Lyckliga gatan

Aldri misunt single folk jeg, verken mens jeg var i forhold, eller nå mens jeg er single selv. Tror prosentandelen som ønsker et forhold er høyere enn folk som trives så veldig greit med å være single. Skulle derimot ØNSKE at jeg kunne trives bedre som single... men dessverre må jeg si at jeg ser få fordeler ved det. Fint om noen kan skrive noe om alle fordelene ved å være single 😄 sånn at jeg kan føle meg litt bedre

Hei, nei, ikke funnet meg noen, jeg. Ikke gitt opp ennå, men synes det var greit med disse innspillene, føler jeg forstår litt mer av hva som er greia. Jeg har så klart tenkt over om det kan være for høye krav, men jeg må si at jeg ikke føler at jeg har det. Er ikke så opptatt av verken utseende, høyde eller status, vil bare ha en som er snill og grei, har sans for humor og som klarer å føre en samtale. Det må da være innenfor å ønske seg? Det får bli som det blir :-) men takk for svar

Just for the record, noen av oss klarer helt fint å la være å mase om alt dette her. Hadde ikke tenkt å ansette en vaktmester jeg skulle betale med sex og mat. Ikke var det sånn i mitt forrige forhold, og ikke hadde jeg tenkt det nå. Men ja, hvis dette er grunnen til at alle de skilte mannfolka er skilt, så blir det vel vanskelig å overbevise dem, da...

Takk for utfyllende og informative svar! Du har rett i at jeg nok spurte ganske kategorisk, formulerte det litt feil. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av at man MÅ bo sammen, men at det i hvert fall kan være litt "definert" da, hvis du forstår 🙂 Selvfølgelig forutsatt at man tilfører hverandre noe positivt! Kavete småbarnsforeldreliv er jo jeg også ferdig med. Fikk bare inntrykk på diverse steder at bare det å fortelle hva man HETER var altfor skummelt! Alt skulle være så hemmelig, atte.

Hm, sier du det, altså.. Men er det ikke kjedelig å være alene hele tiden? Er det bare tilfeldige eventyr som gjelder?

Hei Jeg er en 49 år gammel kvinne med vanlig utseende. Har vært skilt et par år, og savner en armkrok, og noen å snakke med. Føler jeg har mye å tilby en mann, er intelligent og etter sigende morsom å prate med, er flink til å lage mat, og glad i god sex. Men er dessverre litt overvektig, og har et helt ordinært ansikt. Ikkeno oppsiktsvekkende stygt, men bare helt vanlig. Jeg har prøvd meg litt på diverse sjekkeapper, som visstnok skal være så enkelt for kvinner? Men jeg synes slett ikke det er enkelt. Virker som om menn i 50-årene slett ikke er interessert i å bli kjent og bygge opp noe som helst? Enten vil de kun treffes for sex, eller de er ikke interessert i å treffes i det hele tatt. Noen later som om de vil treffes, og vi prater i dagevis, og så forsvinner de fra jordens overflate uten et ord. Kjenner ikke helt igjen dette miljøet fra den gangen jeg var singel for mange år siden. Jeg vil hevde at jeg er i stand til å føre en normalt interessant samtale. Er det håp for sånne som meg? Fins det menn i femtiårene som ønsker et forhold som er mer enn bare sex? Har toget dratt fra stasjonen hvis man ikke er stram som en trettiåring lenger? Ønsker ikke disse mannfolka en partner-in-crime som de kan stole på og bli riktig godt kjent med, eller er det kun hvis man ser ut som Salma Hayek dette er mulig? Hvor fins de, i så fall? Fins det en egen sjekkeapp for dem?