Neffi

Det var du som mente at modning ikke har noe å si, eller på en eller annen måte er irrelevant, og der er vi så uenige at det blir fullstendig meningsløst å diskutere videre. Et barn vil av rene overlevelsesinstingter ønske autoritære og ansvarlige individer rundt seg, siden de selv ikke er rustet til å ha det ansvaret. Under veien til voksen innehar individ litt begge deler, altså ønsket om å være egen aktør og ønsket om vern gjennom at andre tar ansvarsrollen. Når man er 'voksen', et ord som peker mot verbet å vokse, trenger man ikke andre til å ta avgjørelser. Tvert imot vil det føles ekkelt å skulle bli bestemt over. Umundiggjort. Mennesker som ikke gjennomgår en A4 mal på induvidualiseringen mot å bli en voksen aktør i eget liv, hvilket kan bli forstyrret av så mangt, vil kunne ha særlige tilbøyeligheter til veldig prinsippfaste menn, eller kanskje til og med sette flere slike dominerende kvalitetskrav til en partner. Altså i mangel av å være en fullstendig aktør i eget liv. Samtidig er det de sjelden disse individene ser seg selv slik. I eget hode er de gjerne skjøre og lidende 'madonnaer', eller andre dramatiske varianter av arketypiske kvinneskikkelser. Legg merke til siste innlegg i deppe-tråden. Der hører du et slikt individ rante. Et individ som ikke har blitt voksen, rett og slett. Slike individer er redde, for de kan ikke regulere egne følelser og er helt avhengig av å bli tatt vare på av andre. Det er over hode ikke uvanlig, og det er et eget stort tema, dette med kvinner som blir barnlig-gjorte av ulike mekanismer i samfunnet, rett og slett fordi mange samfunn baserer seg på å undertrykke kvinner (bruke de som rugemaskiner samt for å gi menn noen å ta seg av, slik at de ikke roter seg bort i ulik statsmotstand). Da er ikke individualisering i form av en selvstendighetsprosess nødvendig eller foretrukket. Ut av denne problematikken er det vanlig å sette narrativet til at barnlig-gjøring av kvinnen, er kvinnens eget ønske. Altså at hun selv ønsker å bli dominert, at det ligger i hennes natur. Da får man rettet fokuset helt vekk på at samfunnet forsøker å holde henne uselvstendig og underutviklet, for å kunne bruke henne til sine formål. Og der har du det politiske budskapet i guruen din sin framstilling. Det er rett og slett en fraudiansk og allerede avkledd framstilling. (Jeg skal gi deg et lite tips. Når du lytter til slike guruer, innen et fag, på nettet; sørg for å lese bøker selv, og en veldig lærerik sjekk å ta, er å sjekke hvilke motargumenter som har blitt framstilt til samtlige psykologiske teorier. For ett eller annet sted i midten av disse, vil du kunne ta et informert valg av hva du selv tror på, fremfor å ha en guru og fungere som en papegøye, som bare gjentar det noen annen sier.) Ut av denne problematikken får man to type kvinner, som egentlig bare er en og samme kvinne, den underutviklede og den utviklede, bare på hvert sitt sted i forhold til vekst og utvikling. En kvinne som er individualisert vil aldri i verden la seg dominere av prinsippfaste menn. Det blir i seg selv teknisk umulig, for perspektivet som gjør en slik symbiose mulig, fins ikke mer. En kvinne som ikke er individualisert er ikke en kvinne, men et barn, og disse kan ha en preferanse mot ekstremt stødige menn, fordi de ikke er voksne. Motargumenter meg gjerne, men da må du bruke faktiske argument. Hvis du har noen. Hvis ikke, går det helt fint an å droppe en videre diskusjon om kvinners natur.

Hahaha! Hvis du tror du kan diktere hva som skal sies i tråden, så håper jeg du er klar for en overraskelse!

Dette. Og forøvrig burde det ikke ha noe å si om han lyver. Du kan ikke styre andre bare fordi du tilknytter deg noen i en relasjon. Du skal leve deg og stå for dine valg, han må stå for seg og sitt. Bruk kondom. Sett grenser. Ta vare på deg selv. Da spiller det ingen rolle om hva han egentlig mener eller gjør. Det du får ut av relasjoner er den delte tiden og felles opplevelser. Man får ikke andres tanker, meninger eller moral.

Opplever du at det er mer korrelasjon mellom det menn sier og det de gjør? Du har liksom her laget en kobling du mener dreier seg spesifikt om jenter. Kan det hende det handler om at mennesker ikke alltid vet hva de vil, eller tror de vet hva de vil? Beklager om det jeg skriver blir for langt for deg å lese. Det er jo greit om du er en enkel sjel som ikke takler nyanser og så mange variabler. Hvis vi skreller vekk sivilisert dannelse, modning og vekst, er menneskers natur ganske likt sjimpansen. Vil du ha en banan?

Men regelen er at det ikke er en regel, i beste fall kan man finne en liten såkalt signifikant (målbar) forskjell. Men at det fins en felles natur i preferanse som en regel er bare tull. Kanskje blant 16 åringer. Men beklager å måtte dele den nyheten; 16 åringer er unger. Store kropper med små hjerner. De trenger fremdeles mange mange år innen hjernen er ferdig utviklet. Og disse skal du sette som standard for "Kvinners natur?" Da kan jo jeg si; menns natur er å suge på tommelen. Like dumt. At jenter ikke finner menn med sine idealer, betyr ikke nødvendigvis at det handler så mye om valg. Videre, hvordan selger en fyr seg inn hos en kvinne når han skal få henne på kroken? Ikke med å vise sine virkelige kvaliteter. Mest trolig lyver han til og med for seg selv om hvem han er og hvilke kvaliteter han har. Begrepet identitet er ganske komplisert og sammensatt. Vi prøver stadig å fange det med merkelapper som at han er sånn og slik og hunn ditt og datt. Faktisk vil jeg påstå at partnere vi ender opp med, altså faktiske kvaliteter på de, er fullstendig tilfeldig. Mennesker er ikke statiske, men endrer seg og yter etter stadig flytende motivasjon og målsetninger. Videre er det ikke sånn at mennesker enten er snille eller onde. De er litt av begge deler, og hva som er mest fremtredene i gitte perioder er avhengig av kontekst, situasjon og med hvem. Jeg kan være verdens største vrangfi*te i møte med det mennesket som får denne kvaliteten fram i meg. Jeg kan også være en livreddende engel for en annen. Begge disse er sider av meg. Sånn er vi stort sett alle sammen. Så kanskje mer enn å se på hvilke kvaliteter våre potensielle partnere skal ha eller faktisk har, så burde vi se det i lys av hvem andre får oss til å bli/være. Og det tror jeg kanskje er det som oftest teller når vi finner oss partnere. Vi liker å tenke at mennesker kan forklares og settes merkelapper på med kvaliteter, men det vil alltid bare i beste fall være et tverrsnitt av mennesket der og da. Også fordi mennesker lærer og utvikler seg hele tiden og ikke alltid i positiv retning heller. Det du påstår om kvinners natur har en ekvivalent; menn finner seg brødhoder av kvinner for å lettere kunne manipulere og kontrollere de. Sant eller usant? Jeg tror det er veldig individuelt. Noen gjør det sikkert. Er de relevante for meg, eller deg? Det blir jo det neste naturlige spørsmålet. De kansellerer jo seg selv når det kommer til meg. Hvordan berøres du av at noen kvinner velger menn som ikke når opp til disse kvinnenes ideal? Blir du sur for at disse kvinnene ikke velger deg? Er det fordi du ikke får de? Hvor mange kvinner skal du ha? Alle de som velger 'feil'? Sliter du med å akseptere at andre mennesker må erfare og lære av sine egne liv? Har du aldri datet eller vært sammen med feil person? Fikk du fulltreff på første forsøk, eller har du ikke forsøkt? Siden du beskriver jenter og ikke kvinner, vil jeg anta at du er nok så ung. Kanskje du burde se på hva kvinner gjør i stedet? De med ferdigutviklede hjerner?

Tja, du snakker i stor grad om svært så unge og umodne mennesker når du katigoriserer slik. Sannheten er at individer befinner seg innen et så stort spekter av muligheter og preferanser at en slik generalisering ikke har noen reell nytteverdi. Å være prinsippfast i for sterk forstand kan tolkes som lærevansker, hvis man ikke endrer prinsipper etter opplysning og erfaring. Som jeg har nevnt i andre sammenhenger er balanse viktigere enn ytterpunkter i form av kvaliteter. En vingle-per tyder jo mye på en 'uferdig' personlighet, altså en som ikke har levd, søkt og lært noe særlig. Altså en uvis person. Tror ingen av kjønnene tiltrekkes noe spesielt av usikkerhet, med mindre man faktisk er veldig usikker selv. Det er en kjensgjerning at usikre/utrygge menn finner seg utrygge/usikre kvinner. Vi liker å speile oss i andre og faller helst for kvaliteter vi selv har. Noen har omtalt attraksjon i slik forstand som en form for egoisme, når vi finner partnere som bekrefter sider ved oss selv. Hvis en mann har prinsipper som er teite (hvilket vil være individuelt fortolket) blir det feil i alle fall. Så skal man bruke et slikt begrep, må man koble prinsippfasthet sammen med noe som sammenfaller med motpartens verdier. I alle fall akseptable verdier. Og felles verdier ser ut til å skåre bra for stabilitet og lengde på forhold. Jeg syns det er noe tåpelig å snakke i flertall om slike ting, for folk er så forskjellig. Eksempelvis så liker jeg ikke menn. Men jeg liker antagelig en mann. Kvinner liker ikke en type menn. De liker sine individuelle menn. Men kan alltids plukke opp tråder her inne som går på preferanser, med eller uten kjønnshår, med eller uten vett, med eller uten religion, med veske eller ryggsekk. Dette er ganske umodne refleksjoner, i et forsøk på å lage seg heuristikker fordi de ikke klarer å ta den kognitive analysen fult ut på alle de møter. Så de lager seg noen forenklede 'regler'. Når de blir voksnere finner de ut at de kan kaste disse reglene ut vinduet og heller tenke igjennom sine medmenneskelige møter. Forhåpentligvis. Eller for de som opplever å vokse helt dit. Det blir stort og komplisert når man skal tekke mange. Hvorfor noen har ønsker om å tekke mange, kan man jo spørre seg om? Befrukte 30 personer er ikke veien til lykke. Dermed blir meta- og generaliseringer om preferanser bare tull.

For å finne ut hva som fungerer, må man se på kvalitetene til de forholdene som varer, og det fins ikke bad-boy vibber blant kjennetegnene der. Så kan du jo gjerne fundere på hvorfor forholdene med bad-boy'ene tar slutt. Men det blir irrelevant. Ingen vil, eller orker, å bo med en gorilla. For meg er det selvforklarende. Samt; jenter tester som regel bare en bad-boy, tidlig i livet, og lærer av det. På samme måte som at vi undersøker, tester og lærer av alle dumme erfaringer. Vi må rett og slett gjøre dumme ting for å lære hva som er dumt. Slikt som brenne oss på varm mat, og skli på isen, date en idiot. En liten prosentandel finner gjentagende bad-boys, mest fordi de mangler innsikt i egen oppdragelse, selvbilde og selvfølelse, slik at de ikke klarer å se flaggene. Men forholdene forblir kortvarige, av den naturlige grunnen at de ikke bygger tosidige vekstfaktorer. Mennesker er avhengig av vekst (primærbehov), og det er også selvforklarende siden vi ikke går rundt i babybleier.

Hvis Jordan snakket om jenter (aka tinder-nivå), så ville jeg vært enig. Jenter er forskrudde fordi de styres mer av hormoner og instingter, enn rasjonalitet. Men hva skjer når jenter har fått en bad-boy på kroken? De skiller seg. Fordi de rosa brillene faller av, ca 3 måneder etter forelskelsen. Men sånn informasjon passer ikke inn i narrativet, så man klipper bare ut den der første dating-fasen, og bruker den for alt det er verdt. Den rasjonelle kvinnen velger en samarbeidspartner, og forhold som varer, og skårer mest på lykke (hva nå enn det er), er de forhold hvor hjemmeoppgaver deles likt, og begge har sine egne karrierer. Forskning viser også at antall år med studier på begge parter, øker parallelt oddsene for at forhold varer.

Kan det hende du ikke forstår hvordan det er å være kvinne? Du sier selv du ikke kjenner noen skolejenter, men har en mening om hvordan de opplever det. Videre virker det som om at du mener at vi ikke har sosiale kjønnsrelaterte problemer i norsk kultur (eksempelvis av seksuell eller voldelig karakter, krenkelser og frykt)? Kjenner du noen kvinner i det hele tatt? Har du en mor eller annen kvinnelig slekt? Venner? Jeg forstår deg ikke, og er fundamentalt uenig i alt du alltid sier, men jeg syns du er kjempeflink til å utrykke hva tankene dine bygger på, og du står stødig på det fundamentet du baserer tankene dine på. Det respekterer jeg deg for, men det virker for meg som om at du skulle hatt kjempegodt av å ta noen uker eksempelvis på akutten på sykehuset, eller vært en flue på veggen inne på et terapirom. For din virkelighet kjenner jeg rett og slett ikke igjen, i mitt virkelige liv. Men du er interessant å diskutere med. Jeg må liksom ut av min egen virkelighet for å se hvordan du tenker, og det er spennende på ett vis. Så takk for at du svarer så saklig og ærlig. Til og med når du skal putte meg i bås, så bruker du fenomen, og ikke merkelapper. Det er ganske kult.

Tror du på meg hvis jeg sier at jeg kjenner svært mange skolejenter, og at de er redd? Så redd at mange av de unngår å oppsøke sosiale arenaer, og i stor grad isolerer seg? Eller tror du da at jeg bare finner det opp som et ledd i en eller annen feminisme-propaganda? Nemlig; den andre siden av spekteret vi klassifiserer personligheter i. Og du klager på de overfølsomme, tenkende og angstfulle. Du har viet en hel tråd til hvor trasig de er. Hvem skal beskytte jentene mot disse? Skal vi holde jentene hjemme fra skolen?

Kanskje du ikke vekker så mye tillit blant jenter at de forteller deg hvordan de opplever skolehverdagen? Vil det hjelpe om jeg fremlegger forskning på det? Hadde du brydd deg om hvordan jenter opplevde det, hvis de fortalte deg det? Eller hadde det vært en positiv greie, som du kunne vri til at jentene har respekt for guttene? (Når de roper seksualiserte og nedsettende ting som gorillaer langs veiene, for å føle seg maskuline)

Jeg har ikke lært om kvinneundertrykkelse på skolen, men i møte med samfunnet, som student, mor og ansatt. Jenter på skolen idag går gjerne omveier på vei hjem fra skolen for å slippe å møte gutter på veien. Fordi de er redd dem. Fordi guttene høres ut som sine forbilder. Truth Social kan vel sies å være en av de. Hvor mange det er, og hvem de er, vet sikkert du bedre enn meg.

Du forsto ikke poenget mitt. Jeg sa at dere kaster hvem som helst av svakere stilte grupper på bålet, om noen skulle vise seg å nærme seg havresekken. Dere biter av alle medmennesker, samme hvem det er, for å beskytte deres homgene gruppe. Dere skaper et skille mellom hvite norske menn, og alle andre. Vi, alle andre, blir gruppen utenfor, som må stå sammen mot angrepene fra dere. Og egentlig er det en grei strategi. Å stå i konstant angrep. Men da har dere tatt et valg på at deres lojalitet ligger til andre hvite norske menn, og ikke til deres familiemedlemmer, aka partner, og barn. Dere splitter familieenheten, og gjør den om til en hersker/slave dynamikk, som ingen vil frivillig leve i. Gjerrighet. Havresekken.

Alvorlig talt. Antagelig er jeg gammel nok til å være din mor. Og jeg er ikke en jente. Jeg er den undertrykte moren - førmødre, som du peker på. Fiendebildet vi har, av (noen enkelte) norske menn, skaper dere selv, hver gang dere starter en hat-tråd. Dere har til og med skapt egne plattformer, bare for akkurat slik spredning. Vi drukner i budskapet, og tar hintet.

Norske kvinner gikk ikke gravide hele tiden for å holde folketallet oppe. Hvis du tror noen kvinne noen gang har latt seg bli gravid basert på det motivet, så må du sjekke historien din på nytt. Det har kanskje eksistert noen gang rundt krigshissende epoker at statsledere kan ha sendt slike signal, men kvinner har aldri latt seg forføre av tanken. Kvinner fikk flere barn fordi det ikke fantes god nok prevensjon, samt at det høye tallet av barnedødelighet sørget for at hvis du skulle få noen til å ta vare på deg i alderdommen (hvis du fikk leve så lenge), så måtte du gjerne få nært en håndfull unger for å sikre deg. Med andre ord var det høyst private motivatører og problemer som resulterte i større barneflokker. Når dere kaster ungdommer og barn på bålet deres, kvinner og transer, rett og slett alle som ikke er i samme priviligerte gruppe som dere selv, så blir det et prinsipp å verne alle mot tankegodset deres. Da kan man ikke ha en balansert eller fornuftig innvandringsdiskusjon med dere. For det handler bare om hvem som skal brennes akkurat idag. I morgen tar dere noen andre. Alltid det svakeste leddet. Med andre ord er kvinner i Norge tvunget av dere til å ha en sterkere tilhørighet til andre minioriterer, enn til dere. Vi er dem. Dem dere skal brenne. Dere er fienden vår. Hvor sunt er det for det nasjonale samholdet? At våre menn er ute etter å skade oss?

Ja, å lage en tråd med fokus på deres eventuelle mentale sykdommer ville vært svært så dehumaniserende! Derfor gjør vi ikke det. Vi snakker om det som noe annet enn sykdom.

Like mye personangrep som å si at woke er mentalt syke. Å angripe undommer er faen meg mental sykdom det òg. Jeg snakket om tankegymnastikk som må til for å dehumanisere. At du tok det personlig er ikke det samme som at det var et personangrep. At du føler deg truffet i en eller annen kategori er ikke et angrep. Men kanskje det blir sånn når man innerst inne er piss-redd.

Å henge ut og nedsnakke ungdomskulturer som kan forbindes med politiske retninger, er dehumaniserende og grenseovertredende. Vi skal beskytte barn og unge. Det er én dimensjon av hvordan dere er dehumaniserende. En til er hvordan det her i tråden forsvares å undertrykke, fordi det er til ulempe for menn. Det er dirkete dehumaniserende. For alle andre enn menn. Men dere er så vant med det at dere ikke ser det selv. Dere skjønner ikke koblingen. At om dere skal se på dere selv som overmennsker, så dehumaniserer dere alle de under dere selv. Du er ikke skyldig meg noen verden ting. Men dette er et forum. Man diskuterer ting. Du bare påstår ting, uten forklaringer. Påstår til og med at jeg forstår hva du mener og tenker. Jeg aner virkelig ikke hva du sikter til og man kan ikke bruke en eller annen merkelig form for telepati når man skal diskutere på et forum. Det er ikke sånn diskusjoner føres.

Man er ikke human hvis man dehumaniserer andre. Å være human betyr noe mer enn å forme bortforklarende meldinger på et forum, for å ikke komme i et dårlig lys. Igjen, forklar meg argumentene med ord. Fra en årsak som leder til konsekvenser. Om du kan.

Nei, jeg vet ikke 'like godt som'. Det er ikke noe godt å vite her. Hører til stadighet, fra propagandaen deres, meningsløse setninger om at alle andre vet og tror det dere vet, men der tar dere grundig og solid feil! Tankegodset deres er ikke noe alle andre innerst inne tenker. Mange har fått en oppdragelse med humane verdier, og tenker ikke slike tanker. De skjønner rett og slett ikke på hvilket verdigrunnlag slike tanker kan stå på. Annet enn på forskrudd frykt. Synd at dere er så redde. Dere er rammet av det samme fryktmomentet som gir pedofile tilbøyeligheten til å flytte grensene og 'like' barn. Eller samme fryktmomentet som produserer voldelige mennesker, fordi de innerst inne føler seg svak. Og samme fryktmomentet som trigger narsissister til å være i krig med sine utvalgte. Sånn sjelesettende frykt som endrer hvordan man tenker - og ikke til det bedre. Igjen, forklar meg hvordan vi får et bedre samfunn med å legge anstandighet og respekt for mennesker død, under fanen av at det er politisk korrekt og 'riktige tanker'? Saken er at dere ikke kan forklare det selv. For det er ikke noe sammenhengende eller årsak og konsekvens-logikk bak holdningene deres. Det er bare god gammel primitiv frykt. Kognitiv bevegelse på apenivå.

Når man kan svartmale anstendighet og respekt for mennesker som 'politisk korrekt' og 'riktige meninger', så må vi jo helt klart få et bedre samfunn. Sånn bortsett fra at noen må forklare meg hvordan.

Det du snakker om er ungdomskulturer. Og disse du her snakker om hører til på den nervøse/engstelige siden av skalaen jeg tok opp tidligere. På den andre siden av skalaen har vi volds og hat-kulturen, hvor en stor andel av ungdommene har et rulleblad innen de er har fullført ungdomsskolen. Er dette et sunnhetstegn i dine øyne? Er dette det du forbinder med mentalt friske? Sannheten er at undommer og deres hormoner enkelt kan sammenlignes med mental uhelse, akkurat på samme måte som at vi kan si at forelskelser er temmelig urasjonell og ofte kalt galskap. De fleste vokser det i stor grad av seg. Men at enkelte 'voksne' her inne skal bruke disse ungdommene til skytsel for sine politiske agendaer, syns jeg er kvalmt. Direkte og konkret motbydelig.

Den eneste grunnen for at det er til ulempe for norske menn, er at de har hatt en særstilling som utgangspunkt. Å skulle dele likt er bare et tap hvis man tidligere har hatt særskilte fordeler. Å møte en mer balansert fremtid med de andre som motstandere, er polariserende. Det kan også hende at det er nok fordeler og ressurser til at alle kan ha det bra. I alle fall at man kan ha det som målsetning. En slik tanke er samlende og styrker alle samfunnsgrupper som helhet. Det gir mindre lidelse. Menn får det også bedre av at kvinner og andre minioriteter har det bra. Av grunner jeg allerede har påpekt; at vi blir syke av lidelse, også andres lidelse. Jeg har sett deg ta opp at gutter sliter mer faglig enn jenter, og du påpeker at det er en biologisk forskjell på gutters utvikling, hvor de er senere moden enn jenter. Men du ser ikke at jenter også har også har sine biologiske utfordringer. Jenters syklus, som gjerne slår til fra tidlig pubertert er ikke en fordel i skolesammenheng. PMS, blødninger, hormon og humørsvigninger, migrene, muskelkramper, endometriose og alt som kan komme i kjølevannet av å bære et forplantningsorgan er ikke en fordel i studiesammenheng. Er skolen virkelig tilpasset jenter? Fortell meg hvordan! Samtidig har jeg aldri sett en dagsorden hvor jenters behov har vært diskutert med henhold til skole. Aldri. Tvert imot har jeg sett et samfunn som har sett på jenter og kvinner som "mindre teoretisk begavede". Hvilket nå beviselig viser seg å være rent sprøyt. For jenter gjør det bedre i teoretiske fag. Fremdeles henger fordommene om at jenter er biologisk dårligere i matematiske/teknologiske fag. Også denne fordommen står for fall. Men jeg ser ikke noe poeng i å skulle vekte at noen er bedre eller mer egnet, til noen verdens ting, enn noen annen. Derimot ser jeg et poeng i at vi legger bort mytene og maktkampene, og at vi heller vurderer å skape en fremtid for alle. Jenter vil ikke ha det bra om ikke guttene også har det bra, og vice versa. Og gutter kan helt fint ha det bra som likemenn og -kvinner. En antagelse, myte og pre-disposisjon om at gutter må ha særstillinger gjør de bare en bjørnetjeneste. Det sløver de på samme måte som at bortskjemte unger ikke forstår hva samfunnet krever av de. De knekker under den første belastningen. Men mye sier meg at du allerede har bestemt deg for hvordan det må være, og på mange måter forstår jeg også hvorfor du tenker sånn. Du kommer med din sosiale arv. Det er ikke din feil at du er oppdratt til å tro at menn ikke har noen verdi i sin enkleste form som menneske, men må tildeles særstillinger i form av makt. Hvis du aldri har blitt ønsket, sett og hørt i lys av å være et menneske, så kan du jo heller ikke tro at du har en slik verdi. Men du har altså det. Det blir bare helt umulig for medmennesker å vise deg det, når du kommer fra et sted hvor du krever overmakt. For ekte medmenneskelighet kan ikke leve i en så ubalansert symbiose. Så sitter vi altså her..å vet ikke helt hva vi skal gjøre med deg.

Pussig, for forskning sier at det å se at andre har det godt og blir respektert, også øker egen opplevelse av velvære. Og at det å se andre lide eller bli tråkket på, til og med som ren underholdning (film osv) gir oss tilnærmet like mange stresshormoner som om det var oss selv som ble utsatt for belastningen. Motsetningen er de som ikke reagerer på stimuli, eller er så feilprogramerte at de opplever glede av andres lidelser. De tenker ofte at alle andre har ondsinnede motiver, fordi det er slik de opplever verden selv.

Normalt katigoriseres mennesker lang en skala med to ytterligheter; Den ene er angstfulle mennesker, gjerne introverte, tenkende med høy empati og følsomhet. Den andre; ekstremt ektroverte, impulsive, uempatiske og kriminelle. Begge ytterlighetene er forbundet med mental dårlig helse. Balanse har vært ansett som dydenes målsetning siden antikken, og er like gjeldende den dag idag. Anti-woke er dermed også forbundet med uhelse og mental sykdom.