
Winston
Medlemmer-
Innlegg
18 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Winston
-
Religion og etikk og for den saks skyld vitenskap og etikk, er et interessant tema og en område hvor religiøse har krevet en slags uberettiget overopphøyethet i forhold til oss ateister. Jeg føler imidlertid først behov for å forklare dere hva som ligger i utsagnet "science doesnt make moral judgements". Dette er riktig nå der gjelder den vitenskapelige metode, siden et hvert islett av moral vil være en kilde til feilinformasjon som kan påvirke forskningen i en feil (usann) retning. Dette betyr imidlertid ikke at de funnene man gjør gjennom bruk av vitenskapelig metode, ikke er med på å forme moralen i et samfunn. Man må her altså skille mellom metoden og funnene. Ville bare oppklare det. De aller fleste religioner gjør krav på å være arnestedet for etikk og moral. Nyere forskning viser at dette er områder som like gjerne kan være et produkt av evolusjon. Det blir rett og slett et spørsmål om hva som er hensiktsmessig for at en sosial enhet og individene skal overleve sammen og hver for seg. Hvis man sammenligner ulike religioners etiske regler, slik de er beskrevet i de religiøse tekstene, finner man forbausende mange likhetstrekk. Sånn sett er etikken i Bibelen, Toraen og Koranen relativt like. Dette er et forhold som tyder på at disse etiske reglene må ha et annet opphav enn de religiøse tekstene og at dette er menneskebestemt etikk snarere et teistiske bud. Når det likevel i dag er stor forskjell på hvordan disse etiske reglene praktiseres innen de forskjellige trosretningene, skyldes dette i stor grad hvor ekspert for kritikk den enkelte trosretning er. Kristendommens etikk har fått "kjørt seg" de siste par hundre årene. Dette har medført en mye mer romslig og aksepterende etikk enn det man finner i Islam, som i svært liten grad har vært mottagelig for kritikk. Det er viktig i denne sammenhengen å identifisere drivkreftene bak denne moralske utviklingen. I vesten er det ikke Kirken, eller kristne trossamfunn som har vært pådrivere, men humanister uten bindinger til religiøse dogmer. Synet på homofile er et godt eksempel på en slik utvikling. Skrur man tiden 70 år tilbake, var synet på homofili svært negativt og fordømmende, utelukkende basert på hva Bibelen sier om seksuelle legninger. I dag er det ingen som hever øyenbrynene dersom man står frem som homofil. De er akseptert i samfunnet på linje med oss heterofile. I hvertfall er vi på vei dit. Kirken har utgjort en negativ motvekt til denne utviklingen og har etter beste evne forsøkt å bremse den eller modifisere den. Det samme kan sies om for eksempel synet på kvinner. Du snakker om nestekjærlighet. Poenget er at etikk ikke er stort annet enn de leveregler vi som mennesker konstruerer for å vi skal kunne leve best mulig sammen i fredelig sameksistens. kirken bør ikke engang våge å gjøre krav på opprinnelsen av disse.
-
Du har visst ikke lest (eller forstått) det jeg skrev likevel. At vitenskapen skal "angripes med dens egen vitenskap..." viser at du ikke forstår hva vitenskap er. Som jeg skrev i mitt innlegg, er ikke vitenskapen noen institusjon. Det er ikke en enhet som bør/skal angripes. Det vitenskapelige miljøet er i stedet en rekke mindre og større organisasjoner og enkeltpersoner, som ikke er forbundet på annen måte enn at de følger den samme metoden. Vitenskapen som metode har jo som et hovedpoeng at alle funn og konklusjoner skal etterprøves og testes. Sånn sett er vitenskapen som fenomen selvkorrigerende. I tillegg føler jeg behov for å informere deg om at vitenskapen forholder seg til det observerbare, etterprøvbare og naturlige, og ikke med overnaturlige fenomener. Derfor er ikke religion og religiøs tro særlig interessant for vitenskapen, på annen måte enn at man finner naturlige svar på det som tidligere har blitt besvart med overnaturlige fenomen.
-
Dette er en tilnærmet umulig diskusjon. På de ene siden argumenteres det dogmatisk for at en skaper står bak livet på jorden mens motparten forholder seg til vitenskapelig dokumenterbare konklusjoner. Jeg skulle ønske at dere religiøse kom til at dette er en diskusjon dere simpelthen ikke kan vinne. Hvis dere ønsker å tro at det står en skaper bak alt liv på jorden (og ellers i universet?), så for all del gjør det. Men det må da handle om tro og ikke viten. Det er svært solid vitenskapelig fundament for evolusjonsteorien. Det er sånn sett like lite tvil om sannheten i den som det er rundt teorien om gravitasjon. Hvis dere er i tvil også om sistnevnte, inviteres dere til å kaste dere ut fra et vindu i tiende etasje. I en slik diskusjon, om dere som religiøse ønsker å ta den, er det et par fastpunkter dere må forholde dere til. For det første er vitenskapen i bunn og grunn bare en strengt regulert metode for å finne ut av ting man lurer på. Denne består i å etablere en hypotese, teste hypotesen, konkludere og publisere. Det siste er viktig, fordi det gir andre muligheten til å etterprøve det du har kommet frem til. Det er dette som gjør vitenskapen selvkorrigerende i sin natur. Dine eventuelle feil vil bli rettet opp av andre. For det andre, når noe blir betegnet som en vitenskapelig teori, så må man forstå hva dette betyr. Det betyr nemlig ikke at det er en mulig forklaring blant flere andre. Når vitenskapen betegner noe som en teori, betyr dette at det er en samling godt dokumenterte forklaringsmodeller av et fenomen. Man kan gjerne si at det er en sannhet. Det er ikke lengre noen tvil om at det er slik det henger sammen. Evolusjonsteorien er med andre ord en sannhet, som det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å betvile. Religiøse må likevel gjerne tro at det henger annerledes sammen, men dere dummer dere ut hvis dere forsøker å bruke kvasivitenskapelige metoder (slik man gjør i stort omfang innen kreasjonismen) for å motbevise den. Alt som nevnes av såkalte motargumenter i denne diskusjonen, er allerede testet og forkastet gjennom vitenskapelige studier. Det blir derfor bare dumt å forsette å hevde at disse fremdeles sår tvil rundt fundamentale elementer i evolusjonsteorien. Påstanden om at liv kan utvikle seg til forskjellige varianter av en art, men at man ikke fra en art til en ny, er et eksempel på en slik påstand. De som fremdeles hevder dette, viser at de ikke forstår de mest grunnleggende elementene i evolusjonsteorien eller i vitenskapelig forskning generelt for den saks skyld. Utviklingen skjer nemlig ikke slik at utvikling innen en art helt plutselig går over en terskel og blir en ny art. Dette skjer over svært lang tid og det endelige beviset for artenes innbyrdes slektskap heter DNA. Nå har vi ikke DNA fra for ekesmpel dinosaurer, så her må man legge andre kriterier til grunn, som for eksempel artslikhet. Når et stort antall fossile funn forteller den samme, eller tilnærmet samme, historien er dette god dokumentasjon på hvordan livet har utviklet seg i perioder som ligger svært langt tilbake i tid. Vi kan derfor idag, med relativt stor grad av sikkerhet, si at det er et slektskap mellom dagens fugler og de dinosaurene som levde for inntil 65 millioner år siden. Så, hvis du er religiøs, så for all del fortsett å tro på en skaper. Gi dere imidlertid aldri ut på en diskusjon der dere skal motbevise vitenskapen med utgangspunkt i dogmer.