Sånn bortsett fra at 'hjernedød' er et definert medisinsk uttrykk, er hva som er hjernedødt relativt og opp til hver enkelt å definere i sitt eget liv. For meg er det ikke noen enten eller, men både òg. Jeg elsker både dokumentarer og faglitteratur, samt tegnefilmer og skjønnlitteratur. Både alvor og fjas. Jeg bruker mye energi på å tenke, lese og fundere på seriøse/vitenskapelige ting. Og for å makte å leve med og holde alt det i bevisstheten min, har jeg behov for å balansere det med ting som er hyggelig og ikke krever så mye av meg. Jeg har bøker jeg har lest og filmer jeg har sett titalls (og noen hundre) ganger siden jeg var barn, og de er som en god, gammel og trygg venn.
Et annet aspekt er at jeg har aspergers syndrom og det er mange på autismespekteret som elsker sånne "barnslige" ting livet ut. Mye av greia er at det er noe trygt og kjent som ikke forandrer seg, noe godt og ufarlig man kan bruke for å skjerme seg selv og ventilere fra en til tider krevende og forvirrene verden. Det å avreagere fra verden er noe vi alle gjør og bør gjøre, enten det er å se en tegnefilm eller Star Wars, ruse seg på rusmidler eller kaffe, shoppe, grave seg ned i noe arbeid osv. Hvordan man velger å gjøre det er opp til en selv. Selvfølgelig bør man ikke avreagere på en måte som skader andre eller en selv, eller utvikler seg til en avhengighet av noe slag. For meg personlig handler det om balanse.
Bare for å spesifisere posten min som du svarte på, så syns jeg det er irriterende og unødvendig at andre skal bry seg for mye med hva jeg gjør og liker. Så lenge jeg ikke skader andre/meg selv og er slem så syns jeg at jeg skal få gjøre som jeg selv vil. Og det ønsker jeg at alle andre skal få lov til også 😊