Neffi

Julekaker! Myke eller harde julegaver?

Jeg klarer å se hans logikk her; Han putter tissen sin inn i en 3'djepart for å bli koblet til intelligens, sånn at han kan sjekke om informasjonene han får når han er koblet til den 'faste' intelligensen stemmer. Så det er en form for å skaffe seg en second opinion på. 😂😂😂

Hvis noen trenger flere partnere for å finne ut om man har følelser for noen, så er 'noen' emosjonelt avstumpet og ubevisst egne følelser. Man kan føle ting rett og slett fordi man føler noe. Kjønnsorganer er et ganske urasjonelt organ å bruke til tenking og føling, selv om det er et følsomt organ. Men hey! Kanskje det forklarer hvorfor gutter gjør det dårligere på skolen? Hvis de tenker med kuken på eksamener, så kan det jo ikke gå så bra...?

Jeg diskuterer det på et generelt grunnlag. La oss kalle det som en relasjonsmodell, som kan fungere. Det må for det første finnes flere slike relasjonsmodeller. En for de som vil ha barn - livslang, en for de som vil ha barn - seriemonogami, en for de som vil ha barn - alene, en for de som vil leve i åpne forhold, en for de som vil være på kortitsmarkedet med one night stands osv. For målet setter premissene. Kanskje vi burde begynne å snakke om hva vi sikter på. For vi vet jo fremdeles ikke hva TS egentlig vil. Hva TS sine mål er. Men han sier han er redd for at han vil komme til det samme følelsesløse stadiet med den dama han har på siden, hvis han investerer i henne i stedet. Og det vil han trolig. Han har ikke sagt noe om dårlig sex med partneren han lever med. Han sier han ikke føler det samme som før. Og han forklarer videre om veldig triste eposider med sykdom og dødsfall i nære relasjoner. Det er du som projiserer dine erfaringer og dine dårlige forhold på hans forhold. Det han beskriver er et godt forhold, hvis man ser bort ifra hans følelseslammelse og sidesprang. Tror du skal være forsiktig med å dra kammen din sånn. Andre kan ha hatt en bedre dialog og utvikling enn det du har opplevd.

Nå snakker du rundt din egen grøt, og det høres for meg ut som om at du ikke har tenkt noe over hva som lager et langvarig forhold. Du skrev selv "det ER depressivt å være mann", og at menn dermed må finne seg nye damer for å føle at de lever. Da vil jo alle froskene betinget være frosker for en kvinne. Klart man kan stå i en froske-svingdør hele livet, mange som gjør det óg, men det er veldig belastende, og helt utelukket om man skal ivareta barn med stabilitet og forutsigbarhet. Så da må man nesten velge, om man vil ha barn eller frosker. Nå kan det så klart hende det er feil på hypotesen din, og at det ikke er sånn, men det meste av mine observasjoner tilsier at menn i stor grad er sånn som du sier. At de kanskje ikke forstår seg selv eller verden de lever i, sånn at de fleste i stor grad blir til frosker pga. underutviklet forståelse og følelsesliv. Fins jo fremdeles håp for de òg. De kan utvikle seg. Tenke. Bli voksen. Og bli til 'prinser'. Men oddsen er ganske lav, skal man tro statistikker.

Jeg har mange barn, og de tar allerede ganske godt vare på meg, og det er jeg himmelhøyt takknemmelig for. For barn er ikke flyktig.

Eller; når man er gammel og grå, så er det for sent å angre, så da koser man seg heller med venninner på eldresenteret, mens man får høre om alle kjønnsykdommene de fikk i ekteskapene sine, mens ektemakene fremdeles levde. LOL

Ja, nei, jeg har levd i sølibat de siste 15 årene, så jeg vet i alle fall ikke, men det jeg på sett å vis kan ta med meg er at menn en en flyktig greie, litt sånn som følelser. Og for meg er det egentlig godt å høre. At et stabilt liv, er noe man må lage selv. Har jo venner som har hatt flere forhold og brudd om og om igjen, på den tiden jeg har vært alene. En sjelden gang får jeg tvil om jeg har valgt rett, særlig når jeg hører om sånne lange forhold, slik som TS har. Men så kommer dere å gir meg flere perspektiver 🙃

Jeg skjønner det fins mange ulike mennesker der ute, og det er jo i seg selv ganske fascinerende. Kan jeg spørre deg hvilke slags mål det er dine kvinner står i veien for? Av ren nyskjerrighet? Flere nye kvinner?

Teoriene dine holder jo hvis man over hodet ikke vil dit at man skal ha en livspartner eller barn. Hvis målet er å leve som Peter Pan og alltid selv være et barn. Eller for å snu på det, hvor mange barn har du fått, og har du noen gang klart en lang relasjon? Høres jo mer ut som om at du er misunnelig på TS, fordi han har noe du ikke får til...

Ser du hvordan kroppene til mennene du er sammen med ser ut? Ser du at tiden biter tak i de óg, eller er det bare du som merker tyngdekraft og tid? Og hvis du ser hvordan mennene berøres, dømmer du de? Eller syns du de er fine?

Det er nok heller det at din kapasitet er redusert nå ja. Det sier du jo selv. Jeg hadde egentlig lyst til å spørre deg om du hadde hatt noen depressive tanker i det siste, men ville ikke lede an din fortelling. Det som skjer når vi blir deperimert er at alle følelser reduseres. Vi får ikke samme dopamin-kicket, og vi gjør gjerne litt ekstreme ting i jag etter å få føle sterkere følelser igjen. Hvilket forklarer 'eventyret' du har hatt. Alt dette er svært så naturlige reaksjoner ut ifra historien din. Jeg ville ikke brutt opp ut ifra hva du forteller. Du har en god relasjon, men klarer ikke å føle ting pga. din psykiske tilstand. Derimot ville jeg jobbet med følelses-livet. Sorgarbeid først og fremst. Sorg kommer man seg igjennom, og lyset kommer på etter hvert, men krever både tid og bearbeiding. Det som ofte hjelper når man står ansikt til ansikt med sorg, er å tenke stort og filosofisk, for man blir gjerne drat ned til detaljer og konkrete minner, hvor ting blir veldig vondt. I det store bildet er det lettere å se gode ting. De fine minnene man sitter igjen med. Taknemmelighet for det som var. Slike ting. Se om du kan finne litteratur om sorgarbeid. Det kan være en bra hjelpesnor. Ellers vil jeg si at det er noe naturlig med å en eller annen gang i livet gå igjennom en depresjon. Ofte kommer mennesker bedre ut på den andre siden, fordi det krever vekst for å komme ut på den andre siden. Man finner skikkelig ut hvem man er når man vandrer i mørket og leter etter si egen indre lysbryter. Når man finner den lysbryteren, vet man hva man tror på, og ikke tror på. Man blir rett og slett mer solid. Med det kan ta tid. Blir det for vanskelig, gå til legen og be om hjelp. Snakk ærlig med partneren din. Fortell henne at du er nummen og ikke klarer føle ting. Ikke pek det mot følelser for henne, det vil bare gjøre vondt for henne. Men generelt. Sånn at hun skjønner at du går igjennom noe alvorlig. Hun høres skikkelig fin ut, og vil garantert hjelpe deg videre.

Følelser er en ganske flyktig og flytende ting som ikke alltid er så rasjonell. Etter 10 år er det ikke unaturlig at følelsene endrer seg. Så kommer det an på hvorfor følelsene har endret seg, og hvilke følelser. Siden du ikke har utdypt noe om akkurat det, må jeg svare på ganske generelt grunnlag. Hvis følelser blir borte fordi verdier hos hverandre har vokst i hver sin retning er det alvorlig. Altså, hvis motpart har verdier du selv ikke kan stå ut med. Da trengs det en skikkelig gjennomgang dere imellom. Og jeg vil anbefale par-terapi om dere ikke klarer å løse knuten selv. Derimot, hvis følelsene som har dabbet av er generell attraksjon, så kan det hende problemet ligger mer hos deg selv. For attraksjon vil etter så lang tid gå over til omsorg og kjærlighet. Det kan være vanskelig å føle slike ting, hvis man ikke er bevist på slike følelser og holder de kjær i seg selv. Vi lever i et ganske så overfladisk samfunn, med lite til ingen fokus på disse følelsene og verdien av de. For å sette det i perspektiv, føler du ikke slike følelser i denne relasjonen, vil du heller ikke finne de i en ny relasjon, fordi det handler om hva du er i stand til å føle. Ofte skylder vi det på partnere, når vi selv ikke klarer å dyrke fram slike ting i oss selv. Det er derfor veldig viktig å være klar over at det handler om egen kapasitet. Dette kan dog ordnes med å jobbe litt på innsiden. Bryter man en relasjon basert på egen manglende kapasitet til å føle omsorg og kjærlighet, vil man kun kunne leve i forhold så lenge den første attraksjonen er der. Altså, man blir ikke i stand til å leve hele liv sammen med noen. (Nå går jeg litt grundig igjennom dette punktet fordi det er en viktig feil vi ofte gjør. Du nevner frykt for anger. Du må være sikker på dette punktet før du tar et valg, hvis du ikke skal angre. For du kan senere finne ut at det nettopp var denne omsorg og kjærligheten som manglet i deg selv. Og da vil du angre.) Hvis du føler du kan, så hadde det vært fint å høre om hva disse følelsene går ut på. Altså, hva du ikke lengre føler, og hvorfor.

Jeg har utrolig mye erfaring med rusmisbrukere, og akkurat derfor har jeg antagelig alt for sterke meninger om rusbruk. Altså, jeg havner ikke på noen nøytralt, hverken praktisk, emosjonelt eller kognitivt. Selv hverken ruser jeg meg eller drikker. Det er for mange andre som sliter med det, til at jeg kan sette meg ned å nyte det eller noramlisere det. En ting er brukerne selv, og konsekvenser for dem selv, men de lever ikke i et vakuum. Det er så mange barn og øvrige familiemedlemmer som sliter som med-avhengige. Jeg syns debattene om rusbruk er preget av et narrativ som om at vi ikke sam-lever over hodet. Hører aldri om omgivelser. Det er en svært så egoistisk og ytterst selvrealiserende debatt. Cannabis settes opp imot alkohol, når det skal 'argumenteres' for. Hva med å sette det opp imot det å være nyktern? Når ble det sånn at man ikke koser seg hvis man ikke er ruset? Ser også noen røde tråder mellom de medmennesker som hyppig drikker og redusert selvbevissthet. Noen mer enn andre, og når jeg forguder kognisjon hos folk, blir det ikke mye å rope hurra for... Cannabis er så trygt at det er bortimot som å spise en sjokolade. Slik fremstilles det, men for mennesker med latente hjertefeil, latent genetikk for psykoser og schizofreni +++ løpes det en stor risiko for å trigge onset. Nå kan man si at de antagelig ville blitt syke i alle fall, før eller siden, men det syns ikke jeg holder. Tiltak for utsettelse eller unngåelse er verdifult, både for pasienter og pårørende. Men kanskje er det mine egne erfaringer med rus som får meg til å tenke sånn. Jeg har ikke hatt noe særlig glede av de rusmidlene jeg selv har prøvd, til og med ikke medisinske (slike man får ved ingrep osv.), så da nyter jeg det jo ikke. Da blir det antagelig veldig annerledes, enn for de som faktisk nyter det. Uten nytelsesfaktoren blir statistikker og fysiske manifestasjoner (helse og ulykke-risiko osv.) lettere å legge sammen til at hele rusmiddel-problematikken er noe dumt. Jeg elsker å være nyktern. Elsker å alltid kunne være i stand til å kjøre bil, hjelpe folk, være ansvarlig, være tilregnelig osv. også elsker jeg det samme hos mine medmennesker. Mine folk er sånn. Men hva andres folk gjør er jo så klart opp til dem og vedgår meg ikke (med mindre de setter seg bak rattet eller gjør andre idiotiske ting i rus som går ut over meg eller mine folk).

Nei, venstresiden må forstå borgerplinkten sin og lage flere barn! 😘

Alle generasjoner slår opp noen dører igjennom murvegger. Denne generasjonen slår opp dørene i forhold til kjønnsidentitet. Foreldregenerasjonen til 68erne trodde ungdommen var på vei til verdens undergang når dørene ble slått opp med både 'uanstendig' musikk, dans, rus og sex. Verdens undergang kom ikke allikevel, og det gikk seg til på et vis. Det kommer til å gå bra med denne generasjonen også. Selv om dørene slås opp kraftig som en markering. Når ingenting av dette med kjønnsidentitet lengre sjokkerer eller føles abnormt for noen, vil det falle mer til ro. Da vil det være andre dører ungdommene skal slå opp. Å motarbeide dette, eller forakte det, er som å slåss mot vindmøller. Forøvrig er det alltid en andel mer konservative i samfunnet, og alltid en andel mer progressive, blandt de eldre, som innbiller seg at de kan 'bestemme' over ungdommenes vilje. Disse vil alltid stå i en dragkamp, og når den ene siden leder an, slår pendelen fort til den andre retningen, og slik svinger det fram og tilbake. Jo hardere noen drar, jo hardere slår pendelen tilbake. Og det er kanskje like greit, kan man tro. Da har de eldre noe å holde på med, mens ungdommene gjør sin greie. Noe å fylle hodet sitt med, noe å irritere seg over, som tar fokuset bort ifra det de egentlig skulle bry seg om og passer på; sine egne handlinger og sin egen generasjons problem; eksempelvis hvilke miljøproblemer vi overlater til ungdommene? Hvilket politisk klima? Hvilken samhørighet i samfunnet? Det er viktig å ta ansvar. Det sier du jo selv. Først tar man ansvar over sitt eget. Ungdommene kommer ifra det å være barn. For å overleve som barn trenger man å speile foreldre og autoriteter. Man trenger bekreftelse på alt man gjør. Ellers kan man fort ta feil valg med fatale følger. Dermed blir tilstanden 'det å være barn' en form for undertrykking. Altså individet ligger undertrykt i bevisstheten, ikke ennå individualisert, fordi barnet ikke har erfaring eller kunnskap til å ta individuelle/egne gode valg. Når barnet vokser mot ungdom, kommer det et voldsomt mot-trykk, i prosessen mot individualisering. Ungdommen vil tenke selv, rett og slett for å kunne være. seg. selv. (og ikke de som veiledet barnet). Veiledning barnet har oppfattet som 'dårlig' eller 'ikke rettferdig', vil bli til en vegg ungdommen vil bryte igjennom. Dette skjer i alle generasjoner. Dermed blir sterke motreaksjoner fra 'eldre' bare en tydeligere vegg, som undommen må jobbe hardere imot. Her kommer det @Krøvel Vellevoll sier, inn i bildet. Sterke følelser mot denne ungdomsbevegelsen vil bare føre til flere ungdommer som velger feil i forhold til kjønnsskifte, rett og slett fordi de vil sitte med så negative følelser at de ikke klarer å ta ærlige valg basert på en rolig vurdering og erkjennelse av hvem de er. Så her blir slike kommentarer som du kommer med, helt imot sin hensikt. Du sier jo selv at en liten del av disse faktisk blir født i feil kropp. Ok, men la de finne ut av det da. Gi de tillit til at de klarer å ta slike valg. For med den tilliten er det høyere sannsynlighet for at de vil kunne få til å ta en selvransakelse som er basert på egne følelser og ikke en protest mot konservative 'gamlinger'. Vi kommer fra et samfunn hvor det å være skeiv var juridisk ulovelig. Disse urettferdighetene fra tidligere generasjoner vil ikke nye generasjoner identifisere seg med. Det er deres valg. Det er de som eier framtiden, ikke vi. Prøv å spør deg selv om hvor sannsynlig det er, at vi skal bestemme over de neste generasjonene, hva de skal mene, tenke, tro og gjøre? Tror du vi vil ha noen medbestemmelsesmakt fra graven? Eldre som ønsker å kontrollere de yngre fremvoksende generasjonene har gjerne en uerkjent dødsangst eller egne urealiserte identiteter liggende bak, som trigger et slikt kontrollbehov. Skal man bare bli meningsløs og borte til slutt? Det er litt stort å fatte. Ens egen ubetydelighet. Du har sikkert hørt om foreldre som prøver å få barna til å bli skikkelig gode på interessefelt foreldrene selv ikke fikk mulighet til å realisere. Det er en klassiker av projisering eldre ofte gjør. Vi må alle passe oss ifra at vi ikke holder på sånn. Om vi er foreldre eller ei. Vi, som er 'voksen' må la de unge være ung. Vi har hatt vår tid, våre sjangser. Å litt sånn ser jeg på veldig mange debatter som florerer idag. Det er eldre mennesker som skal 'forklare' de unge. Ser det i hvordan 'woke' skal nedsnakkes, miljøbevegelser, kjønnsidentitet, alle disse tingene de unge 'oppdager og utforsker'. Det er litt teit av godt voksne å skulle snakke de ned. Det er litt krampeaktig. Litt som om at man ikke klarer å se at eget tog har kjørt for mange mange år siden. Særlig hvis man ser litt kritisk på det toget som en gang dro. 72 kjønn er en protest mot 2 kjønn. For hver gang du sier 'det fins bare to kjønn', øker de yngre generasjonenes kjønnsdefinisjon med 1 til. Det er ungdommens natur. Slik har det alltid vært, til og med før kristus. Det du egentlig sier er at du ikke forstår de yngres definisjon av kjønn. Og hadde du lyttet til hva det er de definerer, så handler det om noe annet enn de to biologiske kjønnene, som du definerer kjønn ut i fra. Med andre ord, de redefinerer hvordan man definerer kjønn. De har laget en annen skala som måler andre målenheter. Og det er ikke vanskelig å forstå. Det er faktisk lett å forstå. Men du sliter med å forstå det, på grunn av dine negative følelser. Å klage om dette er det samme som å kjefte på kidza når de kommer å viser deg tegningen de har laget. Det er ikke sånn man møter unge mennesker...det kan ikke komme noe godt ut av det.

Jo, du trenger bibiloteket. Jeg snakket om økonomiske modeller. Da trenger du lærebøker i økonomifag. Ikke biografier og manifest. Men du har rett i at det er et personangrep. Flere gjentatte. Så håper du tar hintet å stikker.

Det er ganske lenge siden nå, men husker det fremdeles veldig godt. Den dagen jeg sparket den største bøllegutten i klassen midt i BCG-sprøytestikket i armen, så hardt jeg bare kunne, i langfriminuttet, midt i skolegården. Det ble slutt på knuffingen og luggingen den dagen.

@O3K Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, men la meg tipse deg om å ta turen innom biblioteket (en statsdriftet organisasjon basert på en planøkonomisk modell). De kan hjelpe deg!

@AtterEnBruker og @kenneth (LOL) Kenneth må lære seg, så tidlig som mulig, at kjønnsattraktivitet i ekstremt stor grad ligger i kunnskapsevnen, kognisjon. Se bare i trådene om folks grønne og røde flagg. Folk vil ikke ha en kunnskapsløs/uintelligent/usmart partner. Dette ligger i våre instingter, hvor vi ønsker å føre videre de beste genene. Undersøker man påstandene i disse trådene jeg her sikter til, kan man se at mennesker bruker mange snarveier (heuristikk) i forsøket på å sile ut dårlige kognitive evner på potensielle partnere. Da tenker folk "Hvis noen tror på krystaller, så kan de ikke være så smart". Man kan si det samme om 'fotballfanatiker', 'kristen', 'følger influensere' osv. Disse kan dog være noe missvisende for 'åpenhet' er ikke nødvendigvis et tegn på dårlig kognisjon, men mer situasjon (men det blir litt for OT til å ta her). For å komme tilbake til Kenneth; Kognisjon er viktig for attraksjon, helt uavhengig om man har tenkt å reprodusere seg eller ikke, fordi vi er programert til å måle andres evner på den måten. Det har vært livsnødvendig for overlevelse! Nå har vi ingen garantier, og ingen 'signaler' som kan gi oss 100 % bekreftelse på at partnervalg vi gjør er 'gode valg', men kunnskap er en ganske god indikator på at noe ved personens kognisjon er i orden. Det er kanskje den enkleste måten å vise noen at man kan bruke sine kognitive evner. Alle lærer i ulikt tempo, med ulike læringsstiler osv., men kunnskap gir altså value for the bucks når det kommer til attraksjonsverdi. Så sen læring er fremdeles rent gull på vekten. Slike som Kenneth, som har feilet med dette, vil så klart skylde det på at 'kvinner finner seg partnere med høyere status (yrkesstilling) enn de selv', men det er en feiltolkning av en ellers rett fram data. Joda, uttrykket kommer fram slik, men det er helt andre mekanismer bak en slik data. Både menn og kvinner blir trigget på 'denne potesielle partneren har gode kognitive evner' når de møter noen som kan noe annet/mer enn de selv gjør. Kvinner velger ofte over sin egen yrkesrang fordi menn nedover i yrkesrang/kognisjon i høy grad finner kvinner, med mer kunnskap enn de selv, truende. Nettopp på grunn av at de innerst inne vet at kunnskap=attraksjon. Ingen vil ha en veldig mye mer attraktiv partner enn en selv. Det øker bare risikoen for at denne mer attraktive partneren kan finne noen bedre enn en selv, eller gjennomskue at man ikke er så kognitivt utrustet som man kan ha gitt partneren inntrykk av. Man får altså et tilfelle av imposter syndrome hvis man skyter for høyt over egne kognitive evner. Ikke bare det, men siden det fins godt forklarte og beviselige faktorer som gjør det lettere for menn å klatre i rang i yrkeslivet, vil man oftere finne kvinner og menn med ganske lik kognisjon, til tross for ulik rang. Men, tilbake til Kenneth. Han bør sette seg ned med både pensum og andre bøker, og ellers suge til seg alt som kan stimulere og heve hans kognitive evner, rett og slett fordi det vil, helt bokstavelig (en anelse pun der), gi han draget på damer! Bruker han sine hormoner, lyst og lengsler som katalisator på denne måten er problemet løst.

Hvor mye har advokat Strøm fakturert denne saken for? Eller har Granfoss fri rettshjelp?

Symfonier Sydentur eller hyttetur?

41 379

Trykksverte

Fint å starte dagen med Entern løpende rundt i trådene! 🥰