Kakkelfant

Å tro på noe er å ha tillit til noe - man velger hva man gir tillit til (eller ikke) forhåpentligvis da basert på fornuften (bevisst ressonering) eller i andre tilfeller det irrasjonelle, mangelen på fornuft (underbevisst intuisjon/impuls). Det behøver ikke å bety at det man tror på ikke er sant, man har bare ikke kunnskapen som trengs for å vurdere om det er sant og begrunne hvorfor det i så tilfelle skulle være sant (forskjellen på oppfatning, sann oppfatning og viten). Kanskje man kan si at dette valget styres av kunnskap og mangelen på kunnskap? Altså da at noen har kunnskap og kan ressonere seg frem til hvem/hva de vil gi tillit, mens andre mangler denne kunnskapen og stoler på intuitive impulser? Det er ett vanskelig spørsmål, det skal du ha.

Jeg tror man velger å tro på det man finner fornuftig, men at det man finner fornuftig i seg selv kan styres av mange ting - om man for eksempel er livredd for å dø (eller har mistet noen man var meget glad i) kan det være svært så fornuftig å tro det venter "evig liv" i himmelen etter døden, som en slags form for mestringstrategi for å håndtere disse nevnte følelsene (frykt og sorg).

Slik tror jeg det er, og at disse debatt teknikkene som involverer mystiske og vage utsagn som knapt kan tydes selv av de som uttalte disse da i noen tilfeller kan karakteriseres som en slags form for hersketeknikk. Man deler seg selv ut en meget "god hånd" i debatten, for på denne måten å skulle "vinne spillet" - tilsynelatende da uten å forstå at de eneste vinnerene i et slikt "spill" er de som ikke deltar.

Jeg har en anelse om at det her med begrepet "kreativt vesen" menes "Gud" eller "skaperen", ut ifra de 9999 andre postene TS har som handler om fanatisk religiøs overbevisning. Godt mulig jeg tar feil i den antagelsen, men selv i den konteksten gir spørsmålet lite mening - hvordan vet TS at de ikke faktisk gjorde dette, og hva menes med selve uttrykket? Kan det tenkes at man ikke bør måle historiske personer ut ifra slike kriterier? For å sette det på spissen: "Person X kom ikke opp med hjulet [underforstått: hjulet var allerede oppfunnet og i utstrakt bruk] og på denne måten gikk det galt med hen" Det er jo på en måte forbasket at disse folkene ( @Capitan Fracassa vet godt hvem jeg mener ) skal snakke i mysteriske og vage formuleringer, gjerne i tvetydige bibelsitater o.l. slik at alle andre må "fekte med armene i mørke rom" for å finne ut av hva de egentlig mener og forsøker å si. Et forsøk på helgardering eller er de rett og slett forvirret og usammenhengende? Det er ikke helt greit å si, og jeg kan godt forstå at noen tror de troller.

Hadde fisken cyster i mage/tarm? https://www.fiskfjord.no/gyrodactylus-salaris Kan kanskje se ut som den har spist dette, er det f.eks oppdrettsanlegg i nærheten? (kraftfor?)

Man kan ikke bevise at Gud ikke finnes - for å skulle kunne gjøre dette måtte man ha kunnskap om alt i universet, det har vi ikke og kommer mest sannsynligvis ikke til å få.

Mye info her, om du vil sammenligne med din opplevelse av tilstanden

Det er sant, det jeg mente var at det ikke lønner seg å betale 2000 kroner ekstra for noe fiksfakseri bare fordi det er "siste nytt" og visstnok "ekstra bra".

Jeg har denne i 9 fot 3-15 gram og kaster mer enn langt nok med 6/10 grams sildesluk/spesial/spinner: https://www.skittfiske.no/daiwa/257829/daiwa-silvercreek-spin-7-4-delt-2-12g Linket 7 fot 2-12 gram fordi du sier du skal fiske i elv, men om du er komfortabel med en litt lengre stang i elv ville jeg gått for 9 foten. Snelle er ikke så viktig som butikken vil ha det til, så lenge den er funksjonell og har en grei brems holder det (man trenger ikke super duper ultra extra technology det ene og det andre). Jeg har en revo snelle fra Abu Garcia (som jeg fikk til halv pris på salg for noen år siden) og den fyller jeg opp med 0.20 mm (jeg liker å kaste langt på store/mellomstore vann) https://www.skittfiske.no/abu-garcia/229351/abu-garcia-max-stx-20-haspelsnelle Størrelse 10 tar 140 meter 0.20, mens størrelse 20 tar 220 meter 0.20 (jeg ville gått for 20 for å ha noe å gå på hvis man får litt kluss på snøret) Stanga er ganske myk og med dyp aksjon, får du kilosfisk på denne må du bruke god tid og nyte opplevelsen av å kjøre fisken.

Vet ikke helt hvordan dette fungerer fra norsk tlf nummer, men her er en link: https://www.transportstyrelsen.se/Fordons-agaruppgift/ edit: ser man kan søke på internett også: https://fordon-fu-regnr.transportstyrelsen.se/

Baruch Spinoza inspirerte meg til å omfavne Pantheismen, eller som du sier en noe unik avart av denne. I Pantheismen tror man "Gud" er overalt i alle ting og alle levende skapninger - og at han da på denne måten "gjennomsyder" universet. Det finnes ikke noen personlig Gud i Pantheismen, Gud er med dette redusert fra en personlig greie til noe abstrakt. Det vil også si at det ikke er noen ritualer eller regler man skal følge, det er ingen mennesker som påberoper seg å være "Guds utvalgte" man må forholde seg til. Min måte å "tilbe Gud" på er å forundre meg over, og være takknemlig for, min egen eksistens og universet i sin helhet slik vi kjenner det. På denne måten er Gud noe man slipper å forholde seg til på det menneskelige plan (kirken, presten, osv). Pantheisme for meg er først og fremst frihet, forundring og takknemelighet. En glede over hva som er og det å være til.

https://tilt.colostate.edu/the-socratic-method/

Har jeg forstått det riktig om jeg sier at det linkes til disse sidene om moral som en form for kritikk av humanismen og støtte til ditt eget syn om at kun bibelen kan fortelle oss hva god moral er @HvemFormetMeningeneDine? Det finnes mange gode teorier og mye godt lesestoff som kan gi en grei innføring i emnet, Lawrence Kohlberg er en av disse med hans berømte "Heinz Dilemma": https://www.simplypsychology.org/kohlberg.html

Det var noen som mente TS trollet, jeg er ikke like sikker - en overfladisk men grei innføring i filosofiske begreper og historie burde være ett greit sted å starte nøstingen.

@gustav2 Denne er overfladisk men en helt grei innføring:

Har du vurdert samtaleterapi for å lettere prossesere disse minnene av denne opplevelsen? Det kan jo for eksempel tenkes at du har utviklet en nevrose i forbindelse med denne opplevelsen og ikke minst i forsøket i ettertid på å prosessere det hele. Eller kanskje du rett og slett bare har litt angst som må jobbes med, og at denne angsten da har "festet seg" ved denne opplevelsen? I samtaleterapi kan du få en bedre oversikt over dette og deg selv, og det kan nok være noe tryggere enn å skulle satse på å prosessere dette alene ved hjelp av introspeksjon. Det hjelper ofte å snakke om ting, så kan man jo da også samtidig lære en god del om seg selv. (samtaleterapi er taushetsbelagt)

Hva sa advokaten om din sak?

I israel er vel tilfellet det at høyestrett gjerne vil dømme statsministeren for den korrupsjonen han har begått.

En uavhengig høyesterett betyr det at høyesterett står over alle og kan diktere til og med den sittende regjering - det vil da si at høyestrett kan diktere styresmaktene, selv om det ikke behøver å bety at høyesterett faktisk gjør dette. Det er den muligheten de nå er i ferd med å fjerne ved å la styresmaktene diktere høyesterett. Vi har jo forøvrig sett antydningen til noe av det samme i Norge også, der regjeringen ikke vil forholde seg til og etterkomme en klar dom fra høyesterett (fosensaken - konsesjonen for å sette opp og drifte vindturbinene er ugyldig og driften burde dermed være stanset umiddelbart). Begge tilfellene er problematiske for demokratiet.

Prinsippene jeg lever etter, altså grunnreglene i det man kan kalle "min filosofi", er i stor grad basert på fornufts baserte konklusjoner med fundamentering i virkeligheten (så langt vi kan vite hva denne er). I de tilfellene hvor jeg tar feil, eller vitenskapen tok feil, er jeg helt og fullt forberedt på å forandre mening og innrette meg etter den nye kunnskapen som da til enhver tid måtte erstatte den gamle. Det er en vesensforskjell her jeg tror vi må presisere - nemlig det at enighet om noe ikke er mye verdt som sannhetsbevis med mindre den også da er sjekket opp mot virkeligheten (og på denne måten da er gjort så objektiv som den kan bli) i form av eksperimenter som enten styrker eller svekker antagelsen. Igjen må jeg gjenta meg selv, det er ikke et aksiom hos meg at Gud ikke finnes. Jeg tror på Gud, men jeg er Pantheist så for meg er Gud ett abstrakt begrep som da ikke betyr det samme for meg som det tilsynelatende betyr for deg. Du skrev en kommentar tidligere der du klaget på ateisters skråsikkerhet, muligens i affekt - likevel var du nogenlunde skråsikker på at jeg ville komme til nøyaktig samme konklusjon som deg om jeg bare var utsatt for det samme du har erfart. Det jeg forsøkte si er at dette ikke nødvendigvis stemmer. La meg bare si det klart og tydelig. Jeg er ikke imot folks religiøse tro, folk må få tro hva de vil for sin egen del, men nå er vi jo engang havnet her da hvor noen forsøker overbevise om at Gud eksisterer og er hele forklaringen på virkeligheten, mens andre da er mer avventende og sier det at han kan finnes men vi har ingen sikre indikasjoner på at det faktisk stemmer. Utgangspunktet er forskjellig - overbevist av mangelen på bevis (personlige grunner) kontra skeptisk og avventende. Det ene er fundamentert i fantasien, magisk tenkning og ønsket om å skulle ville tro, mens det andre er fundamentert i det vi kan kalle virkeligheten (det reelle, det faktiske) så langt vi er i stand til å kjenne denne. Til syvende og sist betyr det bare at folk er forskjellige, og det synes jeg man skal respektere og klare å leve med så langt det lar seg gjøre uten å gå på akkord med seg selv.

Da er det også en personlig overbevisning, en tro uten bevis basert på dine egne erfaringer, uten noen mulighet for å kunne ettergå dette objektivt sett utenifra (anekdotisk bevisførsel). Det er ikke slik bekreftelse man er ute etter. Det at mange mennesker skulle tro jorden er flat, eller at månen er laget av ost, gjør ikke dette dermed til virkelighet. Det at flertallet av klodens befolkning tror på Gud er ikke noe bevis for at Gud eksisterer, det er bevis for at mange mennesker tror på Gud. Var det ikke du som sa noe om skråsikkerhet tidligere? Det kan altså ikke være det at vi har forskjellig oppfatning av rasjonalitet, og at resultatet da ikke nødvendigvis trenger å bli det samme?

Hvilke eksperimenter har du utført for å sjekke denne hypotesen, og er disse blitt bekreftet av andre?

Manglende kunnskap om Guds eksistens er ikke bevis for at han finnes. Det eneste rasjonelle da er å anta at han ikke finnes men fortsatt holde døren åpen for at han kan finnes. Alternativet leder en til galskap - om man skulle anta at alt man ikke har kunnskap om skulle finnes ville vi ende opp i en hengemyr uten sidestykke, så hvorfor skulle dette argumentet gjelde for Gud alene? Kun tro uten bevis kan forklare dette. Som svar på dette tilater jeg meg å sitere meg selv. Ved å observere og grunne over virkeligheten kommer man nærmere en 'objektiv sannhet', hvor man da over tid kan forsterke eller svekke de hypotesene som måtte komme ut av slik observasjon og grunning ved hjelp av eksperimentering. Igjen, ateismen er ikke en tro på at Gud ikke finnes, det er en mangel av tro på at Gud faktisk finnes. På samme måte som når man skrur av lyset så "kommer" ikke mørket inn i rommet, det er lyset som uteblir fra rommet. Det er altså ikke snakk om lys og mørke, det er snakk om lys og mangel på lys. Mørket er en merkelapp vi setter på mangelen av lys. For ateister har virkeligheten hittil ikke kunne overbevise om noen slik gudommelig eksistens, derfor uteblir troen på dette. Det er ingen automatikk i at ateister skulle være overlegne andre mennesker, og i de tilfellene hvor noen ateister skulle kommunisere noe slikt så er det et uttrykk for at de faktisk bare er mennesker de også, akkurat slik som alle andre. Man kan kanskje argumentere for at vi mennesker er avhengig av å forholde oss til virkeligheten for å overleve og fungere rent praktisk sett over tid, og at en fremgangsmåte som da så direkte som mulig er i kontakt med virkeligheten (gjennom observasjon og eksperimentering) vil kunne tenkes å være fordelaktig og dermed kanskje også på sett og vis overlegen andre fremgangsmåter - men jeg tror ikke det var dette du siktet til med måten du formulerte deg på. edit: typo

Hvis han ikke hjelper, hvorfor tror du han er ekte - vil det si at Gud kan hjelpe deg, men han velger å ikke gjøre dette? Kanskje Gud venter på at du skal hjelpe deg selv, og at det var dette det var du skulle lære?

Fra det ene ytterpunkt til det andre - om du føler Gud hjelper for deg, i din livssituasjon, da skal du omfavne ham med hele din eksistens og ikke se deg tilbake. Kanskje det er din ambolt, og dine hammerslag her i livet? Lykke til.