GP950mAh

Handelsavtalen fra 70-tallet vil ikke gi oss tollfrihet for tjenesteeksport eller redusert toll på fisk og sjømat, det betyr mindre eksport og titalls tusen tapte arbeidsplasser i norske distrikter. Dersom Norge ikke oppfyller forpliktelsene i EØS-avtalen kan EU sette delen av avtalen det gjelder ut av spill eller si opp hele avtalen, dette står også i EØS-avtalen. EU trenger ikke norsk import av olje, gass og fisk, men Norge er helt avhengige av denne eksporten, så om vi starter en handelskrig med EU som fører til en dårligere avtale med økt toll kan mange europeiske folk og bedrifter finne ut at det heller lønner seg å kjøpe varene sine fra andre land enn Norge. En slik handelskrig kan vi aldri vinne.

Nei, det er de ikke. Norge er langt mer avhengig av handelen med EU enn de er med oss, alt vi selger kan EU kjøpe andre steder. Skitten energi som olje og gass er EU i ferd med å fase ut, og de har allerede satt en sluttdato for import av gass. Fisk og sjømat selger de i andre land i verden også. Forsøker Norge å omgå forpliktelsene våre i EØS-avtalen og starte en handelskrig med vår største handelspartner er det vi som blir den tapende parten.

Nei, vi er ikke det. Lovene og direktivene vi tar inn er kun de som er EØS-relevante og innenfor de politiske områdene EØS-avtalen dekker som har langt færre enn det et fullverdig medlemskap ville innebære. Vi har heller ingen medbestemmelsesrett eller innflytelse over lovene og får ikke være med på å utforme og vedta lovene, det sa folket nei til i 1994 og det har politikerne respektert.

Nekte oss tilgang til det indre markedet, samarbeider og handel innenfor disse områdene. Noe som vil ha svært negative konsekvenser for et lite land som Norge som er helt avhengig av handelen og samarbeidet med våre naboland i EU.

Det er ingen embargo, men vi vil miste tollfriheten for tjenesteeksport og redusert toll på fisk og sjømat om vi går ut av EØS-avtalen. Det er nemlig ikke en del av den gamle frihandelsavtalen som nasjonalistene ønsker å gjeninnføre. Det vil innebære titalls tusen tapte arbeidsplasser i norske distrikter og svakere økonomi for Norge.

Artikkelen sier ikke at det er EU direktivert som vil føre til avgiftsøkning. Etterslep som må tas igjen, overvann og krav om rensing av oslofjorden er de store kostnadsdriverne her. Skremmselspropagandaen fra huseierforbundet må tas med en stor klype salt, deres tall er nok like feil som tallene fra Finansavisens tall for bygningsdirektivet som også bygger på manglende forståelse av hva som faktisk står i direktivet.

Det var svar på påstanden om at britene klarer seg godt, noe de beviselig ikke gjør. Økningen i antall asylsøkere, dårlig økonomi, inflasjon og køer av varer og lastebiler ved grensene viser at de ikke klarer seg så godt som nasjonalistene skal ha det til.

Det tør de, og har gjort med postdirektivet. Hver lov og direktiv blir lagt ut på høring og debattert før de blir vedtatt, så det er fullt mulig for norske velgere å stemme frem et flertall som vil bruke reservasjonsretten mer hyppig, men det er også risikabelt ettersom vi kan risikere at deler av avtalen settes ut av spill som vil ha svært negative konsekvenser for nordmenn.

Det er slik det er jo. Som utenforland har vi ingenting vi skal ha sagt når lovene blir laget og debattert i EU, vi må stå på gangen med lua i hånda og vente på at resten av europa skal bestemme seg. Først når det blir vedtatt i EU og erklært eøs-relevant kan vi debattere det, og det skjer for hver lov og direktiv vi tar inn via EØS-avtalen. Det offentlige eier kraftverkene og lovene og direktivene vi tar inn som skal sikre like konkurransevilkår svekker ikke kontrollen over norsk vannkraft. Kablene ble vedtatt av våre folkevalgte før vi gikk inn i ACER.

Situsjonen i Storbritannia er langt verre enn i nabolandene som er medlemmer av EU. Proteksjonisme og nasjonalisme gir mindre vekst og velstand enn handel og samarbeid. Britene har opplevd en kraftig økning i antall asylsøkere siden de gikk ut av EU, når de ikke lenger har det tette samarbeidet med nabolandene er det enklere for grunnløse asylsøkere å ta seg til Storbritannia og vanskeligere å få sendt dem ut. Skremmselspropagandaen om hvor ille disse direktivene er har blitt grundig tilbakevist. Tallene fra Finansavisen er sterkt overdrevet og ikke i tråd med hva som faktisk står i direktivet.

Nei, de gjør ikke det. De sliter med lange køer ved grensene for handelen de trenger, lav vekst, høy inflasjon og et veldig høyt antall asylsøkere etter at de gikk ut av EU og dermed mange av samarbeidene med nabolandene om dette. Britene er så misfornøyde med brexit-fadesen at de nå ønsker seg inn i EU igjen. https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_on_the_United_Kingdom_rejoining_the_European_Union_(2020–present)

Det feires første søndag i November i den norske kirke, med tenning av lys og opplesning av navn på de som har gått bort det siste året i soknet.

Det er ikke debatt før de er eøs-relevante, men da blir de debattert og utredet før de blir vedtatt av våre folkevalgte.

Det blir gjort en grundig demokratisk prosess for hver lov og direktiv fra EU som blir vedtatt. De må gjennom samme prosessen med utredning, debatter og tilslutt avstemming i Stortinget hvor våre folkevalgte avgjør om det blir gjeldende lov eller ikke. Påstanden om snikinnmelding stemmer ikke, selv om nasjonalistene gjentar denne løgnen.

Vi ble ikke snikinnmeldt, eøs-avtalen var et faktum allerede da vi stemte over EU-medlemskap i 1994. EØS-avtalen omfatter ikke landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, utenrikspolitikken, sentralbanken og felles valuta for å nevne noe og er langt mindre omfattende enn medlemskap. Uten medlemskap stå vi på gangen med lua i hånda mens resten av europa bestemmer politikken vår, som medlemmer ville vi hatt stemmerett og innflytelse. Sverige, Danmark og Finland er også små land, men er svært fornøyde med makten de har i EU og ønsker ikke å la andre bestemme politikken de skal føre, de vil sitte ved bordet der avgjørelsene tas. Sverige hadde det roterende presidentskapet den første delen av halvåret, og fikk der sette agendaen for hele EU. Små land har langt mer makt i EU enn størrelsen skulle tilsi, og det er bevisst, for i EU skal alle land bli hørt og ha medbestemmelsesrett.

Norge er ikke medlem av EU, så påstanden om snikinnmelding stemmer ikke. EØS-avtalen er langt mindre omfattende enn et fullverdig medlemskap og gir oss heller ikke stemmerett og innflytelse som vi kunne brukt til å presse EU til å overføre mer ansvar til medlemslandene, men nasjonalistene vil heller at andre skal bestemme dette for oss ved å si nei til EU.

EU kommer bare lover og direktiver innenfor de områdene som er deres ansvar. Å sikre like konkurransevilkår for handelen mellom medlemslandene er at disse ansvarene. Det meste av lover og direktiver vedtas av medlemslandene eller lokale myndigheter i tråd med nærhetsprinsippet.

EU følger folkeviljen som ønsker mer europeisk samarbeid og handel og tettere integrering som nødvendigvis betyr at enkelte beslutninger blir tatt av EU. Det meste bestemmes lokalt i EU, helt i tråd med nærhetsprinsippet.

Det er bedre at de tas i kommunene og fylkene, eller så nære den det gjelder som mulig slik EU's nærhetsprinsipp bygger på. Sentraliseringen til norske politikere hvor mer og mer makt flyttes til Oslo er en skadelig utvikling som svekker lokaldemokratiet, det vil EU-medlemskap omgjøre. Og vi vil få medbestemmelsesrett over beslutningene som tas i Brussel også som nasjonalistene vil overlate til resten av europa å ta for oss.

Miljø og klimapolitikk er en del av EU sitt ansvarsområde som de deler med medlemslandene. Andre områder er medlemslandene sitt ansvar og med nærhetsprinsippet legges beslutningene så nært den det gjelder. Norge har ikke et slikt prinsipp, og det ser man med at mer og mer bestemmes av Oslo på bekostning av lokaldemokratiet.

Alle beslutninger flyttes ikke til Brussel, kun innenfor de områdene som er innenfor EU sitt ansvarsområdet. Det meste vil ligge hos medlemslandene og legges så langt ned som mulig i tråd med EU's nærhetsprinsipp. Det handler ikke om resultatet, det handler om at det har gått 30 år siden forrige avstemning og siden den gangen har flere hundretusen nye velgere fått stemmerett og har dermed rett til å få si sin mening om saken. Ingen vil at Brussel skal bestemme over oss. Debatten om medlemskap handler om det stikk motsatte, om Norge skal bli en del av EU og dermed sitte ved bordet hvor avgjørelsene tas der heller enn å fortsette å sitte på gangen med lua i hånda og vente til resten av europa bestemmer for oss, slik nasjonalistenes løsning er.

Tyskland og Frankrike har ikke flertall i parlamentet og kan heller ikke overkjøre kommisjonen og EU-rådet. Faktisk er det slik at små land har langt større makt enn størrelsen skulle tilsi i EU og det er bevisst, for i EU skal alle land bli hørt og få medbestemmelsesrett og innflytelse over alle lover og direktiver som vedtas. Så lille Norge ville fått det bedre om vi kunne påvirke gjennom å sitte ved bordet der avgjørelsene tas, istedenfor å sitte på gangen og vente på at resten av europa skal bestemmes for oss, slik nasjonalistenes politikk er som vi fører idag.

Det er flertall i befolkningen for å redusere klimautslippene. De gjør ikke som de vil, de gjør det de partiet har gått til valg på som befolkningen har stemt frem. Norge vil som medlemmer få 1% av setene i parlamentet, plass i kommisjonen, vetorett mot lover vi ikke ønsker innført og det roterende presidentskapet som setter agendaen i hele EU som svenskene hadde det første halvåret i år. At våre naboland med tilsvarende innflytelse som vi ville fått som medlemmer er svært fornøyde med makten og innflytelsen de får som EU-medlemmer, som er langt større enn størrelsen på landene skulle tilsi viser at medlemskap er langt bedre enn å stå på gangen med lua i hånda mens resten av europa bestemmer politikken vår. EU bygger som sagt på nærhetsprinsippet, da vil mer makt legges lengre ned enn den gjør idag hvor nærmest alt bestemmes i Oslo og gi økt makt til lokaldemokratiet og velgerne. Det reduserer avstanden til makten. Hva Putin mener er helt ubetydelig utenfor nasjonalistenes rekker hvor han dyrkes som en helt.

EU-medlemskap handler om å holde politikerne ansvarlig og sørge for at norske velgere får medbestemmelsesrett og innflytelse over lovene og direktivene vi uansett må forholde oss til. Det vil redusere avstanden til makta, ikke øke den. EU bygger tross alt på nærhetsprinsippet hvor avgjørelser skal legges så nære den det gjelder som mulig, et slikt prinsipp har vi ikke i Norge og det er derfor vi opplever stadig større overføring av makt til Stortinget på bekostning av lokaldemokratiet. EU består av folkevalgte politikere med mandat fra folket, det er ikke noe "regime".

Rettsvesenet er uavhengig av Stortinget og regjeringen, det er slik det fungerer i rettstater og land med maktfordeling.