Stripete

Dette er bra! Og det er viktig å fortsette å holde motivasjonen oppe selv om det i blant går skeis. Det å finne en partner er ikke enkelt, spesielt når man ikke tar lett på de gode følelsene og ønsker noe "ekte". Anbefaler også å reise litt og prøve å komme i kontakt med andre, trenger ikke reise lengre enn til København eller London - bare man reiser et annet sted. Gå utenfor komfortsonen og prøve seg frem. Ikke gi opp dette! Masse lykke til.

Jeg liker ikke når folk tar loven i egne hender. Det er en unnskyldning for å få utløp for hatet sitt, og ikke for å skape rettferdighet eller av omsorg for et offer. Disse som banker pedofile gjør det kun fordi de tror de gjør samfunnet en enorm tjeneste, for å ha en unnskyldning til å være voldelig osv. De driter en lang vei barna, hadde de brydd seg om de hadde de gjort noe annet for å hjelpe nettopp barna.

Det er også viktig å gi tilbakemeldinger til folk man snakker med. Om noen sier noe til deg som ikke føles helt riktig, eller som får deg til å føle deg skikkelig dårlig og som skader tilliten din til dette mennesket, så er det utrolig viktig å faktisk si det. Da gir du personen en sjanse til å gå i seg selv og lære av feilen. Ikke alle har selvinnsikt og noen kan bli kranglete når de blir fornærmet og får kritikk, men det er ikke noe man har kontroll over - man kan likevel prøve å lede noen i riktig retning. For eksempel om du er deprimert og en venn sier til deg at du bare må ta deg sammen. Ikke avskriv personen fullstendig, men fortell personen hvorfor dette ikke er greit å si til noen som er deprimert og at det gjør det vanskelig for deg å åpne deg igjen for personen. Fortell hva du trenger!

Så klart. Du kan oppleve dette men det går ikke med mindre du først og fremst er fornøyd med personen du er og føler deg trygg nok til å prøve å finne den rette. For å si det slik, når du sitter der 80 år gammel på sykehjem så er det ikke sikkert du lenger klarer å rettferdiggjøre at du indirekte valgte denne tilværelsen selv, og det kommer du nok til å angre bittert på. De aller fleste får til det de virkelig ønsker, det krever bare mye jobb. Den smerten du vil føle når du er gammel og angrer, er nok mye større enn smerten du vil føle når du eventuelt blir avvist eller sliter på datingmarkedet. Og forelskelse er jo den beste rusen som finnes, eller intenst begjær. Nå har ikke jeg prøvd alle mulige rusmidler på denne planeten men har prøvd noen få, og forelskelse er på topp fortsatt. Man blir dum som et brød og samtidig så glad. Sett ting litt i perspektiv, vi er mange mange millioner mennesker på denne kloden, det er faktisk sinnssykt å tenke at der ikke finnes èn som faktisk ønsker å være med deg. Det kan faktisk finnes mange tusen! Noe jeg syns er viktig er å ikke glorifisere andres liv. Misunnelse er en skummel ting, for man misunner en drøm og ikke en virkelighet, da man så og si aldri kjenner noens liv fullstendig. 💐 til deg for at du alltid kommer med så gode svar.

Men jeg syns du snakker om dette som om det er noe alle opplever, og det stemmer ikke. Men du ser disse når du er ute. Du ser ikke de kvinnene og mennene som sitter inne og føler på nøyaktig det samme som deg. Det er flere enn du aner på verdensbasis som sliter med ensomhet og vansker når det kommer til kjærlighet og dating, så du er i det minste ikke alene om det.

Jeg føler med deg, men misunnelsen må du prøve å legge fra deg. Den tilføyer ikke livet ditt noe godt. I stedet for å tenke negativt om at andre holder hender og har det fint, tenk at det sannsynligvis vil være deg en dag, om du kontinuerlig jobber mot et bedre liv og en versjon av deg selv du trives nok med til å ta sjanser og prøve deg frem til du finner det du vil ha. Å finne den såkalte kjærligheten er ikke en lett sak, det er ikke sikkert alle du ser som holder hender faktisk elsker hverandre og har det så fint som du tror. Å glorifisere noe du vet lite om vil ikke hjelpe situasjonen din i det hele tatt.

Problemet er at ikke alle er gode å snakke med. Det er mye å forvente av mennesker at de vet nøyaktig hva de skal si når noen er i en krise, men så klart kan alle lære hvordan man prater med andre som har det vanskelig. Det er også vanskelig å hjelpe når man ikke kan relatere til problemstillingene, ikke alle klarer å sette seg inn i andres situasjon uten å ha gått noen steg i deres sko selv. Men naturligvis, man trenger ikke mye kunnskap eller kompetanse for å bare lytte. Det er derimot ikke sikkert at det er nok for alle. God å snakke med fra Frisk forlag (bok) er utrolig fin for de som vil bli en bedre samtale- og støttepartner, sånn forresten. Trådstarter, du kan jo gi denne boken i gave til din mor (det er litt passivt aggressivt, kanskje?), men til og med kanskje lese den selv?

Dette er ikke kritikk. Hun ønsker at du skal få hjelp, og hun skjønner at hun kanskje ikke har ressursene som kreves.

Kunne skrevet det der selv. I mine øyne er forelskelse temmelig meningsløst, og jeg tror også at mange forvirrer begjær med forelskelse. Kjærlighet er noe som kommer og går, når du forelsker deg i noen så vil denne forelskelsen avta og en dag må du bare ta valget om å være sammen med mennesket som du ikke føler noen gnist til. Man bygger et liv sammen og forblir lojal og værende av plikt for at samlivet skal fungere, kanskje der er barn i bildet som gjør det enda viktigere å holde sammen. Den forelskelsen og kjærligheten vi lærer om som unge, som barn, den finnes ikke. Den har aldri fantes. Det er mange der ute som ikke er lykkelige, mange som er i forhold de ikke vil være i, som tar til takke, som velger å være alene i stedet for å være ulykkelig sammen med noen. Det er ikke slik at man kan styre følelser man får for andre, du kan ikke velge hvem du blir forelsket i. Ergo har det lite å si om noen som du ikke er forelsket i, blir forelsket i deg. Du er ikke alene om å føle det sånn. Jeg stiller også spørsmål ved meningen med livet. Jeg syns ikke jobb og karriere er en god mening. Kjærlighet er ingen mening, for det finnes ikke, etter min mening. Barn er heller ingen mening da jeg ikke vil ha barn alene og jeg stoler ikke nok på en mann til å få barn med en. Så da ryker tre av de "store" meningene i livet. Da skjønner jeg ikke helt hva jeg skal sitte igjen med? Nei, jeg tror ikke på kjærligheten. Jeg tror ikke på bibelen heller eller andre eventyr. Det beste vil være om du finner mening i små gleder i hverdagen, uansett hvor teite du syns disse små gledene er. Du må bare finne noe. Jeg har noen få ting i livet som gir meg glede, men dette er da også ting som ikke er særlig bra for meg, jeg blir ikke overrasket om jeg får kreft om noen år eller dør av sykdom. Men det gjør ikke noe da dette er de eneste tingene som gir meg glede. Jeg angrer ingenting, jeg er nok akkurat der jeg skal være i livet. Tror kanskje du glorifiserer kjærlighet litt for mye. Det er mest arbeid enn gode følelser. Du slipper i det minste å ha sex når du ikke vil, du kan kle deg som du vil, lage den maten du vil, du kan gjøre det du vil i livet. Enkelte søker kanskje mer ansvar og plikter og trives bedre med det, men da er det bare å innføre plikter og ansvar i livet som handler om noe annet enn relasjoner. En stor trøst for meg er at jeg kan sovne uten å tenke på at en partner er utro, og slippe å være redd for at jeg blir holdt for narr. Ingen lurer meg nå og jeg kan være meg selv uten å føle skam eller redsel for på bli forlatt. Noen vil si at "i et bra forhold kan du gjøre hva du vil uansett", men nei, det fungerer ikke sånn. Du må ta hensyn til en partner og tar du valg som påvirker samlivet så vil det jo bli ødelagt. Et forhold medfører uendelig mange bekymringer, stress, mas, kaos, rot. En hodeløs forelskelse i "oppstartfasen" kan være fint, men ikke noe kult når det blir seriøst. Da begynner ting å gå galt og man har mye å miste. Kjærlighetssorg er den verste følelsen jeg har opplevd i mitt liv, og ja, jeg har opplevd tap og sorg, samt andre grusomme følelser. Kjærlighetssorg vil jeg aldri oppleve igjen. Det er for noen ensomt å ikke ha noen som er viktig for en, men etter min erfaring så bikker det til slutt over i en følelse av frihet. Jeg håper det gjør det for deg også, om du ikke skulle finne det du ønsker.

Jeg er med! Bare vent og se...

Ja. Så du går etter meg. Men du skriver ikke noe til de x antall brukerne som skriver minst like ille ting som meg - om ikke verre. Jeg vet ikke hva agendaen din er, for du ønsker ikke å møte meg i midten. Du står fritt til å mene hva du vil om mine innlegg. Men ikke bli overrasket om jeg slutter å svare, for det er begrenset hvor mange ganger jeg gidder å svare på "du er fordomsfull". Så kan du bare fortsette å lytte til andres problemer og forstå de om du vil, bortkastet tid å da lese mine innlegg for så å kommentere noe i duren av "dette er feil og du er fordomsfull". Vi kan alltids være enige om å ikke være enige.

@Kassettspiller leker sympatisk mot de "mannlige versjonene" av meg her inne, som faktisk er langt verre enn meg. Jeg er der at jeg dessverre kan generalisere for mye og være ganske mørk i tankegangen, men jeg har mange perioder hvor jeg er "klar" og veldig bevisst på individuelle forskjeller hos mennesker, og jeg har faktisk en del menn rundt meg som jeg er veldig glad i. Mine tanker og holdninger er et resultat av noe jeg ikke har tenkt å skrive om her inne. Så langt har jeg ikke sett at noen av mennene har samme grunn for hvorfor de misliker kvinner. Det er en forklaring, ikke en rettferdiggjøring.

Psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Naturligvis trenger vi psykiatrien, og vi trenger dere flotte sykepleiere som gjør en fantastisk jobb.

Og der kom du. Hjelpe meg....

Når det eneste du gjør om dagene er å drive dank, og dermed ikke har noen interesser eller hobbyer som du fyller dagene med så kan det bli vanskelig å finne noe å fylle relasjonene med. Dette spesielt om en ønsker kjæreste. Der må jo være en grunn til å bli kjent med noen, ha noe til felles, noe å snakke om og å gjøre. Ang det å drive dank så er det du som har skrevet det i åpningsinnlegget. Ikke noe jeg dikter opp.