Neffi

Men som også andre har påpekt her, er jo denne forskningen gjort på hyggelig diskriminering. At du drar det til at kvinner liker å bli undertrykket, er rett og slett hull i hodet. Forskningen du har linket til er heller ikke fagfellevurdert. Vi kan alle gjøre forskning, også god forskning, men her er det helt klart et problem med korrelasjon og kausalitet. Alle mennesker liker positiv oppmerksomhet. Jeg måker snø og mekker på bilen selv uten problem, men det betyr ikke at jeg tar det som diskriminering når en mann hjelper meg. Disse forsøkene er gjort på om kvinner liker at menn holder døren åpen for en, og andre hyggelige adferder. ALLE mennesker liker det. Om jeg holder døren åpen for en kvinne, mann eller et barn er irrelevant. Den oppførselen handler i prinsipp om å ta vare på hverandre, og har aldri vært et problem fra et feministisk perspektiv. At det fins et moment av diskriminering av slik oppførsel, blir kun gjeldende hvis slikt blir gjort på en nedsettende og systematisk måte. Eksempelvis om du holder døren for noen fordi du mener de er for svake til å åpne en dør selv. Det er den samme måten vi kan finne på å diskriminere folk med funksjonnedsettelse, og det krever at vi har en anelse sosiale antenner for å kunne være høflig og hyggelig mot hverandre på en måte som ikke er nedsettende. At vi har et høfflighets-språk i sosiale settinger har aldri vært en del av hva feminister har jobbet for å avskaffe. Det er systematisk strukturell diskriminering vi har jobbet for. Så både forskningen og påstandene dine mangler fullstendig klausalitet og årsakssammenheng.

Dette handler ikke om kvinner. Det handler om mennesker, og gutter blir også groomet til sexsalg, gjerne rekruttert før de er myndige, og i stand til å forstå implikasjonene av det som skjer. Og det er jo én av de moralske sidene av det. At rekrutteringen går mot svært unge mennesker, som vi ikke gir myndighet til å stemme ved valg, men som dere mener bør få gjøre hva de vil.

Hele denne ranten din utelukker det faktum at arbeidere i norge har rettigheter og et lovfestet vern. Også gruvearbeidere og soldater. Disse lovene sørger for at arbeidere ikke blir utnyttet ut over det vi som storsamfunn enes om skal være arbeidsgivers rett. Men jeg melder meg ut av debatten, for jeg tror ikke du er villig til å se dette i et større samfunnsperspektiv. Og det lille tversnittet av grad av friviilighet blir litt kjedelig å hamre på over flerfoldige sider. Vi kan være enig om at vi er uenig, og takk for diskusjonen.

Men hvordan kan du si at det ikke påvirker andre negativt, når det i hovdsak styres fra halliker på et sort marked? Eller når det påvirker sexarbeidernes kropp og helse, samme kropper som står i noens familieliv, som skal bære fram barn og ellers fungere i samfunnet? Eller når kjøperne smittes og tar med seg sykdommer hjem til partner? Påvirker ikke dette noen negativt?

Argumentet er at noen skal få lov til å gjøre noe fordi de selv vil. Jeg mener vi i samfunnet forholder oss til svært så mange flere parametre enn om folk vil noe. Men i dette tilfellet så er det eneste spørsmålet tydligvis at det handler om vilje. Og jeg vil ha et argument for hvorfor det i en slik sammenheng er viktig å se på folks vilje, når vi ikke gjør det i andre sammenhenger, hvis de eksempelvis bryter lover, destruktiv adferd, ting vi ikke har regulativer for og annet. Vi forholder oss til både kulturelle og strukturelle askepter, og enten dere liker det eller ikke; også moral. Forklar meg hvorfor det i dette tilfellet er viktig å overse alle andre sider ved det. Å mene at folk skal kunne ta frie valg, hvis det er et prinsipp, så må det gjelde for alle, ikke bare i dette isolerte tilfellet. Hvordan er det vanskelig å forstå? Hvis tankerekken, selve ideen om at folk må kunne få gjøre som de vil, er et argument som betyr noe i samfunnet, hvorfor bruker vi ikke det argumentet ellers? Dere klarer ikke forklare hvorfor dette frie valget er viktig. Den eneste grunnet til at noen er låst til å fokusere på det, er fordi det fritar kjøper for skyld i form av at de kan stå på at det er et frivillig samtykke. Ergo inneholder ikke argumentet eller spørsmålet de sidene som burde diskuteres eller legges til grunn når man ser at dette ikke er et yrke med vern av individ.

Ja, men skjønner litt hva han sikter til også. Han peker mot A4 varianten; møte noen når man er 22, få hus, lån og barn før 30 osv. Men han kan ha glemt å sjekke hva trenden er. FOMO-syndromet. Folk tror at akkurat den alderen de er i selv, er den alderen toget går. Allikevel finner noen folk livsledsageren sin på eldresenterne også! Rare dramatiske menneskehjerner.

Syns du folk skal få lov til å selge tyngre narkotiske stoffer på barneskolene også? Folk må jo få gjøre hva de vil? Syns du folk skal få lov til å jobbe med svartarbeid på generelt grunnlag av at det bør være valgfritt? Syns du vi burde tillate salg av organer? Har du aldri noen kritiske tanker til folks valg? Er det så skummelt å moralisere? Fins det ingen moral?

Men det er jo det du sier. Noens kjæreste selger sex hvis du syns det er et personlig sunt og uproblematisk valg. Og det er det dette handler om. Om det er uproblematisk og et yrke vi mener vi kan stå inne for. Sett i en kontekst av at vi streiker hvis ikke lærere får høy nok lønn, og vi boikotter Tesla og hvem vet ikke hva, hvis arbeiderne ikke har gode nok forhold. Men akkurat for sexarbeidere (som i hovedsak jobber under et svarmarked med halliker), det skal vi ikke kritisere, for da er vi feminister, som kommer med moralisering med religiøse undertoner. Hallo? Er du hjemme i deg selv? Spørsmålet er ikke om noen skal få lov til å gjøre noe. Det er arbeidsforhold og om denne yrkesgruppen kan ivaretas og hvis ikke, hva gjø vi med det da? Det er du som er naglet til spørsmålet om de skal få lov. Hvorfor du er så besatt av det spørsmålet at du ikke tåler en kritisk analyse av en slik arbeidssituasjon kan jeg bare anta handler om at du er redd for at menns snurrebass skal få mindre rettigheter. For du har ikke gangsyn. Du er fullstendig på repeat, og står å spinner i en argumentrekke som ikke berører noe noen her har tatt opp! Ok. Men nå har det seg sånn at i norge så fungerer arbeidsforhold under et lovverk som heter arbeidsmiljøloven. Det er endel konflikter i mellom arbeidsmiljøloven og hvordan sexmarkedet opererer. Håper du klarer å ta det inn over deg. Om du syns det særnorske arbeidsvernet er tull og at vi burde kvitte oss med det, så er det litt vel lang ut å ro i en debatt, siden lovverket allerede er her, og er kommet for å bli. Det er også store konflikter juridisk i å skulle selektere ulike yrkesgrupper ut av dette lovverket, fordi lovverker fungerer på prinsipper. Igjen veldig drøyt og langt utenfor virkeligheten å tro vi kan endre prinsipper fordi snurrebassene trenger det. Men du vil tvinge dama di til å ikke selge sex. Du setter det som et ultimatum? Da bestemmer du over andre. Hva hun gjør med sin kropp er jo ikke noe du eier eller kan bestemme. Om du setter det som et ultimatum, så er det tvang.

Dette er jo bare moraliserende piss. Sex er godt, og om dama di kan få penger for det og vil ha det yrket, så er det ikke bare moralisering, men dobbeltmoralisering av deg å komme med sånne påstander. Har du ingen skikkelige argumenter? Hva når dine døtre vil selge seg? Hvor supportiv er du da? Hvorfor støtter du bare at andre som ikke står i relasjon til deg selv gjør det? Du støtter det jo, og syns det er et fint yrke! Hør på deg selv her...lar du kvinner ta frie valg? Og du har ingen fordommer mot yrket? Hvorfor vil du ikke dama di skal ha OF konto og dele sex mot penger da? Preferanser du liksom. Det er liksom så dumt at det er forbi det man klarer å le av. Disse holdningene jeg har om kvinners forhold til sex og partnere handler ikke om mitt feministiske ståsted. Det handler om mikrobiologi, smitteføring, risiko for både fysisk og psykisk vold og både fysiske og psykiske sen-belastninger. Pluss at det i stor grad ligger diagnoser bak. Og da snakker vi bare om den lille andelen frivillige. Drar vi inn menneskesmuglingen blir bildet ikke noe penere. Forøvrig så jobber jeg akkurat nå 233,33 % stilling og jeg selger ikke et gram av min kropp i mitt yrke. Så den sirkelargumentasjonen om at alle selger kroppen sin er bare apelyder. Alvorlig talt. Lag sammenhenger som faktisk kan knyttes sammen

Nei, for du har fremdeles ikke skjønt poenget. Kvinner liker menn som er trygge. Ikke slike som slår seg på brystkassen. Det var en artikkel som tok det opp i NRK idag; Jakten på kjærligheten – Ytring (nrk.no) Det du synger om er intraseksuell konkuranse, og den treffer ikke på damer i det hele tatt. Jenter går etter trygghet, og de blir ikke trygg av truende adferd. Vet det kanskje høres kipt ut for dine seksuelle fantasier, men sånn er det nå i alle fall.

Jeg snakket ikke om traume rundt sexsalg i utgangspunktet. Jeg snakket om grenseløs oppførsel som i utgangspunktet er diagnostikk i blant annet diagnoser som ADHD med flere. En stor andel av disse havner i fengsel, nettopp fordi de ikke får hjelp tidsnok. Andre havner i andre ganske dårlige situasjoner, eksempelvis rus og sexsalg, og fellesnevneren er at veien tilbake til et normalt liv, blir i mange tilfeller nært umulig fordi man får ødelagt så mye på veien. Men utgangspunktet er jo her at dere gir dere en blank faen så lenge det er et hull. Og fantasien er at de liker det, det har dere jo allerede betalt for, så da står det vel spikret.

Skjønner at du ser på det å selge kroppen sin til fremmede som et trygt og godt yrke, men da kan man spørre seg om du har hatt så veldig gode arbeidsforhold selv ...? Videre mener du vel den eneste faren og risikoen i yrket er at kjøpere kan bli straffet? Hadde ikke forventet at noen her inne skulle kunne se på fenomenet med omtanke for selgerne i utgangspunktet, men det er rart hvor dobbeltmoralsk dere er i forhold til kvinner når det kommer til OF, og hvis eventuelle partnere skulle like sex med andre enn dere selv. Hvor er retten til å gjøre som man selv vil da? Eller hvor blir det da av bodycounts? Men når det kommer til sexarbeidere, så er dette kun individuell planlagt selvrealisering på grunn av høy sex-apetitt, fra et frisk og oppegående menneske? (nei, jeg spør ikke for å få svar. Jeg skjønner biaset.) Skjønner også veldig godt at vi får sånne kvinner som TS her, som blir helt blottet for tillit til menn. For det fins ikke noen annen rød tråd i virkelighetsperspektivet deres, annet enn på hvilke måter dere skal kunne få dyppet snurredippen i flest mulig hull, og samtidig fremstå som riddere. Latterlig og pinlig.

Jeg tror du snakker av erfaring, fordi din usikkerhet lyser lang vei, og det er skikkelig usexy. Og du har misforstått hele greia. @knopflerbruce fremstår som tiltrekkende og sexy på den måten at han ikke finner jenter som en trussel. Hadde jeg og han stått ved siden av hverandre, hadde jo alle forstått intuitivt hvem som er sterkest og hvem som er mann. At han kan være i en sånn situasjon uten å behøve å hevde seg, og også med respekt og likeverd oser jo selvtillit og trygghet. Da kan damer føle seg trygge rundt han, og slippe seg løs. På samme måte fremstår du som utrygg og usikker, når du trenger å hevde og markere styrke eller en eller annen form for overtak. Bare utrygge mennesker gjør det. Det er sånn adferd som tørrlegger kvinner. Motsetninger tiltrekker hvis vi snakker om genetisk ulikhet. Kvinner finner partnere med genetisk ulikhet, for å sikre seg fra inavl og følgeskader det medfører. Når det kommer til verdier og kognitive kapasiteter så velges det likhet. Men for å kunne håndtere slike fakta må man kunne takle å tenke to tanker samtidig. Vi står faktisk i kø for å kunne arve @knopflerbruce, i tilfelle han blir singel. 😅 Haha, ja, The Jordan consept. En verden med 12 regler, som knuser naturlover og alt annet. Vi skjønner. En regel per tema? En regel for kvinner, en for hvordan man rydder rommet sitt, en regel for tannpuss osv. Bra Jordan kom å fikk ryddet opp i reglene!

Det handler om sosioøkonomiske situasjoner, og mentale sykdomsbilder. Har man ingen kapasitet til årsak-konsekvens-tenkning på grunn av mentale eller fysiske begrensinger, så bør man få hjelp. Akkurat som at hvis du ikke klarer å spise maten kroppen din trenger, så bør du få hjelp. Det er det jeg snakker om. Hvis du mener at det å ha lyst til å få penger mot å dele kroppen sin med andre er et friskhetstegn, så må vi omskrive den vitenskapen som danner grunnlag for vår diagnostiske forståelse og kriterier. Dette har ikke med prippenhet å gjøre eller tanker jeg har bygd sammen i et feministisk perspektiv. Dette er hvordan vi anser friske mennesker med normale evner til grensesetting, friske tilknytningsevner, impulskontroll og evne til planlegging/langsiktig tenkning og mangler av sådanne. Fundamentale evner for god mental helse, og hvor og når hjelp bør inntreffe. Og her mener jeg mannskoret har laget seg et 'liksom-argument' uten hold for å forsvare det at de utnytter akkurat den pasiengruppen jeg snakker om over her.

Nå har jeg ikke så langt sagt et ord om lovverket, og der driter jeg egentlig fint i. Det får demokratiet ta seg av, å regulerer lover. Så stemmer jeg med min ene stemme slik som alle andre. Det jeg hentydet er at det er direkte motbydelig å kjøpe sex eller bruke sexarbeidere, under påstanden om at noen få kanskje gjør det av en eller annen grad av frivillighet. Det er like sykt som å slå noen under påstanden av at de liker det, fordi noen en eller annen gang har likt å bli slått. Eller rane noen og så si at folk blir innerst inne bare kvitt et problem når de blir fratatt eiendeler. Altså; friskhetsgraden av slike handlinger. Hvilke grenser man tråkker over. Å være feminist betyr ikke det samme som å drite i folks helse, eller det faktum at noen svin skor seg på andres regning. Selvskading tar mange former, og eksempelvis promiskuøst adferd er et diagnosekriterie eller symptom i et helseperspektiv. Jeg er også imot legalisering av hvilke rusmidler som helst. Selv om jeg er feminist. Om noen sliter med at jeg som feminist mener god helse bør være en god mal på samfunnsstrukturer, og dermed mener jeg påtvinger noen noe med slike holdninger, så må vi også si det samme om alle andre lover. At det bør være lov å kjøre hvor fort man vil, eller bruke plenen sin som toalett. Like forbanna dårlig logikk, kun ment for å hvitvaske holdninger om at det er greit å utnytte hjelpeløse mennesker seksuelt (for de fleste er der pga av helt andre årsaker enn at de ønsker sex, og det vet vi alle sammen like godt). Akkurat som at det fins et mannsmiljø som syns det er ok å voldta fulle jenter, fordi de ikke passer på seg selv når de først er så 'dumme' at de drikker. Svin sier slik ting. De uten sjeleliv og empati. Og slike holdninger har jeg ingen problemer med å avkle.

En 9-åring kan hormonelt og kopslig bære fram barn. Det jeg snakker om er en mental modning som kommer av erfaringer og læring. Men jeg forstår at fenomenet er ukjent for deg. Og med det setter jeg både strek og punktum.

Og hvem forbinder dette med god sport og sunn livsstil? Dagbladet?

Seff, men det at noen kvinner gjør det, skjer ikke ut ifra et eget friskt ønske. På samme måte som at hvis du vil drikke bensin, så vil jeg forsøke å stoppe deg og gi deg behandling, fremfor å si skål og tømme lommene dine. Jeg vet om studenter som har solgt seg frivillig for å komme igjennom studiene sine, men ingen av disse forteller stolt om dette senere i livet når hjernen er mer utviklet og de har fått et sunnere forhold til kroppen sin. På lik linje med at vi behandler spiseforstyrrelser. Skjønner at det er ugunstig for (noen) menn å se på salg av kropp som noe sykelig, men det hverken er eller vil bli noe vi forbinder med god mental og fysisk helse.

Feminister som kjemper for menneskers rett til å være fri og velge selv. Ingen tvang for noen. Hverken kvinner eller menn. Ikke alle skjønner poenget med intigritet og grenser for egen frihet. Egen frihet, betyr ikke frihet til eller over andres integritet og grenser. Aka, jeg kan ta mine valg helt uten å bestemme over deg. Og du har ingen myndighet til å velge for andre enn deg selv. Du forvalter bare deg selv. De eneste som ikke forstår hvor en selv begynner og slutter er mennesker som har psykelig interesse av å misbruke andre.

Eller sønner av sterke feminister 💪 som har et velutviklet indre liv og som får damer gratis, fordi de er en glede å ha rundt seg. Solskinnsmennene av den nye verdensorden. 🌞

Se her; det er vår i luften. Ta en liten guilty pleasure. Snille menn fins (vet om mange, men jeg kan jo ikke legge de ut her og sladre på de). Det betyr ikke at de er feilfrie, men god nok. Akkurat som at du selv er god nok. Pust, og bruk solkrem. Gleder meg til å høre fortsettelsen!

En av grunnene til at du tar det så sjelesettende tungt å bli bedratt, er at du overlater det til andre å bekrefte din verdi. Der ligger det en stor feil. Din verdi bestemmes ikke av andres handlinger eller valg. Din verdi er faktisk helt uberørt av andres handlinger. Så start med å bli trygg på deg selv. Da gjør det ikke så mye om andre er teit. Da kan din partner være så korka at han har et helt harem bak ryggen din uten at det vedgår deg. Det er dumt at andre er teit, men det har virkelig ikke noe med deg å gjøre. Bekreft deg selv og din verdi.

Jeg skjønner at det er kipt å finne ut at noen lyver for en, og bedrar en. Men med mindre du fikk HIV-smitte eller andre uopprettelige skader av det, mener jeg det å bli bedratt ikke er dødelig, og man kan komme styrket ut av slike erfaringer. Hvis vi nøye zoomer inn på den bedratte, kan vi se at det er en selvhøytidlighet som skaper reaksjonen. En fantasi om at man er ukrenkelig eller at andre lever etter ens egne ønsker og behov. Jo mer opphøyet man ser seg selv, jo større blir fallet. Vi kan alle bedras. Av andre og oss selv, og det er ok. Sjelden dødelig. At mennesker er, eller kan være, såpass utilstrekkelig er faktisk en av grunnene til at det trengs kjærlighet og tilgivelse i utgangspunktet i relasjoner. Hvis alle mennesker, noen, eller en, var perfekte i seg selv, ville vi ikke trengt å strekke oss ut eller gi noe. Ønsker du selv en kjærlighet som er der så lenge du er perfekt, eller vil du foretrekke en kjærlighet som er der når du feiler, ikke forstår, eller regelrett driter deg ut? Risikovilligheten må til, ellers sitter du i en hermetikkboks. Utfallet blir i alle fall det samme; at du til sist dør. Vil du dø ukrenket og aldri såret, trygg uten særlig til minner, eller vil du komme i mål ganske fordratt av livet, men med et hav av erfaringer og minner? Det høres ut som en klisje, men ting blir en klisje av en grunn.

Så du mener relasjoner er meningsløst fordi du ikke kan kontrollere de? Er ikke det egentlig i bunn og grunn en spennede faktor? Skal du kun leve ut de sidene ved livet som ikke har noen risiko, kan du jo knapt spise. Jeg tenker du bør starte med å se på din egen frykt. Først når du klarer å akseptere at livet er riskofylt, klarer du å nyte det. Det kan sammenlignes med å skulle satse penger på en hest. Hvis du satser penger, og er livredd i prosessen, så nyter du jo ikke satsen. Det er bare en belastning. Å satse på hester burde trigge spenning og gledelige forventninger, bunnet i et håp og store drømmer. Er dette følelser du tillater deg når du tenker slik som du nå gjør?

Tror du er manisk opptatt av ting du ikke kan kontrollere. Spørs om du ikke lyver for deg selv, når du setter opp et regnskap på at man gir en sannhet i bytte mot en annen, og at du aldri lyver. Vi har alle våre livsløgner. Klart vi bør streve etter sannhet, også i realsjoner, men vi kan ikke forvente at noe er sant, bare håpe og tro. Hvis noen lyver om noe slikt som du her tar opp, så er det kanskje ikke løgn i alle forstander. Kanskje det de utrykker er hvem de ønsker å være. Eller ønsker å framstå som. Det kan være en tanke i den tankerekken som leder fram til adferdsendring. Hvem vet? Allikevel kan du ikke sette deg som dommer over noens fantasier og tanker. Det er ikke din jobb. Din jobb er å sørge for dine egne tanker og fantasier. Det summer i alle fall ned til at det å inkludere en partner i livet er risikofylt. En risiko det ikke fins garantier for, og relasjoner følger ikke en planlagt rute, annet enn på et svært så overfladisk strukturelt vis. Aka, du kan godt gifte deg med noen (en strukturell anordning), men det er ikke sikkert du kjenner personen, selv om du 100 % tror det selv. Dette er den samme faktoren som at livet ikke er et regnestykke som skal gå opp, men noe som skal leves og erfares. Mennesker like så.