Jeg har aspergers syndrom og har hatt en ganske spesiell oppvekst, hvor jeg stort sett måtte finne ut av ting på egen hånd. Jeg tenker ganske logisk og rasjonellt, og har alltid vært opptatt av å finne ut av ting og løse problemer. I tillegg har jeg langt over gjennomsnittet god hukommelse (I've been tested 😅). Det surrær og går hele tiden med mye rart i hodet mitt, og store deler av livet har jeg bare hatt mitt eget hode å stole på.
Men da jeg tok remeron ble alt rart oppi der. Jeg klarte ikke å tenke ferdig ting og komme til konklusjoner. Midt i tankerekkene ble ting bare borte og jeg klarte ikke helt å huske på hva jeg tenkte på eller hvorfor. For meg ble det bare værre og værre og mer og mer ubehagelig. Og jeg følte som deg at jeg mistet meg selv, da mye av identitetsfølelsen min ligger i hvordan jeg tenker. Jeg ble veldig redd fordi jeg er "avhengig" av å tenke på ting og løse det som ikke fungerer og er riktig, hodet mitt var jo det eneste jeg virkelig kunne stole på. Å miste det ga meg panikk. Jeg fikk også en slags uvirkelighetsfølelse, det føltes litt ut som om jeg var i en drøm og ting var litt likegyldig. Så prøvde jeg jo å kompensere for det ved å tenke enda mer, men fikk ikke det til og da ble jeg bare mer redd osv. Det ble en negativ spiral. Jeg fikk en veldig lav dose før jeg skulle sove på kvelden, for å roe meg ned så jeg skulle få sove. Det fungerte jo ikke siden jeg bare lå og var redd fordi hodet mitt ikke fungerte sånn som det pleier, så sluttet på de etter 5 uker.