Cyrio

Dette har jeg kjennskap til, og det hjelper overhodet ikke i det hele tatt som du selv sier. Det her handler om 1 ting, og 1 ting alene. Finn ut hva som er interessant for ungen, og motiver denne til å gå løpet ut. Husker når jeg gikk til veileder på U-skole og fortalte at jeg var skikkelig skolelei og ikke visste hva jeg ville gjøre. Veilederen anbefalte studiespesialisering, noe som kanskje var det dårligste alternativet du kan gi til noen uten motivasjon for mer skolegang. Jeg endte heldigvis opp på yrkesfag innenfor noe jeg synes var artig, fikk fagbrev og tok mer utdannelse i etterkant. De fleste ungdommer har jo en eller annen form for interesse, og da tror jeg du får mye mer ut av at du tar en utdannelse uten særlig "jobbfremsikt" fremfor å ikke ta utdannelse i det hele tatt dersom du finner noe du har interesse av. Men her må man snakke mer med ungen. Sånn supergenerell "du liker gaming, så da synes jeg vi skal forsøke datalinja" fungerer (ihvertfall i mine øyne) dårlig. På samme måte som f. eks veterinær kanskje ikke nødvendigvis er verdens beste valg bare fordi man ønsker seg en familiehund. Om man klarer å knekke koden med å finne ut noe spesifikt som f. eks at "når jeg blir stor så vil jeg bli lagersjef på hovedlageret til XXL fordi det hadde vært kjempemorsomt!" så må man sette seg ned og finne ut av et spesifikt løp mot akkurat den typen jobb. "Kult kjære sønn/datter, det fikser vi. Alt du må gjøre er: -1 år service & samferdsel -1 år med transport & logistikk -2 år læretid for å få fagbrevet -1 år med påbyggingsår for å få deg studiekompetanse, jobb gjerne på lageret i helgene i mellomtiden -Videreutdannelse innen ledelse, gjerne samtidig som du fortsetter i deltidsjobben din -Vent på at XXL søker ny lagersjef Er du beredt på å gjøre det?"Er svaret ja, så er saken biff og hvis ikke så må man forsøke å finne noe annet å gjøre. Nå vet vi jo alle at oppskriften på spesifikke jobber ikke er så lett i virkeligheten, men poenget er at da har dere funnet noe helt håndfast som ungen faktisk ønsker å bruke resten av livet på samtidig som han er forberedt på at dette kommer til å ta tid. Men han har ihvertfall noe målrettet å jobbe mot. (Om han ender opp som lagersjef hos XXL er jo en annen sak) Poenget er at dersom han hopper av, så har han kanskje gjennomført læretiden ihvertfall. Her gjelder det å følge opp med motivasjon. Har man økonomisk frihet kan kanskje førerkort etter gjennomført 2. år på VGS være en finfin gulrot, hvis ikke må man nesten finne noe annet som motiverer. 1 ekstra dag med tacomiddag i måneden eller noe så lenge karakterene er høyere enn fraværsprosenten, kommer jo ann på hva som motiverer barnet. Gjør rett og slett litt research på den aktuelle jobben/bransjen, i dag finner du jo youtube-filmer av omtrent samtlige yrker og hvordan en vanlig arbeidsdag gjennomføres. Grovsorter og vis frem de mest virkelighetstro slik at ungen kan få tittet litt på dette. diskuter litt hvor gøy du selv også synes det der virker å være. Liten digresjon selv om det selvsagt garantert ikke gjelder alle: Jeg har selv kjent en 3-4 personer opp gjennom som var så skoleleie at de hoppet av før fullført VGS. et par av de skulle jo bare "ha et friår" eller "jobbe for en kompis" før de begynte igjen. De startet jo selvsagt aldri på skolen igjen før de flyttet ut, og da blir økonomi en veldig styrende faktor slik at de droppet det helt. Samtlige sliter noe utrolig i arbeidsmarkedet den dag i dag, de kan få seg jobb, men kun innen sine egne spesifikke nisjer, og de forblir "på gulvet" alle sammen. Jeg forstår veldig godt at folk trenger friår etter VGS, selv trengte jeg mange. Men utrolig dumt om man ikke klarer å finne motivasjon til å gjennomføre de første 12/13 årene av skolegang mtp muligheter senere i livet. Etter gjennomført VGS klarer man seg nesten uansett hva som skjer.

Dette finnes garantert i BIOS. Finner du det ikke er det fordi de har gjemt det under en eller annen obskur undermeny, men det eksisterer.

Dette viser vel ikke at unge faktisk har det værre enn før...? Det viser derimot at de synes selv at de har det ille.. Noe jeg ikke er overrasket over i det hele tatt all den tid vi har gått fra å ikke vite hva PTSD var under ww2, til å gi krigsveteraner, voldsofre og andre som har opplevd forferdelige ting en PTSD-diagnose frem til der vi er i dag hvor folk selvdiagnostikerer seg frem til dette med hjelp av blogger, youtube og Tiktok. Fortell en hvilken som helst veteran fra Vietnam at du fikk PTSD pga lock-down under Covid og jeg vil tro at du får relativt lite gehør for det hos den personen. Nå skal det sies at enkelte ting har blitt værre, f. eks har det blitt vanskeligere (for mange) å eie egen bolig. (Om man sammenligner prisøkning på boliger vs generell lønnsøkning siden 1990 er jo den grafen relativt lite motiverende) Men som de selv referer til i linken ovenfor er det en økning blant unge som føler seg ensomme. Dette er altså i en tidsalder hvor det er lettere enn noen gang å møte nye mennesker. Du kan date potensielle partnere, finne pendlervenner til/fra jobb, starte på sosiale hobbyer og masse mer uten og engang forlate data/mobilskjermen din. Dette kommer jo selvsagt i tillegg til at vi har mer transportmuligheter enn noen gang dersom du vil ut i den "virkelige verdenen" for å møte andre mennesker. Men det gjør vi jo ikke, vi sitter jo heller hjemme og venter på at nye venner/partnere skal banke på døren helt uoppfordret. Jeg tror mange velger å "glemme" en ting når man sitter der misfornøyd fordi "han gamle dusten som ikke kan opprette Excel-formler engang har landet en superjobb med årslønn på 1,5 millioner, og han har jo den sinnssyke boligen mens jeg sitter her i min lille hybel og en årslønn på 400 000,-".. Han gamle dusten har jo sannsynligvis vært igjennom akkurat det samme på et eller annet tidspunkt. Han brukte også 20/30 årene sine på å bygge en karriere, slite med å ha nok penger til diverse forbruk osvosv. Men nå forventer folk å komme i en slik "gullposisjon" rett fra skolebenken, kanskje noen til og med føler at samfunnet "skylder" dem det fordi de tross alt har gått på høyskole. Og da er det ikke rart livskvaliteten synker når du finner ut at det ikke er så lett. Når det kommer til utenlandsk etterretning og vanskelighetsgraden av å rekruttere i Norge tror jeg absolutt at denne er lavere nå enn den var. -Vi lever i et status-samfunn, litt ref det jeg skrev lengre opp. Det er lettere å bryte med egne prinsipper om du kan få noe ut av det på et personlig plan -Vi lever i et samfunn hvor mange synes synd på seg selv, og føler at staten "skylder de noe". Når de ikke får dette er det også lett å bryte med egne prinsipper (også ref ovenfor) -Vi lever i et mer polarisert samfunn, så det vil alltid være en ganske stor andel som er misfornøyd med politisk styring -Mange lever i et mer upersonlig samfunn, og uansett om det er selvforskyldt eller ikke så får du mindre lojalitetsfølelse og tilhørlighet. -Innvandring har ført til at det sitter mange personer rundtomkring som har lojalitet både til tidligere hjemland og nåværende hjemland. Dette er følelser som det er lett å spille på. (Gjelder selvsagt ikke alle) -Mange søker kanskje også etter litt spenning. Om du i tillegg faller inn under en av gruppene ovenfor så er du jo et godt "mål" for etterretning.

Litt på sidelinjen, men et spørsmål dukker opp her hos meg nå... Hvordan er det mulig at land inntar resesvjon fordi folk jobber 20 dager mindre i løpet av et år..? Vi har vært igjennom en såpass utrolig reise med tanke på digital kommunikasjon, datakraft, forbedring av arbeidsmetodikk og generell effektivisering at vi burde vært i stand til å motarbeide disse effektene mtp de verktøyene som har kommet siden vi innførte 8 timers dager. (Som for Norge var i 1919 tydeligvis, altså over 100 år siden...)

Aight, tror jeg gir opp denne jeg. Jeg gjorde et oppriktig forsøk på å prate litt rundt dette, men dersom man ikke klarer å fokusere på noe som helst utover "Putin lyver, så da er det ikke noe interessant" så er det lite grunnlag for videre diskusjoner. Jeg syntes i alle fall det var et interessant innblikk i Putins tankegang.

Ja, det er jo kanskje derfor man bør synliggjøre det? Putin sier jo selv nøyaktig det samme som deg bare at det er vesten som lyver. Hvor stor er sannsynligheten for å finne en løsning om begge sider stikker hodet i sanden hver gang den andre parten åpner kjeften? Kanskje det kunne vært bedre å la begge parter prate åpent, og deretter argumentere for at dette stemmer/stemmer ikke? Både for de som bor i Russland og også utenfor? Eller så kan man jo evnt sitte med slike holdninger som det her: For det er jo tross alt lettere å demonisere alle i et helt land kontra å innse at man som innbygger/soldat i et land ikke nødvendigvis er enig i det som sies/gjøres. I tillegg har det vel strøket med noen hundre tusen på Ukrainsk side også, men det er kanskje ikke så farlig? Er jo tross alt en lett løsning å ikke se utfordringer med å sende folk rett i kjøttkverna fra trygge Norge så lenge man ikke har familie/venner som står i køen.

Jo, med mindre man lever i en verden hvor alle journalister er levende leksikon og fasiter. Jeg har null interesse av å se en ordinær journalist (uavhengig av hvem det er) forsøke å sette på plass verdensledere eller andre viktige personer uavhengig av om det skulle vært Putin, Biden, Stoltenberg eller Solberg da resultatet kun blir støyende. Da vil jeg heller se personen fortelle sin side av det, også må jeg gjerne se et "etterintervju" hvor intervjuer forteller litt mer om det de gikk gjennom og hvorfor denne mener det ene eller andre. På denne måten har personen faktisk klart å fortelle hele sin historie og jeg kan via andre kilder bekrefte/avkrefte om noe stemmer. Jeg hadde ikke trengt at Tucker gjentatte ganger spurte Putin om hvorfor han tar livet av sivile under dette intervjuet for å skjønne at det dør sivile i Ukraina daglig. Han snakket nå i 2 timer. Hvor mange og hvilke løgner kom han med? Jeg er genuint nysgjerrig da jeg ikke har sjekket opp mer enda selv da jeg har gjort andre ting, tar gjerne en litt mer dyptgående analyse av intervjuet enn youtube fact-checkers om du har. Ikke uenig i dette, nå har vi 2 timer med tilnærmet monolog å plukke fra hverandre fremfor at de brukte 2 timer på å plukke fra hverandre noen få enkelteksempler. Gjerne det! Det er relativt smakløst om du faktisk mener at beste løsning er å tømme 2 land for stridsdyktige mennesker. I dette tilfellet er det snakk om ganske mange millioner som blir presset ut på fronten. Personlig håper jeg virkelig at denne konflikten løses lenge før man kommer til det punktet.

På ingen måte. Om man skal dra dette så langt ut i det hypotetiske verdensrommet som vi klarer, så har det jo den siste tiden kommet en del artikler i både VG og andre medier som forteller at vi nå i det minste bør gjøre oss komfortable med tanken om at det muligens kan bli konflikt i resten av Europa. Jeg er en person i stridsdyktig alder. Min motivasjon for å delta i en væpnet konflikt hvor jeg ikke engang har hørt stemmen til "motstanderen" siden konflikten startet hadde sunket drastisk dersom det ene intervjuet som ble gjennomført av en vestlig person hadde blitt skrubba vekk fra internett før offentligheten hadde fått hatt muligheten til å se på det. Nei, det vil jeg ikke kalle det. Litt ref det jeg skrev ovenfor så er det en mulighet for mennesker til å se, høre og deretter bedømme selv. Har du så liten tiltro til dine medmennesker at du heller vil sensurere opposisjonen? Vi har prøvd sensur mange ganger gjennom historien, og det feiler jo gang på gang. Jeg vil heller kalle dette folkeopplysning. La folk se hva Putin mener og snakk om hvorfor han tar feil. (Uten å bruke "kreative" klipp-og-lim sitater som tar halve setninger osv, for det virker kun mot sin hensikt) Nå er vi på side 14 i denne tråden og det har vært særdeles lite som omhandler intervjuet og særdeles mye som omhandler alt annet.

All den tid Putin har direkte kontroll over en hær på over 1,3 millioner aktive soldater, atomvåpen og faktisk har klart å påvirke økonomien i hele Europa ved å invadere nabolandet så er det ganske naivt å si at det er fullstendig irrelevant hva han tenker. Igjen, jeg sier (selvsagt) ikke at han har rett. Jeg sier at her har det kommet noen (Tucker) og satt seg ned for å høre hans begrunnelse for å gjøre nettopp dette. All den tid det har dødd flere hundre tusen mennesker så kan det kanskje være greit å ihvertfall forsøke å finne ut hvordan han tenker? Eller skal vi bare fortsette å sende våpen helt frem til både Ukraina og Russland har blitt tømt for stridsdyktige mennesker? Personlig fikk jeg et innblikk i den amerikanske journalisten som er fengslet i Russland akkurat nå, slik at jeg fikk motivasjon til å finne andre kilder og lese enda mer om denne personen og forsøke å finne ut om det er noe hold i hvorfor han skulle blitt fengslet. (Fant selvsagt ikke dette, men det er ikke så overraskende) Utover det var det lite nytt for min del ihvertfall, men jeg fikk bekreftet at han fremdeles er en kald, kalkulert og tydeligvis en historieinteressert person. (uten at jeg har noe som helst hold for å påstå nøyaktig hvor mye av de årstallene og historiene langt tilbake i tid han kom med som faktisk er korrekt)

Du, nå er det på tide å roe seg.. Jeg forstår at du ikke liker dette intervjuet, men om du legger deg på det nivået der må du jo nesten velge deg ut "litt bedre kildemateriale" Har du i det hele tatt sett Tucker sitt intervju? Den "Fact-checking" filmen din starter slik som dette: 1: Siterer Putin midt i en forklaring hvor han sier at de ikke startet krigen mot Ukraina i 2022. Fact-check'en sier da "Russia did in fact invade in 2022" Joda, det er korrekt at de invaderte i 2022, men i Russland (og Putin) sitt hode så var krigen allerede godt i gang i 2022. I deres hode startet krigen i 2014. Og det er akkurat her du og alle andre som bidrar slike "enkle" klipp-og-lim faktasjekker faktisk motarbeider historien. I praksis så spytter dere på alle de i Ukraina som mistet livet sitt i krigshandlinger/terrorhandlinger i perioden 2014-2022. Det sitatet, og dermed faktasjekken er ute av kontekst. 2: Neste faktasjekk er "Russland nevnte ikke noe om alle de sivile tapene" Dette er jo ikke en faktafeil? Han bare snakket ikke om det. 3: Så snakker de om journalisten som er fengslet i Russland, men dette er også feil fordi han ikke presenterte noen bevis under intervjuet..? Altså, jeg er 100% enig i det filmen du linker til forsøker å formidle, men å kalle det der for journalistikk i samme tråd som du trasher et legitimt (men helt garantert "styrt") intervju som jeg begynner å mistenke at du ikke engang har sett selv vitner om utrolig dårlig kildekritikk i beste fall. Du må nok bare leve med at intervjuet finnes der ute, og innta akseptfasen. Jeg forsøker ikke å glorifisere det, som tidligere nevnt synes jeg ikke Tucker fremsto særlig proff heller, men jeg forsøker ihvertfall å forstå konflikten på et litt dypere nivå enn "pUtIN bAd" uten noe som helst oppfølgingsargument annen enn å stikke hodet i sanda om man får tilbud om et lite innblikk i hva den andre parten tenker.

Invasjonen av Ukraina er jo grunnlaget for selve intervjuet i seg selv, hva skulle han oppnådd ved å si "er ikke dette feil"? Det kom jo en del motspørsmål angående dette, blant annet spurte han vel 3-4 ganger "hvorfor skjedde dette nå"? "hvis du mener det, hvorfor har du ventet så mange år?" Hvorfor gjorde du ikke dette umiddelbart dersom du mener dette?" Ikke "vanskelige spørsmål", det er jeg helt enig i, men igjen var jo intensjonen slik jeg leser den, at Putin skulle få forklare "sin versjon". Hvordan tenker du at man skal forstå hele konflikten om ingen noen gang har fått hører det Putin selv mener når han faktisk har invadert nabolandet? Forøvrig er jo den snutten du linker til omtrent på samme skala som hva du beskylder Putin-intervjuet for å være. Her har du en person som forteller "sin sannhet" uten noe motstykke, de beskylder både det republikanske partiet og hele høyresiden av det politiske spekteret for å "elske Putin" (fordi de er så like...?) Hvordan er det "bedre journalistikk"? Kan jeg nå si at du også er helt på jordet og at du aldri kommer til å "skjønne hva sånn journalistikk er for noe"? For du gir jo nøyaktig samme ensidig journalistikk tilbake, men du tror helt åpenlyst på at dette er fakta til tross for at det ikke er noen av de som blir omtalt tilstede og som kan motsi slike åpenbare falskheter som at hele høyresiden i USA elsker Putin.

Hehe, jammen så fint at du kom med fasiten da. Hva skulle Tucker gjort annerledes? Han spurte den aggressive parten i en konflikt om å fortelle sin side av saken, noe Putin gjorde. Så må det jo være opp til den enkelte å bestemme om dette er tull eller sannsynlig. Og da har han jo oppfylt både min og Wikipedia sin definisjon av journalisme. 1. samle informasjon 2. presentere den for offentligheten Man kan godt si at man ikke tror på informasjonen som Putin kom med, men Tucker har da vitterlig gjort sin jobb. En sak hadde vært hvis dette hadde vært en debatt hvor Putin sier at "Det har ikke dødd noen sivile siden vi invaderte", da er jeg enig i at dette er komplett fabrikkering av "alternative fakta" (som er et fantastisk uttrykk forøvrig) Men å be noen om å fortelle sin side av saken, for deretter å si "Nei, du kan ikke mene dette for vi som sitter på den andre siden mener noe annet" blir jo også feil. Det er jo tross alt han sin "versjon" man er ute etter.

1. Jeg lurer på om du egentlig mikser sammen debatt og intervju. Dersom jeg intervjuer deg, så må nesten du få lov til å uttale deg om det du mener er realiteten. Om jeg velger avbryte/korrigere deg på alt det du måtte ha å si er det jo ikke lenger et intervju, da er det en debatt. Wikipedia er jo ikke akkurat kildemateriell når det kommer til skolearbeid, men for enkelhetens skyld legger jeg ved deres definisjon av en journalist her. (Så kan du jo eventuelt researche litt dypere om du ønsker) Slik jeg ser det har jo Tucker klart dette ganske bra. Han har samlet sammen informasjon, den informasjonen har absolutt blitt "nyhetsverdig" og den har blitt formidlet til offentligheten. Nå, om det Putin faktisk bidro med under intervjuet faktisk består av fakta er jo en annen sak, men Tucker har jo gjort sin jobb ihht denne definisjonen. 2. Hvordan skal vi styre dette? Skal vi si at etter at du har blitt tatt x antall ganger i å lyve, så får du ikke lenger lov til å bli intervjuet av noen som ikke stiller kritiske spørsmål? Hvor går grensen? 10 ganger? 100 ganger? eller skal vi ha en avstemming på X hvor folket får bestemme? Eller skal vi bare la alt bli som et reality-show slik som i USA? Om du er en populær og likandes person så kan du få de enkle intervjuene, og om du er upopulær så får du kun intervjuer dersom du kommer "tapende" ut av det? Jeg begynner å bli lei av denne "lukk alle ører for alle vi ikke liker" mentaliteten som til syvende og sist har følgende bivirkninger: Enda mer avstand, enda mer polarisering og enda mer splittelse. Jeg tror nok ikke noe i det intervjuet som kommer til å bidra til fred i Ukraina, men å fordømme Tucker fordi han intervjuet den første personen man tenker på når man hører "Russland invaderer Ukraina" blir for dumt.

Ja, helt enig i at dette er ganske sjelden vare. Litt usikker på hva du mener, burde Carlsson sagt "Jeg gjør dette, men bare hvis du sender en journalist til USA for å intervjue Biden?" Alle overgrep og konflikter gjennom historien bør studeres og sammenlignes uavhengig av om de er utført av amerikanere, tyskere, japanere, russere, kinesere eller andre. Ikke for at man kan sitte på internett og si "pfft, det i Ukraina er ingenting i forhold til hva USA gjorde i Vietnam", og ikke for at man kan si at "herregud, det som skjer i Ukraina er enda værre enn når Tyskland introduserte blitzkrieg i Polen". Det vil være å bagatellisere de som har gitt livene sine i både nåværende og tidligere konflikter. Men man bør absolutt ha det litt i bakhodet for å ta litt lærdom. Et helt tilfeldig eksempel som kan illustrere litt hva jeg mener basert på forrige gang Norge ble okkupert. -Vi nærmer oss slutten av 1930 tallet -Et "naboland" (ikke direkte, men nesten) går bredt ut med sin misnøye over X og ender til slutt opp med å invadere et annet naboland. -Samme land lover samtidig å ikke invadere noe mer og mange er fornøyd med å ikke være okkupert selv og lar det "skure og gå" -Samme land fortsetter å invadere naboland, og til slutt blir også vi okkupert. (under påskudd for å "redde oss" fra britene som plasserer ut synkeminer langs kysten vår) -Vi har hatt en gjennomsnittlig verneplikt på 1-2 måneder og forsvaret har de siste årene blitt brukt blant annet til å hjelpe bønder med å plukke poteter osvosv -Forsvaret blir derfor tatt på senga, en haug av soldater står uten sluttstykke til riflene sine fordi de var låst inn og mange av nøkkelpersonene (pun intended) var på ferie, syke, ikke klare til strid og ellers utilgjengelig på andre måter okok, så går vi litt til nåtid: -Et naboland går bredt ut med sin misnøye over X og ender til slutt opp med å invadere et annet naboland -Samme land lover samtidig å ikke invadere noe mer og mange er fornøyd med å ikke være okkupert selv og lar det "skure og gå" Her er vi nå. Skal vi ta litt lærdom, og kanskje vokse litt forsvarspolitisk sett, eller skal vi fortsette ned den veien hvor vi tidligere bevegde oss? Om vi skal ta til oss lærdommen så mener jeg at vi må få alt frem i lyset. Med dagens polariserte samfunn vil det alltid være stor motstand mot noe dersom egen stat sier "denne personen/nasjonen er kjempefæl, men dere må stole på oss for vi vil ikke vise dere det". Dersom man selv kan gå inn og finne informasjon om dette hvis man er interessert er det lettere å tro på dette, samt sammenligne. Liten digresjon som er semi-relatert. Jeg og samboeren så for en stund siden på "Das boot" på NrK. Jeg ble litt sjokkert da samboeren lurte litt på hva de mente når noen nevnte "Totalen krieg", for dette er noe jeg mener samtlige burde hørt om. forsøkte å forklare litt og kom på Goebbels sin tale hvor han var helt manisk og basically sendte utallige tenåringer, kvinner og menn unødvendig i døden på ordre fra Hitler. Denne talen er faktisk ikke å finne på youtube med engelsk teksting (jeg fant den ihvertfall ikke) til tross for at jeg vet at den har vært der tidligere. Dette er jo kjempeproblematisk, for her hadde man et gulleksempel på hvor lett det var å påvirke en hel nasjon. Og nå skal jeg ikke overdrive, men det her er, ihvertfall i mitt hode, ikke fryktelig langt unna hva som skjer i USA akkurat nå. (Ikke med totalen krieg selvsagt, men retorikken Trump har kontra retorikken Goebbels hadde i den talen sin) Om man ikke har tilgang til slik informasjon, hvordan kan man da forsvare seg mot lignende? Dersom jeg skulle sagt til min samboer at "Det her er jo akkurat samme strategi som propaganda-apparatet i nazi-Tyskland benyttet seg av" så er det jo vanskelig når jeg ikke har noe informasjon å vise til utover en Wikipedia-artikkel. På samme måte kan nok helt sikkert historikere trekke paralleller mellom det Putin sa/gjorde under intervjuet og det andre tvilsomme karakterer opp gjennom historien har sagt/gjort (og kommet til å si/gjøre) Men da er det utrolig dumt om dokumentasjonen kun befinner seg på Dark Web eller på den lokale harddisken til de som faktisk er tilhenger av denne personen/disse personene. Nå ble det litt avsporing her, men jeg forsøkte å få frem et poeng, så håper det holder seg synlig en eller annen plass inne i innlegget her.

Nei, det synes jeg selvsagt ikke er ok. Men all den tid vi har gjennomført tilsvarende "myke" intervjuer med høytstående personer fra USA når de invaderte både Afghanistan og Irak, med Israel når de gikk inn i Gazastripen (enda en gang) og andre tilsvarende "operasjoner" (som vi i likhet med Putin ikke liker å kalle krig, men som sannsynligvis absolutt føles ut som krig for de lokale innbyggerne) synes jeg at vi skal være i stand til å faktisk se det aktuelle intervjuet før vi begynner med vår daglige 2-minute-hate. For det er dette jeg reagerer på. Hvordan skal man i det hele tatt ha et håp om å oppnå fred om interessen for å forsøke å forstå personen som har invadert i utgangspunktet ligger på ca minus 100%? Jeg sier ikke at man skal "høre på" Putin, men jeg sier at man i det minste bør ha en litt bedre holdning enn "Ruzzland=djevelen, og eneste måten vi får fred på er å drepe hver eneste russiske soldat vi finner". (Og send gjerne bilder av de døde til familiemedlemmer hjemme i Russland også, for da skaper vi nok gode forutsetninger for senere dialog..

At det er forhåndsavklart hva som kan spørres om er jeg ikke litt i tvil om engang. Det så man jo ekstremt klart når Tucker plutselig fikk en hel mappe med dokumenter som svar på et eller annet spørsmål. At dette er noe eget for Putin eller Russland er derimot litt mer usikkert. Slik er det nok sannsynligvis hver gang noen setter seg ned med statsledere i slike settinger. Vi har sett det med Biden nå nylig under vanlige pressekonferanser, og jeg blir overrasket om ikke dette er noe som skjer i stor skala både i USA og i Europa i mange sammenhenger. Ikke helt det samme, men var det ikke til og med noen greier med at Hillary fikk vite publikumsspørsmål under en eller annen presidentkandidat-debatt i 2016? (Eller var det kanskje bare noe oppspinn på internett? Husker ikke helt jeg) Poenget er at dette ikke er noe annerledes fra hvordan "vi" gjør det her i vesten. Om vi tar utgangspunktet i de 4 siste presidentene i USA, er det sannsynlig at Biden, Trump, Obama eller Bush noen gang gjennomførte et 1-til-1 dybdeintervju uten at journalisten måtte sende inn spørsmålene på forhånd? (Jeg blir ikke sur om noen motbeviser meg her, jeg er faktisk nysgjerrig) Så jo, jeg vil fremdeles kalle dette intervju og journalistikk på lik linje som tilsvarende intervjuer som har blitt gjennomført tidligere. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i innholdet.

Jeg er uenig. Selvsagt skal det være innafor å spørre "vanskelige" spørsmål, men hovedformålet innen journalistikk må vel være å belyse alle aspekter ved en sak. Nå har vi naturlig nok hatt en del år med mye mediedekning fra ukrainsk side, og da er det rart å si at det ikke er journalistikk å intervjue Putin, som tross alt er hovedårsaken til behovet for mediedekning fra Ukraina, kun basert på at det ikke var 2 timer med "NÅR SKAL DU SLUTTE Å DREPE SIVILE!?" Det blir jo det samme som å si at intervjuer av Zelensky heller ikke er journalistikk med mindre intervjueren peprer han med spørsmål om når han skal redde sine egne innbyggere ved å overgi seg selv og hele landet til Russland. Eller mener du at journalistikk kun skal stille kritiske spørsmål når det er mot de personene/organisasjonene/landene vi ikke liker? Her derimot har du et eksempel på hva jeg faktisk vil definere som dårlig journalistikk: Noen eksempler fra artikkelen: -Overskriften "Idioten" legger til grunn at vi allerede skal være enige i at personen i artikkelen er en idiot før vi i det hele tatt har begynt å lese -"Selv den Trump-glade kanal Fox" forsøker å underbygge nevnte kanal dersom du mot formodning skulle gå inn der å lese noen artikler om samme person -Spekulasjoner om at Trump faktisk samarbeider med Russland -Spekulasjoner om at Trump faktisk er "i lommen" til Putin -Konklusjon om at Trump faktisk er en nyttig idiot slik det ble siktet til i overskriften Jeg sier ikke at jeg er uenig i det artikkelen faktisk forsøker å formidle, for det aktuelle temaet er dypt bekymringsverdig. Men skriv nå på en ordentlig måte, hvor er journalistikken som baserer seg på fakta uten å synke ned til skittkasting? Jeg blir ganske frustrert hver gang jeg leser slike artikler fordi "journalisten" åpenbart forsøker å konkludere på vegne av alle som leser artikkelen, og i tillegg på en slik måte at du som leser forstår at du må være stokk dum om du ikke er enig i det forfatteren/journalisten selv mener. Hadde man klart å skrive samme artikkel/innlegg uten bruk av slike billige triks hadde kvaliteten økt betraktelig og man kunne tatt den litt seriøst. Og derfor mener jeg at Tucker sitt intervju var bedre enn f. eks det lederinnlegget jeg linket til nå. Han satte seg ned sammen med det som er den direkte kilden til en krig, lot intervjuobjektet fortelle sin sak uten å avbryte og takket derfor for intervjuet. Nå kan hvem som helst se på intervjuet og konkludere på egenhånd uten å måtte forholde seg til "OrAnGeMaN aNd PuTlEr BaD" journalistikk.

Godt spørsmål. Men hva er det du ønsker å unngå? At personer som Trump ikke skal få en plass i det politiske landskapet? I så fall, ville ikke det også vært et eksempel på et demokrati som gikk i feil retning? Altså at man får et demokrati, men kun de som har "korrekte" meninger får lov til å representere oss? Hvis man tar utgangspunkt i Trump så har min påstand hele veien vært at Trump lærte seg reglene på en måte ingen yrkespolitiker der borte (eller her hjemme hos oss) har klart tidligere. Han innså at dårlig PR rettet mot han selv var effektivt da det dro fokuset vekk fra motstanderen uansett hvor positivt de ble fremstilt. For eksempel husker jeg en episode under valgkampen i 2016 hvor han "fristet" alle store mediehus med en Livesending hvor han skulle dekorere noen personer fra militæret osv, også skulle han muligens beklage en eller annen beskyldning eller uttalelse han hadde kommet med tidligere. Alle stilte jo gladelig opp ettersom det var mange kontroverser rundt han, og de forventet at han skulle dumme seg ut. Det som faktisk skjedde var at han fikk typ 2 timer med livesending hos alle de store mediehusene hvor han snakket om draining the swamp, hvor ille Hillary var osvosv, og avsluttet med ca 3-5 minutter om det som var forventet at han skulle gjøre. (husker ikke helt detaljene rundt dette, men mener det var omtrent slik det skjedde) Det morsomme her er jo at eneste grunnen til at han hele veien har fått til slike ting er jo fordi mange av hans støttespillere er støttespillere fordi de føler at han blir motarbeidet av samtlige yrkespolitikere, justissystemet, media osvosv. Det kan jo stemme i varierende grad det, men jo mer "orange Drumph" osvosv man ser rundt om kring, jo sterkere blir jo hans posisjon. Dersom man istedenfor å motarbeide på den måten man har gjort absolutt hele veien så langt og heller bare gitt samme mediedekning som man har gitt til en "normal" person uten å forsøke å "bestemme" for velgerne at han er dum/inkompetent, så hadde ting sett litt annerledes ut. Eksempel: -Trump vil bygge en mur på grensen, og forventer at Mexico skal betale for den. Her vil de fleste (tror jeg) forstå at dette ikke kommer til å bli en særlig lett oppgave -DrUmPh forsøker å bygge en mur til 6709426345 Millioner dollar, forsøker å tvinge Mexico til å betale og her er 5 kjedelige analytikere som forteller hvorfor han tar feil, aldri blir president og hvorfor vi aldri må gi han kodene til atomvåpen Her mistenker jeg at Trump både fikk velgerne som trodde at det var mulig å få Mexico til å betale, men også de som faktisk ble ekstra trass fordi de rett og slett ønsket seg en mur mot Mexico og ikke brydde seg om hvem som betalte så lenge den faktisk ble satt opp. Bare at nå så måtte alle andre ta avstand til denne muren, så nå var alternativene å gå for Trump sin plan, eller ikke ha noen mur i det hele tatt. Klart han vant stemmer på det, for nå har han dreid hele fokuset over på en mur mot Mexico, og det er disse overskriftene folk leste i en lengre periode. Dette tror jeg vi kommer til å se hver gang man forsøker å "de-platforme" kjente personer, bruker all tid og energi på å prate om hvor inkompetente de faktisk er osv. Se bare i dag, etter typ 8 år med generell motbakke-løp for Trump, så er fremtidsutsikten at han kommer til å stille som presidentkandidat mot en person som åpenbart sliter med mental helse, kun fordi de ikke tørr å bytte ut Biden med noen nye av frykt for at Trump skal vinne. Det er ikke lengre snakk om å fremme egen politikk, det er snakk om å "vinne" over motstanderen. Og det er her man må starte for å opprettholde demokrati. La ytre høyre, ytre venstre og alle i mellom få kjøre sitt eget løp uten å bruke energi på å fortelle hvor mye verden kommer til å gå til helvete om man stemmer på motstanderen. For om det er ditt eneste argument har du ganske uinteressant politikk selv, og om du heller hadde brukt tiden på å forbedre egen plattform så forsvinner slike jokere som f. eks Trump ut døren av seg selv. Tenk hvor mye gratis PR han får nå bare pga dette med rettsaker, fjerning av navn fra stemmesedler osvosv. Er jo en gullgruve for samtlige som er misfornøyde med dagens situasjon.

Da har jeg endelig fått sett dette intervjuet. Var vel egentlig ikke så veldig mye nytt og spennende, en god del "NATO lovte å ikke ekspandere østover, men gjorde det allikevel" og "Ukraina er historisk sett Russisk" osvosv. Putin selv gikk (som jeg forventet) "all in" på sin vanlige væremåte hvor han tilsynelatende jobbet hardt for å fremstå som kalkulert, kunnskapsrik og intelligent på en "naturlig" måte. Selv synes jeg det kanskje virket litt påtatt, men kan jo være fordi jeg er i overkant kritisk til personen i utgangspunktet. Men at han er enten er veldig interessert i historie eller i det minste er god til å memorere og deretter fortelle om historie er det liten tvil om. (Hvor mye av de historiske utsagnene han kommer med som er korrekte derimot har jeg null grunnlag for å si noe om) Tucker på sin side fremsto som i overkant "flåsete". Litt synd egentlig, ettersom han virket veldig seriøs i "teaseren" som kom i forkant av intervjuet. Han hadde en litt useriøs fremtoning, og på slutten virket det nesten som om han egentlig var tom for spørsmål og nesten bare improviserte frem noe som var litt semi-relatert. Nå skal det sies at han kanskje var litt "lost in translation" og at han derfor lo litt når det åpenbart ikke var noen form for "punchline" eller annet, men ble allikevel litt kleint.. Utover det synes jeg det var greit å ha sett det, slår i hvert fall å følge en tråd om dette spesifikke intervjuet inne på et diskusjonsforum med inngangsverdier som "jeg nekter å se intervjuet" og "Ruzzland/Putler" jokes som jeg i utgangspunktet ser på som barnslig "humor". Også tilfører sistnevnte i utgangspunktet ganske lite nytteverdi til diskusjonen.

Å? Vet du i det hele tatt hva en sånn journalist er for noe rart? Mine spørsmål var: -Er det påkrevd at intervjueren skal gjøre det "vanskelig" eller sitte der å messe frem den meningen "vi" har? -Eller kan det være både nyttig og interessant å høre hva denne statslederen mener? For å svare på ditt spørsmål til meg så vil jeg påstå at jeg har en viss formening om hva en journalist er.

Der er den gode gamle internettholdningen jeg har savnet de siste årene.. Fucker Carlsson, Putler og Drumph osvosv er alle veldig morsomme navn, majoriteten av internett ler hver gang de leser det og selv så mister de aktuelle personene veldig mye nattesøvn. Din voksne holdning og tilnærming har i tillegg bidratt til at kvaliteten i tråden har økt. Takk for ditt bidrag. Helt enig, ingenting galt har skjedd opp igjennom historien av å avfeie hele folkegrupper og/eller nasjonaliteter. For å være litt mer seriøs: Jeg er dessverre ikke veldig sjokkert, men allikevel veldig skremt av holdningen til majoriteten av folk som jeg leser på internett når det kommer til de store spørsmålene. Det er akkurat som om de er helt 100% overbevist om at verden er som en Disney-film hvor det er de supersnille VS de superslemme og de superslemme blir nok snille bare vi ekskluderer de lenge nok og distanserer oss nok. Man snakker så varmt om dialog og inkludering helt til man enes om at noe er "galt". Da er det nesten om å gjøre å komme på de mest absurde løsningene som ofte involverer forskjellige drapsmetoder eller atomvåpen. Et ønske om vold er tydeligvis helt greit så lenge det er mot de "riktige" fiendene. Det morsomme er jo til og med at ingen her har forsøkt å snakke noe om innholdet i dette intervjuet, man har egentlig bare bestemt seg for at fienden må drepes. Litt det samme som vi altså beskylder Russland for å være skyldig i. Men for all del, "morsomme" kallenavn og null reelle alternativer er jo tross alt et lettvint alternativ for den jevne internettkrigeren. Selv synes jeg det er helt finfint å være motstander av det Russland gjør, men samtidig lytte til hva den aggressive parten her faktisk har å si for å se om jeg kan forstå konflikten litt bedre. At man får den hele sannheten er selvsagt helt uaktuelt uavhengig av hvilken part man snakker med her. Men allikevel kanskje litt mer konstruktivt enn å bruke tiden på å komme opp med dårlige ordspill.

Det er jeg helt enig i, og nøyaktig derfor mener jeg at det er helt innafor at dette intervjuet kommer gjennom. (Til Vesten altså) Det er det helt sikkert, men han velger jo selv hva han ønsker å svare på av spørsmål ettersom de blir "kastet ut". Jeg snakker om faktiske intervjuspørsmål, akkurat der er det "litt" mer kontroll på hvem som får stille spørsmål og hvilke spørsmål som kan stilles. Så om man ser på kun Biden/Putin isolert sett, så er jo forskjellen at YouTube er på plass og filmer + at folk kan skrike ut noen spørsmål som kanskje eller kanskje ikke blir besvart. Sannsynligheten for at Biden vil ta imot et 1 til 1 intervju fra Tucker Carlson derimot er vel omtrent like sannsynlig som at Putin setter seg ned med noen fra CNN.

Du svarte i grunn ikke på spørsmålet mitt.

Kall han hva han vil, poenget er at han har satt seg ned med en statsleder slik at denne kan fortelle det han ønsker. Er det så ille? Er det påkrevd at intervjueren skal gjøre det "vanskelig" eller sitte der å messe frem den meningen "vi" har? Eller kan det være både nyttig og interessant å høre hva denne statslederen mener? Han har jo tross alt invadert naboen, han bør ha noen meninger om saken. Og det skal bli interessant (for meg ihvertfall) å høre hans egen logikk rundt dette.

Dette er helt vanlig, også på "vår" side: Her er en link til Biden som til og med hadde juksekort for å svare på spørsmålene han skulle motta av "tilfeldige" journalister. Det handler selvsagt litt om at det er ubehagelig for statsledere å bli "satt på plass", men også at et intervju gjerne kan dreie seg om å få frem intervjuobjektet sitt synspunkt. Hvis vi bruker Putin som et eksempel er det jo like lite hensiktsmessig at han og intervjuer fyrer seg opp fordi begge parter åpenbart har en agenda som om Fox News skulle intervjuet Biden og alle spørsmålene han mottar er forskjellige varianter av "Er du sikker på at du ikke er for gammel" Om det er det man er ute etter skulle man jo ikke spurt om intervju, da skulle man spurt om en debatt. (Noe det forøvrig er altfor lite av når det kommer til folkevalgte, både innenlands og utenlands...)