majer

Altså... Man er 20 år, ble presset til å gi opp alt man var god i tidligere for å holde på med skole, hører overalt at man bør ta utdanning, alle i klassen tar utdanning, man ser boligprisene stige med nesten 10% i året. Hva gjør man? Jo, da tar man utdanning. Mennesker med høy IQ stoler også mer på de rundt seg enn det mennesker med lavere IQ gjør (statistisk sett).

Får du kreft som 20 åring i Norge så må du først gjerne utsette utdanning, kapitalsparing og skaffe deg venner. Når du da først er kreftfri har du ikke lenger råd til å bo i nærheten av familien og vennene som har fulgt deg siden barndommen. Da står du på bar bakke når du er 30. I et u-land får du bo i samme område og kan ta opp livet på samme sted som resten av omgangskretsen

Jeg måtte ta opp fag fordi jeg ikke fikk diagnosen da jeg burde, evt at skolen ikke er tilpasset at det går en haug av mennesker der som ikke har diagnoser. Man må nesten velge mellom de to eller gjøre utdanning mindre populært

Det er langt færre som jobber mens de studerer i nabolandene våre. Jeg tenker at dersom vi ser for oss at alle som trenger diagnose som kan påvirke studiene får den før de begynner å studere så er det helt greit at man jobber ved siden av, men sånn som det er nå får feks halvparten av kvinner adhd diagnose først som voksne. Man kan derfor ikke legge opp til at man skal måtte jobbe ved siden av studiene så lenge vi ikke løser det. Mange av de største gründerne i verden begynte å lage ting mens de studerte. Det hadde de ikke gjort om de brukte tiden på jobbing isteden. Sånn sett vet jeg egentlig ikke hva som er mest økonomisk lønnsomt for Norge AS heller.

Foreldrene mine reiste rundt i verden før de fikk seg stabil inntekt. De fikk akkurat den boligen de ønsket seg og. Det er tydelig at friheten deres ikke fikk store økonomiske konsekvenser. Prøv å gjøre det samme i dag. Besteforeldrene mine var fattige (en tidligere rikmann i familien ga bort alt). Allikevel hadde besteforeldrene mine det samme som naboene sine. Vi vet at økonomiske forskjeller innenfor et geografisk område er svært sterkt forbundet med graden av lykke. Hva hjelper det med lik lønn når den skattes sterkt av mens man nesten ikke skatter av andre ting? Det hjelper ikke når prisene på nødvendige ting går opp- eksempelvis bolig og mat. Det oppstår monopoltilstander som ikke hører hjemme i et moderne land

Vi legger opp til at folk fra Afrika og Midtøsten som bor på østkanten skal bli kriminelle som følge av følgende: 1 vi vet at de prosentvis oftere er homozygote for COMT met. Det øker sjansen for vold dersom man ikke har en stabil oppvekst. 2 vi vet at kombinasjonen COMT met og en annen variant som er forbundet med adhd øker sannsynligheten for å havne i fengsel som følge av alvorlig kriminalitet med 13 ganger (undersøkelse fra Finland). 3 Hva gjør vi? Jo, vi bryr oss ikke om miljøet til den delen av befolkningen med mest COMT met/met og de får heller ingen adhd diagnose. Vi legger faktisk systematisk opp til at de skal begå kriminalitet. Det er et veldig klart bevis på at vi ikke tar uflaks på alvor.

I Norge har vi et strømlinjeformet løp. Jeg kommer selv fra et middelklasseområde hvor alle tok utdanning. Foreldrene mine vokste opp i arbeiderklassen og tok meg eks ut av idretten da jeg skulle til junior NM fordi jeg ikke fikk gjort nok skolearbeid (noe som fort tar lang tid med adhd). Jeg måtte også slutte på "talentskole" for musikk. I Norge er det stort sett en ting som lønner seg for vanlige folk= utdanning-> jobb-> bolig (hvis man ikke får råd tidligere)-> oppgradere til større bolig-> bolig nr2 som brukes til utleie dersom man har nok kapital, ellers aksjer.

Det hadde jo vært bedre om jeg slapp å ta utdanning. Da hadde jeg ikke hatt bruk for noen adhd diagnose eller kjempet meg gjennom skolegang. Det sies at folk med høy IQ og adhd statistisk sett gjør det godt som gründere. Det er ikke akkurat noe Norge prøver å støtte opp om.... Jeg lånte bil fordi jeg ikke hadde råd til å bo ved studiestedet. Jeg pendlet over halve landet og bodde i telt under obligatorisk undervisning og praksiser Fra venner, familie osv? Seriøst innlegg... du kan vurdere det samme selv og gi plassen til en annen. Tviler på at du gjør det. Føler sitatet er passende "du skal ikke mene så inderlig vel om den urett som ikke rammer deg selv" Det er eks ikke rart unge innvandrere på østkanten er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. De er et typisk eksempel på uflaks: 1 de havner i et land hvor man nesten må ta utdanning. Tror du de guttene har foreldre som hjelper dem med å få adhd diagnose tidlig? 2 de vet de ikke får råd til å bo der de vokser opp De beste mulighetene de har er å bli kriminelle og/eller uføre (sistnevnte lar de bli boende i Oslo). Flertallet av velgere bestemmer altså at de ønsker flest mulig kriminelle og navere. Merkelig land vi bor i.

Jeg er en stor tilhenger av 80/20. Folk flest trener seg demotiverende. Noen har også en genetisk høyere dørstokkmil enn andre. Jeg forstår ikke hvorfor folk skal forbinde trening med slit. Tar man pushups i noen minutter annenhver dag så klarer man etterhvert mange titals. Jogger man i rolig tempo annenhver dag og sykler de andre vil man etterhvert slå 90% av løperne som holder på med intervaller. Lite hensiktsmessig å bli svett om man har mye annet som skal gjøres. Selv kan jeg enkelt løpe 10km på 42 minutter uten en eneste intervalløkt. Kan komme meg lavere om jeg presser meg skikkelig, men jeg gidder jo ikke det når jeg har jobb osv. Tren for din egen del.

Man Jan ikke ta utgangspunkt i hvor bra den gjennomsnittlige personen har det. Vi må huske på at en gjennomsnittlig person ble født på en tid der vedkommende kunne velge å droppe utdanning uten at det fikk negative økonomiske konsekvenser, fikk seg raskt jobb, kjøpte bolig da det var billig i et område vedkommende likte osv. Det man må ta utgangspunkt i er mennesker med uflaks. Hvor bra liv får sønnen til naboen din om han utvikler kreft når han er 20 og må inn ut og ut av sykehuset de neste 10 årene? Hvor godt liv vil vedkommende ha det når han er 30 sammenlignet med de han gikk på skole med? Sammenlign det så med naboen din sin sønn dersom dere vokste opp i slummen og han hadde overlevd. Hadde han da hatt det mye verre enn de han gikk på skole sammen med? Er det stor forskjell mellom Norge og slummen? Nå har jeg nevnt en person som har hatt stor grad av uflaks en gang, men hva med en person som har gjentagende liten grad av uflaks? I hvilken grad er Norge tilpasset det? La oss starte med utdanning som eksempel. Da jeg skulle gå befalsskolen måtte jeg droppe ut pga blindtarmen. Deretter måtte jeg ta opp fag i to år for å komme inn på riktig utdanning (ufiagnostisert adhd). Under studiene var det en eksamen jeg gikk glipp av to ganger- den ene gangen krasjet noen inn i bilen min på vei til eksamen og på konteeksamen var det en buss som hadde kjørt ut av veien. Resultatet ble at jeg måtte vente ett år. På profesjonsutdanninger må man ofte bestå hvert fag før man kan begynne på året etter. Et annet år brakk jeg beinet sånn at jeg måtte utsette praksis til året etter. Her tapte jeg altså 5 år tilsammen. Tenk hvor mye boligprisene økte på de 5 årene. Grunnet prisøkning måtte jeg vente enda ett år for å kjøpe bolig, noe som resulterte i at jeg kjøpte 6 år etter planen. Hadde prisene holdt seg stabile hele veien og man ikke tapte mer på å leie enn å eie så hadde det ikke vært noe stort problem, men sånn er det ikke. Hadde jeg gått med udiagnostisert adhd i et u-land hadde det ikke vært noe problem. Boligprisene hadde sannsynligvis ikke steget så mye de heller. Når et land straffer folk for å ha uflaks så blir det feil å kalle det et bra land. For at et land skal være bra må det ikke være flaks-uflaks som skal være avgjørende, men vilje og talent. Dette er ikke ment som en sytetråd, og jeg kjenner andre som har enda mer småuflaks enn meg selv, og basert på statistikk vil det være en god del mennesker som stort sett har uflaks med det meste. Det er ofte de som ender opp som kriminelle. Nå bruker vi store summer på å hjelpe rusmisbrukere med deres uflaks, men har glemt andre grupper, og vi gjør for lite med systemet som skal forhindre de negative konsekvensene av uflaks

Skal man se på hva som er fornuftig er det eks fornuftig å erstatte alle hus i Oslo med blokker, men det kommer ikke til å skje. Det betyr at man ikke kan argumentere med fornuft. Da har vi følelser igjen. Hvilke følelser høyre ønsket å oppnå ved å slå sammen kommuner er vanskelig å forstå. Høyre reduserte demokratiet under covid, var mot allmenn stemmerett i gamle dager, ville fengsle folk som dro til utlandet for å kjempe mot fascisme og for demokrati mm. Nå ser vi Erna som blir sittende uansett hva hun gjør. Spørsmålet vi bør stille er kanskje om høyre egentlig er for demokrati. Appellerer demokrati til høyrevelgere? Det er vel stort sett høyrevelgere som rømmer landet istedenfor å akseptere den demokratisk valgte formueskatten.

La oss si det ble enst opp 50 atombomber. Hadde det ikke vært greit om kongen kommenterte det heller? Klima er jo et problem uavhengig av om det er menneskeskapt eller ikke. Man kan ikke ta sjansen på å ikke gjøre noe. Da er det jo like greit å forby folk å få barn og bruke opp oljefondet med en gang. Russisk rullett

Ja, men det er en merkelig skatt sånn som den er lagt opp. Man må tjene på å gjøre det bra, men man bør ikke bli styrtrik på monopoler. Da nærmer vi oss det russiske oligarkiet

Det er nettopp det. Enten må vi ha konkurranse eller så kan det like gjerne være statlig. Jeg forstår ikke logikken ved å la noen familier potensielt sett ta med seg penger ut av landet på den måten. Det blir jo like mye sløsing som et tungt byråkrati- bare med færre arbeidsplasser

Ta oppdrettsnæringen og eierne til de store dagligvarekjedene som eksempel. Så lenge eierne aldri kan gå i minus sier det seg selv at skatten bør øke. Om bransjen derimot kunne gått med underskudd burde skattene reduseres. Hvorfor kan vi ikke bruke logisk tenking når vi setter skatter og avgifter?

Mye sannhet i det du skrev om overivrige foreldretrenere. Ser vi internasjonalt på svømmere ser vi at de som begynte litt senere enn snittet hadde flere treningstimer bak seg innen de fylte 20 enn de som begynte tidligere- konklusjonen var motivasjon Det jeg tenker foreldretrenere bidrar til mest er at barna faktisk begynner med en idrett de passer til å holde på med. Har man ingen foreldre som bidrar velger nok barna oftere "feil" idrett, eller lar være å begynne i utgangspunktet. Mange barn vil også la være å satse pga de tenker de må gjøre det bra på skolen osv. Det er et vanlig argument om hvorfor det er så få indere som blir gode. Ser vi på voksne vet vi at man kan nå verdenstoppen i både langrenn, kamsport, sykling og løping selv om man begynner i tjueårene og senere, men forholdene ligger sjeldent til rette for at man kan slutte i jobben sin for å satse samtidig som man har boliglån, barn osv

Mulig vi bør redusere lønningene for å få flere nyutdannede inn i bransjen. Med lavere lønninger vil man kunne ansette flere. Bransjen er nærmest et oligarki der de med flaks mtp markedet vil få stadig mer erfaring og lønn, men drar stigen opp etter seg. De som er nyutdannede nå kommer inn basert på bekjentskaper

Men herlighet.... Ser vi på norske utøvere er det da tydelig at mange av de som er helt i toppen har blitt trent av familie: Norges beste kvinnelige skiløper på kvinnesiden, Northug, Warholm, Klæbo, han golffyren, Ingebrigtsen x3, Ruud, Ødegaard, alpintgjengen, Håland og langt flere. Hvor mange prosent av alle som har holdt på med idrett har foreldre som har trent dem? I min klasse fra barneskolen holdt 19 elever på med idrett. Kun en av de hadde en forelder som trener. Om vi legger 1/19 til grunn og ser om forholdet fremdeles er 1/19 på toppnivå så får vi som svar at det ikke er det. At 1/19 er det reelle tallet stemmer nok ikke, men jeg tviler på at det er langt unna. På østkanten er det feks langt lavere antall som har foreldre som trenere enn i Bærum. At de færreste når opp uansett stemmer jo, men det er det prosentvise antallet en må se på. Tror du virkelig at det å ha en i familien som trener ikke øker sannsynligheten for å nå opp? Tror du eks Jakob I hadde holdt på med løping i det hele tatt om det ikke var for Gjert?

Enkel statistikk. Å bli trent av foreldre gir åpenbart en fordel siden vi ser det hos så mange av de beste. Ser vi derimot på de som ikke når opp ser vi at det sjeldnere er tilfellet

Ta eksempelvis da høyresiden fjernet tvang i psykiatrien. Mange pårørende skylder på det når deres kjære dør til selvmord. Et annet eksempel er boligpolitikken som gjør unge i Oslo mer stresset enn i resten av landet eller at unge generelt er mer ulykkelige enn noen gang. Sånt tar liv. Andre eksempler kan være veier, mangel på tog, pendleravstand til jobb etc. Hvorfor skal aldri folk holdes ansvarlige for det, men bli straffet bare fordi man har adhd og glemmer å betale for parkering? Norge er jo et helt forferdelig land når man tenker på det. Vi hadde så mange muligheter til å bli et fritt og bra land

De jeg kjenner som er virkelig fattige kommer seg ikke til matkøene siden de ikke har noe energi i kroppen. Man trenger næring for å klare å stå der

Ser vi på de mest kjente fotballspillerne, løperne, tennisstjernene, langrennsutøverne, skiskytterne og golfspillerne ser vi at de har fått mye hjelp hjemmefra. Det gjelder også her i Norge. Idrett bør jo handle om å premiere talent og hardt arbeid istedenfor lommebok. Er det virkelig feil av fattige utøvere å dope seg? Eller hva med de som begynner seint? Det er feks umulig å bli skiskytter jo mindre man har gått på spesiell vgs. Det finnes millioner av mennesker her i verden som kunne vært bedre løpere enn Jakob Ingebrigtsen og enda flere som kunne slått langrennsguttene om de hadde samme oppvekst. Skal vi basere oss på hemoglobinnivåer var jo de fleste norske langtennsstjenerne på 90 tallet dopet uansett. I dag har noen av de flyttet til Sveits og tjener fremdeles penger på egen kleskolleksjon. Det virker som vi aksepterer doping hos egne, men ikke andre?

Vi har alle sett at Erna aldri ser ned til høyre under intervjuer. Å se ned til høyre er ofte et tegn på følelser. Så at Erna tar en putin bør ikke overraske noen. Det som derimot er svært kritikkverdig er at folk i hennes eget parti ikke tør eller vil si noe. Da Moxnes stjal solbriller var det mange i rødt som mente han burde gå allerede fra dag en.

Det kan absolutt gjøre det. Vanskelig å vite om det alltid er sånn, men Kant og en del andre filosofer har vel følt seg ganske sikre på det! Menn får jo økte teststeronverdier i flere uker bare ved å vinne noen hundrelapper så kan godt hende belønningssystemet vårt er driveren, men det er vel ikke mulig å finne 100% ut av om det alene er nok. Jeg kan helle mot det, men velge å ignorere det siden det ikke passer inn i det verdensbildet jeg tillater meg selv å ha😅

Det høres ut som du jobber på en avdeling med helt andre ressurser enn det jeg var vant med. Husk at mange avdelinger ikke leier inn ekstra. Man kan ikke trylle til seg flere ansatte da. Det oppstår gjerne en flaskehals enten hos legene eller pleierne Det er nettopp det jeg mener! Man kan ikke la noen pådra seg delir som krever ekstra ressurser bare fordi frøken Frogner har lyst på selskap. Da sikrer man først den som står i fare for å utvikle delir før man underholder frøken Frogner Pasientene vet hvordan systemet er. Derfor er det ikke hensiktsmessig at de motarbeider det mens de er innlagte. Da er det bedre å bruke stemmeseddelen eller gå ut i media og dele historier