Den siste tiden har det vært flere angrep i tyske byer, senest i dag, utført av personer med en ideologi forankret i fundamental islamisme. En total innvandringsstopp, enten generelt, fra land utenfor EU, eller fra bestemte verdensdeler, er verken en naturlig eller realistisk løsning fordi:
Det vil være svært vanskelig å oppnå bred politisk støtte for et slikt forslag.
Det finnes juridiske utfordringer som vil være krevende å håndtere.
Innvandring har også positive sider, blant annet behovet for arbeidskraft og kompetanse som kan være til fordel for næringslivet og velferdsstaten.
Det som derimot er mulig å gjennomføre i praksis, er en omfattende omlegging av statens rolle og intervensjoner. Totalt sett vil dette være mindre kostbart enn de økonomiske belastningene knyttet til innvandrere som lever på sosialstønad, begår kriminalitet, eller på andre måter ikke bidrar til økonomisk vekst.
Innvandrere utgjør en sammensatt gruppe og bør derfor klassifiseres i fem risikogrupper, fra 1 til 4, samt en kategori for de uten risiko. Hvilken gruppe en person tilhører, vil avgjøres gjennom en sakkyndig vurdering basert på evidensbasert forskning. Et eksempel kan være følgende: En hjemmeværende alenemor fra Somalia med begrensede norskkunnskaper, barn med utagerende og bekymringsfull atferd på skolen, dårlig kommunikasjon mellom skole og hjem, samt svake rutiner i hjemmet. Mor mottar sosialstønad og har ingen utdanning. En slik familie kan falle inn under risikogruppe 3.
Foreslåtte statlige tiltak:
Innføring av offentlige heldagsskoler for barn født av innvandrere i risikogruppe 3 og 4, med tilpassede kompetansemål.
Reduksjon i sosialstønad for mødre i disse gruppene med 10 % hver tredje måned, inntil de deltar i et skreddersydd opplæringsprogram med fokus på samfunnsverdier, tradisjoner, foreldrerollen og grunnleggende ferdigheter i norsk lesing og skriving.
Gjennomføring av eksamener etter hver termin (fire totalt), som må bestås innen to år. Deretter vurderes risiko på nytt, inkludert morens forsørgeransvar.
Tvungen relokalisering fra én bydel eller kommune til en annen. Staten dekker flyttekostnader og administrasjon, men ikke levekostnader.
Kom gjerne med innspill.