man ha sjans til og bli bedre.
En trigger kan være en sang feks.
At man blir så påvirket at man begynner og gråte eller le.
Så musikk er veldig bra for mennesker med angst 💛💛.
Hvis det er noe dere lurer på så er det bare og spørre 💛💛
Jeg deler mer enn gjerne siden jeg vil at alle mennesker kan ha det så bra som mulig.