Krøvel Vellevoll

Det er rom for alt mulig, bare fantasien setter grenser. Grunnen til at spørsmålet er formulert slik det er, er at jeg har en forutinntatt holdning om at folk som ikke reduserer sitt forbruk samtidig synes det er tull å gjøre det. Det er stereotypisk, men som vi vet kommer stereotyper fra et sted. Det er helt i orden, jeg lurer mest på hva din mening om saken er. Skulle du ønske du var mindre selvdestruktiv?

Hallo. Det finnes flere ting som tyder på at mennesker bør ha et annet kjøttforbruk enn det vi har i dag. Dette har folk varierende meninger om. Så hva mener du? Har du redusert forbruket eller synes du dette er noe tull? Hvorfor valgte du å redusere det, og hvorfor synes du det er tull? Dette vil jeg vite.

Men hvordan vet du at det som står i Bibelen er sant?

Hvis du kjøper riktig type pose på rull er de både billigere og bedre. Du kan få 40-liters poser som koster under 3 kr per stykk, og de er større og har gode håndtak. Å ta ut søpla går som en lek, og du får bedre plass til panten i en av disse. Prøv ut et par forskjellige typer så vil du se lyset. Hvis du skyller panten før du legger dem i posen kan du også bruke posene flere ganger. Det ligger alltid massevis av hele, fullt brukbare poser ved panteautomaten, det er et svinn uten like. Så fordi vi bruker mye plast så har det ingen hensikt å prøve å redusere plastposeforbruket? Det er mange typer emballasje som er veldig vanskelig å gjøre noe med, ofte fordi plasten øker holdbarheten til varer og gjør matsvinn mindre. Å bruke mindre plastposer er noe alle kan få til. Prøv plastposer på rull du også, det er helt konge.

Det lureste er en eller annen forbruksvare. Sjokolade, lakris, honning, fruktdrikker, syltetøy, pølser, håndsåpe, bodylotion, alkohol, badesalt, kosttilskudd, osv. Søk på nettet, det er alltid noen som lager håndlagde eller på annen måte "eksklusive" versjoner av det du vil gi. Da ser det ut som du bryr deg, det er morsomt å få noe man ikke ser så ofte, og man kan faktisk bruke det til noe.

Som nevnt så er dette ingen stor sak å venne seg til, og om det kan redusere forsøpling på noen måte er det muligens verdt det. Men det er litt irriterende å måtte følge med på at korken ikke er i veien når man heller, og da kommer tanken om at dette bare er symbolikk og ikke har annen funksjon enn å irritere brukeren utilsiktet. Jeg har kjøpt milkshake der både begeret og lokket var i plast, og da hadde jeg ikke lenger noe godt å si om pappsugerøret, så jeg er brent av ilden. Det hadde ikke overrasket meg om Tine kunne brukt ekspertisen sin på områder som hadde monnet litt mer, men det kan jo hende forbrukeren ikke kommer til å se disse forbedringene, så da er det kanskje ikke så farlig lenger. Jeg er enig, jeg vil også ha de gamle tilbake. Men en fordel med korken er at kartongen kan ligge i kjøleskapet etter at den er åpnet, det er praktisk av og til.

?

Nå ser det ut som du bruker Bibelen til å forklare meg hvorfor Bibelen er sann. Stemmer det eller er det noe jeg misforstår?

En av grunnene til å starte denne tråden var å finne ut av hvordan folk finner tillit til Bibelen. Hvis man finner tillit til Bibelen gjennom Bibelen er jeg interessert i hvordan folk forklarer dette, slik at jeg kan forstå hvordan de tenker. Har du en god forklaring på hvordan man kan bruke Bibelen til å bevise at det som står i Bibelen er sant?

Jeg kan ikke se at det å stemme blankt "betyr" noe mer eller noe annet enn å la være å stemme. To forskjellige mennesker kan begge mene at det å stemme et parti ikke gir mening i dagens politiske klima, men den ene bestemmer seg for å vise det gjennom å la være å stemme, og den andre gjennom å stemme blankt. Det er dessuten godt mulig en person har meninger som ikke lar seg formidle gjennom en stemme. Jeg lar være å stemme fordi jeg ikke kan se det gir mening. Politikk er som å komme på jobb om morgenen, klar for å gjøre en innsats, og så ser du at alle kollegene dine er som brisne 10-åringer. Man hever stemmen, prøver å få oversikt, spør om noen vet hva som må gjøres i dag, men alle er mer interessert i å krangle innbyrdes og følge sin egen navlebeskuende ideologi enn å faktisk gjøre noe. Da gir du opp og drar hjem. Jeg kan heller ikke se hvordan systemet kan endres. Det norske folk har det såpass bra at de ikke bryr seg stort, så det er veldig lett for dagens politikere å komme med brød og sirkus. Fordi vi ikke må, setter vi oss sjelden dypt inn i samfunnsrelaterte saker, og er enkle å manipulere. Uansett hvor gode hensikter en person har når vedkommende går inn i politikken, vil slike forhold gjøre at man kutter hjørner og gjør det litt enklere for seg selv, og sannheten om dette kan aldri komme frem fordi politikere ikke kan være ærlige uten at de gagner noe på det. Å bytte ut 10-åringene med et annet sett 10-åringer hjelper ingenting, man kan ikke stole på noen av dem. Hvis det blir krise i dette landet og det ser ut som at noen er interessert i å sette seg selv til side og jobbe for landet, skal jeg delta. Foreløpig er det bare en stor farse som jeg ikke ser noen grunn til å bry meg med.

Såvidt jeg kan se har de en definisjon av underbevisshet som et automatisk system som kontrollerer handlinger mens bevisstheten er opptatt med andre ting. Den tar ikke for seg underbevisstheten som opphav for tanker og følelser jeg opplever i min bevisshet, og jeg kan ikke se at det står noe sted der at man nå kan styre sin egen underbevissthet. Det hadde i så fall vært merkelig, fordi å styre sin egen underbevissthet direkte er det ingen som kan. Selve handlingen å styre underbevisstheten ville måttet komme fra underbevisstheten, og hvordan man får tilgang til den tror jeg ikke det er noen som vet.

Hvis spørsmålet er "Hvordan kan noe menneske vite sikkert om det som står i Bibelen kommer fra Gud?" så ser jeg ikke hvordan jeg kan få svar av å lese Bibelen. Uansett hvilke argumenter som finnes der kommer jeg alltid til å lure på om det er sant.

Det er vel egentlig det sentrale spørsmålet. Bibelen er autoriteten fordi den har en eller annen sammenheng med Gud. Men hvordan kan noe menneske vite sikkert om det som står der kommer fra Gud?

Jeg kan ikke gjøre noe uten at underbevissheten min kalkulerer det ut og sender meg resultatet. Jeg må sies å være min egen hjerne. Det vil si at i den situasjonen der ville jeg ikke hatt noe annet valg enn å bli veldig redd og prøve å komme meg ut.

Å veie for og imot føles definitivt som et reelt valg. Men vurderingene kommer ikke fra meg, de kommer fra underbevisstheten. Hvis jeg da konkluderer med at A er riktig beslutning, er det et resultat av prosesser i hjernen. Hvilket betyr at jeg ikke kunne valgt annerledes, prosessen ville spilt seg ut slik den gjorde, og jeg sitter kun og opplever resultatet av denne kalkuleringen. Så av praktiske og juridiske hensyn må vi si det er meg, men om det er det kan man spørre seg om. Da kan man jo begynne å spørre hva "jeg" egentlig er. Men det er en heftig samtale som kanskje ikke har mye med religion å gjøre.

På hvilken måte er det et valg? Hvis du mener det ene så kan du ikke velge å mene det andre. For meg virker det mest sannsynlig at det er menneskelig aktivitet, men den vurderingen ble gjort i min underbevissthet og jeg har kun tilgang på resultatet av vurderingen. Jeg kan ikke avfeie vurderingen, fordi det ville også vært en vurdering gjort av min underbevissthet, og om det så var tilfelle at den avfeide menneskelig aktivitet, ville jeg ikke hatt mulighet til å avfeie det heller.

Jeg klarer ikke tolke dette til å bety at Jesus forutså atombomben. Hvordan tolker du det?

Det er nettopp fordi jeg har prøvd å tenke på ingenting at jeg stiller det spørsmålet. Hvis det var jeg som skapte dem, ville de ikke plutselig bare dukket opp. Dersom jeg har fri vilje burde jeg ha mulighet til å velge hva min vilje skal være, men tankene, som du sier, begynner plutselig bare å kverne. Det er altså ikke jeg som er opphavet til dem. Så da kan man jo lure på hva som skaper tankene mine, det er ihvertfall ikke jeg. Nå vet vi ikke hvordan universet fungerer, men hvis universet er deterministisk må hjernen min være det også. Det må bety at jeg ikke har fri vilje. Hvis fri vilje skal eksisterer i et slikt univers må det være en eller annen kraft som forandrer materien slik at man kan velge noe annet enn det hjernen min kalkulerer er neste trekk. Eventuelt må universet fungere på en annen måte, slik at fri vilje er mulig. Vanskelig å si. Slik jeg tolker resten av teksten skriver du den for å tydeliggjøre at religion har mange logiske brister. Stemmer det?

Ok, takk for det utfyllende svaret. Slik jeg forstår det da kommer Guds rettferdighet til syne senere i historieforløpet, vi er enda ikke kommet dit. Når du skriver at du har et håp og en tillit, betyr dette at det finnes en del av deg som holder muligheten åpen for at det ikke er slik det blir sagt?

Jeg har tidligere også fått tips om å lese ting, men jeg kan ikke se hvordan det skal gi meg mer forståelse. For at teksten skal gi mening tror jeg man må ha en oppfatning om at det som står i teksten er sant, og det kan jeg ikke vite om det er.

Litt usikker på hva hovedpoenget her er, men det du skriver får iallefall frem nye tanker. Det tankeeksperimentet i sammenheng med hvorfor Gud ga menneskene fri vilje er interessant, for her prøver man å finne en forklaring basert på hva Gud kan ha tenkt. Det er altså et menneske som prøver å sette seg inn i hvordan det er å være en Gud. Vi vet nå at måten denne virkeligheten er bygd opp på må være millioner av ganger mer komplisert enn den opplevelsen jeg har av den. Det gjør det umulig for meg å se for meg hvordan det er å være en Gud. Å se for seg at Gud synes noe er spennende, at Gud vil samtale med noen, at Gud har et sinn som gjør at det finnes ting Gud ønsker å høre og andre ting Gud ikke ønsker å høre passer ikke sammen med at Gud er millioner av ganger mer komplisert enn et menneske. Det er (for meg) lett å tenke seg at en skapning som har funnet på og skapt alt i universet fra ingenting ville klart å forutse hva Adam og Eva kom til å gjøre om han ga dem fri vilje. Når jeg tenker alt dette kan jeg godt se for meg at det å prøve å sette seg inn i Guds tankegang er noe mange har prøvd å gjøre opp gjennom tidene. De visste selvfølgelig ikke hvor ufattelig komplisert universet egentlig er, så de syntes kanskje det var enklere å tenke seg hvordan det måtte være. Et annet interessant, men urelatert spørsmål, er hva som skaper tankene til en som har fri vilje. Sett at Adam fikk fri vilje, er det han som velger hvilke tanker han skal ha? Valgte han selv å være nysgjerrig på hva som skjedde hvis han spiste av treet? Kunne han ha valgt å ikke være nysgjerrig? Dette er selvfølgelig også filosofiske spørsmål man aldri får svar på, men er interessant å tenke på.

Hmm, ja, interessant å lese. Det hadde vært spennende å vite hvilke personlighetstrekk som skiller religiøse fra ikke-religiøse (gjennomsnittlig sett, selvfølgelig), men det krever et større dypdykk enn jeg ønsker å gjøre. Det er helt i orden. Jeg tenker homofile prester generelt er et sentralt tema, fordi det belyser gapet mellom doktrine og virkelighet svært sterkt. Jeg har lurt veldig på hvorfor noen kristne mener dette er greit og andre ikke. Men du skal få slippe å spekulere i dette om du ikke vil.

Det at minnet gjør vondt å tenke på sier meg at underbevisstheten din enda ikke har kommet over dette. Vet du nøyaktig hva som skjedde i denne situasjonen? Du beskriver det kun som at du var veldig lei deg, og at denne voksenpersonen var sint, men ikke hvorfor. Spørsmålet er om dette dårlige selvbildet kommer av spesifikke ting som hendte med deg, eller om du genetisk har hatt en sårbarhet overfor andre mennesker. For eksempel har jeg hatt en veldig bra oppvekst, men jeg var veldig var på andre mennesker og hva de tenkte om meg i barndommen, og flaue situasjoner i sammenheng med andre mennesker traff meg veldig hardt. Ofte lider vi i nåtiden fordi hjernen vår ikke klarer å gi slipp på det som var og se fremover. Den identifiserer oss med tidligere hendelser, og dette kan gi oss skyld, skam og andre negative følelser. Man kan se for seg at om du glemte alt som har skjedd med deg fra du ble født til nå, ville du måttet lære å leve igjen og blitt en annen person, kanskje uten dette problemet. Kan hende du har jobbet masse med dette, men jeg må spørre: har du prøvd å nøste opp i fortiden med en terapaut eller annen lignende person? Har du noen gang fått medisiner for dette?

Det finnes flere ting som legger øde. Naturkatastrofer, krig, sykdommer. Trengsel kan oppstå på mange måter. For meg ser det ut som at hvis du konkluderer med at Jesus mente atombombe, så kan du, innerst inne, ikke være helt sikker så lenge flere muligheter finnes. Eller er det noe annet som tyder på at han kan ha ment atombombe? Det stemmer jo at fattige mennesker ofte tenderer mot religion, mens rike ikke har noe behov for det. Det virker som om bønn til høyere makter som regel brukes for å komme seg gjennom harde tider, og rike mennesker har færre harde tider. Men dette forstår jeg ikke.Hvordan forklares dette i Bibelen? Er det Gud som har gjort de rike? For i så fall har Gud forårsaket årsaken til at de ikke tror. Men samtidig vil han at de skal tro?

Da virker det for meg som dette da kun er et praktisk verktøy, det høres ikke ut som det ligger noe "religiøst" i det for din del. Jeg har meditert en del selv, og har lest litt av Thich Nhat Hahn, Alan Watts og flere, og for meg var det, i tillegg til et praktisk verktøy, en åpning inn i det jeg må kalle "spirituelle" opplevelser. Spørsmålet er hvor dette kommer fra, og du skrev noe jeg biter meg merke i: "Men svaret er sikkert nei fra de flestes perspektiv. Hva universet er og hvor det kommer fra blir vel mer et meningsløst spørsmål; fordi det ER, og det er egentlig alt man forholder seg til. Meningsløshet kan på en måte være godt." Er det slik at du aldri har tenkt særlig mye på spørsmålet om universets opphav eller om det finnes en mening med dette? Hvordan forholder du deg til din egen død?