Neffi

Høres ut som om at dere har vært for lenge på feil sted. Men et godt sted å begynne på ville jo vært generell modning. Å ta skippertak for å redde forhold fungerer sjelden bra. Det trengs ekte arbeid og utvikling. Og her i ditt innlegg er det tusen ting å ta tak i. For det første; som foreldre til barn, i et haltende forhold, er det lurt å drikke alkohol og feste? I min verden høres det utrolig dumt ut. Er dere voksen nok til å ha barn? Kanskje starte der? Jeg skjønner veldig godt at man kan bli desperat og mer sårbar når man opplever ensomhet og det å ikke bli sett. Men det er også snakk om selvdisiplin, selvutvikling og innsikt. Dette blir først trøblete hvis man har en indre forventing at man SKAL bli beundret og alt det der. Hva får mennesker til å ta det for gitt? Saken er at hvis man har det som grunninnstilling, så misforstår man noe av innholdet i det å ha en partner. Det å ha en partner er og blir et mirakel. For vi mennesker er i bunn og grunn så fulle av feil og mangler at det krever kjemiske hormoner og biologisk lureri for å få noen til å falle for oss. Tenk litt på det...for det blir viktig for at vi hver dag skal forstå verdien av vår partner. Fordi det er hverdagene som teller. Ikke de gangene dere har sex gjør spesielle ting sammen. Forstår vi verdien, handler vi annerledes. Jeg tenker mye vil være gjort for deg bare på dette punktet. Utvikle litt dypere innsikt her.

Hva influensere og TikTok/YouTube legger i ordet har jeg ikke tenkt å forsøke å få med meg. Det jeg observerer ligger i hovedsak innen historie, forskning, politikk og samfunnsstyring. Det er det nyttige perspektivet for meg. Flertallet idag ville stemt FRP. Flertallet har gjennom historien vist seg å være en dårlig målestokk på hva som er rett og galt. Flertallet i Russland støtter Putin. Flertallet i USA stemte på klovnen igjen! Flertallet i flere befolkninger har utført masseutryddelser etter propagandastyrte kampanjer fra ekstremister. Det påvirker ikke hvordan jeg ser på, eller hva jeg legger i ordet feminisme. Gjentatte støtteerklæringer til nevnte gruppe får meg til å konkludere med det ja. At du støtter de, og deler syn med de. Nei, du trenger fremdeles ikke ta ansvar for hva de sier. Bare det du sier. Denne tråden er på over 200 sider. Jeg holder over hodet ikke orden på hvem som har sagt hva i tråden innen jeg kommenterer enkeltinnlegg og det som ordrett blir fortalt i enkeltinnlegg.

Hva du personlig legger i ordet er for meg fullstendig likegyldig. Uten feminisme kunne hverken du eller jeg gått på skole, lært oss å skrive, og kunne postet innlegg her. Ødelagt for deg? Ikke for meg! Det var du som koblet inn ordet feminisme, i en sammenheng hvor enkeltindividers holdninger blir påpekt som en direkte årsak til utenforskapet i ufrivillig singel tilværelsen. Nå er det en gjeng religiøse her inne som har dannet seg en anti-feminisme klubb, som skal skylde sine personlige problemer på feminismen. Kanskje du burde lese hva folk skriver her inne? Ja, jeg agerte på dine egne valgte ord. Riktig. Ordene gjør at jeg plasserer deg og dine delte holdninger der jeg syns de hører hjemme, etter mine holdninger. Om det inkluderer fordommer, så kommer det av nettopp årsak og konsekvens-tenkning. En holdning har konsekvenser og henger sammen med årsaker. Derfor kan vi ikke si ting og regne med at de ikke blir satt sammen i komplekse systemer.

Vanvittige konklusjoner, fullstendig uten årsak og konsekvens-sammenheng! Noen, både menn og kvinner er ufrivillig singel. Og det handler stort sett om holdningene til disse individene. Et sett med krav og forventninger, basert på verdier, som potensielle partnere ikke er villig til å binde seg til. Så enkelt og samtidig komplisert er det faktisk. Når slike individer søker utad for å fortelle om sine vansker, så må de vel strengt tatt regne med å få hjelp og pekere til disse holdningene som setter de opp til en direkte udelbar hånd. Å skylde det på feminisme viser at man ikke har kognitive egenskaper til å forstå årsak og konsekvens-sammenhenger. Videre blir disse ufrivillig single også fullstendig frastjålet muligheten for personlig utvikling og dannelse til å bli skikket for partnerskap. Når slike udelbare holdninger og krav blir til en subkultur (incel/femcel), så forsterkes gjerne holdningene. De får bekreftelse på et forskrudd virkelighetsbilde. Resten av samfunnet rundt vil fremdeles ikke bekrefte dårlige holdninger! Det har ingenting med feminisme å gjøre. Det har med biologi å gjøre. Biologiske organismer pardanner seg helst ikke med uhelse. Det fins vel noen få religiøst styrte steder (i midt-østen, Sentral-Asia og Sør-Asia) der menn automatisk blir gitt en kvinne uten at de trenger å ha særlig flere egenskaper enn at de puster, og hvis dette er alternativet dere sammenligner vår kultur med, så ja, da kan dere sikkert skylde på feminismen. Men da fatter jeg ikke hvorfor dere i andre tråder angriper den religionen som undertrykker kvinner mest? Hvorfor? Når dere ønsker dere det samme (p)syke systemet selv?

Godt poeng! Ja, skal man kritisere, må man også avgrense hva man kritiserer og mener. Det er organisert religion som er problemet. Ikke hva Per og Kari tror. De religiøse organisasjonene er en erstatning for stat, med et alternativ for både skatt, skole, helse, jus og politikk mm. Med mindre man skal kuppe et land/stat, uten en statlig organisert struktur, står det i konflikt med demokrati og sosiale konstruksjoner med felles konsensus.

Mange barn som vokser opp i strenge og merkelige sekter, blir misbrukt og mishandlet, som kunne hatt meget godt av å ende opp hos aleneforeldre, om de kom seg ut av maktmisbruket.

Hahahahahaha! Ler så jeg griner. Ja, huttemeitu, tenk om en mann hadde hatt flerfoldige samleie bak seg. Hey vent litt. Alle single menn på min alder har det. Med mindre de er fanget i en sekt vel og merke. Men de omgås man jo ikke med.

Så du fant deg ei som fokuserte på å se bra ut, og nå klager du, fordi det kjeder deg? Skal ikke "mobbe" deg for dine valg, tvert imot ... La oss sette oss inn i en tidsmaskin og reise 20 år fram i tid. Barna har blitt voksen og partneren din har endret verdisyn på mange måter; hun bryr seg ikke lengre så mye om reiret og hun bryr seg ikke like mye om overfladisk sosial status, for barna hennes klarer seg selv. Etter hvert som barna fikk egne sosiale liv å delta i, så fikk hun mer ro og tid til å tenke på det større bildet, ikke minst roet hormonene seg ned betraktelig et sted i 30 årene, slik at hun også kunne høre egne tanker og ikke bare følte seg fram og ble dratt av instingter, hvem vet, kanskje hun nå har tatt en doktorgrad? Kastet seg inn i lokalpolitikken? Vi vet ikke. Hvis du kjeder deg og trenger stimulering på den intellektuelle fronten, så er verden for dine føtter. Hvorfor skal hun dekke dine behov for utvikling og stimuli? Klarer du ikke det selv? Forøvrig, omtrent 90 % av drøfting av verdenssamfunnet er en eller annen form for papegøye-gjentagelse av ting man har hørt noen si. En eller annen form for propaganda. Du liker best å leke papegøye og gjenta ting du har plukket opp, sånn at du skal høres opplyst ut? Sånn at det egentlig handler om at du kler på deg en identitet for å skjule hva da?

Det er din eventuelle private mening, ikke statistikk eller kunnskap om tema. I følge statistikken, så varer ikke forhold uten empati. En god % opplever uempatiske partnere (og de fleste slike pardannelser oppløses), mens rundt 90 % opplever finere og empatiske partnerskap nok til at de fungerer. At det fins unntak, betyr ikke at det ikke er sånn. Klart man kan ha to tanker i hodet samtidig, og er selvfølgelig enig i at en usunn partner vil bli valgt bort mht. familieplanlegging. Det er jo det samme som jeg har påstått mht. at partnere med empati blir valgt, og tullinger blir valgt bort. Klart du ser det sånn, så lenge historien og samfunnet har gitt kvinner rettigheter med tanke på partnerskap. Da blir alt som taler for humant familieliv for kvinner feminisme. Skjønner også at det ville vært til din favør om vi fikk Afganske tilstander her på berget, men innsatsen din med å fremelske et slikt syn er skadelig for fødselsratene. Kvinner vil ikke sette (jente) barn til verden, hvis de skal fødes til et tvangsfødselsprogram. Nevrovitenskapen er uenig med deg. Menneskers hjerner vokser til de er 25-30 år. At de er juridisk ansvarlige, betyr ikke at de ikke er i sine formative år. At de er modne nok til å ta avgjørelser og må stå for egne avgjørelser betyr ikke at de ikke fremdeles trenger forbilder, mentorer, lærere, veiledere, ledere osv. En partner som er 20 år eldre kan fort forveksles med en forsørger, og er ikke det en del av planen din også? At du skal være forsørgende omsorgsperson for individet, sånn at individet kan konsentrere seg om å føde og fostre mange barn?

Fødselsratene er ikke lave fordi folk ikke får seg partner. Fødselsratene er lave fordi par i høy grad stopper etter å ha fått ett barn, noen få får to. At par ikke ønsker 20 barn er positivt, og en utvikling som til syvende og sist kommer barna til gode, med tanke på at mødre overlever! Katti Anker Møller risikerte fengsel for sex-opplysning – Kultur Jo, det er de som har empati og omsorg som blir valgt. Idag, mer enn noen sinne. Det er empati for hverandre å ikke belaste en familie med flere barn enn hva de klarer å ta vare på. Videre er det mange parskap som ikke har det å lage biologiske barn som høyeste mål. Det er også greit, og ofte med gode grunner! Å ønske seg en biologisk familie er greit nok. Men leter du etter en partner FORDI du ønsker deg barn, så planlegger du et avlsprogram, ikke et partnerskap. Selvfølgelig kan du sikkert klare å finne en kvinne som ønsker akkurat det samme som deg mht. antall ønskede barn osv., men det er fremdeles et avlsprogram. Det hypotetiske eksempelet mitt var godt!, jeg kunne stiftet egen biologisk familie med dette individet. Mitt eller hennes egg, bært fram av den som ønsket det mest. Men det krever en problemløsende tilnærming. Hvis barn skulle være målet. Men jeg hadde vært mer bekymret for om hun kunne møte meg mentalt og på modenhetsnivå, enn om hvor mange barn hun kan få! Selvfølgelig skal du skape din egen lykke, og lykke til med det! Jeg bare svarer på påstanden din om at jeg snakker ned folk som finner seg yngre partnere. Det er andre ting jeg reagerer på og problematikken har nyanser. At du prøver å avspise kritikk med formuleringer som skal tåkelegge det ansvaret en mer moden og eldre part har, det svarer jeg på!

Du bringer til stadig, alltid faktisk, opp at kvinner med karriere ender opp alene med et savn etter en god mann. Hvor har du det i fra? Er du både døv og blind, kognitivt? Hele universet ser at dette er en trøstehistorie du forteller deg selv, fullstendig uten befatning med virkeligheten. I 2024 jobber de aller fleste kvinner, med både barn og barnebarn. De fleste med partner, noen uten. Og single måles som mer lykkelig, enn de med partner. At flere og flere blir single, inkluderer også et stort antall frivillig single. Mennesker som ønsker å være alene. Fra 1980 og frem til idag har antallet single doblet seg i Norge (fra 700 000 til 1,4 millioner single over 18 år). Samtidig har vi fått en juridisk praksis som faktisk straffer partnervold, økonomisk selvstendige kvinner og flere andre samfunnsendringer, som forsterker trenden til at mennesker klarer seg ofte vel så bra alene som med partner. Nå, i motsetning til på 1980 tallet, fungerer partnerskap i hovedsak kun hvis partnerskapet er fruktbart og sunt. En teori er at den sosiale arven går senere enn samfunnsutviklingen. Det er i bunn og grunn ikke så rart. Når en stor del av den pardannende generasjonen vi har nå ble oppfostret av foreldre med helt andre dynamikker (økonomisk avhengighet og i mange tilfeller sosial tvang), så henger praksisen fort igjen hos de mindre selvbevisste individene, som ikke klarer å henge med på utviklingen i samfunnet. Tallet på single, disse 1,4 millionene, er fremdeles et sterkt mindretall av befolkningen (Under 20 % er single og da må ca. 80 % leve med partner) og inkluderer også oppløste par. Når blant annet 1 av 9 kvinner opplever partnervold, må vi anta at ca 10 % av pardannelser oppløses pga av vold. 1 av 40 menn opplever det samme. Det er rett og slett ønskelig i et samfunnsøkonomisk perspektiv at noen par oppløses, fordi de utgjør stor fare og risiko. Og det er bare ett tilfelle av pardannelser vi foretrekker blir oppløst. Rus og kriminalitet er også lite gunstig for varige partnerskap, pluss en god del andre årsaker. Slik vi kjenner statistikker på belastninger mennesker lever med i landet, er en underkant av 20 % single ikke enormt eller slående på noen måte. Man må være skikket til å kunne ha omsorg for en partner for å kunne leve i et partnerskap. Og der burde fokusen heller ligge, fremfor fokus på nøyaktig hvor mange som idag er singel. Nei. Jeg nedsnakker ikke voksne individer som møter yngre individer. Jeg nedsnakker de som planlegger å møte, som oppsøker yngre med hensikt. Fordi hensikten og intensjonen teller. Jeg kunne selv dratt på en (livslang) date med foreksempel Fay Wildhagen hvilken dag som helst, selv om hun er nesten 20 år yngre enn meg, men ikke FORDI hun er yngre enn meg. Skjønner du at det er forskjell på å ramle over blind kjærlighet, og det å oppsøke en aldersgruppe fordi den skal tjene en funksjon for deg? Førstnevnte er organisk kjærlighet, sistnevnte en arbeidskontrakt.

Sant! Her sier du egentlig selv hvor skoen trykker. Det er ikke noe feil med thai kvinner. Eller andre kvinner forøvrig. Det er ikke DER problemet ligger. 🥸

Jeg liker kvinner på den mer maskuline siden. Syns det er skikkelig fascinerende. Forførende. Troverdig. Men jeg er sikkert veldig farget av alt det kvinnehatet som fins i vår kultur, sånn at jeg ikke klarer å se på feminine trekk som noe positivt. Feminin her er det samme som hore, bimbo og blond. Ingen vil være det frivillig.

Vanvittig konklusjon! Psykopater rammer offer i alle samfunnslag, og har ingen sammenheng med lav IQ. Informasjon, forskning og statistikker på emnet er ikke vanskelig å finne. Med mindre man er totalt nedsnøet med IQ langt under normalen.

Det er sant at det fødes færre barn fra tilfeldige unnfangelser enn tidligere, med nedgående trend. Poenget mitt var at hvis en kvinne vil bli gravid, så blir hun det, helt uten en manns velsignelse eller det ekstremt fjottete utsagnet ditt om "uten at noen hedrer og ærer dem med ekteskap". Det er et narrativ fra en tid kvinner ikke kunne forsørge avkom selv, og måtte ha en mann av praktiske årsaker. I din verden kan ikke ONS lede til barn. Det er bare tull! Det er ikke det at det eksisterer prevensjon som avgjør om det blir barn eller ikke, men hva kvinnen selv vil. Kulturen med å seksualisere jentebarn er med på å forme unge jenter uten egne sett med grenser rundt tema sex ja. I ungdomstiden har ikke jenter vært igjennom den individualiseringen som behøves for å tenke selvstendige tanker, utenfor gruppetilhørigheten. De styres på mange måter av kulturens forventninger. Men det betyr ikke at de ikke før eller siden vil få selvstendige tanker. Derav peker den naturlige utviklingen mot at de fleste vestlige jenter vil leve opp til samfunnsforventningene (utforske sex) og så finne egne grenser og partner senere i livet. Hvilket egentlig var hele poenget mitt med å angripe diverse tankeganger her, som påstår at damer med mange tidligere sexpartnere trolig ikke klarer monogame parforhold. Det er reinspikka tull og så fordummende at jeg ikke har ord for å beskrive det. Jeg blir trigget av slutshaming. Det er en hersketeknikk for de som mangler både sjel og argumenter. På samme måte som at jeg blir trigget av fordomsfulle idioter som nedsnakker folk med dårlig økonomi, rusproblemer, voldshistorie osv. Folk gjør av og til feil i livet, også lærer de av det. Akkurat som at diverse individer her i tråden kan lære seg at de ikke blir noe bedre eksemplar av menneskeheten ved å snakke ned andre. Å sparke nedover til umodne jenter, fordi man ikke får pult er forbi barnslig. Slutt med det øyeblikkelig!

Et menneske som har levd i et langt monogamt forhold, her i tråden omtalt som person A, kan like gjerne ha funnet ut at personen kun vil ha ONS for fremtiden, og fort sette nye rekorder på antall sexpartnere. Er det virkelig så skummelt å forholde seg til at mennesker endrer seg gjennom livet? Er det skam som er problemet? Skam over å ikke ha kontroll over andre mennesker og livets gang? Panisk avhengighet til en perfekt fasade som speiler hvor ekstremt suksessfull man er som mann? Hvor kommer dette bekreftelsesbehovet ifra? Patriarkatet? Er det ikke slitsomt å ikke eie seg selv?

Det er et par problemer med forklaringsmodellen din. Man må ha sex for å lage barn. Med 2,5 sexpartnere i året kan vedkommende på 28 år ha fått 12 barn så langt. Ja, helt "uten at noen herdrer og ærer dem med ekteskap". Og du sitter å peker ut folk med mental uhelse? Trenger man ikke kognitiv helse for sånt? Tror faktisk vi kan klare å bevise det motsatte: Sosialt utilpassede personer med mental uhelse klarer ikke å opprette kontakt med mennesker og har sjelden eller aldri sex. Ofte gjemmer de seg bak religion og kyskhet for å slippe å forholde seg til egen helse. Eller de foreller seg selv andre forklaringer på problemet; slikt som at de er for kortvokst, eller andre fysiske attribuer som får fokuset vekk fra egen mental underutvikling og helse. Som jeg sa, de forklarer fenomenet på den måten som ikke rammer dem selv...

Jeg syns du forklarer deg fint jeg! Og at du er ekstremt klarsynt i forhold til situasjonen. Slik jeg forstår deg, trenger du tid til deg selv, og det er utrolig stort å innrømme. Høres ut som om at du er i dyp personlig utvikling, gjerne med tilhørende deperesjon. Å finne seg selv kan være blytungt, særlig med barn og partner. Flaks for oss at også kvinner jobber og kan være forsørgere, sånn at også menn kan få lov til å vakle seg igjennom de vanskeligste fasene i livet. Håper du klarer å legge det fram sånn for partneren din. At du er i en krise og trenger deg selv. Da er odsene større for at det blir mindre konflikter. Det er en kunst å stå i livskriser uten å brenne alle broer, men det gjør reisen videre lettere. For alle, men særlig barna. Håper du klarer å nøste deg videre til noe bedre. Stor klem!

Denne tråden fremstår som et bevis på at dumme spørsmål får dumme svar. La merke til at en i tråden mente kvinner alltid (med gjentagende trykk på alltid; hele 3 ganger, i tilfelle noen ikke forsto ordet ved første lesning) leter etter noe bedre. Tro om det forklarer kvinner med 10 katter? De lå rundt helt til de fant noe bedre? Never give up, you can do it!! 💪 Det er utrolig mange preferanse-tråder på dette forumet, pussig nok blir de ofte sammenføyet med begrepet kjærlighet. Det syns jeg er skikkelig rart, spesielt når det kommer fra de kristenkonservative, for de beviser på sett og vis at de kan lese (siden de følger trådene her inne), men de kan helt umulig å ha lest eller forstått noe om Jesus. Hint: Preferanser setter mennesker opp mot et sett av fordommer. Ser videre at det antas at mennesker som ser lett på sex, er voldelig, sliter med økonomien osv, alltid vil være sånn. Det er ren BS. Svært mange mennesker erfarer nettopp sånn, og bruker erfaringene som utviklingstrinn. Vi har her to type mennesker; de som vokser gjennom livet, og de som ikke gjør det! De aller fleste menneskene vokser, noen fortere enn andre. Det er bare de som ikke vokser selv som tror at mennesker ikke kan endre seg... TS spurt om potensiell kone/kjæreste, på 28 år med x antall sexpartnere. Jeg mener at hvis TS føler behov for å spørre andre hva som er akseptert eller ikke, så er ikke TS klar for kjæreste/kone. Man bør kjenne seg selv og være selvutviklet før man finner seg kjæreste/kone. Ens evne til raushet, åpenhet, respekt og tilgivelse er også viktige momenter, hvilket TS ikke imponerer stort med i åpningsinnlegget. Ergo: jeg syns TS skulle rette mer fokus innover og mot seg selv, fremfor å lete etter preferansefilter av frykt for hva fremtiden hans vil bringe. Å ha sitt eget på det rene er en mye bedre forutsetning for et vellykket partnerskap, enn hvor mange sex-partnere en dame har hatt. Det gjør en også mer rustet til å komme godt ut av det, hvis et inngått partnerskap/ekteskap ikke lykkes. For det er noe med det også: Mange klarer å akseptere at relasjoner ender og får fine liv i alle fall, mans andre ikke får det. En preferanse-basert og lite utviklet person vil tåle et brudd dårligere, enn en raus og velutviklet person. Så man sikrer seg på sett og vis for hva enn som kommer (sånn at man slipper å være redd for hva fremtiden bringer) ved å utvikle seg selv...

Jeg tenker at sjalusi er en ganske ubevisst og primitiv reaksjon på en dårlig relasjon. Altså, hvis man ikke har jobbet hardt for et felles konsensus som kan gi følelsen av tilhørighet og tillit, så vet man det emosjonelt, selv om man ikke har tenkt tanken kognitivt fult ut. Da vil man i sårbare situasjoner kunne oppleve sjalusi, fordi fundamentet ikke er rett. Har dere hatt en rekke med uenigheter i stressede hverdager hvor "gjør hva du vil" erstatter ekte samtaler?

Det er helt OK å deppe over det som ikke ble/blir i livene våre. Det er en naturlig del av det å komme til aksept, og i så måte tenker jeg at du er i din fulle rett til å føle på et tap. Det er kjempetrist. Grusomt på mange vis. Når man føler seg igjennom de triste sidene ved det å ikke kunne få barn, vil man med tiden oppdage de positive sidene også. Når man selv er klar for å også se de sidene. De positive sidene gjør ikke de negative sidene bra, men man ender på et nyansert sted, med begge deler, godt og vondt. Generelt fikk jeg lyst til å minne om at når vi fantaserer og drømmer om hva livene våre kunne vært, så fantaserer vi utelukkende om de positive tingene (det som vi individuelt ville oppleve som positivt). Folk drømmer aldri om å få et sykt barn, en slem eller krevende partner eller ønsker seg et hus fordi det er så gøy å få regninger i posten (forsikringer, kommunale avgifter osv.). Altså, virkeligheten er ikke drømmene våre og blir aldri som i drømmene og fantasiene våre. Så det du sørger over, er tapet av en drøm/fantasi. Det gjør det ekstra vanskelig og vondt, fordi potensialet i 'hva som kunne ha vært' er uendelig på den positive siden. Like uendelig som din kapasitet til å drømme/fantasere. Mens det virkelige tapet er fryktelig mer nyansert, og for alt vi vet kan din sjebne som barnløs ha skånt både deg og et potensielt barn for ekstremt mye lidelse. Vi vet ikke. Men det gjør heller ikke tapet godt. Jeg håper at du klarer å sørge deg helt til en eller annen form for aksept som gir mening for akkurat deg. Alle drømmer går ikke i oppfyllelse, men det er veldig veldig ofte en god ting og livet kan fremdeles være vindundelig.

Det er flere måter og muligheter for å lære seg å bli mindre engstelig. Både med og uten terapi. Jeg har skikkelig sansen for menneskers egen oppholds-drift og kraft, og vil ikke nødvendigvis rope terapi med en gang. Best resultat med terapi, krever i alle fall mye egeninnsats, og resultatet blir ofte aller best hvis man klarer ting selv. Pluss at det gir følelse av mestring og selvtillit som planter seg til andre områder i livet, når man klarer å løfte seg selv opp. En god metode er å først bli skikkelig bevisst på sine egne katastrofetanker. Når en klarer å se seg selv objektivt og klarer å fange seg selv i det en gjør det, kan man skrive ned de tankene man har for å selv ha synlig bevis for egne tankerekker. Da er erkjennelsen total. Etterpå eller samtidig kan man rett og slett trene seg på å ha trygge tanker. Meditasjon med affirmasjoner og visualiseringer er en metode for trygghetstrening. Ganske lik terapi for PTSD. Lage trygge soner. Det å skape trygge soner kan se ut akkurat slik man selv vil. Noen bygger en imaginær mur rundt seg selv, og erklærer seg trygg når de setter opp en slik mentalt tiltenkt mur. Her er det viktig å utføre god kognitiv hygiene. Andre visualiserer at de ligger i et eggeskall som eksempelvis er av titan eller noe uknuselig. Innenfor disse "trygge rammene" kan man fylle opp med trygge og gode ting, og eventuelt ha åpning for trygge dyr og mennesker. Øver man sånn på trygghetsfølelse vil det dannes hjernebaner som fremmer trygghetsfølelse. Tid brukt i trygge indre rom, gir valuta i overført følelse i hverdagen. Men det må også jobbes med negative tankerekker. Vi har lært utrygghet ifra ett eller annet sted. Det er viktig å identifisere kilden, klippe av forbindelsen og erstatte den med andre tankerekker. Ofte må det gjøres punktvis på hver merkelige tillærte holdning man har. Men alt i alt; vi bestemmer selv hvor trygg eller utrygg vi ønsker å føle oss. Når vi er voksne og kan forme og bestemme dette selv. Det handler om valg, men krever at man er bevisst nok til å faktisk velge. Menneskers evne til selvbevissthet er variert. Nå er det jo også hormonelle årsaker som kan skape frykt-følelser. Da handler det ikke så mye om valg, men har man en slik tilstand, så kan man oppleve utryggheten som mindre graverende hvis man forstår at det er kroppen som tuller. Kvinner kan ha slike sensitiviteter og følelser rundt syklus, og i de ubalanserte overgangene inn og ut av fruktbarhet. Vi har alle hørt klisjeen om angstfulle middelaldrende kvinner som knasker beroligende. Det er egentlig overgangsalderen. Plutselig fall i østrogen kan gi mye angst. En følelse av å være i fritt fall rett og slett. Så man må skille på det kroppslige og det mentalt tillærte. Kanskje en mann med mye selvinnsikt kan gi en bedre beskrivelse av menns kroppslige fryktfølelse?

Men kjære, jeg må jobbe hele helgen, trolig til langt på natt og gjerne i søvne (Hver våre virkelighetsflukter). Så da er det bare deg igjen som er voksen her! 😘