GP950mAh

Under 10% av økningen i strømprisene skyldes energiunionen og ACER, så en økning ville vi uansett fått. ACER har null effekt på strømprisene, reguleringsmyndigheten har ingen påvirkning på det og kan heller ikke pålegge oss å bygge kabler eller nye kraftverk, det er Stortingets ansvar. Sveits har de samme forpliktelsene som Norge gjennom sine bilaterale avtaler og sitt delvise medlemskap av det indre markedet som innebærer å ta inn lover og direktiver som omhandler like konkurransevilkår og samarbeider de deltar i. Sier Sveits nei kan de risikere at EU sier opp avtalene så de blir stående på bar bakke, den risikoen slipper vi med EØS, og derfor er næringslivet og flertallet av nordmenn godt fornøyde med dagens avtale, selv sveitserne ser til Norge og vil inn i EØS: https://www.swissinfo.ch/eng/business/liberal-greens-want-to-revive-european-economic-area-eea-agreement/48107658

EØS-utredningen er en uavhengig utredning utført av regjeringen, som altså viser at Norge tjener stort på avtalen. Slik europautrendingen fra 2012 også viste. Høyere vekst, produktivitet, flere arbeidsplasser og økt velferd gjennom handel og samarbeid er noe alle nordmenn tjener på. Strømprisene har ingenting med vårt forhold til EU å gjøre, ingenting fra EU påla oss å bygge strømkabler som Stortinget vedtok i 2014. Når det gjelder byggedirektivet er det for nye bygninger, og vil gi lavere strømpriser med bedre energieffektivisering, et område Norge henger langt etter resten av europa på. Og takket være Ungarn og Italia som presset frem endringer vil direktivet gi større frihet til hvert land for å kunne tilpasse implementeringen til sine land.

EU-land dominerer rangeringene over mest demokratiske land og også hvilke land som har høyest levestandard. Norge og til dels Sveits er tett tilknyttet EU gjennom handel og medlemskap av det indre markedet. Norge ville vært enda bedre om vi var medlemmer av EU, ettersom det ville gitt oss full tollfrihet på all eksport. Norge gjør det godt på tross av at vi står utenfor, takket være våre midlertidige velstand fra olje og gass, som verden nå er i ferd med å fase ut. Det har jeg gjort flere ganger, men kan godt poste de samme lenkene igjen. https://frifagbevegelse.no/ntb/norge-har-tjent-stort-pa-eosavtalen-ifolge-ny-rapport-6.158.1016397.95e256b80c https://www.nho.no/tema/eos-og-internasjonal-handel/artikler/eos-utvalget-eos-avtalen-tjener-norge-godt/ Norge har sterkere økonomisk vekst, høyere produktivitet og større eksport takket være eøs-avtalen. Sveitserne ser til Norge, som nyter godt av full tilgang til det indre markedet og ønsker å melde seg inn i EØS-avtalen, for de ser hvor uforutsigbar og dårlig deres bileterale avtaler er.https://www.swissinfo.ch/eng/business/liberal-greens-want-to-revive-european-economic-area-eea-agreement/48107658

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Economist_Democracy_Index Hele sju land ligger forran Sveits på rangeringen, alle representative, indirekte demokratier. Jeg har dokumentert mine påstander tidligere også, selv om nasjonalistene kverulerer og avsporer.

Merkelig påstand all den tid Sveits sine avtaler er dårligere med handelsvilkår med økt toll og flere hindringer og fungerer så dårlig at flertallet av sveitserne ønsker seg inn i EØS. Velgerne har samme påvirkningskraft her i Norge som i Sveits, selv om det skjer gjennom indirekte, representativt demokrati, som jo er en mer demokratisk form for folkestyre om man skal tro de internasjonale rangeringene. I Sveits gidder folk knapt å møte opp til folkeavstemningene.

Det er kun noen ytterst få politiske områder som ikke er en del av EØS-avtalen, klima og miljø er det og har vært det siden starten. Det innebærer at vi er forpliktet til å ta inn lover og direktiver innenfor disse områdene, slik det har vært siden vi forhandlet frem og underskrev avtalen. https://lovdata.no/dokument/NLX2/avtale/avt-1992-05-02-1-v20

Det er beviselig feil å late som om EØS var en handelsavtale som senere ble utvidet. Utvidelsene har skjedd på områder som var en del av avtalen helt fra starten av, noe jeg også har dokumentert.

Asylstrømmen er lavere enn den var under flyktningkrisen. Økningen de siste årene skyldes krigen i Ukraina, noe de fleste ser på som helt problemfritt av vi tar imot flyktninger fra.

Ukrainerne var årsaken til økningen i 2022, det står i tallene også selv om mange holdes utenom. Uansett er det for de fleste helt ukontroversielt ettersom flertallet støtter å ta imot ukrainske flyktninger som rømmer fra russernes terror og krigsforbrytelser. Flertallet er fornøyde med politikken som er blitt ført siden innstrammingene etter flyktningkrisen ble vedtatt, og innstrammingene som EU vedtok med sin felles asylpolitikk og har fokus på mer relevante saker som inflasjonen og økonomien. Mange medier som NRK, Adresseavisa mm. har skrevet om asylpolitikk de siste årene, så det er feil å late som om det bare er alternativ media som dekker dette.

Jeg snakker ikke bare om 2023, men om de siste 2-3 årene, hvor ukrainerne har vært den største årsaken til økningen. Før krigen brøt ut var antall asylsøkere til europa lavere enn før flyktningkrisen.

Det har jeg allerede gjort. Energipolitikk var allerede en del av avtalen fra starten av, og at avtalen innebar fremtidige forpliktelser til å ta inn relevante direktiver innenfor energi og andre politiske områder avtalen dekker var man fullt klar over da Norge underskrev den.

Om man inkluderer ukrainske flyktninger ja, før krigen i Ukraina brøt ut var tallet lavt etter innstrammingene i kjølvannet av flyktningkrisen. Fortsatt er tallet lavere enn på det høyeste, og for de fleste er det ganske uproblematisk at vi tar imot ukrainske flyktninger som rømmer fra russisk terror og krigsforbrytelser.

Det ble strammet kraftig inn etter at asyltallene skøt i været etter flyktningkrisen i 2015. Nå ble det i EU også vedtatt en felles asylpolitikk hvor bedre grensekontroll og harmonisering av regelverk ble innført som har vært med på å gjøre at antall asylsøkere til europa nå er lavere enn de var før flyktningkrisen. At asylpolitikk ikke er like aktuelt som før skyldes altså at man har tatt tak i dette og folk derfor er mindre opptatt av dette enn av inflasjon, krigen i Ukraina og andre lokale saker.

EØS har aldri vært noen ren handelsavtale, det hevdes det ikke i NOU heller. At avtalen har utviklet seg over tid var også noe man var klar over kunne skje, men det har skjedd raskere enn man forutså. Energipolitikk var dekt av avtalen helt fra starten av, sammen med mye annet som ikke er ren handelspolitikk.

Vi tjener stort på å eksportere strømmen fra regionene hvor vi har overskudd og på å kunne importere når vi har underskudd, slik vi periodevis har i flere av regionene. Stortinget består av folkevalgte representanter for folket og tar avgjørelser på våre vegne, det er slik et representativt demokrati virker, vil befolkningen ha en ny politikk trenger de bare å stemme frem et slikt flertall, men det har de ikke gjort.

EU har ingen skyld for at Norge ikke har satset på å bygge ut mer kraft og satset på energieffektiviserende tiltak hvor vi henger langt etter resten av europa. De har heller ingen skyld i at våre folkevalgte politikere vedtok strømkablene i 2014. De la de ned som følge av bekymringen for sikkerhet med atomkraft. Atomkraft utgjorde kun 15% av energiproduksjonen i 2011, så det er ikke utfasingen av atomkraft som har gjort at Tyskland trenger å importere strøm. Det er tregheten i oppbyggingen av ren, grønnfornybar energi som skal erstatte gammeldags, skitten energi som kull og gass, som utgjorde nesten halvparten av energiproduksjonen samme året.

EØS har aldri vært kun en handelsavtale, energi, klima og miljø og mye mer var inkludert helt fra starten, noe våre politikere var klar over da de underskrev og ratifiserte avtalen. Vi må ta inn de samme lovene og direktivene som gjelder like konkurransevilkår og samarbeidene vi deltar i uansett hvilken samarbeidsform vi velger. Slik er det også for nasjonalistenes fyrtårn Storbritannia og Sveits også, men det er kun som fullverdige medlemmer at vi får stemmerett og innflytelse og kan være med på å utforme lovene og eventuelt stanse dem før de blir vedtatt. Det er ikke å ødelegge, det er demokrati, og slik internasjonalt samarbeid fungerer.

Vi har ikke 100% innflytelse idag, vi er sterkt forpliktet gjennom eøs-avtalen til å innføre lover og direktiver som vedtas som er eøs-relevante. Idag er det resten av europa som bestemmer, som medlemsland ville vi vært med å bestemme. Vi får mer enn en prosent innflytelse, for selv om nasjonalistene ikke vil forstå det er det ikke bare i parlamentet makten ligger i EU. Og som medlemmer får vi kommisjonær, plass i EU-rådet hvor vi kan bruke vetoretten til å stanse lovforslag og det roterende presidentskapet hvor agendaen for hele EU settes som alle medlemsland får ha i et halvt år.

Alle medlemsland har vetorett i EU, og i de sakene hvor det ikke kreves enstemmighet kreves det kvalifisert flertall som er enten 2/3 eller 3/4 flertall. Det gir små land mulighet til å danne allianser og stanse lovforslag. Det er bevisst laget slik for at små land skal bli hørt og få stemmerett og innflytelse, noe våre små naboland Sverige og Danmark er svært godt fornøyd med, de ønsker ingen reversering til nasjonalisme og å stå på gangne med lua i hånda mens resten av europa bestemmer.

Energipolitikk var en del av den opprinnelige avtalen, som aldri har vært noen ren handelsavtale. Det har alltid vært et mer utvidet samarbeid på flere områder helt siden starten som senere er blitt utvidet. Dte nye direktivet gjelder nye bygninger, så ingen trenger å etterisolere pga. det.

Ingen hevder det, derimot kan vi som medlemmer stanse direktivet før det vedtas av EU. For er det først vedtatt er vi forpliktet til å innføre det, enten vi er medlemmer, gjennom EØS-avtalen eller bilaterale avtaler.

Grunnloven vil vi fortsatt ha som EU-medlemmer, og da slipper vi også det demokratiske underskuddet ved å stå på gangen med lua i hånda som nasjonalistene ønsker.

Hvorfor kommer du ikke med egne argumenter istedenfor å bare spamme lenkene fra NeiTilEU som bare sier det samme du allerede har skrevet som du har fått motargumenter mot?

Idag kommer Norge frem til enighet med EU om kvoter og fiskeripolitikk, men uten medbestemmelsesrett eller innflytelse innad i EU. Norge må altså forhandle med en blokk bestående av 27 land som er enige seg imellom, det fungerer dårlig for små land med liten kjøttvekt internasjonalt. Norge ville tjent på å sitte ved bordet i EU som også ville gitt oss full tollfrihet for fisk og sjømat som ville skapt flere titalls tusen nye arbeidsplasser her til lands. Jo,Norge vil få seter i parlamentet, men også plass i kommisjonen og i EU-rådet og være med på å utforme politikken, og kunne legge ned veto om det er politikk som strider med våre interesser eller danne allianser med andre land for å presse frem en bedre politikk. Vår små naboland Sverige og Danmark er svært fornøyde med å ha hånden på rattet i EU og ønsker ikke å reversere til nasjonalisme og å sitte på gangen med lua i hånda. Det nasjonalistene kaller et regime er en demokratisk union bestående av folkevalgte politikere som gjennomfører politikken befolkningen i EU ønsker seg. De støtter avvikling av vetoretten for å gjøre EU mer beslutningsdyktig og erstatte det med kvalifisert flertall som fortsatt vil kreve 2/3 eller 4/5 flertall og gi små land større makt enn størrelsen skulle tilsi. At nasjonalistene ikke ønsker å følge folkeviljen er ikke noe nytt, men om man ønsker demokrati bør man det.

Det vil vi heller ikke gjøre. Som medlemmer sitter vi ved bordet og er med på å avgjøre fiskeripolitikken og kvotene. Norsk fisk og sjømatsindustri vil tjene på medlemskap hvor vi vil få full tollfrihet til vårt største eksportmarked. EU medlemskap er det motsatte av å gi vekk makten, det vil gi oss stemmerett og innflytelse over alle avgjørelser som nasjonalistene idag har overlatt til resten av europa, mens Norge sitter på gangen med lua i hånda og venter. Norge har nytt godt av tett integrering og samarbeid med EU, det samme har Sveits, og vil tjene enda mer på fullverdig medlemskap som vil gi oss tollfrihet på all eksport til vår største handelspartner.