GP950mAh

Nei, de gjør ikke det og har aldri gjort det selv om konspirasjonsteoristene gjentar denne påstanden. Dette var en uttalelse fra en dansk politiker som WEF har gjort det klart ikke er deres mening på saken. At vi må spise mindre kjøtt er helt nødvendig for å få ned klimautslippene. Folk klarte seg godt for 30 år siden, selv om vi spiste mindre kjøtt per person den gang.

Troller ikke, konstaterer bare faktum om hvordan det er. Som NVE og fagetatene har påpekt også. Norge er helt avhengige av strømimport og har vært det siden 50-tallet.

Nei, vi importerer når vi mangler strøm og selger når vi har overskudd.

Forbruk varierer fra time til time og det samme gjør produksjon, å snakke om årlig overskudd er irrelevant når det er timer, dager og uker vi faktisk er helt avhengige av å importere. Å bygge ut demningene nok til at vi kan være selvforsynte til en hver tid er helt umulig økonomisk, det vil koste hundrevis av milliarder og være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Derfor har vi satset på utenlandskabler siden 50-tallet.

Har ikke hevdet det, bare at vi ikke produserer nok til at vi kan klare oss uten import i perioder.

Vi eksporte når vi hadde overskudd i enkelt regioner, og importerte når andre regioner igjen manglet strøn. Norge er ikke et strømmarked og som forklart er det samfunnsøkonomisk ulønnsomt å bygge ut magasinene i alle regioner slik at vi kan sikre oss til en hver tid. Dette har norske politikere også fortsatt siden 50-tallet.

https://www.nettavisen.no/norsk-politikk/strom/stromeksport/fire-uker-med-stromimport-na-hylles-kraftkablene/s/5-95-682844#:~:text=Norge var nettoimportør for første,982 MW i september 2022.&text=Hvis man ser på september,skiller 2022 seg kraftig ut. Det skjer også enkeltdager og uker stadig vekk, hvor enkelte regioner mangler strøm og må importere fordi strømforbruk og tilgjenglighet ikke er statisk, men varierer veldig.

Vi har mangel på strøm, i perioder og dette er umulig å endre på uten å bygge ut enorme demninger som aldri vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomme. Derfor har vi utenlandskabler og har hatt det siden 50-tallet. Dette handler ikke om strømprisen.

Vi har som forklart underskudd i perioder, da hjelper det lite å vise til hvordan det er for hele året. Vi trenger strøm hver dag, og mange dager har vi mangel på strøm mange steder i Norge og er helt avhengige av import.

Det er begrenset med kapasitet i magasinene, og som forklart er det samfunnsøkonomisk ulønnsomt å bygge de ut slik at vi kan ha nok vann til å produsere det vi trenger til en hver tid selv. Det er timer og dager i løpet av året hvor vi mangler strøm og trenger import, slik har det vært siden 50-tallet, og derfor bygde vi kabler til våre naboland.

Det er svært inneffektivt å sende kraft over lange avstander pga. tap og det er som sagt samfunnsøkonomisk ulønnsomt å bygge ut kapasiteten for dette. Derfor har man satset på utenlandskabler siden 50-tallet, fordi proteksjonisme og nasjonalisme ikke virker og ville ført til strømmangel og rasjonering, slik NVE og andre fagetater og fagkyndige har advart om.

Jo, det er slik at vi ikke produserer nok til en hver tid og derfor trenger vi import i perioder i enkelte regioner. Østlandet ville hatt strømmangel og rasjonering uten utenlandskablene.

Det skjer i perioder hver eneste dag. Tilbud og etterspørsel er ikke statisk, og det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å bygge ut slik at vi har nok til en hver tid. Derfor bygde vi kablene på 50-tallet, som har tjent oss godt. For hele landet har det vært måneder hvor vi har importert mer enn vi eksporterte: https://www.nettavisen.no/norsk-politikk/strom/stromeksport/fire-uker-med-stromimport-na-hylles-kraftkablene/s/5-95-682844#:~:text=Norge var nettoimportør for første,982 MW i september 2022.&text=Hvis man ser på september,skiller 2022 seg kraftig ut.

Avhengigheten av import har eksistert siden 50-tallet, derfor bygde vi kablene til våre naboland. Strømproduksjon og forbruk varierer fra time til time og fra region til region, uten importen ville vi hatt strømmangel og rasjonering i perioder,

Dersom det var fare for leveringssikerheten kunne vi ha stanset eksporten, men ikke av hensyn til prisen. Norge tjener stort på utenlandskablene som sikrer oss lavere priser og bedre strømtilgang enn vi ville hatt uten.

Vi eksporterer når vi har overskudd og kjøper når våre naboland har overskudd og vi trenger å importere for å unngå strømmangel og rasjonering. Det har tjent oss godt siden 50-tallet. Å bygge ut nok kapasitet til å være selvforsynt til en hver tid er økonomisk umulig og samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Forrige krig mellom India og Kina var i 1962, Kina er ikke i krig idag, men flere av konfliktene med nabolandene har potensialet til å eskalere.

Tilbud og etterspørsel varierer kraftig fra dag til dag og fra region til region. Vi er netto eksportører om man ser på hele året, men det er dager og uker hvor vi er helt avhengige av å importere for å unngå strømmangel og rasjonering og høyere priser som vi ville hatt uten utenlandskablene.

Det er mange gode grunner til at dette bør vedtas: det er i Norges interesse at det vedtas like konkurransevilkår i det europeiske energimarkedet som vi deltar i gjennom å eksportere når vi har overskudd, men også importere når vi trenger det og det er i vår interesse at klimautslippene kuttes i europa. Det er klart flertall i befolkningen for EØS-avtalen, og det er denne avtalen som forplikter oss til å ta inn energipakken. Et nei kan sette deler av avtalen ut av spill og i aller verste fall risikerer vi at hele avtalen forsvinner. Det vil være katastrofalt for norsk økonomi og for nordmenn som nyter godt av de mange samarbeidene vi deltar i med våre europeiske naboland. Det vil være et svik å si nei. Selvråderetten eksisterer kun i nasjonalistenes hoder, i den virkelige verden er det slik at Norge er en del av verden rundt oss og må forholde oss til det. EU vil eksistere uansett og Norge må ta inn lover og direktiver så lenge vi ønsker å handle og samarbeide med EU, slik vi vil måtte uansett hvilken samarbeidsform vi velger, da er det bedre at vi kan sitte ved bordet der avgjørelsene tas og ha medbestemmelsesrett og innflytelse, istedenfor å stå på gangen med lua i hånda sammen med britene og sveitserne og bare måtte ta imot det resten av europa har bestemt. Det blir mindre avstand til makten som medlemmer, da er det våre folkevalgte som vil sitte i EU og bestemme og kan forsvare norske interesser. I EU er det også slik at nærhetsprinsippet står sterkt og alle avgjørelser tas så nære dem det gjelder som mulig på det laveste nivået som mulig. Norge er svært sentralstyrt og lokaldemokratiet er svakt her, så det vil styrke seg med et EU medlemskap. Råderetten til egne ressurser forsvinner ikke med EU-medlemskap, den skremselspropagandaen er ikke slik EU fungerer. Ressursene som eies av medlemslandene vil fortsatt eies og forvaltes av dem også som fullverdige EU-medlemmer.

Artikkelen tar for seg valgdagsmålinga, ikke det endelige resultatet som kom senere. Senatet kan legge frem lovforslag, debattere statsbudsjettet og forslag til endringer av grunnloven. Presidenten kan ikke legge frem lover til folkeavstemning uten godkjenning fra senatet. Senatet rapporterer også om implementering av EU-lover i Polen til EU. Det polske senatet er asymmetrisk og står svakere enn Semj, det nedre kammeret i parlamentet, som kan overkjøre senatets avgjørelser med et absolutt flertall.

Her: https://wybory.gov.pl/sejmsenat2023/en/sejm/wynik/pl

Når du har betalt skatt er det ikke lenger dine penger, da tilhører det fellesskapet som avgjør hva de skal gå til.

Det er vanlige mennesker som har stemt frem stortingsflertallet som vedtok dette. Dere som mener Ukrainsk uavhengighet, demokrati og folkeretten skal ignoreres og ikke betyr noe er i mindretall og må forholde dere til det flertallet bestemmer, slik det er i representative demokratier. Det er flertall i befolkningen for å støtte Ukraina.

Vi blir representert, det er våre folkevalgte representanter som har vedtatt dette. Altså folkets vilje.

Det er flertall blant partiene for å støtte Ukraina i deres forsvarskrig mot de russiske fascistene, det flertallet er det befolkningen som har stemt frem ved forrige valg.