Ros59

Svært lite trolig, men helt umulig for oss andre utenforstående å si sikkert.

Juridisk fakultet uio har vel fortsatt høst- og vårkull? Kanskje et frihalvår er beste av begge verdener?

Blir vel flere som følger i NTNU-studentenes fotspor og bytter juridisk kjønn for fordeler i søknadsprosesser.

Enig i innlegg over - oppsigelsestid løper fra dato til dato i denne avtalen slik den fremstår. Det er ikke avtalt noe om utløp av måneder el.l., og den delen av husleieloven som omhandler oppsigelsestid ved utløp av måneder spesifiserer selv at den kan fravikes ved avtale (§9-6). Her er det avtalt en enkel 3 mnd oppsigelsestid som vil si dato til dato.

Sov av rusen og prøv igjen

Ja, du tjener jo på å beholde disse pengene lenger. Sett av forventet strømbeløp til en rentebærende konto som en fast overføring

Først, finn frem namsboka fra utleggsforretningen. Har dere ikke dette kan dere ringe namsmannen og få ny kopi. Gå gjennom hva som er hensyntatt av utgifter (spesielt boutgifter er viktig) og hvilket inntektsgrunnlag som er lagt til grunn, netto. Noter saksnummeret («vår referanse») Så, send skriftlig klage til namsmannen, hvor det går tydelig frem at det klages på utleggstrekk i sak T-202x-xxxxxx. Påpek hva dere mener ikke er hensyntatt ved avholdelsen av utleggsforretningen, evt. hva som har endret seg i økonomien i ettertid. Dokumenter alt dere vil skal bli hensyntatt - f.eks ved boliglånsutskrift for boutgifter, og ved lønnsslipper fra seks siste måneder for inntekter. Ikke slurv med dokumentasjonen, det straffer bare dere selv. Namsmannen trenger deres hjelp for å få riktig grunnlag for trekket. Ha med setning om at dere ønsker at namsmannen tar kontakt med kreditor og anmoder om tilbakebetaling ved medhold i klage. De fleste profesjonelle kreditorer/inkassoselskaper tilbakebetaler differansen mellom ny og gammel trekkrate i månedene som har vært, etter klage blir tatt til følge. Pass på at dere daterer og signerer klagen på papiret, i original. Det er helt riktig at namsmannen ikke kan saksbehandle/endre trekk over telefon. kilde:jobber som namsmann.

Slett arbeid av disse i parkeringsselskapet. Behandle din sak annerledes fordi du «hever stemmen»? Usaklig forskjellsbehandling.

Det stemmer at det ikke kan trekkes noe der det ikke er noe overskudd utover det som etter dekningsloven er beslagsfritt. Man blir insolvent og ikke kredittverdig resten av livet, med mindre det blir aktuelt med gjeldsordning.

I praksis blir «profesjonell gjeld» veldig sjelden foreldet. Den går til inkasso, og inkassoselskapene sørger for fristavbrudd helt rutinemessig i form av forsøk på tvangsfullbyrdelse. Det koster dem svært lite å holde et krav i live i flere tiår. Det er inkassoselskap som spesialiserer seg på å kjøpe opp gjeldsposter billig (noen få øre på krona) og holde disse i live til skyldnerne arver, vinner i Lotto eller dør. Masse gjeldsbrev fra tiden før boligkrakket på 80-tallet som fortsatt går til namsmannen. Med mindre denne vennen til OP får innvilget gjeldsordning (høres usannsynlig ut med det første mtp. fersk forbruksgjeld) så er det dette som vil skje her og. Den gjelden går ingen steder. Det blir betalingsanmerkninger, trekk i trygd/lønn hvis de tjener over det som etter dekningsloven er beslagsfritt, og ingen eiendeler av særlig verdi resten av livet, med en gjeldsportefølje som forrenter seg og blir mer uhåndterbar for hvert år som går.

Husleietvistutvalget. Ikke nødvendig med advokat, men nødvendig med dokumentasjon. Håper du tok bilder før du ordnet ny utvask. Forliksrådet kan ikke behandle tvister som springer ut av leieforhold av bolig, HTU er landsdekkende førsteinstans. HTU kan også gi veiledning. Det er eventuelt mulig å tvangsinndrive faktura/skriftlig meddelelse om krav du har sendt leietaker, som uimotsagt krav Jf tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f. Merk at saken da må heves av namsmannen om saksøkte har innsigelser mot kravet. Opp til ts å vurdere om det er sannsynlig at saksøkte vil protestere.

Skal alle land i verden sitte på hver sin haug og si at det ikke er noe poeng å gjøre miljøtiltak, det er et dråpe i havet i forhold til resten? Merkelig resonnement.

Er kjent med programmet, men er ikke kjent med at rentes rente er noe man egentlig må forholde seg til i noen særlig grad i norsk pengekravsrett, utover kapitalisering av forfalt rente ved mislighold av lån. Er absolutt nysgjerrig på om det er andre tilfeller.

I hvilke tilfeller er det viktig å forstå rentes rente?

Er du sikker på dette? I de aller fleste klageinstanser (alle jeg har hørt om) er det ikke selve saksbehandlingen som tar tid, men saksbehandlingskøen. Enkle saker skal da heller ikke «snike i køen» og bli behandlet før saker med tidligere/bedre datoprioritet.