Neffi

Nei, men da kan du ta min garanti for at det ikke kommer til å skje. Et styre består av så mange hoder det trenger for å drive til eiers forventning. Forøvrig er det eierandeler som gir vetorett, også i styrer, så det er ingen som blir presset til noen verdens ting.

Fastsatt møtevirksomhet består hos de fleste selskaper av seks til elleve ordinære styremøter per år, som i snitt varer syv timer pr. møte. Det avholdes også normalt noen telefonmøter gjennom året, men av betydelig kortere varighet og gjerne i forbindelse med hastesaker eller under perioder med ferieavvikling. 6 til 11 arbeidsdager klarer hvilken som helst kvinne. Det går bra. Menn blir ikke valgt på grunn av stillingene sine. De ble det i gamle dager når de var familiens forsørger. Kom igjen da! Alle mennesker blir valgt hvis de er smart og kunnskapsrik. Ikke på grunn av stillinger. Hverken i jobb eller i partnerdannelse. Da mister vi masse kompetanse, fra de elevene som faktisk studerer og lærer seg alt av pensum. Hvorfor skal de bli flinke til noe, hvis det ikke teller for noe? Skal vi fordumme en hel nasjon fordi det er 10 % flere jenter på universitetene? Syns du virkelig det er verdt det? Er det så sårt?

Et styre kan utvides med hvor mange stoler som det er nødvendig å ha. Situasjonen du setter opp er forøvrig bare tull. Om en manns kompetanse behøves, så er det bare en post av flere. Da kan man finne kvinner med øvrig kompetanse til noen av de andre stolene.

Haha! Jaggu, nå kommer vi til å få "kvinner" inn i frimurerordenen! Hvem hadde trodd at det kunne skje? Eller, når jeg tenker på det, det har sikkert alltid vært "kvinner" der.

Det er 44 studier som i dag har kjønnskvotering, 11 av disse er til menns favør, av over 4000 studietilbud. Man skal være bra marginal for å mene dette utgjør noen samfunnstrend, eller påvirker noe.

HURRA!!! Nå har det seg slik at erfaring i styrer og bedriftsstrategier læres et sted. Alle hoder i et styre har en gang vært grønn og ny. Når det rekruteres bare menn, så sier ikke det noe om at de har mer kunskap til denne funksjonen enn kvinner. Det sier bare at menn velger å løfte med seg menn, gi menn erfaring og holder dørene lukket for kvinner. Et godt styre har flere ulike kunnskapstilførere. Eksempelvis vil man i et godt styre finne en person med juridisk kompetanse, en med økonomisk kompetanse, en med produktkompetanse innen bedriftens kjernevirsomhet osv. Om du eller noen tror at det bare er menn som besitter slik kompetanse, så motsier du deg selv noe så utrolig grundig i ditt eget neste avsnitt: Så vi har altså masse kvinner med kompetanse, allikevel? Kan du bestemme deg? Vi kan godt utdanne 70% flere kvinner enn menn, fordi frafallet av kvinner i yrkeslivet er større enn menn, da i forhold til familie/barn som blir en stor del kvinners prioritet. Så å si at dette utgjør en samfunns-skjevhet blir bare tull. Kvinner kan godt finne på å gå til doktorgrad, men i det lange løp, utgjevnes årsværk pga den samme kvinnens år utenfor arbeidslivet. For det er fremdeles slik at kvinner føder barn. Det er ikke noe de har valgt, eller er skyld i. Det er biologi. Mener ca 40 % av de som tar høyere utdanning idag er godt voksne mennesker, dvs. disse mennene kan ikke skylde på sen utvikling. De har hatt mange ekstra år å modnes på. Å ta opp igjen fag må både gutter og jenter som ikke kvalifiserer til ønskede studier. Det er ingen stengte dører her. Var det stengte dører, ville de så klart blitt åpnet opp. Hvorfor har vi akkurat nå begynt å høre klaging på kvinneandelen i høyere utdanning? Menn har historisk alltid ligget langt over kvinneandelen tidligere. Da var det ikke noe problem? I aldersgruppen 67 år og eldre er det fortsatt flere menn (27,6 prosent) enn kvinner (21,5 prosent) med høyere utdanning i 2020. Nå diskuteres det å la guttene starte ett år senere på grunnskolen for å ordne dette. Jeg tror det er et godt forslag og håper det igangsettes så fort som mulig, aller mest for å få slått ihjel argumentet med at gutter er senere utviklet og derfor blir i bygdene. Jeg tror det ligger i mange menns natur å være mer praktisk enn teoretisk, og dermed vil en stor andel menn ikke ta høyere utdanning samme hvor gammel de er når de starter på barneskolen. Og jeg tror kvinner trekker til sentrale strøk av helt andre grunner enn studier. Kvinner velger sentrale strøk på grunn av trygghet; nærhet til sykehus, politi, øvrige tjenester og bredde i helsetilbud, bredde i kultur, bredde i yrkesmuligheter og kompetanseheving, slike ting. Det er helt uavhengig av studier. Bygder har ingenting av de tingene vi vet kvinner søker mot. Ingenting, annet enn 'trygge lekeplasser for barna i naturlige omgivelser". Men tiden må få utspille seg, sånn at dette får bevise seg selv.

Du må gjerne tolke det til at jeg er bitter, men jeg syns du høres bitter ut, når du syns min oppfordring til å ta vare på seg selv, høres ut som bitterhet. Men jeg forstår godt at du kan føle det sånn. Å aldri få seg en utdannelse, komme seg ut i arbeidslivet og få et sosialt liv skaper bitterhet, isolasjon og ensomhet. Fryktelig mange blir provosert og sint når de blir fortalt at man selv har ansvar for seg selv, og vil at ansvaret helst skal ligge på en partner, sånn at man kan skylde på noen annen enn seg selv, og dermed slippe å utvikle seg selv. Det er en enkel og lettvint løsning. Et luftslott man kan bo i hele livet. Særlig for kvinner, som kan utnytte menn økonomisk og sosialt slik at de selv aldri trenger å lære seg noe og ta del i storsamfunnet med å jobbe og skape verdier omverden kan dra nytte av. Det fins også mange menn som liker å utnytte slike kvinner, så ballen er rund og det er fritt frem å forsyne seg. Jeg ser på en sånn logikk som umoden. En barnlig tilnærming. Klart man får et overdrevent sterkt behov for å ha noen der, når man ikke klarer å ta vare på seg selv, men det er en flukt ifra å bli voksen og frisk. Deltar man i samfunnet, jobber og sørger for seg selv økonomisk og har vanlig omgang med medmennesker, får man ikke panikkanfall om at noen skal komme å redde en. For da er det ikke noe der å være redd for, eller som man må reddes ifra. Men jeg skal ikke stå i veien for noens lyst til å bygge egne erfaringer. Kjør på og lykke til!

Tror noe av stigmaet om at kjærlighet er for 'vinnere' ligger i risikoen for at barn kan bli resultatet av slike relasjoner. Det er masse jenter som sliter på helt samme vis som TS, og som ønsker seg kjærlighet, uten å kreve at en partner har alt sitt på stell. Bare sørg for å ikke havne i den situasjonen at at dere bruker graviditet som en årsak til å få livet på stell. For det går sjelden bra.

Det er litt rart å se reaksjonene på denne, mens asia-jenter som blir lurt til Norge gjennom loverboy-metoden og etterpå solgt som sexslaver her, er 'positiv tilrettelegging' for norske menn. Er tyske jenter verdt mer en thai-jenter? Skjønner ikke tankerekken...

Du spør: "hvordan skal man finne en dame som kan godta desse ulempene?" Det fins jo mange kvinner med tilsvarende helse og livs-utfordringer, og de setter neppe krav til andre som de selv ikke kan innfri. Spørsmålet her er om du selv 'dømmer' andre, siden du ser på din situasjon som et mulig problem for å oppleve kjærlighet? Hvordan man kan finne noen generelt, så er jo en god start å sosialisere seg. Det er bare for deg å ta på deg sko og gå ut å lete. Nettverk hjelper stort hvis man vil finne noen på flere måter. Det at andre kan bekrefte at du er et hyggelig menneske er en side av medaljen, en annen at folk kan referere deg til andre som er singel og som ønsker å treffe noen. Så start med å bygge et nettverk. Hjelp naboen med å måke trappa, engasjer deg i nærmiljøet, finn hobbyer som kobler deg til omverden (sport, politikk, veldedighet og frivillighet, eller hva enn du liker). Slike ting. Det vil også hjelpe deg på andre plan i livet, annet enn å finne en partner. Lykke til!

Vi får håpe at de fleste unge menn har en mor og en far, som gjør det rette.

Den samme taktikken de bruker får kvinner til å sterilisere seg, eventuelt fungerer den som en omvendt konverteringsterapi, for å produsere lesbiske. Vet ikke om jeg ønsker å bidra til den utviklingen. For alt vi vet er dette mennesker som aldri har hatt en jobb eller partner (om noe kan det hende de blir lønnet av Russland). Det kan være små unger. Men ordene de vrenger ut av seg kan leses av kvinner, og vi vet ikke hvordan de oppfatter det. At hatet er reellt er ikke for så vitt dumt å få med seg, heller ikke bevis på at kvinner vil bli diskriminert av disse avvikene i arbeidsliv og ellers, hvis de får barn. Sånn sett er jo kommentarene fra disse opplysende. Men siden disse ikke er representative for den store massen blir det fryktelig trist om noen uheldige lesende kvinner skal finne på å dra slutninger ut av det de sier. Sånn sett vet jeg ikke om det hjelper å komme med informasjon. De tar det bare som noe som skal sparkes og spyttes på, med å fremsnakke diskriminering. Da tenker jeg det er mer effektivt å handle i form av å skape gode holdninger på egen arbeidsplass, informere mennesker som kan ta til seg informasjon, og jobbe innen organisasjoner.

Hver gang dere gjentar de samme idiotiske spørsmålene som allerede er forklart gjentatte ganger, overfører jeg 1000K til en kvinneorganisasjon. Forøvrig er dette en evighetsmaskin hvis informasjonen som blir gitt, ikke forstås av prinsipp eller fordi dere er for unge/uerfarne til å vite hvordan samfunnet fungerer. En kommunikasjonsmodell krever både en avsender og en mottaker, med funksjonell forståelse. Og med dette trekker jeg meg ut av forumet. Lykke til!

Men herregud, som jeg elsker deg! 😉

Til dels trenger vi å være rundt folk, men mer enn at vi trenger andre, trenger vi først og fremst oss selv. Vi trenger at vi selv er vår egen aller aller beste venn. At vi er tro mot oss selv og alltid vil velge det beste for oss selv. Bare da kan vi stole på oss selv, og uten denne tilliten til oss selv, kan vi aldri bli så mye for andre heller. Dette er viktig på utallige mange måter. Når vi tilfører mennesker inn i livet vårt, har vi behov for å være vår egen, sånn at vi kan ha balanserte relasjoner. Ellers kveler man andre eller seg selv og det skapes giftige avhengigheter som ikke er sunne for noen. Forøvrig, klarer man å leve i et tillitsforhold til seg selv, opplever man ikke ensomhet på samme måte. Man kan lengte etter noen, men aldri slik at det føles belastende, fordi man er hel i seg selv. Mye av lengsel og ensomhet til andre mennesker ligger i en tilstand vi har med oss fra da vi var små, og virkelig måtte ha noen til å dekke behovene våre for å kunne overleve. Når vi blir voksne kan man ha lengsler etter å være så ivaretatt, selv om behovet ikke er reelt, eller lengselens kilde så bevisst. Altså, det vil jo alltid være fint å være under noens omsorg, men sannheten er at voksenrelasjoner ofte er krevende og slett ikke så enkle som når vi var små. I lengselen formes det dermed fort en illusjon om et ideal av hva som kunne ha vært. Potensialet i en drøm har jo ingen av de begrensningene virkeligheten har. Hvis man faktisk hadde hatt 'noen' der, så ville det ikke vært sånn som det man drømte om og lengtet etter. Altså, drømmen og lengselen er alltid bedre enn virkeligheten. Det blir litt viktig å huske på når man opplever ensomhet med lengsel. Hvis jeg blir bitt av romantisert ensomhet trigget av noen eller noe fint, bruker jeg tenke på mine venners relativt dårlige relasjoner, og gjerne de som har hatt en storm av utskiftede partnere. Da forsvinner fort fantasifosteret! Haha! Håper du sovnet til slutt. Og at du velger deg selv. Først.

Ja, vi har slike rettsaker, fordi det diskrimineres i arbeidslivet. Allikevel får menn mer i lønn enn kvinner jenvt over. De får høyere timeslønn. Ikke høyere totallønn for flere arbeidstimer. Lønnsgapet regnes ikke ut i fra hvor mange arbeidstimer man jobber. Jo høyere opp i stilling med høyere kompetansekrav, jo mer tydelig blir gapet. I det private markedet opereres det lite med tariff. Det er arbeidstakers marked når det er snakk om spesialisert kompetanse, og lønningene forhandles fram mellom arbeidstaker og ansatt. På de laveste lønnende stillingene, er det pris som er driveren, og man blir gjerne lønnet på nøyaktig tariff. Dette fordi det ikke følger med et kompetansekrav, og man er relativt lett erstattelig (arbeidgivers marked). Der ser man mindre til lønnsgapet. Forøvrig har du rett i at menn jobber mer overtid. 1/3 del mer enn kvinners overtid. Dette vet jeg, så du slipper å finne linker til meg. Fremdeles, menn får høyere timeslønn. Igjen; Lønnsgapet dreier seg ikke om mindre lønn pga. mindre arbeidstimer. Det er timeslønnen som utgjør lønnsgapet. Igjen; det er ingen som sier vi skal ha samme resultater. Men det er blant annet et glasstak som hindrer kvinner i lederstillinger i det private markedet, samt at siden kvinner eier ett statsbudsjett mindre i engenkapital enn menn, er de også svak på eiersiden av bedrifter. Eierforhold gir plass i styrer og dermed får kvinner heller ikke plass i styrer. Dette er ikke noe kvinner kan velge. Dette er en totaloversikt som forteller at kvinner har flere detidsstillinger, og sier ingenting om faktisk lønn i like stillinger under like forutsetninger. Du bruker statistikk dratt ut av rumpa på en ku. Menn får høyere timeslønn for eksakt samme arbeidsoppgaver, ikke mer lønn for fullere stilling. Hvis du tror det, så forstår du ikke hva lønnsgapet måler. Videre, skulle det være slik at kvinner jobber mindre timer i en fulltidsstilling, enn en mann i samme stilling under de samme forutsetningene, så kommer det av i første omgang av at kvinner tar på seg mer av sykefravær iht barn, eller henting å bringing til tannleger, andre møter, optikeren osv. Fra NAV: Vi finner en betydelig økning i sykefraværet for både menn og kvinner etter at de er blitt foreldre. Det øker med 0,6 prosentpoeng (20 prosent) for menn 2-5 år etter fødsel. Blant kvinner er økningen på 2,2 prosentpoeng (47 prosent). Så kan vi kanskje konkludere og si at kanskje kvinner er bedre egnet til det i henhold til videoen du linket her over. Det er en annen diskusjon. Er det slik, er det ikke rart kvinnene får mer samvær med barna etter brudd. Skal menn ha like muligheter på samværsfronten må de ta et valg om hvem de vil være. Skal de sette jobb over familie, får det konsekvenser. Her trenger ikke du og jeg bli enig for vi skal heldigvis ikke ha barn sammen. Men foreldre klargjør gjerne sine roller og inndeling seg i mellom. Resultatet blir deretter. At noen kvinner og menn velger at kvinnen skal være mer hjemme, skal ikke gå ut over lønnen til de kvinnene som kanskje ikke har barn, eller har en partner som tar sin del. Det burde være ganske rett fram. Videre kan det være vanskelig å få til en lik jobb-balanse i alle yrker, særlig der hvor det ikke praktiseres timesbank, siden menn ikke har mensen med endometriose, hormonell migrene + +. På arbeidsplasser med timesbank er dette ikke noe problem, da man kan jobbe inn den tiden man evn. taper når man er syk, hvis man ikke vil ta det over sykemelding. Tar man det over sykemelding har man som regel slike helseutfordringer utredet med en viss nedsatt funksjonsevne gitt i prosentvis arbeidsfør grad. Det er også sjeldent et problem i arbeidslivet. Nå kan så klart noen menn, slike som deg eksempelvis, melde seg helt ut av hva det koster å ha reproduktive organer og sette seg over kvinner i arbeidslivet på grunn av det, men i så fall setter det bare menn i dårlig lys. Hvilket i bunn og grunn høres ut som noe du syns er helt problemfritt å gjøre, men heldigvis er ikke du arbeidsgiver i denne sammenhengen, og heller ikke som menn flest! Selv har jeg aldri opplevd noe negativt rundt det å trenge nedetid under menstruasjon fordi folk flest er greie og fine folk, som vet at jeg tar det igjen når jeg er oppe å går igjen, og mer enn gjerne jobber overtid og whatever. Det betyr ikke dermed at alle har/får denne muligheten. Ikke alle arbeidsoppgaver er slik at man kan basere seg på å jobbe utenom fastsatte timer. Og i slike jobber kan kvinner fort få mindre arbeidstimer enn menn. Fremdeles er lønnsgapet regnet ut ifra hva kvinner og menn får betalt for lik tid, med likt arbeid, og lik kompetanse.

Good. Vi legger den ballen død! 🤣 Men hadde ikke foraktet å ha deg med i en styrepossisjon i Neffi AS!

LOL, jeg er ikke alltid enig med deg heller. EU wtf? LOL igjen!

Ikke hvis du spør noen veldig sære personer her inne. De mener alle feminister er helt lik og mener det samme om alt. Til og med om Israel/Palestina og hvilket pålegg som smaker best! Feminister snakker om det hver dag, der hvor de treffer på begrensninger. Noen ganger trenger man ikke snakke om likestilling, fordi valgfrihet er oppfylt og innført. Det har jeg ikke hørt noen si. Det er heller deres argument. At hvis vi skal ha likestilling, så må det være like mange rørleggere og elektrikere som menn. Det er ikke det feminister bryr seg om. Hvor tar du det ifra? Igjen, ingen som ber om like resultater. Vi ber om rettferdighet i noen sammenhenger, vi ber om like muligheter i andre. Statistikker om lønnsforskjeller måles ikke i antall timer overtid og samlet årslønn med tillegg. Den baserer seg på faktisk periodisk lønn uten tillegg. Forøvrig sier din påstand at menn koster bedrifter mer enn kvinner. Menn fører til en elendig økonomistyring som drar opp enhetskalkylene, fordi å ansette en deltidsansatt vil lønne seg fremfor å la menn jobbe mye overtid til høyere satser. Vet du hva overtid er? Det høres ikke sånn ut. Ordinær arbeidstid er ens faste lønn (med kjønnsgap i lønn). Overtid er tillegg. Menn jobber ikke flere ordinære timer enn kvinner, på samme stillingsprosent. Videre har de fleste bedrifter timesbank for avspasseringer, slik at man kan jobbe inn timer eller ta ut, etter behov. Ja, men føst må du strengt tatt lære deg hva overtid er, og hva ordinær lønn er. Ellers gir det du sier ingen mening. Lønnsforskjellene blir målt i statistikken på ordinær lønn. Ja, det er forøvrig også ulovelig i ordlyd, men umulig å regulere, fordi man kan argumentere for høyere lønn med ulike begrunnelser. I lønnsforhandlinger lønner det seg å ha albuer. Hadde argumentet ditt vært at kvinner må kreve mer lønn selv, så hadde jeg vært enig. At kvinner må våge å kreve den lønnen de fortjener er en ting, men samfunnet må være obs på problemet, når det er en kultur i å gi kvinner lavere lønn, som om de er en annenrangs arbeider. I historisk perspektiv fikk kvinner mye mindre i lønn enn menn, under argumentet at mannen var forsørger. Merkelig nok var ikke kvinner ansett som forsørgere. Dette er holdninger fra ganske langt tilbake i tid, men symtomet, kvinners lavere lønn, henger fremdeles igjen! Du må gjerne kalle likelønn en utopi, men etter norsk lov, vil det være diskriminering å si det.

Leste denne; Verdens kuleste rekord – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio ...og kom til å tenke på Sindre Finnes. Han kunne holdt rekorden hvis han byttet hobby. Må være surt for han å tenke på. Hey @Entern. Så fint å høre at du bruker tid sammen med pappaen din ❤️ Håper dere koser dere gløgg (juleordspill!!) ihjel. 🥰

@AtterEnBruker Litt rart å tenke på for jeg liker utelukkende single menn. Bare de. Ikke-single menn blir som planter. Fine å se på, men ikke noe å plukke, for da dør de etter en uke. Rart at det er skampåført å være uten partner. Mener å ha hørt samme skamlapp bli påført kvinner; kvinner med 50 katter, alenemødre og 'damaged goods'. Denne kulturen lever i beste velgående, som tosidig, og både høna og egget skaper seg selv. Men det er altså bare menn som knekkes av den kulturen, fordi det er koblet til noe med makt, ære og kontroll. Urtragisk. Da bunner det ned til dårlig selvtillit og selvfølelse, og det har vi jo visst gjennom tider. Jeg kan ikke fatte hvorfor noen vil la seg definere utenifra. Det er jo som å selge sjelen sin til satan.

Det er menneskers instingt å beskytte mennesker. Alle pattedyr har et empatisk nervesystem. Ikke menn alene. Ikke kvinner alene. Mennesker. Noen individer har ikke denne evnen. Individer, uavhengig av kjønn.

@AtterEnBruker Lengsel og tilhøringhet er to viktige ord, et annet ord er sykelig stolthet. Noen menn er så stolte at de heller vil dø enn å ta imot kritikk eller korrektur. Det har alltid forundret meg stort. At i stede for å si "Oi, dette var dumt. Det skulle jeg ikke ha gjort.", så kan de heller finne på at hele verden er feil og kjøre seg inn i en vinn eller forsvinn situasjon. Nå er jeg kvinne, så jeg har litt vanskelig for å virkelig forstå følelsesrekken, men den er trist å se på når de kjører seg til grunne, når man vet at bare én eneste tanke kunne redde de (og eventuelle offer de tar med seg). Men er disse tingene noe som kan diskuteres når poenget med den høyreekstreme bølgen er å gå imot det det konsensus som informasjon bygges på? Aka; Den høyreekstreme bølgen er jo basert på føleri og 'Kjære dagbok' fortellinger. Faller ikke bunnen ut for debatt eller diskusjoner da? Det jeg ser generelt i både media, kommentarfelt og forum er en ekstremt lav deltakelse fra fagfolk. Og det kommer nettopp av at det ikke nytter å diskutere noe uten et felles konsensus på hva informasjon er. Er det grunnskolen som feiler? Nå er det jo innført mer om kildekritikk i skolene, men nytter det? Leger tar ikke del i abortspørsmål, økonomer tar ikke del i forvaltningsspørsmål osv. Alle trekker seg ut pga mangelen av konsensus. Kanskje venstresiden skulle begynne å produsere ren drama? Appellere til følelsene, fremfor å prøve seg på en kunnskapsbasert debatt?

@bojangles Kjære vene, var det denne saken først som fikk deg til å tro at systemet, demokratiet vårt og embetsverk er kjøpt og betalt? Håper jeg ikke høres ut som en konspiratør nå, men selv om man ikke har bevis, betyr ikke det at det ikke skjer.

Yolo. Egentlig liker jeg at det er stor takhøyde her inne. Selv om jeg blir så sint at jeg gnager i tastaturet innimellom. Det er veldig sunt å få ting ut.