Kakkelfant

Er det da slik at om man skal avgjøre om noe er sant eller ikke, må man bedømme om det gir mening? Du sier du vet at bibelen er Guds ord til mennesket, og at du vet nettopp dette fordi du leser bibelen (som du allerede har avgjort er sann fordi den gir mening til alt). Ser du hvordan dette er sirkulær logikk?

Men hvordan vet du at det som står skrevet i bibelen er sant ?

Fordi det står skrevet i bibelen?

Dette er sprøyt på samme nivå som "Ancient Aliens"

Sjalusi er ikke et sunnhetstrekk, først og fremst vitner det om en stor usikkerhet hos henne - hvorfor kan hun ikke stole på at du er trofast? En sterk og balansert personlighet som er forankret i en indre trygghet uttrykker ikke sjalusi. Sjalusi fører ofte til at man forsøker å kontrollere sin partner, det kan medføre en oppførsel og holdning som krenker den andres selvstendighet og verdighet. Når hun i tillegg ser ut til å projisere sin egen oppførsel i form av en stadig mistanke rettet mot deg, så sier det seg selv at dette ikke er noe du bør finne deg i. Hennes sjalusi blir da din tvangstrøye, ditt fengsel - du er innskrenket mens hun er fri. Er det slik du vil leve, bundet på hender og føtter for at hun skal slippe å ta et oppgjør med denne usikkerheten?

Den med 2 hjerter er kjempeflott, ikke for myk for en mann med hjerte på rette plassen.

Er vel kommet noen regler om dokumentasjon i slike tilfeller, hvor verdien kan synke om man ikke kan dokumentere fagmessig utført arbeide?

Her burde du få en advokat til å se på dette, høres helt urimilig ut for meg, men jeg er ingen ekspert. https://www.skilsmisse.net/penger/skifteavtale.html

Folk er veldig lei at de store partiene ikke lytter til befolkningen og rir sine egne politiske kjepphester - om vi hadde direkte demokrati noe ala sveits ville nok flere nede på stortinget og i regjeringen fått seg en overraskelse.

https://jusinfo.no/forbrukerkjopsrett/retting-og-omlevering-avhjelp/avhjelp/ ”Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader”.

De deler det vel opp, man betaler for 1 delen og 2 installatør - det er fritt frem å reklamere, men da må det bli på delen fordi installatøren har gjort alt riktig når han installerte dette

Regner med det samme som for toalett/rørlegger gjelder - de er ansvarlig for delen, ikke installatør/montør

De har fortsatt noen bugs å finne ut av, 8.5 inntil de mest kritiske bugsa er fjernet, deretter 9.5

Det du kan forsøke er å kombinere turer i naturen hvor du kan være alene, og se om du ikke kan få frem disse følelsene og tankene dine i forbindelse med bruddet der ute. Å begrave det hele dypt på innsiden har en lei tendens til å bli trykkoker etter en stund - omtentlig som å lufte en gammel og klam kjeller, få det ut, skrik det ut om du må.

Å "snakke seg opp" i sitt eget hode kan være uheldig - det som går opp må også komme ned. Hva med å ha et nøkternt og nøytralt forhold til seg selv (i denne konteksten) ? Da legger du ikke lista for høyt, og det som skjer, det skjer og er lettere å akseptere. Forsøk å ikke måle deg selv for mye, og ihvertfall ikke opp imot andre. Takknemlighet er nøkkelordet her - uansett hva vi har og ikke har, og hvilken situasjon vi er i her i livet - kan man finne noe å være takknemlig for er man på rett vei. For å kunne svare på spørsmålet om hvordan må vi undersøke hva tilgivelse og egenkjærlighet er. Tilgivelse er noe man gir til noen man oppfatter har gjort oss noe, også til oss selv. Det er en måte å ettergi skyld på når man sier "ja, du såret meg, men jeg tilgir deg for det", slike at både den som tilgir og den som blir tilgitt skal kunne gi slipp på denne konflikten/episoden og komme seg videre. Egenkjærlighet er den kjærligheten man har og viser til seg selv (ikke til å forveksles med narsissisme, der man gjør ting for seg selv på bekostning av andre). Egenkjærlighet kan være så mange ting, for eksempel å gå en tur hver dag (fordi man har godt av mosjonen og sover bedre), det kan være å sette grenser for seg selv og andre (ikke gå på akkord med deg selv), å ikke kjøpe en six pack med øl fordi man har en dårlig dag, ikke å klandre seg selv for noe man ikke har ansvaret for, osv. Å sette opp gode rutiner i hverdagen kan være meget god egenkjærlighet - mosjon, måltider, søvn, arbeidstid, fritid, osv. Å ta ansvar for seg selv og sin egen situasjon (uansett hvor bra eller dårlig denne måtte være) og å planlegge og utføre hverdagen, og sin egen omgang med andre, med respekt for seg selv og med verdighet - å alltid gjøre det som er bra for seg selv, å være sin egen beste venn. Alt dette er gode eksempler på egenkjærlighet, og jeg er sikker på at du kan finne mange eksempler på valg du har tatt, og valg du vil måtte ta i fremtiden, hvor dette kan være av stor verdi for deg. Her kommer også da tilgivelse inn - hvor mange ganger har vi ikke, gjennom et langt liv, gjort ting vi ikke har hatt godt av, tatt dårlige valg, osv? Her er det virkelig mye å bite over, så ta det med museskritt, en dag av gangen, og viktigst av alt - ikke gi deg. Sett deg opp en enkel plan i grove trekk, for resten av livet. Begynn i dag - jeg skal gjøre mitt beste for å vise meg selv egenkjærlighet, og tilgivelse for de gangene jeg ikke klarer dette. Resultatene kommer ikke i dag, ei heller i morgen - god tålmodighet er å gjøre gode ting for seg selv og andre mens man venter. Sikt på horisonten, aldri gi opp. edit: Alt dette jeg skriver om her, er ikke dét bedre å fokusere på enn å skulle krangle og slåss med sitt eget selvbilde (styggen på ryggen) ? Det man fokuserer på har en tendens til å vokse - for å slutte med noe bør man ikke bekjempe det med vold, man bør heller fokusere på noe annet man vil skal vokse. F.eks. hvis man skal slutte å røyke - istedenfor å gå og slåss med røykesuget kan man begynne å trene eller finne på en annen hobby og fokusere på dette istedenfor. Slik er det med alt, også "styggen på ryggen".

Hva er så "styggen på ryggen" ? Kort fortalt er dette negative aspektet av deg selv ditt eget selvbilde. Den plagsomme opplevelsen kommer av at man har støtt dette fra seg og begynt å "slåss" med dette i sitt eget hode, når det som trengs er en forsoning og en reintegrering. I denne "kampen" mot deg selv i ditt eget hode trengs ingen våpen - det eneste du vil ha bruk for er tilgivelse og evnen til å elske deg selv (dette aspektet av deg selv) for den du er, slik du er. All videre slåssing med dette aspektet av deg selv vil bare gjøre situasjonen verre. Instinktet for de aller fleste vil være å skulle slåss enda hardere for å bekjempe denne "styggen på ryggen" - det er altså dette instinktet du må overkomme. Akkurat som når man skal svømme - å kave mer og mer vil bare føre til at du synker enda raskere (altså da å skulle slåss mot det at man synker)- man må gå andre veien for å finne ut at man faktisk flyter når man slapper av, legger ned våpenene og ser seg selv med tilgivelse og egenkjærlighet i sitt hjerte. Forsoning og reintegrering (tilgivelse og egenkjærlighet) er nøkkelen som låser opp denne vanskelige situasjonen.

Kan ikke se at det skulle være noe problem så lenge sykkelen ikke går utenfor bilens bredde. Så lenge du stropper den godt fast slik at den ikke henger og slenger burde det gå bra

"Styggen på ryggen" kan være plagsom når det blir slik - det handler om selvbilde, selvtillit og respekt for deg selv. Der har du noen gode tråder å nøste i, bare vær klar over at det tar tid og man må stå i det en stund før man ser gode resultater.

"Vekten går ned, jeg har ikke energi og det å presse seg til å gjøre ting har blitt vanskeligere enn noen gang - nettopp fordi jeg har ikke energi!" Man får mer energi av å være i aktivitet, så fremt kosthold og søvn er nogenlunde på stell. "jeg klarer ikke kontrollere følelsene mine og tankene mine er ute av kontroll." Det er fordi du forsøker å kontrollere de at de kommer "helt ut av kontroll" - nøkkelen for å låse opp den situasjonen er å utvikle tillit til at sinnet ditt styrer disse på en fornuftig måte av seg selv - slik at når du klarer å slappe av og stole på at det går greit, vil det også da gå greit, helt av seg selv. "Hva gjør man når man hater seg selv mer enn noe annet i hele verden og mister seg selv til dette hatet? Hvor i pokker starter man? Jeg prøver å tenke på de som har sagt til meg at de er glad i meg, ikke vil miste meg. De som har uttrykt at jeg er viktige for de. Hvorfor betyr ikke dette noe for meg og hvorfor kan jeg ikke FØLE det? " Handlinger er i stor grad styrt av følelser og verdier - hva verdsetter du, og hvorfor? Det kan være et godt sted å begynne nøstingen. Mitt inntrykk er at du har havnet i et garn, og jo mer du kjemper for å komme ut av garnet, jo dypere setter du deg fast - uavhengig av hvordan du kommer deg ut av dette begynner det med en grunnleggende ting - å slappe av og puste med magen, slik at man kan tenke klart og ta de valgene som er riktige på veien videre. Letter sagt enn gjort, men det begynner altså der. Å koble av tanke og følelses kjøret, ta små steg i riktig retning, og stole på at dette vil hjelpe deg sakte men sikkert over tid. edit: Det blir som å svømme - jo mer du kaver jo raskere synker du - om du klarer å lene deg bakover og slappe helt av med armene rett ut vil du oppleve at du faktisk flyter.

Akkurat nå mens "det stormer" i denne situasjonen har du en masse tanker og følelser - disse er det svært viktig å prosessere slik at du kan komme styrket ut av det hele på en positiv måte. Alternativet er at man skyver de under teppet og venter på at det hele skal gå over og man kan føle seg bedre, det er å (på sikt) be om trøbbel. Her må det kommuniseres med noen du stoler på, slik at du får uttrykket din opplevelse, dine tanker og følelser, ditt savn og din sorg. Fysisk aktivitet er en svært god grunnmur å bygge videre på når man står i slike stormer som dette. Fysisk aktivitet og vakre natur inntrykk. En tid for stillhet og ettertanke.

Eksakt slik er det - grensen for vår toleranse går ved de som søker å innskrenke eller unndra vår rett til å leve fritt og utøve vår toleranse. Det er jo noe av et paradoks at de som søker å grovt undertrykke andre med bruk av makt, påberoper seg å bli undertrykket fordi de ikke får gjøre nettopp dette.

Ingen av disse er reelle demokratier. https://snl.no/diktatur

Det ser ikke ut til å trenge inn hos deg at forbudet kommer på grunnlag av demokratiske prosesser - det er altså fletallet i befolkningen som sammen har bestemt at partiet skal være forbudt, nettopp fordi partiet har sterke autoritære og fascistiske trekk. Disse menneskene som har slike autoritære og fascistiske trekk ser ofte ikke seg selv som en del av felleskapet, der de da er nødt til å samarbeide med andre og inngå kompromisser for å få gjennomført sin politikk. De vil rett og slett tvinge flertallet med makt basert på mindretallets overbevisning. Selvfølgelig er flertallet i befolkningen imot noe slikt og utøver sin demokratiske rett til å forby dette. Og i fall du skulle være forvirret angående begrepet demokrati: https://snl.no/demokrati "Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene. ... Mer generelt betyr demokrati at innbyggerne deltar aktivt i viktige politiske beslutningsprosesser og har like rettigheter til å delta." Her har flertallet i befolkningen talt, og partiet er derfor blitt forbudt. Demokratiet har dermed fungert nettopp slik intensjonen er at det skal fungere.

Selvfølgelig har man stemmerett, den er ikke forsvunnet kun fordi det nazistpartiet man ville stemme på blir lagt ned og forbudt. Og om det er slik at man ikke finner noen man faktisk vil stemme på av de partiene som da ikke er forbudt, står man jo helt fritt til å sette igang og lage sitt eget.

Pusteproblemer og at det knyter seg/klump i halsen høres veldig ut som angst, bør nok ta en del time-outs i løpet av dagen hvor du bare sitter og puster dypt mens du hviler og sorterer tankene som kommer til deg da. Viktig å være oppmerksom på når/hvor dette skjer, i hvilke situasjoner oppstår problemet - forsøk å observere uten å reagere annet enn med å puste dypt og stanse opp for å hvile. Ofte kan det være slik at det mest slitsomme ikke er angsten, men vår egen reaksjon på angsten og den situasjonen som oppstår da. Meditasjonsteknikk kan være fordelaktig, å lære seg å la tanker og følelser komme og gå uten motstand, og på denne måten da koble bedre av i disse vanskelige situasjonene slik at man på sikt kan mestre disse såpass at man kan observere med et kaldt og klart sinn (altså uten en masse emosjoner og reaksjoner på disse).