Neffi

Ja, og dette er jo et godt argument for at vi trenger innvandring Enig. En kvinne med barn (uavhengig av antall) trenger ikke en partner. Hun trenger kompetanse og jobb, ikke flere problemer. Stiller meg også veldig skeptisk til menn som går etter damer med barn.

Som også egentlig er irritert over at kvinner får seg utdannelse, for det gir de kompetanse. Gjerne mer kompetanse enn de selv har. Da blir det vanskeligere å undertrykke og kontrollere disse damene basert på stum maskulin autoritet. At utdanningsinstitusjonene er spredt rundt omkring i hele Norge, kalles 'Oslo' i retorikken, for hvis de bare må dra en 6 mil til nærmeste utdanningssted, vil det jo ligget på dem selv. Jeg syns asia er en god løsning for disse, europa, hvor som helst. Det er ille når man er så underutviklet at man ikke klarer å åpne en dør, men må få en spesialtilpasset dør for å trene på.

Nei, du lukter din egen fis 🙂

WB Clark! Godt å se at du holder deg fast. Se hvem katta dro inn, @Krig og fred 😀

I slike situasjoner setter man seg ned å snakker om utgiftsfordelingen på en skikkelig måte. Man sparer ikke på en felles sparekonto, og man trenger ikke ha en blandet økonomi, ut over utgiftsdelingen. Om en av partene har en gitt betalingsevne, så vil det jo være en fordel for begge å forholde seg til at dette setter standarden for utgiftsrommet. Om de forholder seg til det, gir det TS større mulighet for sparing. Hun kan spare alt det som er over hans betalingsevne, når utgiftene er tilpasset akkurat dette nivået. Skjønner at økonomiske bekymringer er slitsomt, men å feilplassere slike problemer over på at 'partneren er problemet', er regelrett selvbedrag.

God økonomi skaffer man seg i balansen mellom inntekter og utgifter, ikke mellom skroting av partnere. Forøvrig; opplys meg om hvordan en singel-økonomi har større spare-andel enn en topartsøkonomi. For det må være første gang jeg hører det vinklet sånn.

Samme hva du gjør egentlig. Hvis du dropper han på grunn av økonomiske problemer, så er han egentlig heldig som ble kvitt så kynisk partner, og blir du, så gjør du vel det fordi vettet tar fatt i deg.

Stabil i forhold til noe. Og i denne sammenhengen i forhold til befolkningsveksten vi har idag. Den befolkningsveksten du selv her sitter å sier er enorm og slett ikke stabil, er altså bare en tusendedel av det vi har idag. Da blir det neste logiske spørsmålet; Har vi et befolkningsproblem idag? Nei, ikke i forhold til. Men spør gjerne igjen hvis du ikke forstår tankerekken eller betydningen. Vi er tålmodige sjeler og har all verden av tid. 🌸

Jeg må si at jeg blir veldig nysgjerrig på hva du legger i det å ha god seksuell kjemi? For jeg skjønner ikke helt hvordan man kan oppnå det uten å kjenne den andres kropp på en god måte, og samtidig ha noe mere lagt til, blant annet en omsorgs og tillits -komponent og dette ekstra som kommer når man har oppriktige følelser for noen, som gir en helt egen lyst som ikke kan komme fra noe annet enn akkurat de følelsene. Jeg klarer liksom ikke å se for meg hvordan sex med en 'fremmed' kan bli noe mer enn en veldig 'teknisk' greie, og det har jeg litt vondt for å kunne kalle seksuell kjemi. Klart, noen er kanskje sånn at de ikke er særlig varm i kropsspråk og kan kanskje ha en lavere kroppsbevissthet, men det er jo også det som er litt gøy med sex, at det kan være med på å utvikle akkurat dette; en høyere koppsbevisthet. Altså litt som at en utrent ikke klarer å kaste en ball i en kurv, eller ikke klarer å balansere så stødig på en fot. Men dette skjer jo ikke om man hele tiden bytter partner og alltid forholder seg til en tekniske rute. Da får man jo ikke utviklet noe videre, basert på akkurat dette ene mennesket man er sammen med og hvordan de fungerer. Derav lurer jeg litt på hva du faktisk legger i seksuell kjemi. Hvis et felles kroppsspråk er noe som utvikles sammen, og krever en dypere intimitet med både økende forståelse av den andres kropp og seg selv, hva er da seksuell kjemi i en sånn setting som du snakker om? Og kan det være akkurat det som kanskje gjør at jentene får andre ting å gjøre? Det at du bruker en teknisk rute som om at det er intimitet, når det ikke faktisk er det, men mer (som du selv også sier), et slags show, med en liste av ting dere skal igjennom? Og videre, i og med at et felles kroppsspråk er noe som utvikles, på samme måte som et internt verbalt språk, felles opplevelser som referansepunkter osv. over tid, er dette en god målestokk å velge parnere ut iifra på et tidlig stadie? Når man mangler alle disse komponentene? Motsetningen må jo være at den seksuelle kjemien er akkurat denne tekniske ruten, og den kan jo hvem som helst øve inn. Til og med Donald Trump har et sånt 'program' som han gjennomfører når han presser seg på sine stakkars medmennesker. Det er liksom ikke noe medmenneskelige kvaliteter liggende i det. Så jeg hadde satt pris på hvis du kunne utdype hva du legger i begrepet når du bruker det. Hva er seksuell kjemi for deg?

Ja. Det å møte et hav av mennesker, med eller uten sex, forstyrrer bare tilknytningsmekanismene. For at du ikke skal ta det personlig, altså dette gjelder for alle; vi har faktisk ikke hjernekapasitet til å skulle rangere og arkivere noe så kompleks som mennesker på en skikkelig måte, når det blir for mange av de. Ett menneske alene er full av personlighetstrekk og egenskaper som krever masse tid og undersøking for å forstå. Prøv å husk tilbake til når du gikk på skolen. Kjente du alle i klassen din? Sånn skikkelig? Folk flest klarer å bli ganske godt kjent med noen, mens mange i en klasse, selv om vi treffer de hver dag over flere år, forblir ganske ukjente for oss. Vi blir bare bekjente. Noen forskere sier vi takler å velge blant en ca 5 til 9 potensielle partnere. Ett sted der imellom har vi et grensesnitt, mens jeg selv har mer sansen for å bruke tid på å finne ut hvem noen jeg liker faktisk er, lenge før man i det hele tatt tar steget med å date. Litt for ofte finner jeg ut ting jeg ikke liker med vedkommende, hvis jeg bare gir det litt tid, og dropper tanken på å skulle ville ta initiativ til noe. Det sparer en for mye meningsløs fomling. Og sex, uten noe mer i mellom, er som å spise bare deler av et måltid. Som å få bare potet på fatet, og det er det hele. En kjempekjedelig måte å spise mat på, når det kan gjøres så mye mer smakfult. Hvis du føler deg flat og nummen, kast deg ut i et frivillig sølibat. Det får fart på lysten etter en stund. Det lover jeg deg! Spiser man ikke, blir man til slutt sulten. Naturlov.

Ok, i antikken, før teknologien og industrien vokste fram. En tid som er så ulik vår, at den ikke lengre har relevans, eller sammenligningsgrunnlag. Det var industrien som satte sving på befolkningsveksten. Innen den tid var befolkningen i bunn og grunn et stabilt tall. Begrepet vekst var ikke en side av befolkning. Hver gang Erna eller andre hinter om noe slikt, går befolkningstallene desto mer ned, i ren protest

Igjen, ikke ett eneste menneske på kloden har laget barn fordi det trengs arbeidskraft, investorer eller innoverere. Å få barn er et personlig anliggende, og kun personlige motiver blir lagt til grunn for en sånn avgjørelse. Dette handler om blansen mellom individualitet og tilhørighet til fellesskapet. Når folk ikke gidder å sortere sitt eget søppel for fellesskapet engang, tror du mennesker orker å få avkom fordi det er til fordel for fellesskapet?

Vil sette kunstig intelligens på pause – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer Det ble bedt om en 6 måneders pause i utviklingen fra utviklerene selv, og samtidig mistet ChatGTP plutselig evnene sine. Chat GPT har blitt dårlegare – NRK Kultur og underholdning EU har bedt om en konsekvensutredning innen 2025, og med dette ligger det ansvar på utviklere. Dvs at utviklerne kan motta søksmål for skader på samfunn og virke. Noe å tenke på...

Og han hadde jo fått rett om vi ikke hadde satt på nødbremsen i utviklingen av AI. Innen få år kunne verden vært kastet ut i et fullstendig markedskaos, fordi vi ikke trodde på Keynes. Noe å tenke på.

Stakkars deg. Det er en helt grusom kontrast, når liv og røre fyller krokene, og stillheten etterpå, være seg om mennesker eller dyr drar, eller skiftene i livets sesonger. Vi er flokkdyr, til og med de av oss som liker stillhet og egentid. Den har jeg også følt på, men jeg har aldri klart å bli værende i den følelsen. For det er alltid noe som drar meg videre. En tanke i form av et håp eller en drøm, eller et menneske som viser meg hvor lite alene jeg egentlig er. Selv om ting ikke har gått etter en A4 oppskrift. Det tror jeg alle mennesker gjør. Alle de som ikke har funnet noen, eller den, kanskje også de som har funnet et medmenneske som de ikke forstår, eller som mangler evnen til å forstå en selv. Det skal du over hodet ikke tenke så mye på, altså et slikt retroperspektiv av ting. For mennesker utvikler seg og vokser hele tiden. Havner vi i et dypsinn som gjør oss mindre egnet til partnerskap, så er det også ofte en nødvendig tilstand, akkurat fordi vi skal vokse og utvikle oss. Under refleksjoner og alvoret finner vi svar på dype spørsmål, og også ensomheten er der av en grunn; for at vi skal forstå verdien av andre medmennesker. Ikke for at vi skal gi opp og stoppe på det stedet vi er. Igjen, ut av denne lengselen kan det vokse noe fint! Det å bli gammel og eldes medfører at vi til slutt blir borte. Det er ikke nødvendigvis så mye enklere når man har avkom. Fra det perspektivet er det helt forjævlig å forlate livet, fordi vi ikke lengre kan beskytte og passe på. Noen av oss får aldri avkom. Av og til av sosiale grunner, andre ganger av helseårsaker. Men man kan allikevel legge igjen store verdier i form av hvordan man eksempelvis har løftet andre opp. Tid man har gitt i form av håp og drømmer man har plantet i medmennesker. Vi har uendelige muligheter til å gi noe tilbake til menneskeheten, siden vi skal opp og fram. Sette vårt merke på kloden. Kanskje. Det er i alle fall en fin måte å ende ett liv på, og starte på noe helt annet. Men før man kommer dit, har vi noen oppgaver her i dette livet. Alt i alt, når jeg leser innlegget ditt, føler jeg en forståelse for hvordan du føler det. Vi har stort sett alle følt på mye av det samme i en eller annen situasjon i livet. Men leser du det selv, en gang til, vil du helt sikkert kunne se dette ene samme som jeg ser; At du sørger over ting du ikke har fått. Det er helt greit å sørge over ting som ikke ble. Men når det er gjort, hva med å se på hva du ikke har fått gitt? Med fokus på hva du har å gi, så kan du fremdeles oppleve at noen hvisker i øret ditt at de elsker deg. Men det er et helt annen tilnærming til kjærlighet. En tilnærming som i seg selv er lettere å elske. Fra en slik tilnærming blir livet lettere å elske, medmennesker blir lettere å elske, og man selv blir lettere å elske.

Fullstendig enig. Hele denne trådens problemstilling er et ikke-problem. Teknologisk utvikling gjør i alle fall en stor del av jobbene vi idag har fullstendig overflødig i framtiden. Alle ser seg tilbake og snakker om behov vi hadde for flere 1000 år siden, og skjønner ikke at de er irrelevante i morgen. Vestens velstand kom av at vi tok i bruk kvinnekapitalen (kvinners arbeidskraft) og teknologiske framskritt. Skal vi kunne opprettholde et snev av velstand, ligger løsningene i å utvikle disse to ressursene videre. Så kan vi heller fokusere på livskvalitet for de livene som blir satt til verden, fremfor å gå ut i fra, og tro på at mennesker på individnivå syns det er smart å føde masse avkom fordi vi trenger arbeidere og kanonføde i møte med andre nasjoner. De som eventuelt tenker sånn kan jo verve seg som kanonføde selv, så blir vi også kvitt hele problemstillingen!

En "if life throws you lemons" -tilnærming kan være å danse? Koreografi-utvikling kan virke samlende på fellesskapet. Det vet vi fra våre stamfedre som hadde slike ritualer rundt leirbålet.

Jo, jeg var ærlig, og samme hvor mye du prøver, så bestemmer du ikke hva andre føler og opplever. Jeg kan, og kunne forstått noe av hva du sier, hvis du hadde forholdt deg til hva du selv føler og mener, men ikke når du forteller meg hva jeg føler og mener. Vi har en diagnose for mennesker som tror de har en slik evne. Kvinner, på lik linje med menn, liker å ta vare på (betale regningen, gi gaver osv.) sine medmennesker som de et tilknyttet til, men det klare ikke du å se når kvinnene du annerkjenner som 'naturlige kvinner', er kvinner som er fratatt muligheter for egne inntekter og forsørgerevne, og enda verre, er fratatt egen mestringstro. Såklart vil man få en kunstig naturlighet med betalende menn, når man systematisk former et samfunn som gir menn mer ressurser enn kvinner. Drar du på date med en fattig kvinne som i utgangspunktet ikke kan forsørge seg selv (eller er redd for at hun ikke kan klare akkurat det), så har hun heller ikke noe å dele av og med. Når menn (egentlig ikke den gjennomsnittlige mannen, men noen få rike menn) eier et statsbudsjett mer enn kvinner, og (også den gjennomsnittlige) mannen tjener mer enn kvinner, blir det jo til at han betaler mest. Det betyr over hodet ikke at denne ordningen er tilfredstillende for kvinner, eller føles behagelig. ALLE mennesker blir glade av å bidra og hjelpe andre. Det har vi drøssevis av forskning på. Akkurat som at vi har drøssevis av forskning som viser at både barn, kvinner og menn, blir deprimerte av å være ubetydelige, både i nære relasjoner og storsamfunnet. Kvinner som kan glede sine partnere med betalingsevne er mer lykkelig og tilfreds enn de som blir forsørget av menn, og disse avvikene av 'naturlige kvinner' som du snakker om, er barn som ikke vet om en annen virkelighet, fordi de selv ikke tror de innehar evnene til å kunne forsørge seg selv og sine. De er rett og slett nedpsyket til en hjelpeløshet, redde og uten selvtillit, og uten erfaring av å faktisk mestre. Det er systematisk grooming. Spørr menn som har datet kvinner som tjener mer enn de. Spør de hvem som tok regningen. Men pass på at du spør på en sånn måte at du ikke krenker deres selvbilde som mann, slik at de lyver. Videre er det undertrykking å redusere menn til en lommebok. Det er helt vanvittig at noen menn aksepterer et sånt narrativ. Som om at ikke individet i seg selv har noen verdens verdi. Det er så fucket opp som det går an å få det! Og det verste av alt er at det er dere selv, den mest undertrykkende kjernen av menn, som griner og klager på at kvinner ikke vil ha dere når dere eventuelt blir trygdet eller ikke topper lønnsstigen. Hallo? Det er deres eget narrativ som gnager av den grenen dere sitter på! For de damene som skulle funnet på å tåle dere og de vanvittige holdningene deres, trenger å bli forsørget. Buhu, liksom.

LOL. Kvinner beskytter menn på samme premiss. Altså, hun har ett sett med regler og verdier som han skal innfinne seg å fungere under, ellers vil hun gå. Det er ikke mannens natur. Det er menneskets natur. Hun har en meget sterk autoritet i naturlig form, helt uten å ha den fysiske overlegenheten. Og det kan du se i hele dyreriket. Haha, tydeligvis gjør ikke kvinner det. Det er en fantasi du har. En mannsdrøm, som for kvinner er et mareritt. Tull. Kvinner gjør alle de tingene, når det passer seg slik. Hvis hun liker han. Du snakker til stadighet om jenter. Særlig når du skal manifistere et bilde av en ganske så hjelpesløs og kunnskapsløs en, et barn, som kanskje kunne bitt på kroken, og havnet i et sånt bur. Det eksisterer bare i ditt hode og desverre kanskje i noen slike slaveholdte barns hoder.

Akkurat de samme signalene som jeg sender til mine partnere, når jeg tar de med ut på restaurant og kino, eller overøser de med gaver for å markere at jeg passer på de og tar vare på de. Dette er jo ikke kjønnsrelatert i det hele tatt. Det handler om to mennesker som tar vare på hverandre. Og det er litt magien i likestilte parforhold, at det er to som kan ta vare på alt. Det er dobbel trygghet, og kvinner liker trygghet. LOL. Nei. Feminister (både menn og kvinner) liker å bli tatt vare på, men greia er at begge parter kan ta vare på like mye. Det er ikke noe forbeholdt menn. Og hvis du bruker barken din bittelitt, så ser du at også de tradisjonelle slave-kvinnene tar vare på, bare innenfor et lite snevert område, eksempelvis kjøkkenet og husstell. Omsorg vil alltid treffe positivt. Ja. Det kan alvorlig talt ikke komme som en overraskelse på noen. Nei, men eksempelvis nekte partneren utdannelse og det å søke jobb, sånn at den ikke kan bidra eller sørge for seg selv, nekte partner prevensjon eller kreve sex fordi ett eller annet skjukt, rundt om og generelt sett være en egoistisk drittsekk, for å fremstå som omsorgsfull og åpne dører, betale for maten og kjøpe gaver, da er det gjort på en nedsettende måte. En måte som egentlig bare skal styrke ens eget ego, og ikke av omsorg for den andre.

Hvem er Kristin Gjelsvik? Og hvem er du? Du burde finne deg noen sunne interesser.

Jeg har virkelig ingen anelse, men fant denne tråden som sier noe (men er fra 2018), og Kvinneguiden har flere tråder på tema, men der kommer jeg meg ikke inn, fordi moderatorene der er så rar 😝 Google sier det ikke fins noen lovfestet rett til å bytte.

...altså sangteksten til Rick Astley. 😂

Dette høres ut som en første april spøk.