GP950mAh

Eu gjør ikke det, de forhandler og gir og tar i forhandlinger for å få best mulig vilkår for sine medlemsland og bedrifter. Slik Norge også gjør i forhandlinger. Stanser vi eksporten og begynner en handelskrig med vår største handelspartner vil det sende Norge rett ut i økonomisk krise, og vi blir taperne. EU kan kjøpe fisk og metall andre steder, olje og gass har de vedtatt å fase ut, og etterspørselen er fallende, så det er ikke spesielt gode forhandlingskort for lille Norge.

Og for å få noe tilbake må vi også gi noe, det er slik forhandlinger fungerer. Så for å handle med EU må vi ta inn lover og direktiver som sikrer like konkuransevilkår og innenfor områdene vi samarbeider om. Internasjonale avtaler er ikke en buffet hvor man kan velge bare det man liker best selv og velge vekk det man ikke vil ha. Bare spør britene, de har fått en smertefull erfaring med det. Eller sveitserne, som har sektoravtaler som funger så dårlig at de nå ønsker seg inn i EØS. A poll in December 2022 to mark 30 years since the 1992 EEA referendum indicated that 71% would vote for EEA participation if a referendum were held.

De er ikke i arbeidsmarkedet, de står utenfor og påvirkes ikke av lovene og direktivene som gjelder. EU er mellomstatlig, ikke overnasjonal og består av medlemslandene som alle har innflytelse og medbestemmelsesrett over alle lover og direktiver som vedtas. Norge står utenfor, på gangen med lua i hånda mens EU-landene vedtar lovene, og de må vi forholde oss til så lenge vi ønsker å handle og samarbeide med EU.

Høyre og FRP ønsker også å beholde et offentlig sikkerhetsnett som sørger for de nevnte ytelsene og tjenestene for folk. Det heter ikke privatisering når man lar private utføre tjenestene finansiert av skattepenger, da kalles det konkurranseutsetting. Det har redusert kostnadene for det offentlige og gitt bedre tjenester som brukerne er mer fornøyde med enn det offentlige tilbudet. Velferden må tilpasses og endres i takt med tiden, den omfattende velferdstaten som ble bygd opp med oljepenger med universale og svært generøse ytelser er ikke bærekraftig på sikt og trenger endringer om vi vil ha et offentlig sikkerhetsnett også for fremtiden. Samtidig er det bredt politisk flertall for at utdanning, helse, trygder og pensjoner skal finansieres over statsbudsjettet, så en form for velferdstat vil vi ha også i fremtiden. Vi er forbi peak-oil og det pumpes opp mindre olje og gass enn tidligere. Vi vil fortsette å pumpe opp en stund til, men nå har vår største handelspartner EU satt sluttdato for skitten gass i 2049 og oljeetterspørselen ventes å falle når flere og flere land går over til ren energi og bytter ut fossilbiler med el-biler. Da blir inntektene også mindre, og det har politikerne fått med seg. Det er ingen tvil om at vi må forvente en mindre generøs velferdstat fremover, men at vi skal havne på EU-snittet er lite trolig. Sverige og Danmark har ikke store inntekter fra olje og gass, men har likevel velferdstater som er langt mer omfattende enn EU-snittet, og det er nok i øvre sjiktet vi vil havne sammen med våre nordiske naboland vi vil havne, for det er bredt politisk flertall for velferdsstaten i Norge.

Med lavere inntekter fremover fra skitten olje og gass vil prioriteringene bli hardere enn de er idag, likevel er det bred enighet på stortinget om at staten skal sørge for utdanning, helse, pensjoner og trygder, så en velferdstat vil vi ha også i fremtiden, selv om den vil ta en annen form og skaleres ned til et nivå mer på linje med resten av europa. Selv med det vil vi ha et sterkt sikkerhetsnett og en levestandard og velferd høyere enn de fleste land i verden.

Økningen var lavere enn fallet vi fikk i 2020 og har stabilisert seg under nivået før koronapandemien og fortsatt å flate ut etterpå. Land i asia og afrika er en del av den globale innsatsen for å få ned utslippene, og økningene i enkeltland er ikke nok til å føre til en global økning i utslippene. Kina sine utslippe falt med 8% i annet kvartal i 2022 som er den største nedgangen det siste tiåret og det pågår også der en overgang fra skitten energi som olje og kull til ren, grønn energi som de har fprliktet seg til i Paris-avtalen. Hvorfor ønsker du en økning i utslippene? Ønsker du at jorden skal bli ubeboelig for mennesker?

De globale utslippene har ligget ganske flatt de siste ti årene, og med en global innsats mot klimaendringene og stadig større krav til utslippskutt er det ingen grunn til å tro at vi vil oppleve noen stor vekst fremover.

De reduserer utslippene andre steder og jobber for å fase ut skitten kullkraft og erstatte det med ren, grønn energi. Alle landene er forpliktet etter Paris-avtalen og redusere utslippene på sikt. Vi hjelper ukrainerne å bekjempe invasjonen fra Russland og redde demokratiet og forsvare folkeretten. Det handler ikke om å bekjempe Russland slik kreml-propagandaen skal ha det til, om de ønsker fred kan de trekke seg ut og stanse krigen når som helst.

Jo, det er inflasjonsdrivende å bruke penger over statsbudsjettet. Det er derfor stortingspolitikerne holder igjen på pengesekken og har strammet inn handlingsregelen fra 4% som den var opprinnelig for å hindre at for høy innfasing av oljepengene skal føre til oppheting av norsk økonomi. Statsborgerskap får man etter å ha bodd 5-7 år i landet, og sier ingenting om nivået på innvandringen nå. Nettoinnvandringen for 2021 var rundt 20.000 i året, det er en betydelig nedgang fra nivået for ti år siden. Utslippsøkningen er redusert de siste årene, og nå har EU satt sluttdato for skitten gass i 2048 og har som mål å bli klimanøytrale innen 2050. Land over hele kloden jobber for å kutte utslippene slik de har forpliktet seg til i Paris-avtalen, akkurat slik vi også gjør. Det er en nødvendig global innsats for å redde jorda vi alle bor på.

Masseinnvandring? Innvandringen er da svært lav nå mot det den var rundt 2010 og de fleste er europeere som jobber og studerer her. Det grønne skiftet er ikke bortkastet, Norge har forpliktet oss til å redusere utslippene sammen med våre naboer i europa og resten av verden for å redde jorda. Pengene til Ukraina går til å bekjempe krigshisserne i Russland og beskytte demokratiet og folkeretten og er vel verdt det. Staten mangler ikke inntekter, de mangler politikere som klarer å forvalte de bedre og prioritere infrastruktur og andre nødvendige investeringer over å love mer velferd til alle som gir stadig flere offentlig ansatte og byråkrater.

Sunn fornuft tilsier at man ikke bør bruke opp oljefondet på velferd for de som lever nå, men føre en langsiktig politikk som også gir fremtidige generasjoner muligheten til å leve i et godt land med velferd. Det populister i FRP, INP og slike partier ikke tenker over er at byggingen av landet, som de stadig argumenterer med skjer hele tiden. Dagens eldre er ikke de eneste som har bygget landet, det gjør dagens generasjon i arbeid også, og derfor bør de også få nyte godt av det når de en dag blir eldre. Staten er ikke like rik som det kan se ut som om man kun ser på oljefondet, de pengene er allerede satt av til fremtidige forpliktelser, så om staten skal bruke mer på eldreomsorgen må man kutte pengebruken et annet sted eller øke skattene, ellers får man inflasjon.

Vi vet at fasiten var at det var løgn fra nasjonalistene. EU har jo strammet inn arbeidslovene i EU gjennom arbeidstidsdirektivet (2003), rett til fødselspermisjon (2019) blant annet og styrket arbeidernes rettigheter gjennom å sette minstegrenser som gjelder for alle medlenslandene.

Norge deltar allerede i EU's transportslovgivning gjennom EØS-avtalen, så det er lite sannsynlig. Vi kunne søkt om midler for å utbedringer, men det er ikke mangel på penger som gjør at norske veier er dårlige, det er dårlig prioritering fra politikernes side.

Fadesen er det britene som har ansvaret for, de valgte selv å melde seg ut vel vitende om konsekvensene som næringslivet, økonomene og politikerne advarte mot.

Så har ikke Sveits mistet sektoravtaler fordi forhandlingene gikk skeis før nå heller. Sammen med fadesen med brexit ser det dårlig ut, og det har sveitserne fått med seg, for nå vil flertallet i Sveits melde seg inn i EØS.

Nå som sektoravtalene deres med EU ikke har blitt fornyet får vi se hvor lenge det varer. Næringslivet trenger tollfrihet og forutsigbarhet for å blomstre, og det får de ikke med den samarbeidsformen sveitserne har valgt idag. Og uten en sterk eksportnæring Nå ser de til Norge og EØS-avtalen som forbilde for fremtidig samarbeid med EU.

Mens økonomien er i krise, bedrifter må gi opp pga. mangel på arbeidskraft og inflasjon og det ventes at økonomien vil krympe i år. Å begynne som gateselgere på verdensmarkede var visst ikke så smart som nasjonalistene trodde og er ikke noe britene ønsker seg heller, flertallet av britene ønsker seg inn i EU igjen. Norge har klart seg godt takket være EØS-avtalen som har gitt oss tollfri handel med vår største handelspartner, mens nasjonalistenes fyrtårn Sveits og Storbritannia opplever svak vekst og økonomiske problemer.

Så lenge de vil handle og samarbeide med andre land må de gi og ta i forhandlinger og ta inn EU-direktiver og lover slik de også gjør. Dårlige vilkår og mer uforutsigbarhet for næringslivet og færre muligheter for befolkningen er ikke populært, og det er nok grunnen til at nasjonalistenes ønske om å mure igjen grensene og isolere seg fra verden blir stadig mindre populært i befolkningene i Sveits og Storbritannia. Sveitserne vil inn i EØS: "A poll in December 2022 to mark 30 years since the 1992 EEA referendum indicated that 71% would vote for EEA participation if a referendum were held." https://www.watson.ch/amp/!433638460 Flertall for EU-medlemskap i Storbritannia på målingene: https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_on_the_United_Kingdom_rejoining_the_European_Union_(2020–present)

Herre i eget hus ved å ta inn tusenvis av EU-lover og direktiver akkurat slik som vi gjør? Ved å ta imot akkurat de samme lovene som går på like konkurransevilkår og samarbeid? For om man vil samarbeide med andre land må man også lage felles lover og regelverk, slik er det også for britene og sveitserne med deres handelsavtaler, avtaler som fungerer så dårlig at britene ønsker seg inn i EU igjen, og sveitserne nå ønsker seg inn i EØS.

Nei, vi er kun medlemmer i EØS-avtalen, som gir en rekke fordeler i form av tollfrihet og samarbeider som nordmenn flest nyter godt av og er svært godt fornøyde med. Fullt medlemskap er mer omfattende, og gir oss også medbestemmelsesrett og innflytelse over lovene vi tar inn og ville naturligvis vært enda bedre. De samme lovene og direktivene tar Sveits og Storbritannia inn med sine handelsavtaler, så den selvråderetten nasjonalistene rabler om finnes bare i deres hoder, for i den virkelige verden må man gi og ta i internasjonalt diplomati og samarbeid.

Nei, vi er ikke det. Vi er medlemmer av EØS, og det innebærer naturligvis forpliktelser og behov for like konkurransevilkår. En avtale flertallet av nordmenn er godt fornøyde med.

EU forsvarte retten til demokrati og til fredelige demonstrasjoner i Ukraina.https://en.wikipedia.org/wiki/International_reactions_to_the_Euromaidan EU har forsøkt å få til fred gjennom diplomati, også etter russernes folkerettsstridige invasjon, men å forhandle med Russland viste seg å være umulig når Russland kom med urealistiske krav for i det hele tatt å ville sette seg ned ved forhandlingsbordet. At nasjonalistene og EU-motstanderne mener vi skal forhandle på Putins premisser er å forsvare diktatoren.

At EU driver en aggressiv utenrikspolitikk er bare vrøvl og dårlig skjult forsvar av Putin og Russlands krigshissing og invasjon av Ukraina og kuppforsøk i Moldova.

Europa er stabilt, trygt og fredlig, EU har gjennom handel og samarbeid skapt fred og solidaritet mellom sine naboland. Den eneste som har skyld i krigen som pågår i Europa nå er Russland og Putins regime som nasjonalistene og EU-motstanderne hyller og gladlig sprer propaganda for. Russland er de eneste som driver aggressiv utenrikspolitikk, EU kjemper for fred ved å støtte ukrainerne mot krigshisserne i Moskva.

Det har ingenting med stormakt å gjøre, det handler om tettere samarbeid og integrering som befolkningen har stemt frem i europavalgene. Befolkningen ønsker ikke bare handel, de ser også fordelene av å samarbeide om utdanning, forskning, miljø for å stanse klimautslippene og mye mer. En EU-hær er ikke noe mål for EU, selv om enkelte politikere støtter det. Putin setter sikkert pris på omtanken fra EU-motstanderne og nasjonalistene i Norge og andre vestlige land.