Jeg er enig med deg, og støtter at jeg kanskje tror for mye og vet for lite, og samtidig er naiv.
Kan hende jeg vil angre på dette utsagnet en dag, og kanskje noen syns jeg er idiot, men... Vil heller dø under lidelsen en atombombe påfører meg, enn hva soldater vil gjøre med meg. Heller frykten skapt av atombomben, enn frykten skapt av fullstendig kaos, gjentatte eksplosjoner, droner, fly, og soldater trampende her og der.
Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, men jeg blir kvalm av å tenke på hvor vi kanskje står om 10 år. Er vi døde eller lever vi? Er det krig som tar meg, er det kreft eller er det en ulykke? Kanskje jeg lever i beste velgående og 3. verdenskrig enda ikke har skjedd?
Ikke lurt å tenke for mye....