Neffi

Restavfallet blir vel fult hos de fleste pga. dårlig sortering i utgangspunktet. Selv deler jeg dunker med flere husstander, og det aller mest irriterende, og langt mer irriterende enn at man faktisk må sortere, er jo de brød-huene som ikke klarer å sortere, men kaster alt i restavfallet, eller ikke bretter pappen, sånn at de dunkene alltid er fulle. Disse menneskene burde fått inndratt statsborgerskapet sitt. Hvor vanskelig kan det være å brette papp? Hvor kort må man være for å ikke klare det? Hva verre er, hva er poenget med å gjøre seg til kjendis i et nabolag som komplett idiot? Hva oppnår man?

Det fine hodet ditt! ❤️

@Krøvel Vellevoll Klart, noen og sikkert de fleste kvinner liker å bli sett på i positivt lys. Alle mennesker liker det. Men forskjellen her er når det forventes av en, og ikke drives av en 'giverglede'. Autonomi til å selv ta valg, og kjenner på egne grenser og rom for å også kunne se sitt eget beste blir avgjørende. Når det tulles med disse grensene får man slike som meg, som helst viser et rastaflettet rævhull til hele rolledefinisjonen, og da blir det eneste stedet man føler seg vel og kan være, blir i rom som eksempelvis slike som TS skaper. Disse forventningene og presset, som klart kan komme fra både utsiden og innsiden samtidig og forsterket av hverandre, kjører kvinner til fullstendig krasj i veggen, så tydelig at det er fullstendig synlig i statistikk om kvinners helse. Altså, blir man kalt egoistisk for å ta vare på seg selv, så får man jo så klart mindre lyst til å gjøre det, helt til man blir presset ut på kanten hvor det blir nødvendig å ta et valg for å overleve. (Disse kvinnene vi hører om som knasker alskensk tabletter og bagatelliseres og ansees som 'nervøse'). Velger man da seg selv, (ala Nora i ett dukkehjem), så er man på 'utsiden' av spillet, ikke ulikt 'red-pillere' (som med sine uselvstendige kvinner og mangel av velferd, havner i en økonomisk saks i forhold til forsørgeransvar ovenfor kvinner. Situasjonen låses, skapt av et politisk system). Begge disse ekstremitetene er jo drevet fram av den samme politikken; tradisjonelle politiske og sosiale spilleregler som mennesker faktisk ikke passer inn i. Fordi de er basert på illusjoner og idealer som om at mennesker er perfekte eller 'maskiner', som kan 'programeres' til en adferd som ikke er menneskelig.

Vet du hva? Jeg kjenner ca 200 familier i min private omkrets. Såpass godt at jeg kjenner verdier/politisk ståsted og familiesituasjon. Og det jeg gjennomgående ser er at kvinner og menn som lever sammen, og får fler enn 2 barn, er ganske så utradisjonelle og frigjorte i sitt syn. Det er jo litt rart? Klart, mange av de har flerkullsbarn, kanskje 2 fra ett eller annet tidligere forhold og to i sin nye familie. Men summen er at det er de som får opp fødselstallene. På samme måte ser jeg at de tradisjonelle mennene ofte ender opp oversett. Noen få innen religiøse miljøer skiller seg ut med flere barn, men de utgjør en liten minioritet fordi det blir veldig sært. Her igjen kommer @AtterEnBruker sin kommentar om at det ofte er dette tradisjonelle synet som selv stenger menn inne i den situasjonen de selv 'jobber' imot.

For det første ligger det i hva som blir fremsnakket og fremelsket i alle interaksjoner kvinner befinner seg i. "Så snill du er", "Så omtenksomt av deg", "Kanskje du skulle baket en kake sånn at vi kan kose oss?". Videre blir vi kritisert på det som ikke tilhører den samme adferden. Da med kommentarer som "Nå er du egoistisk", "Tenker du bare på deg selv?", "Så arrogant av deg." osv. Menn, allerede som små gutter blir fryktelig provosert hvis man ikke framstiller seg selv som et innbydende eple, klar til å fortæres, være seg; om man ikke sminker seg eller fremhever kropslig feminitet, godt støttet opp fra foreldre og omgivelser ellers som sier "Så slank og pen du er.", "Så stolt jeg er av deg" når man viser minste tegn til å fremheve disse sidene. Videre med tilsvarende negative kommentarer når man ikke gjør det. Kvinner blir også 'styrt' på samme vis når det kommer til interesser. Mange menn (de fleste) blir rett og slett fornærmet hvis du monterer møbler selv, fikser på bilen, bruker verktøy osv, for da setter du ikke pris på de; "Jeg føler ikke du trenger meg når du aldri ber meg om hjelp." (da med peker på disse 'manne-tingene'). Man blir rett og slett puttet inn i en veldig smal og liten boks, som både er intellektuelt marginalisert (gørrkjedelig), fysisk selvoppofrende (høye heler er direkte skadelig, og 'innbydende eple' leken har ingen grense, eller noe stoppested.), og på toppen av det skal man altså smile og tenke på alle andres beste. Når kvinnens verdi måles i hva hun gjør for andre, hvem tenker da på kvinnens beste? Er det noen som gjør det? (Om ikke henne selv?) Det fins menn som tror de har autoritet fordi de er mann. Det blir gjennomskuet ganske fort. Autoritet er et naturlig produkt av det å vite hva som må til, hva som må gjøres, hva som er prososialt gunstig for flokken. En mann som krever autoritet fordi han er mann (uten kunnskapene som kreves) vil bli møtt med øyerulling. Derfor er det viktig å ikke legge autoritet til kjønn. Tenk eksempelvis på de russiske kampsten-kvinnene som går under kallenavnet "Babushka". Når disse kvinnene setter foten ned lytter til og med Putin. Jeg tror en stor del av giftig maskulinitet kommer av akkurat dette misforståtte ordet autoritet. Og det handler her om å ikke sette menn inn i en selvoppfyllende taps-situasjon. Det gjør man hvis man skaper en forventing hos menn at de vil få autoritet bare fordi de har en utovertiss. Det skal mye mere til enn det. Ellers vandrer disse mennene rundt som keisere uten klær. Og selv om keiseren tror på sin egen historie, vil han jo før eller siden måtte forstå at hviskingen og latteren ikke kommer av beundring. Hvor vond blir ikke den erkjennelsen?

@Krøvel Vellevoll Min umiddelbare tanke er at du kanskje ser på kvinner med litt naive øyne, men når jeg tenker videre kan du ha noe rett i det i alle fall. Det kan faktisk tenkes at kvinners 'dyr' vokser fram i møte med menn sine 'dyr'. Det blir helt umulig å se det for seg uten hverandre, siden ingen av partene vokser opp i et vakum. Men liker at du ser det meste aldersrelatert i dine beskrivelser, for det spiller veldig inn. Kvinner tror jeg finner 'dyret' sitt som et svar på den engstelsen/angsten som naturlig kommer med pubertert. Plutselig er man ikke bare et menneske, men befinner seg i en 'speiling' til menn. Eneste veien ut av denne angsten er å ta kontroll på sett og vis. Få seg en bevissthet på at selv om man er mindre og med et reproduktivt organ andre også har et interesseforhold til, så kan man fremdeles forsvare seg, osv. For å kunne komme til et sted med kontroll, må man også bli klar over sine destruktive evner. Ingen som orker gå rundt med engstelse over så veldig lang tid. Man vil automatisk trekkes videre fra slike ståsted. For å dra inn litt filosofi, Benthams to drivere, pleasure seeking or pain avoidance. Hva som trigger oss fremover. Og du nevner opplevd vold eller omsorgssvikt som en årsak bak aggresive kvinner, men det holder nok i massevis at kvinnen blir truet én gang. For på samme måte som at kvinner kan ta kontroll over sine destruktive evner, kan kvinner også holdes i en 'barnetilstand' med å overbeskytte de, slik at de aldri må ta et oppgjør med det å kunne være truet. Slike kvinner forblir gjerne søte og ydmyke, fram til 30/40 årene en gang, hvor de plutselig får slått på lysene og hele illusjonen om verden brytes (forløst av en episode hvor de finner seg selv sviktet eller truet). Da får man en tilsvarende angstperiode, hvor eneste veien ut er å møte dyret og egen destruktivitet, for å så ta kontroll. Her må det også legges til at kvinner har et voldsomt mye større press på seg i forhold til å være omtenksom, søt og snill. Det er kanskje mye mer snakk om en sosialt påført forventing enn en kjønnsegenskap. Noe vi kanskje til og med trenger for å holde kvinner som gode omsorgspersoner? Men det trykket om å være 'snill' som menn kan føle seg undertrykket under, er der i større grad for kvinner. Og joda, den venne sonene som du beskriver er relevant i din framstilling, fordi det er jo historien disse avvikene forteller seg selv. Da blir det jo også sånn. Dannet på et 'snapshot' av en episode de opplever tidlig i livet en gang. Her blir poenget @AtterEnBruker legger fram med egen ideologi/politikk som fanger en inn i den samme tragiske historien de befinner seg i, sann. For en venn som føler seg avvist og som er sur på grunn av dette, mister jo også sine fordeler som en troverdig venn. En venn er jo en ærestittel, ikke en avvisning. Så tanken selvforsterker problemene.

@Krøvel Vellevoll Dyp og stor beskrivelse av noe ganske så abstrakt. Dette var godt reflektert! Syns mye av det du beskriver også 'ringer' noe sant i mine observasjoner, men det er noen store men der. Og jeg har prøvd å si det før, men skal prøve en gang til; Kvinner er også dyr. Kvinner føler også sinne, frystrasjon og ganske primitive følelser. Selv om dere (menn) kanskje oftest møter det overfladiske av kvinnen, slikt som fnising og smil, betyr ikke det at det ikke skjer andre ting under overflaten. Og i forsøk på å forklare bedre; akkurat som at det fins menn som på sett og vis vet om 'dyret' sitt, dog har kontroll på det, fins det også kvinner som er slik. Og motsatt. Kvinner og menn som er mer la oss kalle de 'push overs'. Det har i andre tråder blitt sagt at kvinner kan klare seg med å bare være snill. Det er renspikka tull. Slike kvinner vil slite like alvorlig, både i sosiale sammenhenger, samt med selvfølelsen, som menn. Og man kan se det i ulike responser kvinner får. Noen kvinner får eksempelvis ikke dick-pics. Menn plukker opp at 'det dyret der kødder vi ikke med'. Andre kvinner får slike tilsendt. Nettopp fordi de i høyere grad utstråler en usikkerhet. Det er den samme greia som du snakker om. Kanskje det blir lettere for dere (menn) å se det, hvis vi løfter fram eksempler på kvinner som ikke har kontroll på dette 'indre dyret' sitt? Kvinner som rett og slett slår, sparker og kaster kniver? De kvinnene fins! Alvorlig talt. Det er ikke bare i filmer. Andre eksempler kan være 'Karen' kvinner. Det er jo kvinner som i stor grad bare gir blaffen og lar dyret styre showet. Siden dette dermed er å være menneske, vet jeg ikke om vi kan legge det på vekten når man skal definere menn? At det er en manne-egenskap? Selv om det kanskje kan definere hvor ting går feil, akkurat som med 'Karen' eller andre 'løse kanoner' av kvinner? Så vil jeg også legge til en kommentar på det du skriver om 'friend zone'. Det begrepet tror jeg blir fullstendig misforstått i den sammenhengen det blir brukt. I en kortsiktig hock-up situasjon kan så klart 'en venn' havne i sonen fordi man ikke er interissert i noe der og da, da basert på øyeblikkelig tiltrekning men så har vi mange fler eksempler på at hvis man ser på langsiktig par-dannelse, så blir 'venner' oftere til livsledsagere, enn disse mer flyktige og overfladige attraksjon-flingene. Det kommer av at en av de største faktorene som kvinner velger partnere ut ifra er trygghet. Og denne tror jeg også misforstås en del. For det handler ikke nødvendigvis om trygghet i den forstand om mannen kan beskytte mot en flokk tullinger, men trygghet som i om partneren er troverdig og til å stole på i en to-veis relasjon. En venn man kan stole på er mer attraktivt for en kvinne enn en mann som kan fremstå som 'Tøff' (hvis vi bruker det begrepet om en sånn veldig 'kontroll på dyret' mann).

Få planter inn i leiligheten din. De produserer oksygen av CO₂ i luften, vannet i både bladene og potten avgir damp og får opp luftfuktigheten. Også er de fine og gode samtalepartnere i og med at de aldri sier en imot! Og her er stoffer planter kan rense ut av luften (kan være flere):

Folk liker ikke mine 'avhandlinger', så andre får veilede her, evn bare velg det som 'snakker til deg'. Det du vil.

16k 'ish

40 år er ikke sent, og om setningen din er sann; "ikke så mange som vil ansette en nyutdannet 43 åring", så er det ikke så mange nyutdannede 43 åringer heller, og du trenger bare én som vil ansette en slik. Dermed går det fint og bra i alle fall. Markedet du snakker om er marginalt på begge sider og passer helt fint sammen. Det som blir det viktigeste her, er at du har en positiv holdning. Positive holdninger er attraktivt på arbeidsmarkedet. At du selv ser verdien i hva du har å tilby.

@AtterEnBruker Du har rett. Har i mitt stille sinn tenkt at det er venstresiden som må ta tak i polariseringen, fordi det ikke er noen "voksne hjemme" på den andre siden. Litt sånn som man lett kan umyndiggjøre pasienter. Det er ganske giftig. Organisering og mobilisering er helt klart mer målrettet og nødvendig.

Neglelakk er full av giftstoffer, og du spurte hva vi mente om neglelakk. Du får spesifisere om du bare ønsker å høre positive meninger. "Tradisjonelt har de fleste neglelakker inneholdt tre spesielle ingredienser, ofte omtalt som "Den Giftige Trioen". Disse inkluderer formaldehyd, toluen og dibutylftalat (DBP), som alle er kjent for å kunne være helseskadelige."

Han kunne skyldt det på feminismen. Jeg elsker Moxnes for å være mer kreativ. Elsker sier jeg!

Noen menn (avvik) har helt klart følt seg mer legitimert etter D. T. En god del mennesker har tatt hans uttalelser som et frikort til å diskriminere. Dog i uttalelser, kanskje ikke like mye handling. Men et miljø er nok til å ødelegge. Selv har jeg gått ut av rom i yrkeslivet rett og slett fordi rommet ikke har rom for gjensidig respekt. Om det er lurt, eller at det kanskje er meg selv som straffer meg da, er revnende likegyldig. Nettopp fordi jeg også er et menneske som består av både logikk og følelser. For meg er det et krav at jeg skal kunne føle meg vel på jobb. Da hører det med at jeg også har mulighet til å være i rom hvor akkurat dette kravet blir innfridd. Takket være mennesker som TS.

Jeg skjønner at det er selve skrittene inn til et tannlegekontor som er utfordringen. Hva syns du om mitt første forslag da? Hvis noen du stoler på, i din familie som du vet elsker deg, blir med deg og holder rundt både deg og din frykt? Vil det gjøre at du føler deg tryggere , nok til å gjennomføre et besøk? Hvis legen din ikke har tatt tak i problemet ditt kan du jo vurdere å bytte lege. Eller som jeg foreslo, gå via privat helsetjeneste. Det kan koste noe, men akkurat nå betaler du uansett en mye høyere pris.

Jeg klarte å lokke de fram for deg, hit i tråden. Men ja, du har fremdeles et poeng; det er et i hovedsak et internettfenomen. Og en sjelden gang noe man opplever på arbeidsplassen.

Det du forteller her er at du har tannproblemer som har fått lov til å ta helt styringen på alt i ditt liv. Altså, egentlig har du ingen andre problemer enn et tannproblem. Får du ordnet tannproblemet ditt, vil alle de andre problemene dine forsvinne. Den enkleste løsningen kan være at du tar med deg noen i familien din når du besøker tannlegen. En god forutsetning vil da være at du forbereder tannlegen på din angst og skam når du tar kontakt for å bestille time. Dette er det forslaget jeg har som kreves mest av deg, og om du makter det, vet bare du. Derfor vil jeg komme med flere forslag: At du føler skam og får angst rundt det å oppsøke tannlege er alvorlig, men slett ikke så uvanlig. Makter du ikke å gjennomføre et tannlegebesøk vil jeg anbefale deg terapi for akkurat det. Angst, og særlig koblet til fobier (her tannrelatert) er veldig lett å behandle. Det er faktisk en av de få psykiske problemene som terapi kan vise en utelukkende god effekt på. Hvis du føler angst med tanke på å møte en terapaut (på grunn av tannproblemet), kan du be om å få behandling over telefon, eller til å begynne med; i skriftlig form. Jeg ville tatt veien om fastlegen. Forklart hele problemet, og sagt at du trenger hjelp og bedt om henvisning til psykolog. Hvis du har muligheten ville jeg gått via privat helsetjeneste for raskere behandling. Hvis du ikke er bemidlet for det, ville jeg snakket med familie og hørt om noen der kan hjelpe. Syns dette problemet bør ha større prioritet enn alt annet. Forøvrig fins det tannleger som er spesialister på tannlegeskrekk (i ulike former), og alle tannleger har undervisning i temaet. Det kan dermed også hjelpe å finne en slik dyktig tannlege. Det er heller ikke uvanlig at tannleger jobber tverrfaglig med 'fobier'. Samme hvordan du snur det, trenger du å få løst opp i tannproblemet ditt. Det er en verden der ute som venter på deg, og som vil ha deg med. Du må bare over én terskel først. En dag med ubehag, i en tannlegestol, for å få åpnet alle dørene til alle dine drømmer. Håper indelig du klarer det!

Nå laget jeg et eksempel som et ideal. Spør @DjSlayer om jeg klarer å leve opp til idealet? Jeg er en helt vanlig dødelig og skal ikke redde noen. Men jeg vet at å diskutere med logikk til mennesker ikke fungerer, fordi mennesker er emosjonelle vesen. Både menn og kvinner. Hvis det å vite det, er et heltekompleks, så vet vi hva som driver helsenorge.

Ok. Jeg skulle kanskje vært mer presis og sagt "så morsomme dere er". Men jeg syns morsomt er nærliggende med søt. Morsomt skaper varme følelser, sånn som søt gjør. Men man skal være ekstra tydelig på nett. Takk for konstruktiv kritikk. Det var snilt av deg. ❤️

#metoo handlet om at man ikke skal bruke sin maktposisjon på jobb for egen seksuell interesse. Det gjelder begge kjønn. Du kan fremdeles prøve deg på damer på byen. Bare ikke på jobb. Jobben din betaler deg for å gjøre jobben din, ikke for å tilfredstille ens seksuelle lyster. Det er ikke vanskelig å forholde seg til. Det gjelder jo like mye for meg som for deg. Jeg kan ikke bryte ut av meg at sjefen min er sexy, selv om han er det. Grei skuring. Vi overlever det óg. Nå var ikke poenget mitt hvilken tro man har, men at tro er individuelt. Det er mange måter å forstå et konsept på. Så enkelt. At du ikke tok budskapet ligger nettopp i poenget mitt. At du ikke ser individ, men merkelapper. Du gjentar og gjentar poenget med å flytte målposten. Vi, mennesker, er på en utviklingsreise. For å få det til må vi flytte litt på alt mulig rart. At du sliter med det konseptet tror jeg så absolutt bunner i dine egne skuffelser, og det blir relevant, siden det er du som svarer på mine kommentarer. Det er ikke en ideologi eller et partiprogram som svarer meg. Det er du. Du alene. Jeg importerer ikke noe fra USA. Du gjør det. Leste artikkelen og joda, den har et poeng. I praksis; å føle seg liten gjør en fort til offer. Jeg føler meg ikke liten som feminist. Så dermed ser jeg ikke relevansen. At 15-18 åringer føler seg små og svake ved å lytte til feminister, så tenker jeg det handler mer om kildekritikk og umodenhet enn feminisme. 15-18 åringer føler seg nok små fordi de er på let etter egen identitet, ikke på grunn av feminisme. Når jeg sier på let etter identitet, så mener ikke jeg nødvendigvis kjønnsidentitet, men identitet som i "Hva liker jeg", "Hva liker jeg ikke", "Hva tror jeg på", "Vet jeg nok til å ta informerte valg om meg selv". slike identitets-spørsmål.

Ok. Sorry. Dere er alle idioter. Bedre nå?

Hei TS Hvordan gikk det med deg i natt? Fikk du sove? Håper du har det bedre i dag enn i går kveld. Tenkte på deg før jeg sovna. -Klem

Offentlige tjenestemenn har eget tilleggsvern i eksempelvis lovverket og i offentlighet kan man se på en mediastorm som personangrep. Vi henger ikke ut kriminelle 'vanlige folk' på grunn av personvern. Offentlige tjenestemenn har ikke dette personvernet, derav sykemeldinger. Jeg syns det er 'fair'.

Her siktet jeg vel til 'avfeie hverandre' som å legge fram argumenter og logiske sammenhenger, som kommer som lag på lag i en to-polet diskusjon, mens 'snakke sammen' går inn på det emosjonelle, personlige erfaringer og følelsesstyrt tankespinn. Mennesker kan helt fint leve med en dissonans mellom logikk og emosjoner, og da hjelper det lite å appellere til mer logikk. Man må se individet man snakker med, ellers snakker man ikke med, men til noen. Erkjenne den andres følelser og opplevelser, deretter kan man innføre logikk, utgående fra medmenneskets ståsted. Ikke at jeg nødvendigvis tror det hjelper på de mest ekstreme, men flesteparten befinner seg jo ikke der. Hvordan det vil se ut i praksis; Meg; jeg er feminist. Mann, 50 år; Jeg sikkelig hater feminister. Meg; Jeg forstår at du kan føle det sånn. Kan ikke være lett å bli forbigått av kvinner. Du kom jo ikke nødvendigvis fra en god pre-disposisjon som gav deg like muligheter. For vi blir jo ikke nødvendigvis født inn i liv med de samme utdelte gullskjeene. (Åpne opp for den andres følelsesliv og opplevelser) Mann, 50 år; *begynner å fortelle om sine opplevde urettferdigheter* (Kommer med egne og andres historier, og forteller om forakt og vanskelige følelser.) Meg; *lytter, bekrefter og prøver å vise til tiltak som kan gi mer like muligheter* (Kan forstå den andres forakt og foreslå endringer som gavner alle. Her først kommer logikken inn. Løsningsorienteringer.) Osv. En slik kommunikasjon vil ikke omvende Mann, 50 år, men den øker ikke polariseringen heller. Kontra; Meg; Jeg er feminist. Mann, 50 år; Jeg skikkelig hater feminister. Meg; Ja, det var vel bedre for slike som deg før, når dere både eide kvinnen og rettighetene. (Slike som deg er forhåndsdømmende og setter personen i bås med alle som har krenket kvinner.) Mann, 50 år; Ja. (Kan ikke annet enn å kapitulere emosjonelt. Det fins ikke noe rom for han å være et anerkjent menneske) Meg; Vel, sånn er det heldigvis ikke nå, og sånn blir det ikke igjen. (Han vil aldri bli anerkjent) Mann, 50 år; *Spekulerer ut faenskap, og finner store muligheter i kommentarfelt på internett* (Ikke så rart å reagere sånn?) Nå har jeg skikkelig nerdet og gitt det ord for ord. Kan hende det er overflødig informasjon, men so be it.