Neffi

Jeg tenker stort sett begge deler i de fleste slike situasjoner. Eksempelvis hvis du slår en som provoserer deg. Jeg kan forstå at du blir provosert, men jeg kan synes valget, det å slå, er patetisk. Eller at noen som blir seksuelt misbrukt, selv begynner å misbruke. Jeg kan se koblingen, men tenke at strategien er patetisk. Kan hende du har et større hjerte enn meg, siden du ser det så annerledes. Og det er jo i så fall veldig positivt for deg. Livet ditt blir sikkert mykere enn mitt. Du blir litt mer som Jesus. Det er kjempefint, og vi burde feire det! Kanskje derfor jeg syns hodet ditt er så fint?

Hvordan kan du dra en slutning til at jeg ikke klarer å se sammenhenger til hvordan de havner dit de er, eller at jeg ikke syns synd på de? Jeg kan fremdeles tenke at løsningen/handlingen er patetisk. Rett og slett 3 ting/tanker/følelser på en og samme tid. Det går fint.

Hva andre sier har ingenting med andre individer å gjøre. Står en gris å grynter, så endrer ikke gryntingen noe. Det er bare lyd. Om noe, reflekterer det hvordan grisen har det på innsiden. Kun det. Jeg klarer helt fint å være rundt tullinger, uten at det påvirker meg. Det er faktisk bare tullingen som vil at ordene skal ha en eller annen betydning. Det har de ikke. Eller du kan sidestille det med å skulle pleie en pasient uten virkelighetsoppfatning. Man kan ikke ta seg nær av at de tror du er en utenomjordisk skapning som har kommet for å ta de med i romskipet sitt. Det blir rett og slett for dumt.

Nå fins det nivåer av kverulanter, og den aller verste løser jeg med å la vær å svare, og gjør mine egne greier. Folk forstår ofte bare det de vil forstå, og veldig mange diskuterer for å fortelle hva de mener, ikke for å faktisk diskutere eller lytte for å ta til seg noe. Når man skjønner det, så er liksom jobben gjort når en slik en har fått sagt sin mening. Så da bare lytter jeg, og tenker, "Jeg skjønner at du tenker sånn." Noen ganger sier jeg sikkert ting selv bare for å få fortalt hva jeg mener. Det betyr jo ikke at du trenger å tenke det samme. Neste nivå kverulant, med en som kan lytte, men brenner for mye for sitt ståsted til å se mitt, er gjerne en hvor jeg syns det er helt fint å være uenige, eller se ting fra to helt ulike ståsteder. Jeg ser ting fra en vinkel som er sum av alt jeg har opplevd og all den kunnskapen jeg har akkumilert gjennom mitt liv. Mine medmennesker har sitt tilsvarende ståsted. Det er ikke alltid to slike univers kan enes, uten at man får sett inn i hodet og hørt hele grunnlaget bak tanker. I så fall kreves det fort mye tid for å kunne foklare en liten detalj, og i mange situasjoner har man ikke den tiden disponibel. Slike diskusjoner kan man også merke har et noe rart premiss om at det ikke er en diskusjon, men "noe du må forstå, synes eller føle". Det fins dessverre ikke en norm for kommunikasjon hvor verdier kan måles og veies til en fasit. Ett veldig godt eksempel er at du kan si at ett grep gir oss 500 kr mer på bunnlinja. Jeg kan mene at penger ikke er alt og at grepet ikke er verdt det, men vil ikke kunne nå fram med det som et argument, fordi 500 kr mer på bunnlinja er helt beviselig, kontra eksempelvis min tanke som kan være affeksjon eller hedonistisk. Enighet er på mange måter slik umulig, og det er greit. Man må være komfortabel med akkurat det.

Høres ut som falskluft (sjekk luftfilter) men da skal den teoretisk også gi ujevnt turtall på tomgang... Ville også sjekket/rensa gasspjeldet, slike enkle ting, innen jeg hadde havet på clutchen. Men det er også mulig det er den.

Kjære TS. Er dette et kunstutrykk?

For oss dødelige kan boka til Adam Grant være bra og veiledende, 'Give and take'.

Å være balansert gir deg status hvor enn du er. Folk vil stole på deg og se på deg med tillit. Om du så sitter bak kassa på rema, eller er statsminister.

Dette er ikke noe annerledes for jenter. Hadde jeg vandret igjennom byen med den snillismen jeg ble oppdratt til, så hadde jeg kommet hjem både ranet og på tjukken. Hver gang jeg gikk ut. Vi blir ikke fortalt hvor brutal verden er fordi den er for brutal for barn og unge å bære. Allikevel kommer den jo snikende før eller siden. Militæret er en 'voksendåp', noen universitetsmiljø er rene krigssonen i seg selv, med konkurransekrigere. Poenget her som jeg syns @Krøvel Vellevoll får fram, er dette med balanse. Og selv om han sikkert irriterer seg over at jeg nevner det, så er tema balanse stort i filosofi-historien. Er man for snill, er man dumsnill, er man for smart, blir man slu og ekkel. Alt av karakterer er en balansegang. Nyere forskning viser også at dette gjerne er det som skiller kandidater i elite-yrker, når kompetanse og alt annet er likt. Ta eksempelvis speisalstyrker og spesialiseringsleger. Der er det gjerne balansen som skiller ut hvem som kommer seg til tops.

@Simen1 er inne på et problem, og det problemet er at vi ikke klarer å dyrke korn i Norge uten for høye verdier av muggsopp. Med andre ord blir norsk korn giftig å konsumere i høye doser. Idag vannes norsk korn ut med korn fra utlandet, for å få ned verdiene til akseptable nivå. Spørsmålet er om vi ville klart å produsere en kornart som ikke er så utsatt for mugg, og bare nøden ville satt igang en slik omstilling. Så lenge vi kan kjøpe og fikse på andre måter, blir det ikke gjort. Eksempelvis viser de eldre kornsortene å tåle norsk klima bedre, og eksempelvis bygg gjør det bedre enn hvete. Samme kan det være. Jeg syns det hadde vært fint om vi spiste mer norsk mat. Det hadde vært bedre for helsen vår om vi spiste honning i stede for rør-sukker osv. Norske bær er sunnere enn banan og appelsin. Så lenge vi kan få tak i store mengder billig frukt, blir norske bær stående på plantene urørt, og ingen ser helt verdien i de. Så ja, vi snakker om kostholdsendring som løsning hvis vi skal få spist mer norsk mat.Det ville kommet oss til gode på mange vis. Syns ikke dette handler om bønders propaganda, men sunn fornuft og god helse.

Skrivefeil-kommentarer er imot forumreglene. Jeg klarte å skjønne at det var snakk om en skrivefeil. En ting er psyken, veldig mange snakker om akkurat dette, og det er jo realtivt, alt ettersom hvordan man selv ser på det. Tror ikke jeg tok særlig skade av utroskap som skejdde når jeg var veldig ung. Vi var rett og slett ganske unge/dumme (han var 😝) Men det jeg savner litt tanker om, er at det spilles rulett med helsen til folk. Man vet ikke hvilke sykdommer man tar med seg og selv om kondom er veldig sikkert, så er det ikke 100 %. Men altså, smitterisikoen synker ikke om dere to går hver deres vei, og dere finner nye partnere. Dere høres begge veldig unge ut, og unge mennesker har ikke nødvendigvis så veldig bevisste tanker og generell bevissthet rundt dette med forhold og relasjoner. Sannheten er nok at vi 'leker' og 'prøver oss fram', til vi får et erfaringsgrunnlag til å danne selvstendige og begrunnede tanker om forhold. Det er vanskelig å kjenne andre igjen i seg selv, når man ikke kjenner seg selv så godt. Når man blir mer voksen skjønner man mer alvoret i det å 'ha' ett annet menneske. Man forstår mer av ansvaret, hvor mye skade man kan gjøre osv. Denne katastrofetanken hun gir deg med tanke på om det blir slutt mellom dere trenger ikke ha så mye mer grobunn annet enn at hennes følesesliv er veldig sensitivt (man tenker veldig sort/hvit og dramatisk når man er ung) og at hun ikke skjønner at livet er langt. Unge mennesker føler ofte alt som skjer som et ultimatum. At hvis man er forelsket, så er det den eneste man vil elske resten av livet osv. Hvis man slår opp, så får man aldri en kjæreste igjen, osv. Sånn kan jeg garantere at livet ikke er, selv om jenter ofte tenker sånn når de er ung. Dette kommer rett og slett over at de har levd en ganske kort livslinje, og at det meste som har hent i livene deres bare har skjedd noen få ganger...hjernen har ikke lært seg å se ting og tid i en kontinutet med lengde.

Helt ærlig, ja. Jeg syns det er litt patetisk å isolere seg i en dataverden og skylde på kvinner. Det syns jeg. Nå koster riktignok skolegang penger i landet hvor disse hører til, så veien ut og opp er mye vanskeligere enn her i Norge. Fremdeles mange bedre srategier å velge enn akkurat den med å samles i ett ekkokammer på nett. Eksempelvis kunne de fremsnakket et politisk velferdssystem som gir gratis skole for alle. Det hadde vært konstruktiv selvhjelp. Men, på den positive siden, så støtter de i alle fall opp om hverandre på nett med kvinnehatet sitt. Det er en god ting. Da har de jo en nytteverdi for noen.

Fremdeles er fordelingen 80/20 prosent i helsesektor. At noen menn vil syns jeg er fint, og har ingen problemer med at menn kan være med å ta løftet nå når vi får flere eldre enn yngre i samfunnet. Alternativet er jo at vi alle dør uten pleie i egne hjem. Da må man nesten vurdere tiltak. Tror ikke det har så mye med likestilling å gjøre som at det har med samfunnsbehov å gjøre. Hadde norge fått akutt mangel på kloakk-arbeidere, hadde vi garantert sett flere kvinner trø til der også. Pr idag er ca 7 % av alle som søker seg inn på rørlegger-linjen kvinner. Så man kan ikke si at ingen kvinner vil det. Noen kvinner vil det. 7 % vil det. Forøvrig er dette et veldig marginalt yrke. Tror vi har ca 15 000 rørleggere i norge totalt. De utgjør ikke store arbeidsstyrken totalt, sammenlignet med helsesektorens omsorgsarbeidere. Nå er vel en god del av befolkningen anti-krig i utgangspunktet og disse syns sikkert at det er dumt at både menn og kvinner må inn. Jeg syns det er utelukkende flott om både menn og kvinner kan få velge seg en slik rolle, og at noen kan få velge å ikke delta. Militæret idag velger ut de som er mest motivert, og prøver å unngå å ta inn mennesker som ikke er enget, enten det er av trosmessige, mentale eller fysiske årsaker.

Ja, mener det er oppfordret til å spise mer fisk og mindre sukker i all evighet, men hjelper det?

Lykkeindeks (fn.no) Merk deg her ordet; LYKKE-index. All forskning og kunnskap om selvmord sier mennesker som får det for enkelt utvikler adferdsvansker hvilket forhøyer selvmordsrater. Dette skjer ikke bare hos mennesker, men også mus: Mouse Heaven or Mouse Hell? | Science History Institute Er du bekymret for selvmord, vil jeg anbefale deg om å forkynne at dine medmennesker tar mer ansvar fremfor å game bort livet med rom-service. Da reduseres disse tallene ganske så fort til det vi vil anse som normalen (sykdomsbetingede selvmord, de er verre å gjøre noe med). Likestilling har ingenting med lik yrkesfordeling å gjøre. Har du funnet opp din egen likestilling? Fint! Start en organisasjon og se om du får medlemmer. Kvinner avtjener forstegangstjeneste og har verneplikt, hva snakker du om? Hvor bor du? Er vel like lite kvinner som jobber med kloakksystem som det er menn som tørker rumper i helsesektoren. Hva er poenget ditt?

Selv om korppsbevissthet er noe positivt, så mener jeg fremdeles metaforen med hummeren er en dårlig metafor. Rett og slett fordi det er dumt å blåse seg opp som en hummer, når man er menneske. Riktig at kropsholdning skaper selvkontroll med ringvirkning til hvordan man blir oppfattet, men blåser man seg opp som en hummer blir man oppfattet som mindre smart, at man ikke kan argumentere, og at man ikke kan tillegges ansvar. J.P. snakker i en annen setting om studier av en apeart, hvor 'leder-apen' får tillit og possisjon fordi apen tar seg av flokken sin og er rettferdig. DET er en god metafor. Fremdeles, selv om J.P. bruker og refererer til litteratur jeg kjenner godt, og som jeg er enig i, for det aller meste, så syns jeg metaforen om hummeren er elendig. Det det har med fag-etikk å gjøre. Naturtilstanden er ikke abstrakt. For å forklare dette kan jeg bruke aper som eksempel. Den eneste store forskjellen på oss og aper, er at aper ikke klarer å overføre kunnskap til sine neste generasjoner. Man kan lære aper å kommunisere, bruke verktøy, regne og masse annet. Men de klarer ikke å lære dette videre til avkom. Det klarer vi mennesker, og det er det som tar oss ut av naturtilstanden. Vi formes av sivilasjonen vi lever i. Forøvrig står du fritt til å 'akseptere' eller avskrive de filosofiene vi har bygget samfunnet på. Akkurat som at jeg fritt kan mene at hummer-metaforen er en dårlig metafor. You do you. Men vitenskapen og sivilisasjonen bygger i alle fall på naturtilstanden som prinsipp, når vi snakker om skillet mellom instingter og tillært adferd. Du kan lage din egen teori, akkurat som at noen tror på gud og andre ikke. Det går fint. Nå snakker J.P. i hovedsak til incels og red-pill miljøet, som lever i helt andre sosiale strukturer enn vi i vesten. (Klart vi har fått incels og red-pill menn her også, kanskje mest fordi de får informasjonen sin i fra nettopp disse kildene. Som baserer seg på en annen samfunnsstruktur. Dette er i stor grad isolerte menn som opplever verden gjennom gaming.) Det er hans publikum. Ikke akademikere eller kvinner. Klart hans publikum vil tolke den annerledes enn eksempelvis jeg. Det har jeg ikke noe problem med å se. Mitt poeng med hvordan vi ser på arketypen menn og kvinner er ikke fordi det ikke er biologiske forskjeller. Selvfølgelig er det det. Men det er stor biologisk forskjell på en mann som jakter på make, enn en bestefar. I kjønnsdebattene bruker vi kvinner som prøver å tiltrekke seg den beste maken og omvendt som en mal på kvinne og mann. Det passer ganske dårlig når man skal snakke om karrieremuligheter og livskvalitet for et helt liv. Særlig fordi parringsleken til menn og kvinner er ganske instingtiv. Den er ikke noe man i så stor grad kan regulere, langt mindre vil regulere. Allikevel danner denne parringsleken biasen for hvordan vi ser på kjønn. At kvinner og menn er sånn og sånn. Det blir feil, og vi trenger å skille på hva det er vi snakker om når vi analyserer menn og kvinner som i forhold til hvilke kvaliteter de har og ikke har. Her bekrefter du litt det jeg skriver over her. Parringsleken til menneskearten er ganske dyrisk og trenger ikke 'hjelp' for å fungere. Den går på instingter og går av seg selv. Problemet blir når vi overfører parringslek til jobb og samfunn forøvrig. Her blir det forøvrig umulig for oss å enes på noe, hvis du ikke tror at menneskesinnet og kropp utvikles ut av en naturtilstand. For jeg baserer mitt syn og min kunnskap på akkurat det. Jeg vet ikke andre knagger å henge synet mitt på. Det blir litt som å skulle fremstille en fortelling hvor du ikke kan bruke ditt eget språk. Der har du og jeg en pre-disponert ulik stilling som utgangspunkt. Kvinnerettigheter har kommet og gått med vinden. Akkurat nå får ikke jenter i Afganistan gå på skole. USA nekter nå kvinner å ta abort. Selv om de fikk lov til disse tingene før. Det spilles i verden ett spill som går på å gi og ta ifra kvinner sine rettigheter. Når du diskuterer kjønnsroller gjør det det fra en possisjon hvor du i verste fall må forsvare din identitet. Når jeg diskuterer kjønnsroller gjør jeg det fra en possisjon hvor jeg vet at mine rettigheter kan snevres inn, litt etter vinden. Det er noe jeg må passe på og stå opp for. Jeg må rett og slett være klar til å kjempe med livet som innsats for å beholde min rett til å leve slik jeg vil. Og for at det ikke skal gå på kompromiss med menn, må jeg leve mitt liv uten menn i nære relasjoner. Ellers rammer mine valg noen. Eksempelvis hvis jeg sier jeg vil at jeg vil barn skal deles på 50 %, så 'straffer' min holdning en mann. Ganske sprøtt egentlig. Eller om jeg sier menn skal gjøre 50 % hjemme, så 'hjelper han til hjemme'. Da heter det ikke at han tar vare på sitt eget hjem. Ergo, vi har predisposisjoner her. Jeg vil at du skal lese dette avsnittet flere ganger og gjerne både reflektere og akseptere at det er forskjeller her. J.P. er stort sett en fagmann og han kan helt fint holde forelesninger innenfor forskning og fakta. Saken er at når han løper i andre ærend (eksempelvis politiske) så er han ikke lengre en fagmann. Det at du ikke har sett dette betyr ikke at det ikke skjer. Og det er ikke sånn at feil begås av monstre som bare snakker tull. Jeg har selv parkeringsbøter. Det betyr ikke at min faglige kompetanse er dårlig. J.P. kan snakke pent om damer i mange sammenhenger. Det betyr ikke at han også kan si helt ræva ting som ikke stemmer. Da gjerne når han er utenfor manus i debatter og ikke følger fagformidlingsetikk. Her tror jeg du tar feil. Innenfor vitenskapen så brytes teorier hele tiden. Det er ikke sånn at en sannhet står evig. Vi krasjtester med kritikk og setter teorier opp i mot hverandre. Det som er sant håper vi står igjen ubeseiret. For en forsker betyr det at ens teorier kan bli plukket ifra hverandre etter en gitt tid. Samme hvor annerkjent de ble når man forsket de fram. Dette er en prosess vi trenger. Det er selve hjulet i vitenskapen. Det hjelper ikke å bli fornærmet eller å ta det personlig. Det handler ikke om person men sak. Sånn kan man også analysere og forholde seg til menneskers informasjon. Men kan taste det de sier og kritisere og bryte. Da kommer man gjerne fram til en sterkere og mer nyansert sannehet. J.P. tåler ikke å bli konfrontert med kritikk og spørsmål, fordi han ikke lengre er en fagmann. Han er et symbol for incells og red-pillere, som man ikke kan stille spørsmål ved. Det i seg selv er et bevis på at han ikke lengre kan sees på som en fagmann. Nå er han en selvhjelpsguru. Og der er det andre spilleregler som går på glorifisering og karismatiskk. Man stiller ikke spørsmål til en guru, man følger de blindt. Og hovedpersonen selv får mer og mer narsissistiske trekk. Det er kjendis-naturen. Den han selv også påpeker og kjenner til når han omtaler andre kjente som rører seg i hans vidvinkel i media. Prøv å ta et søk på youtube, og se hvor mye av alt snakket om J.P. som når er redusert til han som gråter fordi han blir kritisert, og fanskaren som er sint på alle som sier han imot? Alvorlig talt? Vi skal kritisere og undersøke alt rundt oss. Politikere, guruer, hvem som helst. Det er prisen det koster å stikke hodet fram i en ledende rolle. Der vil man bli veid på alle vekter som er. Men det er fremdeles ingen som blir tvunget til å ta en slik rolle.

Takk skal du ha. Særlig velbalansert tar jeg til meg, og setter høyt. For akkurat det med balanse har jeg brukt mye tid på å tenke på. Vi skjønner hverandre her på en måte og på en måte ikke. For jeg brukte ikke fuglehistorien som en metafor på mennesker. Jeg visste et eksempel på hvordan naturen viste meg at avkom overlever, selv om omsorgsgiver ikke har instingtene for å gi denne omsorgen. At både livsvilje og livsgiver er to sterke krefter. Så kan du si, ja men det er jo en metafor. Å ta en ting over på noe annet. Og jo, det blir det. Dog: måten J.P. bruker metaforen om hummeren er ganske omfattende. Og problemet oppstår både i forhold til hans rolle (som en fagautoritet. Har man en fagekspertise så får man gjerne automatisk tillit innenfor sitt felt. Her kan vi vise til eksempelvis Milgram-eksperimentet som beviser en slik autoritet). At man kan se hirarki i naturen er udiskuterbart. Klart vi ser det. Å gå derifra til å si at 'se her, slik gjør hummeren det. Vær som hummeren.' Da blant annet med hans beskrivelse rettet til menn om at de skal blåse seg selv opp som en hummer, fordi det er en konkurranse i et hirarki, da mener jeg han stimulerer instingter som ikke trenger stimuli. Her skal jeg vise deg et tilsvarende eksempel på dårlig metaforbruk: Papegøyen parrer alt han ser. Vær som papegøyen. Dette er slik verden er. Som du ser fra det jeg har skrevet over, kan vi bruke metaforer fra naturen på ulike måter. Det er dog en stor forskjell fra dyrene i naturen og oss. Det er vårt siviliserte prosjekt. Nå må vi ta en tur innom filosofien, som på sett og vis erklærer at vi har forlatt 'naturtilstanden', med siviliserte normer og tanker. Rett og slett fordi naturtilstanden er ganske barbarisk, og det ville utelukket det meste av hva vi har fått til og tar oss for. For å korte ned en lang forklaring og sammenheng, så kan vi mennesker styre våre instingter, og det er bra. Ellers hadde vi klubbet ned hverandre, fremfor å snakke sammen. Siden vi lever ut det mennesklige sosiale eksperimententet som nå er vår 'tilstand' som erstatter naturtilstanden. Det er akkurat denne forståelsen og aksept for den, som danner samfunnskontrakten. Nå kan vi legge i fra oss filosofien en stund, og heller gå inn på psykologien, siden dette er feltet til J.P. For vi har også psykologiske prosesser som vi heller kan kalle utvikling, enn sivilisering, selv om resultatet gjerne leder til samme sted. Nå har vi gått bort fra mye av Freud sine utviklingsteorier, men han fokuserte på utviklingen av mennesket, på lik linje med Jung. Her fokuseres det på at vårt indre narrativ kan styre oss til gode valg. Litt sånn som pinocchio sin samvittighet (i eventyret manifistert som en figur, altså vår egen tankestemme). Vi starter i en naturtilstand og utvikles til noe mer temmet og harmonisk. Vi har den samme 'siviliseringen' i religioner, hvor 'kontrollsenteret og administrasjonen' sitter i en kraft større enn oss selv. Biologisk finner vi samme effekt. Vi starter i en naturtilstand med i hovedsak instingter, og utvikler evner og fysisk kontroll på kroppen med årene. J.P. er bekymret over det store spørsmålet "Hva skal vi gjøre med de usiviliserte mennene." Det er et spørsmål som har ruvet over menneskets sivilisasjon i lang lang tid. Store herskere har brukt disse som kanonføde, både i frykt for å få de imot seg, samt i frykt for at de skal ødelegge det sivile prosjektet. For det er faktsik slik at menn har lett for å falle utenfor samfunnet vi har skapt. Mange vet ikke engang at vi har bygget et samfunn, eller hvilken kunnskap (se referanser over) og enighet vi bygger det på. Noen menn blir på sett og vis fostret i et miljø nært den overnevnte naturtilstanden og sivilasasjonen blir i stor grad fremmed for de. Her snakkes det ikke om som en beskyldning mot menn. Det kan sidestilles med å kaste et barn inn i en stor skog og forvente at barnet kommer ut velartikulert. Det skjer jo ikke. Og det er dette som danner bakteppet til mye av det J.P forkynner. Her vokser "Rydd rommet ditt" og "Ta tidlig ansvar" frem. Og nå, la oss komme tilbake til hummeren. Det er ikke det at metaforen ikke har sannheter i seg. Det er bare det at det er en dårlig metafor. For han setter opp menn til å hevde seg med samme adferd gorillamannen har, når han slår seg på brystet. J.P. kunne rett og slett brukt en annen metafor. Metaforens budskap er og bør være at vi må beskytte oss og karre oss fram. Det er det mange dyr som gjør, på bedre måter enn en hummer, da med fokus på at man skal blåse seg opp. Metaforen blir særlig irriterende for slike som meg; en kvinne, som møter menn som 'blåser seg opp', fremfor å komme med gode argumenter, eller løsninger på problemer. Blåse seg opp adferd er rett og slett ganske teit i et sivilisert samfunn, for vi spiller ikke med disse adferdene i artikulert kommunikasjon. J.P. setter dermed disse mennene opp for å feile. De vil ikke få den respekten de fortjener, og langt mindre blir de hørt. For det kreves et godt argument for å bli tatt på alvor. Jeg tenker nok på det som større og mer kompleks. Det er noen fallgruver vi mennesker faller inn i når vi analyserer kjønnsroller slikt. For det første fokuserer vi bare på tidsperioden fra 20 til 30 år som resultatet i likningen. Altså her settes det en mal for hva kjønnene har blitt og er. Mens vi lever hele liv, langt over denne perioden. Samtidig er det i denne perioden vi antagelig er biologisk programert til formering, og det er vel derfor dette er vårt arketypiske bilde av en mann og en kvinne. Det skaper mange problemer for oss, fordi denne 'malen' også beskriver ganske lite utviklede mennesker mht erfaring, kunnskap og evner. koblet til det jeg skrev i siste avsnitt, så står denne aldersgruppen fremdeles med en fot i naturtilstanden og en fot i sivilisasjonen, på alle de overnevnte plan. Dannelsesreisen er ikke helt gjennomført. Hvorfor ser vi ikke på arketypisk mann og kvinne som to, i ett par, på 80-90 år? Det tror jeg hadde vært sunnere, med en verdi og et ideal om at målet var å bli gammel sammen og ett langt levd liv som to. Dette er ikke målet eller malen. Vi skal bare forplante oss, og dermed får vi også problem-fokus og løsninger for akkurat dette. Eksempelvis en biologisk løsning for å nå målet; Det blir viktig at menn kan være overdanning for å legge kvinnen ned og forplante henne. Det blir viktig at mannen er hissig for å beskytte familien. Ingen 80 åringer tenker sånn. De rasjonaliserer og argumenterer seg fram i verden. Vet ikke om jeg gjør meg forstått her... Akkurat J.P. sine kommentarer og henvisninger til skandinavia må sees i lys av hans politiske agenda, som er minst mulig skatt, og minst mulig velferd (hvilket er drevet av hverandre). Et slikt system fungerer bare med kvinner som ivaretas av menn og ikke stat, rundt forplantning og disse utfordringene. Å tro at man kan høre på han uten at han er påvirket av sin subjektive mening er naivt. Han legger til grunn statistikk som er sann på at kvinner og menn stort sett velger tradisjonelle yrker. Ingen som benekter det. Men det er stor forkjell fra å skulle ville bli sykepleier til det å skulle nektes å bli sykepleier (uavhengig av kjønn). Likestillingen har åpnet dører for at menn eller kvinner kan bli hva de vil, for det er ikke sånn at alle kvinner vil bli lærer eller sykepleier, og ikke alle menn vil vli tømrer eller rørlegger. De fleste vil det, men ikke alle. Videre syns jeg statistikken blir feil å lese som en fasit da det trengs mer tid enn 50 år for å snu sosial arv og miljø. Eksempelvis kan jeg nevne at jeg ble hudflettet av en annen kvinne den dagen jeg ville påbygge min kompetanse med ett ganske maskulint fag. Hun mente det beviste at jeg ikke var 'normal' i en kvinne-forstand (omsorgsgivende osv.). Holdninger henger igjen. Ting tar tid. Videre har han sagt at skandinaviske kvinner er de mest ulykkelige til tross for godt gjennomført likestilling, hvilket er bare tull. De skandinaviske landene skårer høyest på 'lykke' av alle land i verden. Riktignok har hans banale kommentarer ikke blitt gjentatt som en mantra, men han stikker de inn her og der, og jeg kan se nøyaktig hvor fagpersonen forlater og privatpersonen tar over. Vi kan alle bli farget av vår personlige agenda på denne måten, forskjellen på han og meg er bare at jeg ikke står forran et stort publikum som en fagperson å sier slikt. Når jeg tar fram min personlige agenda og mening, gjør jeg det som (med)mennesket meg. Fagpersoner har på dette punktet et stort ansvar! Og J.P. feiler der så det holder. Nå er min totale vurdering av mannen større enn hva jeg har brettet ut her, men håper dette holder til at man også kan vurdere ting han sier, både faglig og medmenneskelig.

Nå nerdet du såpass at jeg begynner å like deg. Fortell meg mer 🧐 Segmenter markedene til neste nivå, ned.

Det bor over 4,7 milliarder mennesker bare i asia, og EU er en halv milliard. Munner å mette. Verdens største, på hvilken måte? Legg sammen USA og Russland, så har vi overgått EU til og med uten asia.

Mangler man logistikk-kompetanse så blir det fort kø. Her velger man stort sett selv. Ja, boikotte. Regnestykket er enkelt; Hvor mange individer/konsumenter fins det i ISO, og hvor mange i EU? EU tilsvarer knapt et kakestykke...det går bra!

Vi selger ikke klippfisk til Spania, for vi får bedre priser andre steder. Takket være ISO samarbeid med 164 land.

Island er ikke med i EU men får fremdeles solgt fisken sin ser jeg, da klarer nok sikkert vi også det! Lett å få solstikk i Spania, eller hva?

Nei, klippfisk fra Norge lages av torsk. Klippfisk fra utlandet lages av asiatisk pangasisus. Har ikke nevnt ett ord om laks i denne sammenhengen. Pangasisus er stort sett fra oppdrett. Orienter deg selv.

Vi har ERP-systemer som har full oversikt over hva som går ut og inn av landet, foruten stikkprøver og tollkontroll. Det senarioet du setter opp hverken trengs eller er påkrevd. Om EU vil avvike fra verden sin organisasjon for standarder, så er dialogen i mellom EU og ISO. Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen – Wikipedia Hvis EU skal skille seg fra verdenshandelen for å presse markedet eller utestående land, så burde vi boikotte alt sammarbeid med EU. Alvorlig talt. 165 handelspartnere er viktigere enn 27. Håper det forklarer seg selv og at du tar det intuitivt.

Frivillig å kjøpe klippfisk fra oppdrett med miljøgifter i vannet, for billig drift og pris.