Hei, jeg fikk plutselig et sjeldent innslag om å opprette en brukerkonto og ytre meg etter å ha lest denne artikkelen på NRK.no. Denne artikkelen er ett av mange eksempler som virkelig setter spissen på hvor avsindig stor andel av offentlige ressurser som blir benyttet på den hellige gral innenfor vestlig politikk; innvandringspolitikken.
Det er et eksempel av ekstremene, men gir likevel en god pekepinn på hvilken andel av offentlige ressurser som både allokeres, og ikke minst reallokeres, for å sørge for at den hellige gral av vestlig politikk blir ivaretatt, videreført og med jevne mellomrom ekspandert. Her har vi en familie, tydelig bestående av litt vel *kremt* familiære relasjoner, som videre har resultert i et noe uheldig, men likevel forventet og lite overraskende resultat: flere barn med funksjonshemninger.
Nå har ett av barnene takket for seg, thoughts and prayers, men resten av søskenflokken er i live og de er alle sammen funksjonshemmede individer med behov for døgnkontinuerlig pleie på institusjon. Vi kan lese fra artikkelen:
"De har beregnet 12–14 ekstra årsverk innen helse for å ta vare på familien, og ordføreren viser også til utfordringen med mangel på helsearbeidere."
12-14 "ekstra årsverk" - hva nå enn dette egentlig betyr (hadde de allerede flere årsverk fra før?) - for å kunne ta vare på familien. 12-14 fuckings jævla fulltidsstillinger for å ta vare på èn familie som utelukkende eksisterer på andres betingelser enn sine egne. Hadde ikke en stat steppet inn og tatt vare på dem, hadde vi ikke lest denne artikkelen i utgangspunktet.
Så hvordan blir fremtiden når våre politikere åpenbart tillater masseinnvandring av hvem som helst? Vel, det blir resultatet man ser i dag. Det er åpenbart for alle som har øynene åpne at dette ikke går riktige veien. Selv slike ekstreme eksempler som dette vil ikke få store nok deler av befolkningen til å stoppe opp og reflektere over hva det egentlig er som foregår. Vi har i stedet slike nolduser som Tommy Myklebust i artikkelen, som presterer seg å si:
"– De er i en stor sorgprosess. De har den utryggheten hengende over seg hele tiden. Jeg har utfordringer med å forklare dem hvorfor det er sånn. Det gjør vondt langt inn i hjertet, å fortelle dem at vi ikke kan ivareta dem bedre enn vi gjør."
Svaret er ganske enkelt begrensede ressurser. Det går an å ta vare på og varte opp èn incestfamilie med funksjonshemmede barn, men når det over årene ender opp med å bli tusenvis av dem, ja, da er de ressursene allerede tatt i bruk et annet sted - og hvis de skal flyttes om på slik at incestfamilien kan ivaretas, så må andre grupper akseptere at det ikke er ressurser igjen til dem.
Det er fremtiden, med mindre det skjer noe radikalt på teknologifronten. Ressursene vil bli oppbrukt, og tilbudet vil bli dårligere for oss alle. Vi har allerede bataljoner med eldre som ligger i sin egen avføring og ikke engang mottar et jævla minimum av omsorg. Hvordan blir det om 10-20-30 år etterhvert som konsekvensene av denne absurde politikken baller på seg?