Neffi

Kulturmodellen sier at slike politikere vil stimulere den generelle kriminaliteten i befolkningen.

Nei, men det er jo på en måte fint at det nevnes, at det ikke nytter med influensere i politikken. Kanskje vi kan begynne å se verdien i politikere (og medmennesker) som diskuterer sak, som er høfflige og som har et indre moralsk kompass samt visjoner til motivatør?

Kanskje vi burde sørge for at det endret seg da? Fremfor å fremelske politikere som syns livet blir lettere når man gir litt mer faen?

Så for at en forbrytelse skal være noe å snakke om, eller å slå ned på, så må den være så unik at vi ikke kjenner noen som har gjort noe tilsvarende? Litt sånn verre enn Breivik? Nå er det to modeller som vi i hovedsak bruker for å forklare lov- og regelbrudd. Den ene er nyttemodellen og den andre er kulturmodellen. Sistnevnte baserer seg fellesskapets moralske kultur. Hva tror du skjer når våre statsoverhoder regelrett gir faen i å følge regler? De som er profilerte og offentlige? Burde ikke de fremstå som gode eksempler og forbilder til inspirasjon og etterlevelse, fremfor å legitimere juks og bedrag med bortforklaringer og bagatelisering av egne valg og handlinger?

Hvis vi dømmer lovbrudd ulikt, så forstår du vel sikkert også at det er snakk om ulik grad av alvorlighet? Korrupsjon med felleskassen som lidende part er noe annet enn å lyve til naboen om hvor stor fisk man fikk. Skal man bruke din logikk her, kan vi ikke levere ett eneste barn i barnehagen, for i så fall vil alle forgripe seg på barnet. Når vi klarer å bygge romraketter, så klarer vi sikkert å ha flere nyanserte tanker i hodet på en og samme tid, tror du ikke?

Ja, livets harde skole trumper jo vitenskapen, så da får vi bare sitte her som lovbrytere alle sammen.

Folk flest er bryter ikke lover og regler. Hvor har du det fra?

Når vi har losjer i hele landet som rekrutterer utelukkende basert på makt, innflytelse og økonomi, så holdes hierarkiet i hevd.

Vi vet jo selv om korrupsjonen som beveger seg i våre nærmiljø. Man må jo være stokk dum hvis man ikke skal se hvordan klanene og alliansene fungerer. Så du har jo rett i at vi har et transparent samfunn. Siden vi alle ser det og vet om det, men ingen sier noe.

Fullstendig enig. Disse skal representere våre stamfedre rundt leirbålet, og de viser oss at vi kan bryte alle regler så lenge ingen ser på. Det er fullstendig sjukt! Aner ikke hvordan det har blitt sånn. Null moral, og bare karriere, ego og betalte mediahus som skal fremstille de i et kunstig etos. 'Å komme seg fram i livet' handler altså om å tråkke ned alle på sidesporet, ikke om å prestere. De stemmene i denne tråden som prøver å hvitvaske disse, er vel gjerne lønnet av tilhørende parti.

Politikere i ministerposter utformer lover og regler vi vanlige borgere skal forholde oss til. Når lover og reglene ikke gjelder for dem selv, er de ikke skikket til slike stillinger. Det er forskjell på å være politiker og minister. En partileder trenger HR egenskaper, for rollen er å lede folk. Ministere trenger lov og regel-forståelse. Brudd innefor disse områdene har en direkte peker til svekket evne til rollen sin. Krevende? Tja. Men det er ikke sånn at alle mennesker utnytter en hver sjangse til å lure systemet. De færreste gjør det. I alle fall etter de formative ungdomsårene. Vi snakker ikke om forglemmelser her, slikt som parkeringsbøter og fartsovertredelser. Heller ikke rus i ulike situasjoner. Vi snakker om helt bevisste valg gjort for å lure systemet de selv er med på å lage reglene for.

Hele demokratiet og statens rettssikkerhet hviler på et fundament av at vanlige borgere (med gravejournalister) etterser overmakten. Hvis ikke har vi et Nord-korea før vi rekker å sukke. Alvorlig talt. Hva kaller du en stat man ikke kan kritisere?

Eller kommer det av at Norge skårer høyest blant de skandinaviske landene i frykt for å melde korrupsjon og varsle i slike saker? Mener vi lå godt over 20% høyere enn både Sverige, Finland og Danmark. Hvis ingen varsler, så finner vi jo så klart ikke korrupsjon i landet, men det betyr jo ikke at det ikke skjer her, kanskje heller tvert imot! Tør ikke varsle om korrupsjon, nordmenn verst – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio

Trist å høre at du kommer fra et såpass dysfunksjonelt hjem. Håper det går bra med deg.

I familieselskaper prøver de fleste å unngå å dra inn raden av partnere, aka stemor 1, 2 og 3. Det å dele seng, er ikke det samme som å dele barn, selv om mange later som om at foreldre kan erstattes i hverdagslivet. Men det er helst et spill for de to nye parrede voksne, som de ønsker å tro på. Barn ser forskjell om man bytter ut den ene av foreldrene. De kan dog være med på leken for husfredens skyld.

Det er helt naturlig å bli betatt av mennesker, også når man er i langvarige forhold. Det trenger ikke å si noe om kvaliteten på det forholdet man er i. Det er praktisk talt nærmest umulig å ikke bli betatt av folk folk, siden jorden er full av fantastiske og spennende mennesker. Ergo, man er tjent med å finne ut hvordan man ønsker å forholde seg til spontane begjær, eller til og med sterkere forelskelser. Aggerer man på slike følelser, så vil man med tiden lett kunne få et samlebånd med partnere, for slike begjær vil dukke opp igjen og igjen. Og det er det jo ikke sikkert at man ønsker seg i det lange løp. I alle fall ikke når det er barn i bildet. Når jeg var gift lot jeg slike følelser være det det er. En form for dagdrømming. Saken er at slike besettelser går over, så det går helt fint å vente de ut. Når man står midt i slike krumspring fra hjernens kjemi kan nærhet med parter føles tungt. Men skal man ha livslange relasjoner må man også være klar for perioder med mer avstand. Du nevnte jo selv at dere tidligere hadde hatt en periode uten sex på grunn av helse. Det kan være utallige grunner til at nærhet ikke alltid passer i en relasjon. Det er sunt og lov med avstand, hvis man skal klare et lengre forhold. Men dette er det viktig å snakke om. At man er enig i om hvordan man kan komme til målet, og at målet ser likt ut for begge. Videre er det ofte avstand som kan tenne gnisten tilbake i forhold som har blitt mer en rutine, enn en følelse. Det å få lov til å savne nærhet, gir ofte mer lyst. Og på samme måte kan man bli mett når det alltid er tilgjengelig, og da kan man bli veldig blind for det man har. Det er noe rart med vårt tid og kultur som får oss til å tro at vi alltid skal være tilfredstilt, hva enn det er vi drømmer om, og det er som om at vi har glemt at savn, lengsel og begjær er fine følelser og opplevelser, helt for seg selv. Se for deg det motsatte; det å ikke føle noen verdens ting. Det er et trist liv det. Så mer enn at vi skal reagere på alle følelser, kan man faktisk bare nyte at de er der, den flyktige korte stunden man har de. Det er i alle fall mitt syn på saken. Du vil sikkert får tusen svar om at du allerede bedrar mannen din, og hvis dere ikke har dampende sex hele tiden, så er forholdet meningsløst. Jeg vil råde deg til å vurdere slike kommentarer med litt kritisk sans. Egoisme står høyt i kurs om dagen, men gjør oss beviselig ikke så mye lykkeligere av den grunn.

Hun har ikke egne penger!! Jeg nevnte ikke kjønn før noen kom med påstanden om at det var noe i stigma med damer bak rattet. At det svir hos deg når jeg treffer spikeren, gjør ikke at du kan omskrive rekkefølgen og påstandene ytret i tråden. Ta deg en bolle.

Man finner seg ikke unger (hverken på mentalt eller fysisk nivå) til partner. Det skaper ekstremt usunne og skjeve forhold. Folk trenger å lære seg å klare seg selv, først.

Når hun ikke har penger til å ivareta seg selv, så er man umyndiggjort. Når TS har arvet ungen fra pappaen, med tanke på bilhold så har hun ikke lært seg å te seg som et voksent/myndig menneske.

Går også an med husarrest, ingen skjermtid, tidligere leggetid, og ingen ukelønn, hvis hun ikke oppfører seg.

Syns flere kommentarer her vitner om at enkelte menn er strålende fornøyd med umyndiggjorte fjoller til partner. Tipper de derimot ser veldig bra ut, eller hva? Statistikken viser at kvinner sjeldnere krasjer og skader bil. Akkurat derfor har jeg mye billigere forsikring enn mine jevngamle menn bak rattet.

Hvorfor har hun aldri hatt penger til å ordne opp i sine egne problemer? Er hun alvorlig syk?

40+ her, og stiller meg veldig bak denne siterte kommentaren. Siden likheten er så stor, fikk jeg lyst til å bare bidra litt med et praktisk eksempel på hvordan styggen på ryggen kan se ut, og hvordan man kan regulere hen, når hormoner/signalsubstanser løper i sine egne baner. Kanskje det kan hjelpe en liten spurv der ute. ❤️ Nå er jeg kvinne, underlagt et hormonelt løp og kjør i sykluser. Det er positivt, for man får god trening og kjennskap til faenskapet 😅 For å skissere et typisk tilfelle; man våkner opp og kjenner at noe føles feil. Man er rett og slett nedenfor. Her har signalsubstansene hatt party og kjørt seg selv til grunne, mens man sov og ante fred og ingen fare. Hjernene våre vil desperat forsøke å rasjonalisere denne følelsen og inn kommer fenomentet; Assosiasjonstoget *fanfare-lyd i form av tog-tut*. Hjernen vår klarer i imponerende hastighet å finne alt som er galt og alt som noen sinne har vært galt, siden vi for første gang startet med minnelagring, som gav oss en tilsvarende dårlig følelse. Resultetet blir at vi i rekordfart har klart å gi oss selv en vanvittig god grunn til å føle oss totalt nedenfor. Mission completede, vi har funnet årsaken - TROR VI. Assosiasjonstoget kan man også treffe på når en partner eller venn sier eller gjør noe 'galt'. Hjernen vår hopper ombord, og i lysets hastighet kan vi ramse opp alle de gangene denne personen har gitt oss en dårlig følelse. Vi treffer det også ofte når vi sklir på isen eller opplever noe annet negativt. Denne assosiasjonsleken er altså ett yppelig verktøy for å eskalere alt negativt. Kunsten er å gjenkjenne toget, og rett og slett velge å ikke bli med på turen. Det er ikke alltid like lett, men med trening kan man bli en svært så god perrongbeboer. Men hjelper det å hoppe av toget, hvis signalsubstansene ikke fungerer som de skal, kan man jo undre seg? Tja, det blir i alle fall ikke bedre av å grave et dypere hull, og klarer man å knipe av og forstå hva som virkelig mangler kan det å heller stimulere disse hormonene være et bedre forsøk på å løse floken. Eksempelvis spørre seg selv om hva som gjør en selv glad. Og så kan man videre vurdere å gjøre akkurat dette som man kommer til å tenke på. Dette toget er i bunn og grunn det samme toget, det kjører bare i den andre retningen. Sånn. Da har jeg delt en liten DIY. Nå får det være noen annens tur. Kanskje det fins noen annen som har et praktisk eksempel på hvordan man kan takle vonde følelser?

Erobret verden? Du mener koloniseringen? Forøvrig snakker du i sirkel. Å være liten og utfordret utvikler konkurranse og fortrinn, og mektige stagnerer, men overlever. Da er det jo ingen 'beste praksis', eller fordeler og ulemper som kan sammenlignes.

🤮 🤮 🤮