GP950mAh

Vil du påvirke dette kan du stemme ved valg eller melde deg inn i et politisk parti, men flertallet bestemmer til sist og flertallet ønsker dagens politikk.

Det er allerede slik at de fleste flyktninger holder seg i nabolandene, Tyrkia har tatt imot flere millioner syriske-flyktninger for eksempel, men det er slik at ikke alle kan det og derfor må vestlige land ta inn dem som trenger beskyttelse. Jeg gjør min del ved å betale skatt, som går til å finansiere flyktningene vi tar imot.

Nå ønsker ikke partiene som skal overta noen svenske tilstander, så det er bare tøv å tro at verden er så svart-hvit. Men Polen vil måtte begynne å bidra som alle andre land, om ikke direkte ved å ta inn flyktninger, så økonomisk ved å bidra til behandlingen av flyktninger som kommer til europa.

Polen blir ikke styrt av tyskerne. Polen deltar i EU hvor de har stemmerett og innflytelse over alle lover og direktiver som innføres, vetorett om de vil stanse lovforslag, sete i kommisjonen og det roterende presidentskapet som setter agendaen for hele EU, som Sverige hadde i første halvdel av 2023 og Polen vil få igjen i fremtiden. I befolkningen er det sterk støtte for EU-medlemskap og polakkene er godt fornøyde med EU-medlemskapet sitt hvor de samarbeider side om side med Tyskland og resten av europa.

Det er befolkningen i Polen som bestemmer hvem som skal bli statsminister. Kommentaren fra Von der Ley var nok ment som en oppmuntring ettersom hun visste at han ville stille til valg igjen. EU blander seg ikke inn i valgene, så Donald Tusk vant fordi han klarte å overbevise velgerne om at det var nødvendig med en ny kurs for Polen og rette opp skadene etter nasjonalistene. Donald Tusk og koallisjonen hans er borgerlige partier som ligger i sentrum/sentrum-høyre politisk. Hvilke overskrifter avisene bruker etter at valget er gjennomført påvirker ikke resultatet, heller ikke overskriftene i Norge som polske velgere uansett ikke leser. Polen skryter ikke av det, fordi de vet det ikke stemmer. Polen har hatt flere terrorangrep siden 11. September, det siste skjedde i 2017. At nasjonalister misbruker statistikker for å late som noe annet er nå så, det er det nå veldig lett å avsløre. Polen er en del av europa og bør derfor kjempe for en strengere asyl og flyktningspolitikk på europeisk nivå og delta i debatten om den felles europeiske politikken som EU nå har vedtatt som innebærer strengere ID-testing, strengere krav for å få opphold og raskere utsending av grunnløse asylsøkere hvor det er rom for ytterligere forbedringer. Å delta i et samarbeid som EU innebærer både fordeler, men også forpliktelser, her får man håpe Polen nå begynner å gjøre sin del istedenfor å fortsette å bare ville ha fordelene med EU, uten å bidra slik det har vært de siste 8 årene under nasjonalistene som har nektet å ta imot sin del av flyktningskvoten.

Ingen land i Europa har fri flyt. Samarbeid mellom europeiske land som er nødvendig for å stanse ubegrunnede asylsøkere og ulovlige innvandrere fra å komme til europa og det har EU sine medlemsland kommet frem til gjennom EU's felles asyl og flyktningspolitikk som styrker grensekontrollen, skjerper kravene om ID-testing av alle asylsøkere, harmoniserer behandlingen av asylsøkere og øker returneringen av asylsøkere med avslag. For solidaritet og samarbeid virker, det gjør ikke egoisme og nasjonalisme som PiS og slike partier står for, nå får vi håpe Polen igjen satser på det som virker og legger nasjonalismen bak seg.

Får håpe valgdagsmålingen holder helt i mål slik at Polen kan få rettet opp skadene nasjonalistene har gjort på demokratiet, rettsstaten og forholdet til EU og europa. Skulle de vinne blir det krevende å få gjennomslag så lenge PiS fortsatt har presidenten og de mangler 2/3 flertall for å overkjøre vetoretten, isåfall får man håpe de også vinner presidentvalget om 2 år, så Polen virkelig kan komme tilbake.

Etterspørselen varierer i perioder, men er fallende over tid. Det vil gå raskere fremover i takt med at utbyggingen av ren, grønn energi øker for å erstatte gammeldags, skitten energi.

Kina er ikke i krig, men uenighetene deres med nabolandene har potensialet til å kunne eskalere. Konflikten mellom Armenia og Azerbaijan har pågått siden 1988, så den er ikke akkurat ny, men har blusset opp jevnlig før man har kommet frem til våpenhviler og det roer seg ned en stund. Så per idag er det ingen verdenskrig, men risikoen er der.

Etterspørselen er fallende og vil fortsette å falle de neste tiårene. Å satse på gammeldags skitten energi som et forhandlingskort er altså nyttesløst.

Middelklassen ødelegges ikke av tiltakene, lar vi være å gjøre noe vil middelklassen forsvinne sammen med fattige, rike.

Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslippene i likhet med de aller fleste land i verden. Det er helt nødvendig for å redde jorda, noe som er grundig bevist av vitenskapen og er årsaken til at vi velger å samarbeide med våre europeiske naboland for å oppnå målet. Nå viser meningsmålingene at støtten til EU er økende, og blant de unge er det flertall. Fallet i støtten under finanskrisen og den påfølgende eurokrisen har snudd igjen og nordmenn ser nødvendigheten av norsk deltakelse i den europeiske solidariske og demokratiske unionen slik at vi kan få stemmerett og innflytelse over direktivene og lovene vi uansett må forholde oss til. EU har færre byråkrater enn lille Norge med våre 5 millioner innbyggere. Så om du er bekymret for byråkrati bør du heller kjempe mot det overflødige byråkratiet vi sliter med her. Det stadig tettere integrerte EU med mer makt til EU er resultatet av demokratiske valg hvor befolkningen har stemt på folkevalgte som støtter mer EU. Befolkningen ønsker mer EU, mer solidaritet og på sikt en føderasjon som vil innebære sterkt selvstyre for delstatene, men også en føderalstat som er i stand til å ivareta europas interesser i verden, det er den naturlige veien videre og den befolkningen selv ønsker seg. Nå er det ikke bare i parlamentet makten ligger i EU. Gjennom det roterende presidentskapet, i kommisjonen og i EU-rådet vil Norge ha en stemme og påvirke utviklingen i EU og ha vetorett mot lover Norge ikke ønsker innført. EU består av medlemslandene som alle blir hørt og har medbestemmelsesrett og innflytelse. Danmark, Finland er svært fornøyde med sin innflytelse og makt i EU, det samme er Sverige, som frem til i sommer hadde det roterende presidentskapet og satte agendaen for hele EU. Norske politikere ville kjempet for norske interesser, slik de allerede gjør idag når det kommer lover og direktiver som vi ikke er tjent med gjennom EØS-avtalen.

EU trenger ikke noe av dette. Gammeldags, skitten energi som olje og gass er de godt igang med å erstatte med ren, fornybar energi og fisk kan de få kjøpt fra andre steder i verden. Norge har ingenting å tjene på å starte en handelskrig med vår største handelspartner som 80% av norsk eksport går til og som vi har en lang rekke samarbeider med på andre områder som nordmenn nyter godt av.

Enn så lenge, blant de unge er det flertall for norsk EU-medlemskap. Og de unge er som kjent fremtiden. Som fullverdige medlemmer har Norge en rett til å bli hørt og få innflytelse over alle lover og direktiver som vedtas, det skjer ikke bare i parlamentet, men også i EU-rådet og i kommisjonen hvor Norge vil få en kommisjonær og ha vetorett mot alle lover og direktiver vi ikke ønsker innført. Vi får også det roterende presidentskapet som setter agendaen for EU, som Sverige hadde i første halvdel av 2023. Så alle medlemsland får stor innflytelse og medbestemmelsesrett som medlemmer. At våre naboland Sverige, Finland og Danmark er svært fornøyde med sitt EU-medlemskap og makten og innflytelsen de får som fullverdige medlemmer mens britene er desperate etter å melde seg inn igjen etter å ha forsøkt nasjonalistenes alternativ med å stå på gangne med lua i hånda uten makt og innflytelse bør jo være et tankekors.

Norge og Island er tett tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen og har dermed oppnådd gode handelsvilkår og samarbeider som styrker innbyggernes levevilkår. Fem av de ti beste landene å bo i er EU-medlemmer, det glemmer stadig nasjonalistene å nevne. EU-medlemskap er det motsatte av å flytte makten vekk fra velgerne, det vil gi nordmenn medbestemmelsesrett og innflyelse over alle avgjørelser som tas. Å overlate styringen til andre mens vi selv står på gangen med lua i hånda er det EU-motstanderne ønsker seg. EU-debatt vil komme uansett, flere og flere ser nødvendigheten av at Norge får sitte ved bordet når avgjørelsene tas. Blant de unge er det allerede flertall for norsk EU-medlemskap. https://www.nrk.no/nyheter/flere-sier-ja-til-eu-medlemskap-1.16387793

EU bygger på nærhetsprinsippet hvor alle avgjørelser tas nærmest de avgjørelsene gjelder. EU er mer demokratisk nå enn de har vært tidligere med stadig mer makt i det folkevalgte parlamentet som befolkningen har stemt på og som fører den politikken folket ønsker, nemlig et stadig tettere integrering og mer EU. At nasjonalistene, motstanderne av EU, er uenige i politikken befolkningen har stemt frem gjør ikke EU udemokratisk, og skal nordmenn få innflytelse over lovene og direktivene må vi også inn i EU Kritikken av byråkratiet i EU er svak all den tid lille Norge har flere byråkrater for våre 5 millioner innbyggere enn EU har for de nesten 500 millionene som bor i EU. Gammeldags skitten olje og gass er EU godt igang med å ertstate med ren, grønn fornyar energi. Fisk kan de kjøpe andre steder, så det er ikke noe godt forhandlingskort om vi skulle forsøke oss som gateselgere på verdensmarkedet og forhandle med store blokker som EU alene.

Ja, og ikke bare mener britene mener det var feil å melde seg ut, det er også flertall for å melde Storbritannia inn i EU igjen. https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_on_the_United_Kingdom_rejoining_the_European_Union_(2020–present)

Takket være vårt tette forhold til EU gjennom EØS-avtalen som har sikret oss tollfrihet på mer enn bare industrivarer som den gamle handelsavtalen fra 70-tallet ikke ville gitt oss. Og redusert toll på fisk og sjømat og en lang rekke samarbeider som nordmenn nyter godt av og bedrer livene våre. Tøvete å kalle dette et regime, EU er en demokratisk organisasjon. Når det gjelder ønsket om et sterkere EU med mer makt har dette solid støtte i befolkningen i EU-landene, også i de små EU-landene. EU består av 27 medlemsland som alle skal ha makt og innflytelse og være med på avgjørelsene som tas, dette bestemmes ikke av to land som ikke engang har flertall i parlamentet alene. Frankrike og Tyskland som nasjonalistene stadig forsøker å skremme med har ingen interesse av å overkjøre de små landene, og spør man svenskene eller danskene er de svært fornøyde med makten og innflytelsen de har i EU, og ønsker ikke nasjonalistenes egoistiske og isolasjonistiske reverseringspolitikk. Støtten til EU-medlemskap er økende i Sveits med rundt en tredjedel av sveitserne som nå ønsker fullverdig medlemskap i den demokratiske, solidariske unionen. Der, som i Norge er det flertall blant de unge for medlemskap, så nasjonalistenes fyrtårn er i ferd med å slukne.

Migranter bryr seg ikke om det er passkontroll mellom europeiske land, det så man tydelig under flyktningkrisen da de tok seg over grensene og spaserte mot Tyskland og de nordiske landene de ønsket å søke opphold i. Det som har fungert er tettere samarbeid mellom europeiske land hvor vi samarbeider om ekstern grensekontroll og landene har harmonisert behandlingen av asylsøkere, bruk av DNA-testing for å sikre identiteten og liknende tiltak gjennom den felles europeiske asylpoolitikken som ble til som et resultat av flyktningkrisen i 2015. Kommisjonen er nødvendig for å gjennomføre politikken EU-parlamentet vedtar og sikre at den blir gjennomført hos medlemslandene. Overføring av makt fra kommisjonen og EU-rådet til det folkevalgte parlamentet har pågått i mange år allerede som en del av målet om å styrke det europeiske demokratiet. Kommisjonen er ansvarlige overfor det folkevalgte parlamentet og kan kastes av parlamentet, slik har det vært siden 1994. Befolkningen i europa ønsker tettere integrering og mer EU, et flertall ønsker en europeisk føderasjon og det bør være det langsiktige målet for å få et sterkere og mer demokratisk europa.

A poll in December 2022 to mark 30 years since the 1992 EEA referendum indicated that 71% would vote for EEA participation if a referendum were held. Sveitserne har sett hvor dårlig nasjonalistenes politikk fungerer for et lite land ved å begynne som gateselgere på verdensmarkedet og hvor uforutsigbar slike avtaler er og med dårligere handelsvilkår.

Befolkningen i Sveits er så misfornøyde med dagens bilaterale avtaler at ønsker seg inn i EØS, britene ønsker seg inn i EU igjen etter å ha forsøkt nasjonalistenes vei med å begynne som gateselgere på verdensmarkedet. Lille Norge har ingenting å tilby i forhandlinger og vil ende opp med dårligere avtaler som vil føre til tapte arbeidsplasser i norske distrikter og færre samarbeider og muligheter for nordmenn. Det er ikke tilfeldig at flertallet er for eøs-avtalen og at flere og flere ønsker å ta det neste naturlige steget og bli fullverdige medlemmer slik at nordmenn også får stemmerett og innflytelse over lovene og direktivene vi uansett må ta inn.

EU er et frivillig samarbeid mellom frie, suverene land hvor hvert land blir hørt og har innflytelse, det er ikke sammenlignbart med tidligere unioner eller okkupasjoner, det er bare avsporing og løgner fra nasjonalistene. EU er et frivillig samarbeid mellom frie, demokratiske land og flere og flere forstår nødvendigheten av at Norge melder oss inn i EU og blir med i det solidariske samarbeidet og får sitte ved bordet der avgjørelsene tas, og ikke må stå på gangen med lua i hånda mens resten av europa bestemmer politikken vår. Å overlate å avgjøre politikken til andre slik nasjonalistene ønsker er ikke fornuftig og fungerer så dårlig for Storbritannia at de ønsker seg inn i EU igjen, noe som bør være et tankekors her. Norge må ha stemmerett og innflytelse over politikken som vedtas, og det får vi kun med et fullverdig EU-medlemskap.

Folk er mer fornøyde med private tilbydere enn offentlige, så mange blir nok fornøyde når bestemor får bedre omsorg og barna får plass i gode, privatdrevne barnehager.

At private driver er likevel ikke privatisering når det offentlige står for finansieringen, da er det konkurranseutsetting.

Høyre vil ikke privatisere, de vil innføre fritt brukervalg hvor brukeren kan velge mellom offentlig eller private tilbydere og få det betalt av det offentlige. Privatisering betyr at brukeren også betaler ut av egen lomme, noe ingen norske partier utenom Liberalistene ønsker.