Neffi

Jeg babler om at det er du som må gjøre noe for å endre situasjonen din.

Nei, natur er oss, og vi er like dum/smart som naturen er, om noe. Selv om IQ faktisk ikke måles på annet enn organismer. Og organismer er én form av flere utrykk av natur. Men du kan ikke skille natur fra mennesket. Da må du snakke om konkrete andre naturfenomen. Hvis du skal sammenligne eller sidestille.

Forøvrig er det ett hull til her. Hvis vi er natur, kan vi ikke bli smartere enn natur. Vi kan ikke bli smartere enn det vi er. Så det blir to feil med å bruke en sånn setning.

Jeg skrev ingenting om at naturen er smart. Du brukte ordet, og spurte hva som måtte til for å bli smartere enn naturen. Da sier du naturen har en smarthet. Det har den ikke. Den bare er, med naturkrefter.

Spørsmålet har feil i seg, for naturen er ikke 'smart'. Den er både skaper og destruktør av seg selv. Samme med mennesker, siden vi er natur. Vi er både skaper og destruktør av oss selv. Men for å bruke dine feilaktige begrep, kan man svare og si at nå er jo IQen på vei ned, så det skjer ikke.

Etter hvert som mennesket blir eldre og eldre her på kloden, vil det dukke opp slitasjeskader og genetiske begrensninger. Det er den ene måten nye sykdommer manifisterer seg. En annen er at også virus og bakterier opplever en evolusjon. Så de skaper nye sykdomsbilder for oss, samme om vi finner opp medisiner eller ikke.

Mennesker er natur, vi har utviklet oss naturlig til hit vi er idag. Menneskers natur er å krige om ressurser. Det er ikke noe unaturlig i det. Andre dyrearter gjør det samme. Vi sloss om mat og goder. Evolusjonen er ikke god eller ond, rett eller gal. Eksempelvis viser forskning at IQen til mennesker er på vei nedover akkurat nå, og det har den vært en stund. Det er ikke rett/galt eller godt/ondt. Natur har ikke en sånn bevissthet. Den bare er. Jordskjelv er naturlig, men hverken godt eller ondt. Der har du meningen til en til 😉

Hvis det er slik at du selv ikke vil gjøre noe aktivt for å komme ut av situasjonen, kan helsevesenet dessverre bare hjelpe deg til å opprettholde den situasjonen du selv har skapt her. Du kan jo ikke tvinges til noe. Tvang krever også at det ligger en tyngre alvorlig diagnose bak, og selv da er det strengt regulert og begrenset. Forøvrig lite dine nære kan gjøre også, så lenge du selv ikke vil.

Kan det ha med IQ å gjøre? Har aldri sett høyreekstreme tenke sammenhengende eller logisk. Har vi ett eneste eksempel på en høyreekstrem med høy IQ? @AtterEnBruker, vet du? Er vel du som har kunnskapsbredde her?

Forøvrig er det et sosialt vedtatt signal å gå med headset på. Da signaliserer man at man ikke vil prate med folk, men er opptatt med å lytte på en podcast eller noe. Det er fullstendig lov å ha en privat intimsone rundt seg, selv ute blant folk.

Butikken har garantert selvbetjeningskasse, og går du med munnbind, så tror alle at du har korona og da unngår de deg. Sånn kan du gå helt trygt på butikken uten å bli konfrontert med noe ubehag. Sjekker du butikken på google, får du også opplyst hvilken tid det er minst kunder i butikken. Sånn kan du også øke 'sikkerheten' for å ikke treffe folk.

Masse lykke til @N-4K0! Håper du får en avslappet stund i stolen 🦷

6 Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Etiopia – Wikipedia (Tampetitamp!)

Det bør være en tankevekker. På hvordan den som har ordet kan lede narrativet. Jeg har ikke sett noe så sjukt siden Trump ble president! Han hadde heller ikke så kul oppvekst. Verden er fullstendig desperat etter å bli bedratt. Som et stort svart hull som suger det inn.

Kommer litt an på hvordan man definerer 'knust'. Siden det står 'dyrt' der, teller heldigvis ikke hjerter med, men da teller kanskje biler og elekrtisk utstyr med? Aldri 'knust' en bil, men skadet en, så om man skal ta ordet knust bokstavlig, er det vel helst skjermer...mange. Plukket du noen gang opp en brukt tyggis og smakte på som barn?

Verdensatlasene

132 043

Banner Entern for å være høflig å takke 😍

Region

Sentralisering

41 423

4 https://no.wikipedia.org/wiki/Afrika

Hvis det var meg som hadde tannskadene, ville du dømt meg og jaget meg hjem i isolasjon?

Jeg skjønner veldig godt at tannproblemer kan oppleves som et stort tap av identitet. Det rammer en utvilsomt på den måten. Ganske likt med andre store kropslige endringer. Selv har jeg hatt perioder med eksem i ansiktet, og når det har oppstått har jeg hatt lyst til å bare stenge døra og sykemelde meg fra alt. Men det går jo ikke. Altså, det er ikke en bærekraftig løsning. Så er det da altså sårbarheten i det å møte mennesker slik som man er. Jeg har tenkt det sånn at mennesker som syns at sårene mine er stygge/ekkelt eller noe, ikke er gode mennesker i utgangspunktet, og ikke noen jeg vil ha 'på min side' i alle fall. Sånn sett blir mine 'feil og mangler' en gratis beskyttelse fra å få 'stygge på innsiden' mennesker nært meg. Spørsmålet handler i stor grad om hvordan man ser seg selv. Hvis man selv syns noe er ekkelt (og det er vanskelig å være glad i sine egne 'feil og mangler' på denne måten) så handler jo det i bunn og grunn om at man selv er veldig overfladisk. Ikke nødvendigvis 'av natur', men av hvordan samfunnet lærer oss til å tenke. Idealer og perfeksjonisme. Også skylder man det på andre. At andre ikke er empatisk og snill. At andre ikke bryr seg. Men for at tankerekken i det hele tatt skal kunne dukke opp i eget hode, er det gjerne en selv som dømmer...at man selv ikke er empatisk og snill (mot seg selv, og også andre), og at man ikke bryr seg om seg selv (og andre) på en sunn og kjærlig måte. Har man slike tanker, bør man spørre seg selv om hvordan man selv dømmer folk. Med øynene eller hjerte? Finner man error i tankesettet, må man ta ett oppgjør med det. Sortere og utvikle mer empati og kjærlighet i seg selv. Husk at endestasjonen til et levd liv er ett sted hvor vi fysisk går mer eller mindre i oppløsning. Vi skal alle dit. Og vi kan alle gå den veien sammen, uten å dømme, med empati og kjærlighet. Eller vi kan gjemme oss bort når tiden begynner å tære på oss. Jeg tipper den første løsningen er best for flest! Uten sammenligning forøvrig, men mye av det samme alikevel; Jeg syns fremdeles ikke eksemet mitt er fint. Men jeg klarer å ha medfølelse for meg selv på en sånn måte at jeg ikke dømmer eller straffer meg. Jeg går stolt rundt blant folk og er glad for at jeg tidvis har en godt synlig skavank som jager bort de verste i blant oss, og som sorterer ut de gode menneskene som rett og slett ikke bryr seg om eksemet, men bryr seg om meg. Men det startet jo med at jeg bryr meg om meg.

Hvorfor tør du ikke ta den risikoen? Hva er det du er redd for skal skje? Kan du beskrive hele scenarioet, hva du ikke makter, og hvordan dette i praksis vil se ut for deg? Altså, hvis du ser for deg en tur på butikken: Hvor blir det verre enn slik du har det nå? Hva ille kan skje på butikken? Hvordan vil du føle og oppleve det som kan skje? Kan du beskrive det? Så rikt som du klarer?