Jeg har selv gått igjennom hælvette på jord og har både gode og dårlige erfaringer fra hjelpeapparatet. Legen din har rett og du vet det selv. For å motta hjelp må man ønske å bli bedre og være åpen for hjelp. Samtidig er det veldig vanskelig når man ikke føler noe håp eller lyst til å leve og ikke har evne til å ta vare på seg selv. Det føles helt umulig. Men noe som er sant selvom det ikke føles sånn ut på det stadiet du er på nå: Så lenge det er liv er det håp!
Råd:
Humor, galgenhumor, selvironi. Får ting litt på avstand og man mister ikke helt evnen til å le og føle glede. Men man må passe på så man ikke ender opp med å mobbe seg selv.
Finne noe utenfor deg selv som gir deg glede. F.eks. hjelpe noen andre, plukke søppel på stranda, ha ansvar for et dyr eller en plante.
Skriv ned noe positivt hver dag, om deg selv, noe du er takknemlig for eller bare liker. Det er veldig lett å kjøre seg fast i negativitet og man må aktivt jobbe for å erstatte det med positivitet. Snu negative tanker til positive. Husk at du ER ikke de negative tankene og følelsene dine.
Fysisk aktivitet og kosthold påvirker psyken veldig mye. Men du skrev at du sliter med å ta vare på deg selv, så begynn med noen små endringer. Drikk et stort glass med vann når du våkner om morran, spis en frukt/grønnsak osv. Om du starter med for mye og ikke klarer å gjennomføre, blir det bare et nytt nederlag som trekker deg lengre ned. Husk å gi deg selv ros for det du får til.
Beklager om dette ble litt kort og "flåsete", har dårlig tid nå, men ville svare deg. Så kan jeg komme tilbake med mer senere. Husk at du har potensialet til mye bra, men du må selv åpne opp og ta noen grep for å komme deg dit. Selvom det er helt OK å ta seg en pause, ikke gi opp helt. Masse lykke til! 😊
Edit: Ja, ta ny utredning. Du kan få en dypere/bedre forståelse for deg selv som i beste fall kan snu alt til det bedre.