Neffi

Tja, om kjede er på tur å ryke vet jeg ikke om vi kan si, men sitter et hjul feil/skjevt til keder eller reimer så kan du fort få slike lyder, samt at det kan gi følgeskader. Du kan også få ulelyd hvis det er sølt olje eller annen veske på kjeder/reimer. Så trenger ikke bety at noen holder på å takke for seg i den forstand, men kan bety lekkasje eller gris fra noe.

Du har rett og slett funnet deg en Torleif! 😍

Folk skilte seg før i tiden også. Det ble bare hysjet veldig ned (for skammelig til å snakke høyt om), og familiene sørget for å parre de ulykkelige med nye (enkemenn og -kvinner, osv.). Lavere levealder har også hatt mye å si for bedre statistikker på den fronten. Man må helst overleve gjennom uårene for å kunne skille seg.

Ja, da må du faktisk kunne få mennesker til å le, føle seg sett og forstått, ha respekt for, osv. Ellers så klarer folk seg bedre uten.

Er enig med deg hvis man snakker om lav-verdi partnere. Altså, de som eksempelvis tror de tilfredstiller partneren sin med lommeboka, og som gjør en deperimert hver gang de åpner munnen. Da er substitutter bedre. Men nå snakket vi om Torleif. Høyverdi-mann. Kvalitet.

Jo, men det er jo substitutter. Syns du porno og napping er bedre enn sex? Og kompiser bedre enn kjæreste?

Jeg skjønner ikke hva du mener? Kvinner trenger menn som kan gi henne orgasmer, god mat og en grunn til å le. Hva snakker du om?

Vi har kjørt oss fast i en kultur som ikke er bærekraftig. All forskning på dating-apper sier det samme. Det legger grunnlag for kolaps av pardannelse ut ifra hvordan pardannelse biologisk fungerer. Det slike apper kan fungere for er et kort-tids marked, for noen få brukere. Og der stopper det. Mye av pardannelsen stoppet med internett (ikke feminismen), og det er flere/mange sider ved dette som kompliserer bildet. Deling av "spennende personligheter", porno, sosial småprat, arenaen har tatt bort både møteplassene og behovene, og det mens man kan fremstå som en "on top of the world" personlighet om man orker å være fange i hamsterhjulet. Helt vanlig kommunikasjon, med all sårbar menneskelighet er på tur ut. Siste er at ungdommer ikke liker å snakke sammen på mobiler, fordi det blir for direkte. Fasiten er at man melder noen ord. Det er den nye 'høfligheten'. Sosialt samspill er saga blott. Ensomhet er et folke- og helseproblem. For alle. Vi er ikke laget for alenetilværelser, men uten premisser for noe annet, finner folk substitutter. Jeg aner ikke hvordan man skal få tilbake arenaen for normal pardannelse. Tror ikke forskerne vet svaret de heller. Vi har aldri kjørt denne veien før, men noe må skje. Vi kommer neppe til å gå tilbake til gamle sosiale system, slik vi kjente de før, men noe nytt må tilføres. Kan hende vi bare er noen få erkjennelser ifra å 'ta tilbake' samhold og samliv. Kanskje vi overlater det til algoritmen? Den burde vite hvem som passer med hvem!? Den kan bli som en mer troverdig arrangør av arrangerte ekteskap. (usj!) Forøvrig er det rart at ikke staten selv, kommuner, lager alternative arenaer for enslige (Drikking på byen er ikke for alle, og heller ikke en perfekt arena for par-dannelse. Det å oppsøke kurs, veldedighet osv. i håp om å treffe noen blir fort så søkt at det ikke kan regnes som middel for måloppnåelse). Disse arenaene/begivenhetene hadde ikke trengt å være ment for å skulle koble sammen ensomme til par, men ment for å sørge for at enslige traff andre enslige mennesker rett og slett. At det ville blitt par ut av det, ville jo bare vært en bonus. Eller at alle enslige selv dannet enslig-foreninger i sine nærmiljøer. Med fokus på samvær bare. Da ville resten i en større grad ordnet seg selv. Jeg lurer på om folk i dag er mer redd for å lykkes, enn hva de er redd for avvisning. Og den ubevisste frykten manifisterer seg fort i 'gode' unnskyldninger, slikt som økonomi, avstander og andre ting. Vil man det nok, så får man det gjerne til. Men frykt er for svært mange mennesker paralyserende. Det kan jo også hende Torleif har behov for å være alene av andre grunner, som han kanskje ikke klarer å sette ord på? At han bearbeider noe dyptliggende eller er i en utviklingsfase og trenger seg selv? Han kan jo fremdeles lengte og drømme om noe annet, selv om han ikke er klar for det? Er det ikke sånn, og Torleif faktisk er klar for noen, må han nok både lete opp enslige han liker, kommunisere intensjoner og 'leke' med mennesker for å finne ut om det har 'livets rett'. Vet folk i det hele tatt at Torleif er singel? At han drømmer om å finne kjærligheten med noen? Syns han i bunn og grunn høres ut som en som jeg skulle ville hatt selv. Hvor finner man han? Blink med lysene Torleif!

2 https://no.wikipedia.org/wiki/1946

6 https://no.wikipedia.org/wiki/FNs_økonomiske_og_sosiale_råd (tamp!)

132 009,-

Banner Entern fordi han er fiiiin! Bare. 🥰

Det irriterer meg skikkelig at vi ikke kan ha en latter-smily her, sammen med 'liker', 'hjerte' og 'innsiktsfullt', for da ville folk misbrukt den med å latterliggjøre alvorlige og sårbare erkjennelser. Nei, det irriterer meg ikke egentlig, det er mer dødstrist. (men hadde vi kunne hatt en, så hadde jeg brukt den på kommentaren din skaftetryne32. Fantastisk lang setning, som får fram poenget! 🤣)

Dokumentaren tar opp mange gode problemstillinger @DjSlayer, men løsningene de havner på er jo...ingen! Annet enn at man ikke skal snakke om kjønnsproblemene. Merkelig problemløsning. Fullstendig ulogisk. Videre litt trist at man ikke kan debattere dette med deg, siden du allerede har bestemt hva alle andre tenker og mener. Det gjør jo deling av filmen ganske bortkastet i et diskusjonsforum. Men nå vet jeg i alle fall hva og hvordan du tenker. Da kan jeg jo forstå deg litt bedre. Om ikke annet.

Gratulerer så mye med dagen @DjSlayer! Skal se dokumentaren. Gleder meg, og håper den har relevans til norske tilstander. Hvis ikke får jeg bare ta den som mer opplyning om hvor galt det bærer fram på den andre siden av atlanteren, uten velferd for folk! Håper du får en fin dag, og at noen gjør stas på deg! 🎉

Det er rett fram sjukt i hodet at ikke tannhelse er en del av det offentlige helsetilbudet. Også kaller vi dette for en sofistikert sivilisasjon. Null logikk og barbarisk rett og slett.

@AtterEnBruker At ulike mennesker kan ha ulike la oss kalle det 'stimuleringsbehov' for å finne en samtale interissant er det kanskje noe i, men vi som mennesker kan ikke forvente av hverandre at vi skal være hverandres kilde til informasjon eller underholdning som sådan. Hvis Torleif må gjøre seg til en spennende person, med 'hendelser' på fritiden, så blir det litt det samme som å 'vifte med merke-bilen' sin. Det er bare å vifte med en annen ting. Mottakelighet blir viktig. Evnen til å se/høre hverandre. Jeg skal komme med et eksemplel; En mann er ekspert på gressklippere. Han er et vandrende kartotek på både merker, deler, egenskaper og tilbehør. Og han snakker om gressklippere med en indre glød og lidenskap. Det er rett og slett fascinerende å høre på han! Å snakke med denne mannen vil kunne ta en med på en reise av detaljer man aldri før har tenkt på. Det generelle medmennesket vil så klart aldri komme på denne mannens nivå når det kommer til interesse for gressklippere, men; de kan beundre hans kunnskap, ha oppriktig respekt for hans lidenskap. Og selv om de ikke vet noen verdens ting om gressklippere, kan man beundre han og lytte, mens han danser i sitt gressklipper-univers. Allikevel blir hans gressklipper-univers ganske så ubrukelig hvis noen skal sitte i en sofa sammen med han å snakke om andre ting. Da trengs det mer at han har et 'godt' indre liv. Altså, om man skal elske han, eller skape en relasjon med han. Man elsker ikke noen fordi de har et veldig sofistikert liv. Heldigvis er ikke kjærlighet så overflødig. Den fester seg mer til en persons indre kvaliteter. Hvis Torleif er autist så gir ikke det han noen dårligere forutsetninger for å lykkes med Henriette. Autister er fryktelig lett å elske! På mange måter lettere å elske enn nevrotypiske. I stor grad fordi de har et så himla rikt indre liv, stor følsomhet og naturlig anlegg for fordypninger. Eksempelet med gressklippermannen kan godt være Torleif som autist. Men klart, autisme kan gjøre det forvirrende og vanskelig for han å 'ta sosiale hint', eller han kan føle former for nærhet som overstimulering. Kanskje Henriette har forsøkt å gi hint som Torleif ikke forstår? I så fall må Torleif være tydelig med egne intensjoner og evner. Tydlighet om intensjoner i konkrete ord er forøvrig en forutsetning for å lykkes med noen verdens ting. Det gjelder både Henriette og Torleif. Der tror jeg forøvrig mye av avstanden i mellom kjønnene ligger. Vi har flere kulturer og folk har ulike intensjoner. Hvis noen er ute etter en hock-up, så burde man si det. Hvis man ønsker seg en langvarig relasjon burde man også si det, og her vet jeg ikke Torleif sine intensjoner, vet bare at han ønsker å 'lykkes' med Henriette. Man trenger ikke være så direkte at man går bort til en tilfeldig fremmed å sier; "Hei, skal vi pule?" selv om det forøvrig kanskje kan fungere, men Henriette er jo ikke en fremmed for Torleif. Torleif kan formidle hva han ser etter på generelt grunnlag, uten å peke det mot Henriette. Da kan Henriette selv se om dette passer med hva hun ser etter. Både du og @Entern nevner at det fins mennensker som er styrt av en kapitalistisk/markedsliberalistisk adferd og tanker også når det kommer til relasjoner, både hvordan man ser seg selv og hvor man er i forhold til andre. Det går an å ha et slikt livssyn. Men det fins bare én vinner, den største fisken, og er et håpløst prosjekt på mange vis. Mest fordi det spiller på en herskedynamikk hvor man får det bedre av andres ulykke. Skadefryd fungerer som en hurtig fiks, men det ødelegger for alt langsiktig. Det er som rusmisbruk. Tisse i buksa for å få det varmt en stund. Men etterpå blir det kaldere enn før man tisset. Jeg aner ikke hvordan slike mennesker henger sammen, annet enn at noen mennesker lever fint med både deperesjoner, negativitet og nihilisme som en form for 'baseline'. De lider ikke, for lidelsen er normalen og målet. Det er bare når man befinner seg på et sted eller i en tilstand man ikke vil være i, at det blir ubehagelig.

@AtterEnBruker Jeg tror Torleif er nærmere målet enn hva vi klarer å skjønne, samtidig så langt unna fordi vi vil så gjerne peke på konkrete enkle 'fiks'. Ala, løft stenene i hagen og legg de i en riktig vinkel. Spennende gode mennesker er mennesker som har gode tanker og som klarer å formidle de. Man kan ha utrolig givende samtaler og samvær så lenge lyset er på i 'sjelen'. Klart en sunn livsstil hjelper, kunnskap fra interesser osv. Men det hjelper ikke særlig mye hvis man bli nedstemt av å prate med mennesket. Vi trekkes mot flåsete ting som håp, humor og varme. Positivitet og godhet. (Og det snakkes det jo ikke om når vi prøver å definere hva en mann er. Da nevner vi styrke, snakker om autoritet og alvorlige ting. Ikke rart Torleif blir forvirret og usikker.) Nå kjenner ikke jeg Torleif, og det kan hende han har dyksleksi. Da vil det ikke hjelpe å be han lese bøker. Da må han finne gode ideer og tanker andre steder. Kanskje gjennom annen kunst og kultur. Torleif er kanskje ikke kreativ av natur, men kanskje han er jordnær av natur. Natur har en egen poesi. Kanskje den kan være en brobygger for et rikt og drømmende indre? Og Torleif må være rundt gode varme mennesker, for fri, varm og trygg kommunikasjon er smittsomt. Et menneske som er hjemme i seg selv kan se de mest utroligste ting ifra tomme luften, eller i et lite snøfnugg. Så Torleif trenger ikke å reise jorden rundt, eller grave opp 'skatter' hver helg for å ha noe mer spennende å fortelle. Det skaper jo bare en imponeringsmani. Det som trengs, sa Hans Børli best av alle: Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Høres enkelt ut, gjør det ikke? 😉Det snakkes veldig om tiltrekning og sex, men ingen snakker om klemmer og det å ha noen som ser når man trenger enkel nærhet. Det syns jeg er så rart. At det er lettere (et marked for) å få tak i sex, enn bare oppmuntring og støtte. Begynner man i den andre enden så kommer man til slutt antagelig til sex også, men da i en bedre innpakning. Henriette vet det intuitivt med en gang om Torleif er en god fyr. Det hjelper ikke om Torleif bare ser henne. Han må se alle rundt seg. Hvem har hatt en kip helg? Hvem har noe godt å dele? Har noen hengt ut mat til småfuglene? Slike ting. Menneskelighet. Lever man ekte liv, med ekte tilstedeværelse, så blir intrykk, følelser og opplevelser like store som det å pakkes inn i en flyvende hermetisk boks på vei til 'granca'. Hvordan Torleif beskriver dagene sine er av større betydning enn hva han opplevde. Vi mennesker vil ha hverandres innside, for innsiden fyller rommet vi er i og tar bort andres ensomhet. Da må vi være slik at rommet pyntes opp når vi åpner oss. (Nå overgår jeg nesten Børli her.) Men, det er et stort men her. Hvis Henriette er et ganske overfladisk menneske, uten dybde og medmenneskelige verdier, så er det jo ikke sikkert hun fortjener denne versjonen av Torleif. Men det gjør egentlig ikke så mye, for det betyr bare at Torleif kommer til å finne noen bedre, litt senere.

Du må gi meg mer å gå på enn det. Hva er det du ikke forstår? Parti-verdiene, konsekvensene av disse, eller hva den giftige mannekulturen består av?

Det er forskjell på familier. Noen familier stiller opp med egenkapital for barna når de skal kjøpe seg bolig, andre ikke. Noen klarer å skaffe til veie nødpenger til behandlinger samfunnet ikke vil betale, andre gir rett og slett f. Noen gir bort biler til hverandre, og lar det meste av eid være til hele familiers bruksglede. Det er rett og slett ulike familietradisjoner. Så kan vi jo gjerne diskutere hvilken familietradisjon som er best, men det syns jeg er en avsporing fra tråden.

Som sagt vet ikke vi alle detaljene i denne situasjonen. Kan hende moren eier 1/4 del av boligen som arvet del? Hvem vet? Øvrige avtaler vet vi heller ikke om, og syns det er ganske usmakelig å diskutere. Her kan alder, helse og andre utgifter også spille inn. Men klart, noen krever betalt for å ha egne uføre voksne barn boende hjemme, andre ikke. Mennesker er forskjellig. Situasjonen blir den samme som å skulle ta 'husleie' når familie besøker en. Merkelige holdninger på folk.

Kan jo forsåvitt være noe i å skrive en leiekontrakt og søke om bostøtte i alle fall, for med et slikt regnestykke til grunn vil han muligens kunne få noen tusen til, uten at hun betaler mer av egen lomme, kankje tvert imot mindre. Men jeg ville ikke lagt det fram som et krav om mer betalt i leia, jeg ville foreslått det som en ordning begge parter kunne tjent på. Er jo ikke uvanlig å ha foreldre boende gratis i kårboliger og lignende. Her vil jeg tippe moren har bodd sammens med far, men så døde far, og sønn arvet bolig. Da har hun vel borett på papiret, men kipt om hennes 'del' av leia går opp etter fars bortgang. Er flere slike detaljer i denne saken vi ikke vet om. Eller sagt med andre ord, man er bra fattig om man ser på familiemedlemmer som leietakere.

Kjøp 2, og gi et av de bort til en venn. Om du ikke har venner og lever i fullstendig isolat, så har du nå en god grunn til å få deg en venn.

Med mindre du sliter med å få dekt opp dine utgifter pr i dag, er det ingen logisk grunn til at du trenger å melke ut mest mulig i den relasjonen. Man tar vare på foreldrene sine, på lik linje med at du hadde fått flyttet hjem til henne, hvis du hadde havnet i en skvis (sikter da til tidligere i livet). For å snu på flisa, huslån arver man fra foreldre når de forlater. Lån til å dekke pleiebolig óg. Foreldres kjøpekraft påvirker vår, før eller siden. Syns ikke du skal høre på 'markedspris'-rytterene i tråden. De har ikke den sikkerheten du har (som krever gjendidighet og tillit), og tydligvis ikke et tilsvarende hode. Var vel gjerne derfor akkurat du fikk den arven også, fordi noen visste at du ville forvalte rettferdig og med respekt for innvolverte parter.

Det er jo fordi politikken i seg selv setter mennesker i en kjønnsbasert krig med det vi relasjonsmessig vil kalle et giftig avhengighetsforhold. Velferdsordninger er ment for å utgjevne de ulike biologiske betingelsene mennesker kommer med. Være seg om en ikke er arbeidsdyktig, om man pleier noen, at alle får undervisning etter egne forutsetninger osv. Tar man dette bort, skapes det giftige maktkonflikter blant folk. Hvordan er ikke dette soleklart og fullstendig logisk? Høyreektremister må jo gjerne melde seg ut av storsamfunnet og dyrke antisosial adferd, det valget er fritt for alle, men man må faktisk hallusinuere for å ikke se en tydelig sammenheng mellom politikken og giftig maskulinitet.