Neffi

Her argumenterer du for en annen type sjel. Har du bevis for den sjelen du sitter å krangler om? Hvem krangler du med? Nei, ikke etter din definisjon på sjel. Greia er at ikke alt sitter i hjernen. Folk kan få depresjon lenge før de oppdager at det egentlige problemet er utposning på arteria i magen osv. Ser folk i tråden setter hjernen som et senter, med begrunnelse at man dør uten hjerne. Man dør også uten organet blod, hjerte, nyrer, hud osv. Men dette har dere vitenskapelig bevist? Kunnskapsbasert forskning?

Jeg har ingen anelse! Jeg bruker oftest 'sjel' som et begrep på et menneske med historie og dybde, på lik linje med at jeg kan si at et hus har sjel. Gjerne en person som har møtt sine 'demoner'. Ett annet begrep jeg vil slite med å bevise, annet enn at jeg kan peke på mennesker som har tapt slaget over sine 'demoner'. Klart, jeg kan bruke andre synonymer også. Slikt som å erstatte sjel med velutviklet psyke, eller 'demoner' med ens lite gjennomtenkte impulser eller kjemiske tilbøyelighet for mørke tankerekker. Vet du hvordan sjel kan stå i forhold til kropp? Innen helse har vi opplest og vedtatt at kroppen også har litt 'sjel', i form av psykosomatiske manifestasjoner. MAnge får vondt i magen når de er redd, andre får vondt i hjertet når nære dør. Klump i halsen og svelge-vansker kan oppstå når ting gjør vondt. Slike forbindelser. (Også hører det jo med historien at man får øyerulling og en helvettes rettsak fra tastaturkrigere etterpå, hvis man bruker slike begrep på nett. De nye jesusene som skal frelse oss fra religion. Slitsomme folk, spør du meg!)

Da må jo du komme med en saklig begrunnelse på hvorfor en sjel ikke kan finnes. Det har jeg ikke sett deg gjøre. Du bare legger bevisbyrden på den andre siden.

Men de skal ikke kunne diskutere det uten at de først skal bevise det?

Dette er jo essensen i det du avfeier som tull. Jeg viser deg gang på gang at vi mennesker forholder oss til ting som ikke er beviselig. At det er en del av det å komme seg igjennom hvilken som helst dag. At vi tar kognitive avgjørelser basert på blant annet heuristikk, følelser, antagelser, håp og tro. Alt dette svarer du med fornektelse og avvisning, mens du sitter å ber om bevis.

Er vel noe menneskelig og naturlig i at folk vil ha to streker under svaret.

Så da mener du altså at mennesker kun får lov til å tro på ting som kan fysisk bevises? At det er et kriterie for å få lov til å leve? Barn som tror på nissen, hva skal vi gjøre med de? De som tror renten kommer til å stige mer? De som tror fotball-laget sitt kommer til å vinne? Eller stiller du ingen premisser? Bare gøy å påpeke at andre kanskje tar feil, og du har rett? En slags "de andre" og "oss riktige"?

Ja, alt du nevner der kan sammenføres med å ha en sjel, alt etter hva man definerer sjel som. Jeg syns dette var en god svar-kommentar fra deg, for når du selv ser at ord endres i ulik kontekst, så skjønner vi jo begge at det som kritiseres med slike ting er de aller mest absurde påstandene fra noen ganske spesielle individer. Folk som baserer verdenssynet sitt på underholdning i dette brød og sirkus-maskineriet. På samme måte som de som mener feminisme er roten til alt ondt, fordi en eller annen feminist sa noe dumt en gang, eller et feministisk tiltak skapte nye uheldige skjevheter. Når folk seier at ein ikkje må kaste barnet ut med badevatnet, handlar det om at ein ikkje må bli så overivrig når ein kvittar seg med noko som er uønskt eller har liten verdi, at ein òg vrakar det som er av verdi. Det er derimot nødvendig, mener jeg, hvis man skal kunne fortolke historie, begreper, kulturer, indentiteter, og individer, at man klarer å se disse begrepene i noe større og mer meningsfult, framfor å lage tabuer av ord, som begrenser språk og forståelse. Det blir veldig viktig for å kunne føre diskusjoner på et høyere nivå enn fordummende influensere. Sett Friedrich Nietzsche opp i mot placeboeffekten. Tror du på meningsløshet, så forsterkes den. Tror du derimot på mening så forsterkes den også.

Pussig, for jeg kjenner mange troll, både privat og på nett, og jeg kan helt klart både kjenne og bevise en aura på andre og meg selv. Jeg har blant annet migrene med aura, et medisinsk begrep det blir forsket mye på. Jeg har snakket mye med mine nære avdøde i en indre dialog, hvor jeg også har fått 'svar', både i form av hva de sa til meg når de levde, og hva de trolig ville svart om de fremdeles levde. Sånn kan jeg påstå at levde liv legger igjen noe IKKE FYSISK etter de dør. At kontakten er av en imaginær karakter, er ikke det samme som at den ikke fins. Den fins i meg. Det handler om kontroll. Vi mennesker lyver hele tiden, både for oss selv og andre. Eksempelvis er livsløgner beviselig nødvendig for liv. Og dette blir essensielt når det kommer til 'mythbusters' og realisme, for menneskers psyke er ikke basert på fakta. Dog er dette et stort og komplisert tema, som blir for langt å gå i dybden i her og nå. Men kort; vi mennesker hadde ikke klart å stå opp uten 'håp', selv om akkurat dette håpet er basert på selvbedrag og løgn. For å nøste opp i dette trenger vi store verk fra store tenkere, om det absurde. Ok. Vi kan være ulike, det går helt fint for meg. Så kan du sitte å tro at du vet hva som er sant og motsi alle som ikke er enig. Det er også en livsløgn man kan leve på. Det er mye som er abstrakte ideer. Mye av det essensielle i mennesker. Fins det ikke abstrakte ideer?

Det kommer an på hvordan man definerer sjel og Gud. Opp igjennom tidene har sjel blitt definert som mange ting. Husk, den religiøse forklaringsmodellen av en sjel er bare noen tusen år gammel. Men de har ikke patent på ordet. Oversetter du sjel til gresk får du ordet psyke. Det fins altså flere definisjoner og premisser for begrepet. Å være fanget i en religiøs verdensforståelse av ord og begrep er veldig begrensende, og vitner bare om at man har lest kun én propaganda, eller rettning av begrepet. Her må du tråkke litt forsiktig, for forelskelse er kjemikalier, og således lett å bevise fysisk. Ikke nødvendigvis kjærlighet som kan bygge på moralske verdisyn og prinsipper. Altså kognitiv ressonering og tankerekker. Riktignok innblandet med følelser, men oftest gjennom en assosiasjon til en tidligere følt følelse (og her blir det igjen litt vanskelig for det er følelsen og tanken som skaper kjemi, ikke omvendt. Altså, stress/stimuli trigger hormonproduksjon og forsterker en følelse). Men ikke alle individer har disse kjemikaliene. Da fins jo ikke kjærlighet i de, eller for de? Eller gjør det? Hvis de ikke kan sanse det? I normalfordelingen vil vi kanskje kunne si at det fins, og er nok så beviselig. Men en like stor normalfordeling tror på Gud. Så vi kan egentlig ikke bruke en normalfordeling som premiss for hva som er sant eller ikke (da gitt at vi påstår at Gud ikke fins). Igjen snakker vi om definisjoner, og jeg opplever det som at de fleste her snakker ut i fra en vestlig religiøs definisjon av alle begrep. Det er en svært så liten boks å tenke ut ifra. Her beskriver du min påstand over. Jeg syns det er kjedelig å ha et så begrenset syn på ord, når de presses inn i en ganske 'ung' vestlig religiøs ideologi. Det kommer an på hvordan vi definerer sjel og gud. Jeg kan si at et hus har sjel, og du vil ikke kunne være med på tankegangen engang, fordi du definerer det ut ifra et for snevert perspektiv.

En larve kan ikke kommunisere med en sommerfugl, selv om de er samme art og vesen. Det handler om dimensjoner.

Bra du ikke studerer filosofi, for det hadde bare rett og slett ikke gått. Du mangler redskapet/evnen til å diskutere andres ideer som en idee rett og slett.

Hvilket premiss er dette? Da kan vi jo også si at Gud fins, fordi han kan bevises i framtiden. Bevegelse er ikke det samme som tanker. Prøv igjen. Nå nærmer du deg inn på noe viktig. Kjærlighet fins for de som kan sanse det i seg selv. Magi og tanker óg. Sjel likeså. Tenk på det litt. Ergo fins det mer enn hva vi kan bevise akkurat nå. Konklusjonen blir at hvis vi kun skal erkjenne det vi fysisk kan bevise, så innskrenker det virkeligheten til noe ekstremt snevert, og det argumentet i seg selv faller i død jord. Det har ikke livets rett.

Tull. Du kan ikke se at jeg tenker med å se på meg. Hvis du kobler hjernen opp til maskiner kan du finne bevegelse, du finner ikke tanker. Ut i fra Homers definisjon av sjel, kan jeg bevise at du har sjel hvis du puster.

Ok, men fins tankene dine da? Blir jo samme premiss. Jeg kan ikke se at du tenker. Fysisk finnes de ikke.

Seff! Det handler jo selvfølgelig om premisser, språk og betydning, men å si at det ikke fins er bare teit og begrensende, fordi man er redd for mennesker som man ikke klarer å kontrollere tankene til. Jeg syns hvert øyeblikk er magisk. Hvis man tenker utfall og odds, så er det magisk at mennesker fremdeles våkner ganske synkront i de ulike tidssonene for å utføre hver sitt arbeid og bidrag til felleskapet. Det er magisk at du og jeg var de raskeste svømmerne til egget, siden hverken du eller jeg har utpreget oss med heder som store svømmere, eller har bevist vår 'unikness' som individer. Jeg syns det er magisk at mennesker som har opplevd krig, terror og de værste krenkelser, ofte er de snilleste i blant oss. Jeg syns det er magisk at jorden er plassert akkurat på et så perfekt sted i universet, at alt dette, oss, skjer. Det er så utolig mange motsatte mulige utfall og odds som ikke skjer, og har gjort dette mulig, at man må være ganske så snever og marginal i kognitiv kapasitet for å ikke skjønne at unikheten i dette trenger begrep som magi. Jeg kan gi deg en rant om sjel også, men syns snl.no gjør det godt nok alene.

Tull! sjel – Store norske leksikon (snl.no)

Tror ikke du skjønner det essensielle i dette. Er ikke noe edelt i det å rette folks skrivefeil når man får lønn for det. Hvis du kan legge ut et bevis her på at du har gitt lønnen din til humanitær bistand på Gaza, skal du DOG få konfetti. (Så du den @Krig og fred? Den var bare til deg ❤️)

Du er så fin at jeg kunne brukt deg som lue. Trødd ned over ørene ❤️

Tenk at vi har en person som hver dag sitter å passer på at vi bruker riktige ord på forumet 😍 – og det helt og holdent basert på dugnad og frivillighet. Blir ikke betalt én krone! Synd vi er så anonyme her inne, for jeg skulle hatt stor glede av å finne deg, og drukne deg i konfetti! 🎉🎊 (av resirkulert papir)

Tull. Å eksempelvis abortere et fremtidig 100% pleieavhengig barn kan være et grep for å legge til rette for en fremtidig planlegging med ønsket om å få/ha flere barn. Et 100% pleieavhengig barn gir ikke nødvendigvis rom for at man kan ha en søskenflokk, i alle fall ikke hvis man skal gi de tilfredsstillende omsorg. Man kan bort noe, som ledd i den reproduktive planen man har for sitt liv. Eksempelvis hvis en kvinne blir gravid uten en partner. Velger en kvinne å få et barn uten en partner, vil hun slite med å finne en partner å få flere barn med, siden en stor del menn dømmer kvinner alene med barn. Da blir valget mellom ett barn, eller muligheten for en søskenflokk senere hvis hun treffer en partner. Det blir med andre ord reproduktiv helse hvis man evner å se enhver situasjon over en tidslinje, og ikke bare som et snapshot av nået. Derav ordet familieplanlegging. En plan over tid. Forøvrig også den evnen som skiller mellom mennesker som kommer til mål i livet, og de som ikke gjør det. Evnen å kunne se ting i et lengre perspektiv, med årsak-konsekvens tenkning.

Eller er det hva du leser i kommentarene som er forskjellen? Fortell meg hvordan jeg ser ulikt på de? Skal ikke nekte for at jeg har en god dose ekstremt dårlige erfaringer, men jeg kjenner også ekstremt fine menn. Men de er i hovedsak i forhold, nettopp fordi de er fine menn. Det hjelper ikke oss som er evig singel. Jeg skjærer ikke alle over en kam, jeg snakker om utfall og odds. Det skal sykt mye flaks til for å treffe rett, og risikoen for kvinner er i verste fall et spørsmål om liv og død. Så har man hele spekteret; fra veldig bra til grusomt.

Kvinner blir ikke behandlet bra noe sted på kloden. Så nei, det hjelper nok ikke for de å lete andre steder. Nå har ikke guttene mine noen problemer med å få seg damer, men om det skulle vise seg at det blir et problem i framtiden, så fins jo den løsningen. Takk det samme ❤️

Rart å tenke på, men jeg håper i bunn og grunn jentene mine forblir alene, og finner annen mening med livet. De vil jo helst bare ha verdi for noen så lenge de er fruktbar, for å så skrotes. Guttene kan jo i verste fall 'finne kjærligheten' i utlandet.

Selv takk! 🤝 Og ha en fin romjul!