Neffi

😂🤣 Jeg har ett kjærringråd! Stable 10 druer i høyden på nesen og syng Ave Maria på latinsk. Da blir du frisk som en fisk!!

En veldig maskulin kvinne, kanskje? 🧐

All endring innebærer en sorgprosess, og sorg kommer i bølgedaler, sjeldnere og sjeldnere, helt til det en vakker dag er byttet ut med nye gleder. Men ja. Det er en kjempevond følelse når det står på. Med både bunnløs tristhet og sinne. Man føler seg lurt, til og med av seg selv. Og du kan lenge tro at du er 'over det', før det plutselig dukker opp igjen. Men med tiden blir det borte. Uten at du merker det. Å da lurer man bare på hva det var man gnålte om og for...

Jeg kan gi andre anbefalinger og råd om reiseplasser selv om jeg ikke er ute etter en mann. Jeg kan ha meninger om at enkelte personer passer sammens med andre selv om jeg personlig ikke passer sammen med den samme andre. Det var opplysninger TS kom med senere i tråden som gjorde at jeg anbefalte at å avskrive forhold kan være det beste for en del mennesker, og at det går helt fint. Da brukte jeg meg selv som eksempel. Jeg syns hun har et ganske klart og tydelig bilde av situasjonen og anerkjenner hennes tanker og opplevelser. For å bruke et gammelt norskt utrykk; "Du kan ønske i den ene hånden og skite i den andre, og se hvilken du får mest i." Hun kom selv med løsningen om å droppe drømmen. Jeg syns det er en flott løsning, framfor å gå rundt å være 'ulykkelig' av en drøm som ikke stemmer med realitetene. Flott om du ikke har det. Jeg reagerte fordi du samtykket på en kommentar som sykeliggjorde hennes sorg over å ikke lengre tro på drømmen. Sorg er ikke det samme som å være deprimert, og jeg misliker diagnosering av helt naturlige menneskelige prosesser. Den var ment til en del trandisjons-ryttere her inne. Beklager om den plaget deg. Referansen er forøvrig bare et tegn på at denne problematikken har eksistert gjennom tusen år. Det at noen ikke er 'rigget' for partnerskap - av flere grunner.

Hva om jeg selv er asiatisk? Og har opplevd å bli sexuallisert som barn? Ble hetset på butikken – det endret livet for Marianne (24) – Sport Langlesing (nrk.no) Hvor mange fortellinger trenger du før jeg har lov til å kommentere at det fins en skadelig holdning i samfunnet vårt, som går ut over barna? Men du har rett i et av punktene dine; jeg er over den alderen hvor menn finner meg interessant som sexobjekt. Takk og lov. Men jeg drikker ikke alkohol.

Hvis jeg redigerer de ordene du trigges av, kan jeg da får svar på det jeg spør om? *gjort*

Ok, så vi er alle deprimerte nå da eller? Vi snakker om oss her?

Dette 'alle'-argumentet er litt kjedelig å høre på i lengden. Du har rett i at mennesker blir produkt av sine opplevelser, men syns ikke det høres ut som om at TS har hatt èn opplevelse med menn, som hun drar konklusjoner fra. Hun har observert og erfart en sum av flere. At det fins en eller annen OK fyr, hjelper ikke når det er unntaket på de som er singel. Flertallet av de single er ikke bra for damer. Da er det risikofylt å involvere seg, og man går lei av å stange hodet i veggen. Pluss at alle erfaringene med å bomme endrer en som person. Da blir det ikke rettferdig å kanskje mot alle odds skulle finne den der ene sjeldne heller, for man har ikke tiltro igjen til å møte en slik på det grunnlaget de fortjener. Ordtaket om at skadede personer skader personer, gjelder også, og kanskje mest om en selv. Har man ikke lengre kapasitet til tillit, så er ikke det noe terapauter magisk kan fikse. På lik linje med at folk på et forum ikke kan snakke et menneske ut ifra erfaringer som har kostet en dyrt. Det er jo ikke andre enn personen selv som må stå i det når livet blir rasert gang på gang. At folk rakker ned på mennesker som vil ta ansvar for livsreisen sin og avskrive forhold, det er for meg et mysterie. Hvordan rammer slike valg noen andre enn den som velger? Hva er kritikerne redd for? Hvorfor er det en forbrytelse å være singel? Til og med bibelen snakker om at noen mennesker bør være alene. Spesifikt blant annet mennesker som blir ødelagt. I stedet skal man i følge noen ta mistro over på nestemann og springe videre som en domino med tragedier. Jeg forstår det ikke. Kan noen forklare meg det? Hvordan henger dette sammen?

You go girl! Jeg lover deg det blir bra!❤️

Det er et naturlig bias i våre valg. En naturlig effekt. Jeg kan forklare deg den med et eksempel som å kjøpe et hus. Det er en stor avgjørelse, og forkning viser at huset skal være veldig ille før mennesker innrømmer at de har gjort et dårlig kjøp. Samme med partnere. Det skal være bortimot ulevelig innen folk innrømmer at de sitter i feil reir. Rett og slett fordi de i såfall først må innrømme at de tok feil, vurderte feil og kanskje har gjort et dårlig valg. Det gjør til at det er mange lunkne forhold der ute som ser strålende ut, både ovenfor omgivelsene og også (kanskje ennå mer rart) for de selv. Det krever mye for mennesker å innrømme at de har tatt feil. Det biaset kan man også dra nytte av. Velger man bort partnerskap, så tror man faktisk at det er veien til lykke. Tror man det, spekulerer man ikke på om man har valgt rett. Man koser seg med avgjørelsen sin og erstatter gamle drømmer med nye.

Hadde veldig like tanker som deg for ca 15 år siden, og la prosjektet på hyllen. Satte meg nye og oppnåelige mål, som jeg selv kan påvirke, og siden da har livet vært en gledelig lek. Man kan få til veldig mye i livet når man ikke løper etter luftslott.

Typisk eksempel på hvordan bygdefolk er immun til å ta til seg kunnskap.

Vis meg at du kan bruke hodet ditt selv.

Vi måler eksempelvis utdanningsnivå fordelt på en befolkning i en kommune. Det er en god predikator for sosiale utfordringer, for vi har også gode statistikker som berører samfunnsproblemer i henhold til sosial status. Eksempelvis har vi generalisert statististisk lavere kriminalitet, vold, helseutfordringer + + + jo høyere det gjennomsnitlige utdanningsnivået på et småsted er. Forstår du nå?

Typisk norsk å tro at alle vil til norge og at alle som kommer hit har det så sabla godt her. Det viser ikke statistikker. Samme årsak til at jeg syns synd på invandrere som kommer hit. De har det ikke lett, og det er ikke sikkert 'drømmen om et bedre liv, blir så mye bedre'. Jeg sa man fint kan flytte til det landet hvor barna ikke skiller seg ut under ekstremt belastede fordommer.

Nå er det veldig vanskelig å få oversikt over demografi på IQ, men man sliter stort sett veldig med lavere kompetanse blant befolkningen i bygdene. Svært mange blir født, og blir værende i bygdene, uten å noen gang reise ut for å gå skole osv. Et slikt småsamfunn blir gjerne fordummet av sitt eget miljø, siden kunnskap gjerne deles i mellommenneskelige relasjoner.

Det er vel ikke noe likhetstegn mellom det å ha en partner og det å ha sex? Sex er ikke en menneskerett på noe annet vis enn at man eventuelt kan stimulere seg selv så mye man selv vil. Alt annet er basert på samtykke og involverte parters lyst. Kan selvfølgelig være lurt å være kompatibel på det området hvis det betyr mye for en selv, men man har fremdeles ingen garantier. Mennesker endrer seg hele tiden. Hvis man opplever komplekse følelser rundt dette, eksempelvis at man føler seg mindre attraktiv eller avvist pga. at partner ikke er like interessert, så handler det om egne følelser som man burde rydde opp i. Eksempelvis at ens verdi ikke ligger i seksuell attraktivitet. Er man trygg på seg selv søker man ikke bekreftelse fra andre for å ha det bra med seg selv.

Jeg syns ikke ekte kjærlighet veier opp for å utsette barn for å bli sett på som sex-leketøy. For å snu på det, hvor mange ganger har man ikke latt være å agere på kjærlighet fordi det av ulike grunner ikke var 'det beste' for alle parter? Eksempelvis hvis man forelsker seg i noen som allerede er etablert i en familie med barn osv. Det går flere tog. Man overlever.

Nå er det kun menn som har snakket om å dra til disse landene du nevner her. Ikke en eneste kvinne har gjort det i denne tråden. Så tenker tilfellene dere drar opp handler mer om kvinne-shaming å gjøre, enn hva problematikken egentlig står i.

Syns det er stor forskjell i å hente hjem noen fra en så annerledes kultur at også esnititet blir berørt. Og det ser jeg ingen refleksjoner om på de som framsnakker slikt. Hva med barna som må vokse opp med å 'være annerledes' her i norge, med alle de fordommene (som de som henter disse hjem også er med på å skape med å forfekte hvor gode de er til å 'tjene' og 'tilfredsstille menn'. Ofte i kombinasjon med at samme gruppen esnititet er fanget i menneskehandel her til lands.) de skal møte gjennom livet. Syns det er en helt egen gren av egoisme. Flytter de til landet disse jentene kommer fra, så sparer de ungene for slike liv. Så hensynet nekter de ikke å oppleve den 'store kjærligheten' heller.

I bygdene er det helt håpløst for kvinner! Klart det fins menn der, men de har ofte lavere IQ enn skostørrelse og da hjelper det jo ikke om de er single. I storbyene kan man treffe menn man også kan snakke med. Pluss, å reise til eksempelvis Frankrike koster knapt en smule fra Oslo, sammenlignet med reisepriser fra småby som krever turer på innlandsnettet først. Så treffer man ikke noen i Oslo, tar man en helgtur å fikser problemet.

Neinei, effrayante (hunnkjønn) og effrayant (hannkjønn) 🛫🗼

Ingen problematikk med noen verdens ting Jean Dujardin - Wikipedia 😍

Den problematikken fins ikke i Frankrike 🥰

Butthurt very much, hu? Vi må spørre deg om lov først og bare land du godkjenner, såklart. Haha!