Nå forventer dere kanskje et følelsesladd innlegg der jeg ikke er særlig logisk, men dette gir mer mening enn dere tror.
Jeg ble født på 90-tallet og ble oppdratt til å være god og snill. Til å aldri slå, til å si i fra istedenfor å ta igjen. Med myke verdier. Jeg omfavnet på mange måter disse verdiene og tenkte at slik burde det være.
Etterhvert som jeg er blitt eldre ser jeg virkelig at disse verdiene har skadet meg. For det gjør at en ikke utvikler god selvtillit og selvfølelse.
Når du ikke står opp for deg selv og forventer at andre skal være snille. Så blir du for skjør i møte med en tøff verden, som faktisk ikke bryr seg særlig om deg (da særlig menn).
Om en skal møte verden med ro og føle at en har kontroll, så må en tenke at en har potensiale og evnen til å beskytte seg selv med vold eller ord. Om en ikke føler en har kontroll på det rundt, så føler en ikke seg trygg.
Dersom en mann tenker: andre kan være srygg med meg og ikke samtidig vet at en evner å slå eller ta igjen verbalt, så blir en urolig fra naturens side.
Selvsagt bør ikke de fleste menn tenke at de skal være gode og snille, fordi samfunnet aldri vil være det mot dem.
Tøffhet for menn er alfa omega. Menn respekterer deg ikke om du ikke er av et viss kaliber og kvinner forakter deg. Som svak mann er det nesten umulig å få en partner.
Det ekstremt stygt å ikke lære opp gutter til å være tøffe helt fra de er unge. Kanskje særlig de en merker er mindre tøffe fra naturens side.
Føler faktisk det er omsorgssvikt å ikke gi dem de evnene de trenger.
