majer

Fordi alle vet hvordan systemet er. Det er selvvalgt at vi har det systemet vi har

Hvordan kan du mene det ikke er et problem at folk risikerer å dø, må ligge og lide mm? Jeg klarer ikke forstå det. Tenker du at man kan hjelpe alle samtidig?

Det høres ut som du vil ha noen å hate for å ha noen å hate. Jeg skrev et langt innlegg fordi situasjonen ikke er bedret

Nei, men når de "sier fra" sånn at andre pasienter ikke får hjelp så blir det et problem. Det blir litt som å snike i køen, men med andre sitt liv som innsats

Det var nettopp det jeg gjorde. Jeg gjorde det beste ut av situasjonen og var to av seks som ble tilbudt fast jobb. Men spørsmålet er hvor riktig det er å stå i en jobb man mener er etisk betenkelig. Å slutte er det tydeligste signalet man kan sende. Det nest tydeligste er å sykemelde seg i protest. Jeg valgte det første. Funfact: leger er mye dårligere til å sykemelde seg enn lærere og sykepleiere. Jeg berømmer de som tør det

Alle vet jo hvor dårlig systemet er. Derfor tenkte jeg ikke det var nødvendig å nevne det. Når man vet hvordan systemet er må man også tilpasse seg det. Selv om det er 80km/t på en svingete vei betyr det ikke at man alltid skal ligge i nøyaktig 80. Man må tilpasse seg forholdene- det gjelder og pasientene, og i hvertfall de pasientene som har stemt fram dagens system. Mange stemte fram nedleggelsen av Aker sykehus som et blåblått Oslobyråd fikk til for noen år siden. Nå er det ullevål mm. Tenk på alle de som har stemt fram at sykepleiere må ha den og den mattekarakteren samtidig som vi mangler sykepleiere. Men så klager de samme pasientene på at det ikke kommer sykepleiere løpende til dem når de ringer i snora. Da må det være greit å bli oppgitt

Tenker at det bør være antall unge uten arbeid som er styrende. Dersom unge ikke får jobb samtidig som eldre jobber lenger bet vi om at flere skal havne på nav. Det er ikke vi som samfunn tjent med

Det er ikke helsepersonellet sin feil at folk knasker tabletter som sukkertøy nei, og derfor må de la oss få tid til å sikre forsvarlig medisinering. Om de ikke gjør det kan de heller ikke forvente at vi får smertelindret dem. Vi kan ikke bare bestemme oss for å gi dobbel dose uten videre. Ting dokumentes opp og ned Det er selvfølgelig satt på spissen, men smerte i seg selv er sjeldent farlig. Man går ikke fra en hjertestans fordi herr Olsen med brukket finger ringer i snoren mens han med hjertestans er taus

Så du er fornøyd med systemet? Jeg synes det er skremmende om ikke alle her kan være enige i følgende: 1 man må sørge for at alle pasientene får et minimum av forsvarlig behandling 2 man må prøve å minimere risikoen for varige skader/funksjonstap 3 man må sørge for at arbeidsforholdene er gode nok til at det er nok kompetent personell på jobb sånn at man unngår feilbehandlinger, og kunnskap blir videreført 4 man må behandle mennesker ut fra diagnoser og prognoser fremfor trynefaktor 5 man må ha kapasitet (tid, senger, utstyr, kvalifisert personell) til å ta imot akutte henvendelser Så lenge man har x ressurser til rådighet må de fordeles på en måte som sikrer dette. Jeg er særlig opptatt av faktor 4 her siden det egentlig burde vært enkelt å få til

Feil. Det er velgerne som er de egosentriske her. De ønsker dagens helsevesen og da er det det de får. Når mange av disse velgerne attpåtil velger å fortsette med egodriven og ikke evner å tenke på de andre innlagte så er det ikke akkurat et tegn på altruisme

Ja, men så har vi en helseforetaksmodell som gjør at det ikke går an å bruke tid på å trøste Gro uten at det går utover kreftsyke Harald. Alt handler om prioriteringer. Da er det viktig å hjelpe flest mulig

Jeg tror mange her inne misforstår. Det er jo ikke snakk om at jeg ordnet mindre smertelindring enn pasientene kunne få. Ta en rusmisbruker som eksempel. Istedenfor å bare sette pasienten opp på noe som overhodet ikke vil gi effekt med vedkommendes toleranse brukte jeg heller tid på å hente informasjon fra ekspertene på andre avdelinger for å sikre at vedkommende får den behandlingen vedkommende trenger, men det blir vanskelig om vedkommende eller andre "maser" samtidig. Da blir alt sammen lapskaus. Jeg vet ikke om et par av dere helt forstår hva det vil si å være empatisk. Har man empati ønsker man å sørge for at alle får så god hjelp som mulig og evt prioriteres ut fra alvorlighetsgrad, prognoser mm. Det går ikke om man får tunnelsyn og fokuserer på den som roper høyest istedenfor den som trenger det som mest

Hva annet skal man gjøre? Det er jo sånn det er. Da jeg brakk beinet på barneskolen fikk jeg beskjed av lærerne om at det ikke var brukket. Jeg var nesten sikker på at det var brukket uansett, men jeg sa ok og fullførte dagen. Jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å konsentrere meg om undervisningen, men jeg overlevde. I ettertid tenker jeg det faktisk var verdt det siden jeg fikk noe å tenke tilbake på. Jeg valgte å stole på lærere om noe medisinsk. Det var kanskje dumt, men man må i det minste stole på at leger og sykepleiere snakker sant. Man må stole på de som har peiling

Ja, men personen vet hen har fått alt hen kan få. Hva tenker vedkommende å oppnå? Du skriver at siden B ikke ringer på er det umulig å si om vedkommende trenger like mye hjelp. Nei, det er ikke det så lenge personellet har tid til å se til pasienten.

Nettopp! Og hadde du plutselig fått nyresvikt så håper jeg sykepleierne hadde oppdaget det fortest mulig og legen hadde fått sendt deg over til en relevant avdeling. Det er utrolig belastende å være vitne til dårlige prognoser fordi folk får hjelp for seint

Interessant at du fremdeles får det til å virke som jeg ikke ga pasientene god behandling. Som jeg tidligere skrev sørget jeg for at flest mulig fikk hjelp istedenfor å gi alle ressursene til de som ropte høyest, jo mindre de faktisk hadde det største behovet rent fysiologisk. Målet må være å sikre folk forsvarlig helsehjelp

La oss si man har to pasienter. Pasient A har fått beskjed om at hen har fått alt hen kan få av smertestillende, men fortsetter å ringe på. Hva er da vitsen med å ringe på? Det gir jo ikke mer smertestillende... Det hjelper jo ikke. 1+1=2 uavhengig av hvor mange ganger man ringer i snoren. Da er det bedre at pasient B også får hjelp. Kan sammenligne situasjonen med flykrasj. Man kan ta all maten som er igjen selv eller så deler man den med medpassasjerene. En pasient har også et ansvar som alle andre. En med adhd slipper jo ikke bot på trikken fordi hen har glemt å kjøpe en billett

Jeg ble operert og fikk beskjed om at jobben måtte tilpasse. Det gjorde de ikke og fastlegen hatet å gi ut sykemeldinger. Resultatet ble at jeg dro på legevakta annenhver uke og fikk 3 dagers sykemelding. Holdt på på den måten i nesten et halvt år.

Her er en sak fra NRK i dag. Sen viser tydelig at det er for mange som roper ulv ulv. Når de gjør det går det utover de som virkelig trenger det. https://www.nrk.no/innlandet/xl/ida-ostby-fra-gjovik-ble-bare-44-ar-_-fikk-ikke-hjelpen-hun-trengte-fra-oslo-legevakt-2.-juledag-1.16583516

Det handler ikke om å ligge og ha det vondt fordi jeg ikke gidder å jobbe, men det handler om gjensidig forståelse. Pasientene må forstå at andre pasienter kan ha det verre, at de må tilpasse seg de ressursene som er blant personell osv. Statistisk sett har pasientene til og med stemt på politikk som sørger for dagens situasjon... Om alle tenker som deg så er det ikke rart sykepleiere blir utbrente, slutter, at man ansetter så få osv. Det at mange sykepleiere (og annet helsepersonell) strekker seg langt gjør så sykehusene ansetter færre. Det går utover de som er på jobb, pasientsikkerheten mm. Det er det mest skadelige og utrolig egoistisk. Sykepleie skal ikke være et kall, men et yrke på samme måte som alt annet. Jeg fikk referanser på at jeg var hardtarbeidende, omsorgsfull og godt likt. Å vise omsorg handler om å bry seg om alle og gi mest hjelp til de som trenger det mest- ikke de som roper høyest. Det var de du sannsynligvis vil beskrive som omsorgsfulle som ventet lengst med å ordne smertelindring mm og det var fordi de ikke klarte å prioritere riktig siden de utviklet skylapper. Jeg sørget for at alle pasientene sto på smertelindring og evt sovetabletter fra starten av istedenfor å legge det inn klokka 3 på natten fordi man rotet seg bort i en pasient Jeg lar ikke fire helt uskyldige pasienter vri seg i smerte fordi jeg har en pasient som roper høyt og har tatt ulovlige ting som gjør det vanskelig å smertelindre han. Aner du hvor lang tid det tar å konferere med leger på andre avdelinger for å gi smertelindring som fungerer 100% for mennesker med høy toleranse og blandingsmisbruk? Det kan fort gå en time med oppringning, konferering mm. Samtidig har jeg kanskje en haug av polikliniske pasienter som venter og noen av de må legges inn. Det er fullstendig uetisk å la en gjenganger ta all tiden mens jeg lar et par barn ha det helt forferdelig. Jeg er skrudd sammen for å hjelpe og det går ikke sånn som ting er i dag Jeg tror absolutt du ikke mener det vondt, men det er ikke intensjonene, men handlingene som er viktige. Jeg skal ikke synke så lavt at jeg kritiserer hvordan du gjør jobben din, men om du ser på prisene på ulike behandlinger, tiden brukt og resultatet så er jeg helt sikker på at du får en annen forståelse. Grunntanken må være å hjelpe flest mulig så godt som mulig

Det mest ulogiske man kan være er ateist. Det sier jeg som ikke ble døpt engang. Det mest logiske for de fleste vil være å ha en agnostisk tilnærming. En ateist er jo skråsikker på noe hen egentlig ikke har peiling på- litt som en antivaxer, flat-earther mm. For et mindretall vil det være logiske å være religiøs. Basert på statistikk vil det være noen få som nesten alltid har uflaks. For dem vil det være naturlig å søke en forklaring på hvorfor de har så mye uflaks. Da er det logisk i og med at det kan virke betryggende og bedre livskvaliteten deres. Jeg er en av de som alltid har uflaks. Jeg klarer ikke å bli troende, men jeg jobber aktivt for å få det til

https://www.kode24.no/artikkel/miriam-har-sokt-200-jobber-frykter-mental-helsekrise-blant-nyutdanna/80544554 Her er det snakk om åtte års utdanning og informatikk. Blir feil å si at det bare er de uten utdanning som står og venter Og hva så om folk uten utdanning og står uten jobb? Er det greit da? Jeg har elleve kusiner og fettere som har adhd diagnose. Det er fullt mulig siden det er arvelig, men ingen av de fikk diagnosen som barn. Alle fikk den først i eller etter studiene. Vi har heldigvis mange med høy IQ og kultur for høy arbeidsmoral i slekta, noe som gjorde at alle er i jobb, men det hadde ikke vært rart om noen av de droppet ut av vgs. Det er ikke folk med adhd sin feil at skolesystemet ikke er tilpasset dem eller at de ikke fikk diagnosen som barn. Det at man ikke har utdanning skal ikke ha noe å si

Jeg er enig i at legalisering er fint dersom det du hevder stemmer, men det er ikke nok forskning som underbygger det. Alkohol hadde aldri blitt lovlig om det ikke ble brukt før i dag Når noen har psykisk sykdom og spiller på seg en gjeld på to millioner må de betale tilbake selv, men når noen bruker ulovlige rusmidler får de lett behandling til to millioner. Ut fra den logikken må jo også den med gjeld få nedbetalt regninger gjennom stat og kommuner. Hvorfor skjer ikke det?

Vi vet at selvmord og økonomi henger sammen, og at økonomiske vanskeligheter over tid kan gi samme stressrespons som å gå 48t uten søvn. Da er det rart at man gjør så unge går arbeidsledige lenge. Resultatet blir dødsfall og flere på trygd

Da kommer vel helsearbeidere dårligst ut. Fysisk belastning, psykisk stress og lav lønn